5 Internasjonale initiativ og undersøkelser om forhold i matkjeden

Foto: Scanpix

5.1 Matkjedeutvalgets arbeid i en internasjonal sammenheng

Store dagligvarekjeder har de siste ti årene hatt en sterkt økende markedsmakt i en rekke OECD-land, i og utenfor Europa. Dette har ført med seg nye problemer knyttet til deres markedsadferd, noe som er satt på den politiske dagsorden i mange land omtrent samtidig. Storbritannia og Frankrike er blant de første til å etablere konkrete, detaljerte regelverk. Tradisjonell konkurranselovgivning er vurdert som ikke tilstrekkelig overfor de nye problemene. Som svar på denne og andre utfordringer knyttet til markeder og næringsutvikling i matsektoren, har EU-kommisjonen nylig etablert en prosess i form av Høynivåforumet for bedre funksjon i verdikjeden for mat. Makt- og kontraktsforhold i verdikjeden er ett av fire hovedområder under forumet. I tillegg har forumet hovedområdene pristransparens, næringspolitiske tiltak for SMB-er (små og mellomstore bedrifter) i matbransjen og spørsmål knyttet til logistikk og transportteknologi.

5.2 Europakommisjonens arbeid

Høynivåforumet for bedre funksjon i verdikjeden for mat skal iht. mandatet bistå Kommisjonen med utvikling av politikk for matnæringen. Mandatet omfatter 10 konkrete punkter foreslått av Kommisjonen og 30 anbefalinger fra en tidligere høynivågruppe. Forumets mandat er i første omgang gitt varighet til 31.12.2012. Toårshorisonten vil bli styrende for den første etappen i EUs felles arbeid med å regulere markedsmakt og finne tiltak som kan bedre verdikjedens funksjon.

Ansvaret i Kommisjonen er fordelt på fire kommissærer med Antonio Tajani, DG Enterprise (næringspolitikk), som leder for høynivåforumet. Michel Barnier som er kommissær for «Det indre marked» har en sentral politisk rolle for den delen av arbeidet som er mest relevant for Matkjedeutvalgets agenda. Med i arbeidet er også kommissæren for DG Sanco (helse- og forbrukerspørsmål) og kommissæren for jordbruksspørsmål. Konkurransekommissæren er ikke med i Høynivåforumet. Kommissæren for det indre marked er så langt den tydeligste talsmann for å etablere et felles minstenivå for rimelige/ærlige kontrakter. Han har nevnt følgende eksempler som relevante for arbeidet; detaljister som krever rabatter som betales direkte utenom varefaktura (marges arrières), leverandører som truer med leveringsnekt, detaljister som ikke vil ta ansvar for svinn og tyveri i egne butikker, og praksisen med generelle kontrakter som gir den sterkeste part fritt leide til etterhåndstolkning i konkrete tilfeller.

På Regjeringens anmodning har Kommisjonen besluttet at Einar Steensnæs får observatørstatus og representerer Norge i Høynivåforumet. Matkjedeutvalgets mandat har mye til felles med Forumets undergruppe for kontraktsrelasjoner mellom næringsdrivende. På dette punktet krever mandatet til Høynivåforumet at det skal; bli enig om en liste over urimelig markedsadferd; finne fram til relevant beste praksis i kommersielle relasjoner og foreslå tiltak der det er behov. Høynivåforumets leder har ønsket norske innspill til arbeidet spesielt velkommen.

Det er DG Enterprise som har det overordnede ansvaret for Høynivåforumet og totalprosessen, men også DG Indre marked har en viktig rolle for den delen av arbeidet som er mest relevant for Matkjedeutvalgets mandat. DG Indre marked bebuder nå at det i mars vil gå ut et spørreskjema til medlemslandene med svarfrist i oktober. Norge vil ventelig også bli invitert til å svare på spørreskjemaet. Det vil inneholde spørsmål om status i det enkelte land mht. regelverk, håndheving av regelverket og tiltak for åpenhet og innsyn. Der er mulig at spørsmålet om prisinformasjon til forbrukere og såkalte «prisportaler» vil inngå i tillegg, og at spørreskjemaet vil inneholde spørsmål om hvilke regler og ordninger medlemslandene ønsker skal inngå i felles minstekrav på EU-nivå.

I medlemslandenes regelverk finnes det allerede en rekke lister over markedsadferd som anses å være i strid med kravet til rimelige/ærlige kontrakter. Det er imidlertid stor bevissthet i mange miljøer i NGO-er og i Kommisjonen om at konkrete lister over urimelig/uærlig adferd er lite hensiktsmessig dersom de ikke kan forankres i overordnede prinsipper og prinsipiell analyse. Det er flere forslag til slike prinsipper som ikke er gjensidig utelukkende, bl.a.:

Nettverksanalyse, hvor dagligvarekjedenes distribusjonsapparat betraktes som nettverksnæringer på linje med jernbane, el-forsyning og telenett. Prinsippene for forvalting av nettverksnæringer er omforente og kan anvendes.

Parallell til offentlig innkjøp er en mulig vei å gå. Regelverket for offentlig innkjøp er etablert for å skape konkurranse og rettferdighet i et marked med en eller få store dominerende kjøpere. I markeder med konsentrert kjedestruktur kan prinsippene fra offentlig innkjøp tilpasses og danne grunnlag for regler for kjedeblokkenes innkjøp.

Prinsippet om ærlig adferd (fair dealing), som betyr at aktørene skal følge loven og skrive kontrakter som er tydelige og like forpliktende for begge parter.

Et forhold som går igjen er behovet for fortrolighet/anonymisering. I mange land er det «fryktkulturer» i næringen som gjør at skadelidte parter ikke tør reise klage overfor mektig forretningspartnere. Svake parter tør ikke kreve sin rett etter private kontrakter eller etter loven. De fleste land som har regler søker å gjøre det mulig for svake parter å klage anonymt.

5.3 Europaparlamentets arbeid

Europaparlamentet (EP) er fra 2010 likestilt med Rådet. Kommisjonen er fortsatt alene om å ha rett til å fremme formelle forslag, men Rådet og Parlamentet må godkjenne dem, og kan uttale seg om hva de ønsker seg av innhold i forslagene. Parlamentet har vært aktive med å uttale seg om hva de ønsker seg. I juli 2010 ga EP (Lyon-rapporten) uttrykk for en klar og kritisk holdning til urimelig forretningspraksis i dagligvarekjeden. EP ba om at det vurderes å opprette myndigheter i form av Dagligvareombud, på nasjonal basis eller på EU-nivå, eller begge deler. I september 2010 (Bové-rapporten) gjorde Parlamentet mer omfattende vedtak og sa med stort flertall at det bl.a. ønsker seg forbud mot å selge matvarer under innkjøpspris i EU.

Et forslag om at det i alle transaksjoner skal dokumenteres reell nettopris (slik reglene er i Frankrike) ble imidlertid forkastet, riktignok med liten margin i en jevn avstemning.

EP har også gjort entydige vedtak som går inn for å standardisere 30-dagers betalingsfrist, maksimum 60 dager etter avtale, for handel med matvarer. Dette for å styrke stillingen til mindre og mellomstore leverandørbedrifter i land hvor dagligvarekjedene har gjort sen betaling til leverandører til en del av sitt forretningskonsept.

I løpet av våren planlegger EPs komité for indre marked og forbrukersaker å behandle en rapport om et mer effektivt og rettferdig detaljistmarked (more efficient and fairer retail market). Denne rapporten vil også bidra med føringer for EUs arbeid.

Det er mulig at Europaparlamentet er mer innstilt på konkrete og gjennomgripende reguleringer enn det Kommisjonen kommer til å fremme forslag om, og som et kvalifisert flertall i Rådet kan tenkes å støtte. Det er imidlertid ingen tvil om at EPs innflytelse i EU er økende, og at det har et sterkt engasjement i alle saker som har å gjøre med innholdet i, produksjon av og omsetning av mat.

5.4 Status i utvalgte EU- land

5.4.1 Storbritannia

Utvalget har gått grundig inn i det britiske arbeidet. Den ansvarlige embetsmannen i Departementet for næringsliv, innovasjon og kompetanse (BIS) presenterte de britiske erfaringer og det etablerte regelverket for utvalget 4.10.2010. Han hadde også en tilsvarende presentasjon for EUs høynivågruppes ekspertplattform for kontraktsrelasjoner i bransjen den 10.11.2010.

Storbritannia har hatt et system med relativt konkrete og detaljerte adferdsregler for bransjen helt siden 2002. Det første regelverket var frivillig, og ble derfor ikke anvendt i praksis. Regjeringen konkluderte med at dette ikke var tilfredsstillende, og vedtok å innføre forpliktende regelverk med lovs kraft.

Den britiske tilnærmingen er resultatet av to runder med utredning av maktforhold. Utredningen 1998 – 2002 førte til at den frivillige SCOP (Supermarket Code Of Practice) trådte i kraft i 2002. Den andre runden fra 2006 – 2010 førte til at lovreglene i GSCOP (Grocery Supply Code Of Practice) trådte i kraft i februar 2010. Den nye regjeringen som tiltrådte i London i 2010 har bestemt at lovverket skal styrkes med en håndhevende og overvåkende myndighet. Myndigheten vil få navnet Adjudicator [(Tvungen) voldgiftsmann]. Det vil signalisere at det er en institusjon for næringsdrivende. Ordet ombudsmann har vært brukt inntil nylig, men det var i UK frykt for at det skal gi inntrykk av at det er en mer generell klageinstitusjon for forbrukere.

SCOP (av 2002) omfattet bare de fire største kjedene i UK som til sammen da hadde 75 pst. av dagligvaremarkedet. Britene forklarer at årsaken til at SCOP ikke fungerte, var den runde formulering av god forretningsskikk som forutsatte partenes gode vilje, og at det ikke fantes hjemmel for å gå videre med klager ved konstaterte brudd og myndighetshåndheving. I tillegg var bransjen preget av frykt («a fear climate») som gjorde at ingen leverandør turte å reise klagemål mot kjedene, av frykt for represalier.

Struktur i britisk dagligvarehandel

Tesco er UKs største dagligvarekjede med 31 pst. av markedet. De 7 største kjedene har til sammen 92 pst., og de ti største til sammen 95 pst. av markedet. Etter Tesco kommer Asda, Sainsbury, Morrisson, Waitrose, Marks & Spencer, Coop. De tre siste som til sammen har ca. 3 pst. er Iceland, Aldi og Lidl. GSCOP omfatter nå alle kjedene. Mens bare de tre første (da fire) ble omfattet av SCOP. GSCOP omfatter fortsatt ikke Boots og Superdrug som er store innen kosmetikk og hygiene.

Fire viktigste anbefalinger i rapporten av 30. april 2008

Det er to viktige anbefalinger vedrørende butikktomter, arealplanlegging og lokalt planleggingsarbeid. Den ene setter nå et forbud mot at dagligvarekjedene kan kjøpe opp tomter som er regulert til butikkformål uten å bygge, men bare med hensikt å blokkere andre aktører. Det er likeledes satt en stopper for salg av tomt med klausul som hindrer videresalg til butikkjede eller at butikk kan bygges. Den andre pålegger lokale myndigheter å vurdere konkurransesituasjonen lokalt. Dersom en supermarkedskjede kan komme opp i 60 pst. av det lokale markedet på stedet, skal byggetillatelse ikke gis.

Den tredje anbefalingen er at SCOP erstattes med GSCOP. Det ovennevnte har allerede skjedd og blitt rettskraftig. Se egen oversikt over punktene i nye GSCOP nedenfor.

For det fjerde anbefaler rapporten at det opprettes en ombudsmann som skal håndheve GSCOP. I januar 2010 sluttet den britiske regjeringen seg til forslaget om å etablere en slik ombudsmann. Etter konsultasjoner med partiene i Parlamentet og beslutning av den nye Regjeringen er dette bekreftet, men nå under navnet Adjudicator. Saken skal godkjennes av Parlamentet før Adjudicator blir etablert og kommer i funksjon.

Grocery Supply Code Of Practice – GSCOP – Innhold

GSCOP inneholder en rekke krav til innholdet i kontrakter mellom leverandører og kjeder og andre bestemmelser. Reglene har fra februar 2010 formelt sett full rettskraft og omfatter alle de ti nevnte kjedene som opererer i det britiske markedet.

Et hovedprinsipp i GSCOP, bl.a. uttrykt i Schedule 1, del 2, er at dagligvarekjedene skal behandle sine leverandører rimelig og lovlig (fairly and lawfully). Det legges videre vekt på at hovedproblemet med dagens kjedeadferd er at den påfører leverandørene uventede kostnader og overdreven risiko (unexpected cost & excessive risk).

Eksempler på konkrete regler i GSCOP:

1. GSCOP skal innarbeides i alle kjedenes innkjøpskontrakter.

2. Alle kjeder skal ha en ansatt (compliance officer) som skal påse at GSCOP etterleves, bl.a. ved å kurse ansatte. Vedkommende skal stå utenfor og være uavhengig av kjedens innkjøpsteam.

3. Kjedens GSCOP-ansvarlige skal årlig (evt. med andre mellomrom) rapportere til myndighetene om etterlevelse i praksis.

4. Det skal foreligge skriftlig varsel ved avbestilling av varer.

5. Levert vare kan ikke returneres uten etter samtykke.

6. Svinn på kjedeleddets hånd skal dekkes av kjedene og ikke veltes over på leverandør.

7. Leverandør skal ikke ha plikt til å delta i kjedenes markedskostnader, ved besøk til leverandør, ifm. dekorasjon eller pakningsdesign, markedsundersøkelser, åpning eller ombygging a butikker, eller forpleining av kjedens ansatte (punkt 6).

8. Délisting skal ikke forekomme uten skriftlig varsel i god tid og saklig kommersiell begrunnelse.

9. Det er også forbud mot rundsum-betalinger til dagligvarekjeder som generell kompensasjon for å få lov til å være leverandør. Det er unntak fra denne regelen dersom det skjer ifm. salgskampanje eller ifm. lansering av nye produkter som det er knyttet kommersiell risiko til (punkt 9).

10. Bevisst prognosefeil skal ikke brukes til å lure leverandører (punkt 10: forcasting error).

Tvisteløsning og voldgiftsdommer (adjudicator):

I likehet med SCOP har GSCOP tvisteløsning og voldgift som hovedelementer, men tidsfristene og prosedyrene er strammet opp med sikte på større effekt. Der det før var 90 dagers frist er det nå 21 dager. Og der det ikke oppnås enighet etter frivillig tvisteløsning følger det nå voldgift eller håndheving etter beslutning hos voldgiftsdommeren .

Voldgiftsdommeren skal:

• Være klageinstans og ta imot åpne og anonyme klager på adferd i matkjeden.

• Ved åpne klager kommer tvisteløsningsprosedyren, nevnt over, til anvendelse.

• Voldgiftsdommeren skal kunne iverksette proaktive granskninger og, ifm. anonyme klager, konkrete undersøkelser

• Voldgiftsdommerens skal på basis av åpne og anonyme klager som holder mål, etablere en årlig (eller annen) rapportering om den enkelte kjedes adferd med sikte på at offentliggjøring skal kunne anspore kjeden til rimelig og lovlig adferd (…fair and lawful behaviour by naming and shaming….).

• Voldgiftsdommeren rapport danner grunnlag for sammenligning med kjedens egenrapportering.

• Voldgiftsdommeren skal også kunne gi «guidance notes», dvs. aktiv veiledning, både av generell karakter og på konkrete cases.

Voldgiftsdommeren skal også kunne ta imot klager fra underleverandør og granske såkalte ekko i verdikjeden; dvs. kunne granske hvorvidt leverandører snakker sant dersom de overfor underleverandører eller primærprodusenter påberoper seg pålegg fra en dagligvarekjede som begrunnelse for å innføre uønskede endringer.

5.4.2 Frankrike

Frankrike har en lang historie med forsøk på å regulere og disiplinere kjedemakt i matmarkedet. I de siste ti år er det utviklet og iverksatt seks ulike lovverk for å holde de store kjedene i tømme. I tillegg til K-tilsynet og Økonomiministeriet er det etablert to spesialiserte organ for å arbeide med misbruk av kjedemakt i form av urimelig forretningspraksis: 1) Direktoratet for konkurranse, forbruk og bekjempelse av svindel og 2) Granskningskommisjonen for forretningspraksis.

Det franske dagligvaremarkedet er konsentrert, men ikke så ekstremt som det norske og det svenske. Carrefour, som er verdens nest største dagligvarekjede etter amerikanske Wal-Mart, stammer fra Frankrike og er størst på hjemmemarkedet med 22 pst. markedsandel. Listen for øvrig ser slik ut med Leclerc på topp: Leclerc 17 pst., Intermarché 12 pst., Système U 9 pst. og Auchan 9 pst.

De fem største kjedene har til sammen 70 pst. av markedet. Mye er forskjellig fra Norge, men ikke mer enn at Carrefour og NorgesGruppen var samarbeidspartnere en periode etter 2000 med Champion-kjeden som felles prosjekt i Norge. Samarbeidet opphørte imidlertid fordi Carrefour under ny ledelse etter hvert stilte krav om å komme inn på eiersiden i Norge.

Spesielt for Frankrike er vektleggingen av kvalitetsproduksjon, vareutvalg og ønsket om å skjerme spesialforretningene (slakterbutikker, lokale bakere, osteforretninger, vinbutikker, grønnsakshandlere, etc.). Disse oppfattes som garantister for forbrukerorientering, kvalitet med tilleggsverdier som ligger i faghandelens kompetanse, kortreisthet, kunnskap om råvare og leverandører etc. Dette har bl.a. utspring i den franske matkulturen som er sterkere enn i mange andre land.

På denne bakgrunnen er franske myndigheter opptatt av å hindre at de store kjedene kan angripe spesialbutikkenes marginer og lønnsomhet. Problemet oppstår når store aktører selger med reduserte marginer og av og til med tap, på utvalgte produkter som er særlig viktige for konkurrentene. I Frankrike har det lenge vært et lovfestet forbud mot salg med tap, og dette forbudet håndheves. Den uttalte begrunnelse som kjedene gir for å gjennomføre slikt salg, er gjerne at dette er tiltak for å trekke kunder til butikken. Men for konkurrerende småbutikker kan dette bety et alvorlig angrep på allerede pressede marginer.

De store dagligvarekjedene i Frankrike er kjent for sine repertoar av maktmidler overfor leverandørene. Dette går ut over små- og mellomstore leverandører. Franske myndigheter vil ikke akseptere denne utviklingen, og de har vedtatt hele seks lover på området de siste ti årene for å holde de store kjedene i tømmene. Den siste loven, «Lov om økonomisk modernisering» (LME) fra 2008 har bl.a. til hensikt at forhandlinger mellom leverandører og kjeder skal fokusere på produktprisen og ikke så mye på direktebetaling til kjedehovedkontorene, hylleplassbetaling etc. Det er nå et krav om at alle kjeder skal etablere åpne rammeavtaler med leverandørene. Det er forbudt for kjedene å kreve rundsum-betaling, og det er forbudt for kjedene å fakturere leverandørene for tjenester som ikke er bestilt og som ikke kan dokumenteres levert av kjeden. Det er videre et krav at all fakturering fra leverandør til kjede, så vel som fra kjede/grossist til butikk, skal dokumentere reell nettopris. Dette er gjennomført og nødvendig fordi franske myndigheter mener det er prinsipielt riktig for å sikre god og forbrukerorientert funksjon i markedet. Men det er også viktig for at det skal være mulig å kontrollere og håndheve forbudet mot salg med tap (videresalg under innkjøpspris). I tillegg til det ovennevnte finnes det en rekke konkrete punkter som er felles med den britiske listen over «unfair» markedsadferd.

På slutten av 2009 stevnet franske myndigheter ni franske dagligvarekjeder for retten for omfattende brud på den ovennevnte lovgivningen. Dagligvarekjedenes advokater svarte med å hevde at selve lovverket var i strid med Grunnloven og derfor ugyldig. Det har tatt mer enn et år å få lovens konstitusjonalitet endelig fastslått. Rettssakene kan dermed fortsette og det er mulig at dom i sakene foreligger mot slutten av 2011.

En av de franske kjedene er imidlertid en gjenganger i det franske rettsvesenet, og ble under ulike lovverk i februar i fjor domfelt med en bot på 300.000,- €, i november 2009 med bot på 4 mill. € og samtidig i en annen sak med bot på 2 mill. €. Den samme kjeden ble legendarisk da de for noen år siden svarte på en av de nye franske lovene med å flytte sin innkjøpsorganisasjon til Genève, og dermed unndra seg både fransk lov og EUs regelverk.

Da Matkjedeutvalgets leder i januar 2011 besøkte det franske direktorat for konkurranse, forbruk og bekjempelse av svindel («Direction générale de la concurrence, de la consommation et de la répression des fraudes) ble det spurt om myndighetene hadde blitt konfrontert med kritikk av regelverket. Dette med begrunnelse i at regelverket fører til høyere priser for forbrukerne. Det ble svart at det var en ukjent kritikk i Frankrike, og at det var vanskelig å se argumenter for en slik konklusjon. På spørsmål om man kunne forsvare en relativt ressurskrevende og håndheving av et detaljert lovverk, ble det svart at dette var i tråd med fransk forvaltningstradisjon og ikke problematisk.

5.4.3 Tyskland

Tyskland har i Kartelloven fra 1995 en rekke bestemmelser som tar sikte på å hindre misbruk av markedsmakt, herunder forbud mot salg med tap. Regelverket har imidlertid ikke vært håndhevet på samme gjennomførte måte som i Frankrike og Storbritannia. Dette kan nå være i ferd med å endre seg. Også i Tyskland har konsentrasjonen på dagligvarekjedeleddet økt kraftig i de senere år. Det tyske markedet omfatter over 80 mill. mennesker. Aldi, Lidl, Edeka og Rewe har nå til sammen 85 pst. av markedet. Det tyske konkurransetilsynet, «Bundeskartellamt», lanserte den 14. februar i år en større granskning av dagligvarehandelen i landet.

«Bundeskartellamt» vil belyse maktforholdene i handelen, og ikke minst forholdet mellom handel og industri. Det skal skje ved metodisk å undersøke utvalgte produktgrupper. Sentralt står innkjøpspraksisen til de store kjedene og hvilke konsekvenser den har for mindre konkurrenter og ikke minst leverandører. Et sentralt spørsmål er om de ledende dagligvarekjedene nyter konkurransefordeler som andre dagligvarekjeder ikke har.

5.4.4 Andre EU-land

Tsjekkia, som nylig hadde formannskapet i EU, har innført en omfattende lovgivning på området, og er i ferd med å implementere de ulike regler og virkemidler i lovverket. Tsjekkias lovverk har en del til felles med det franske. Tsjekkias lov nr. 395 av 9.9.2009 om betydelig markedsmakt i salg av jordbruks- og matvarer og misbruk av makt («Act No. 395/2009 of 9 september 2009 on Significant Market Power in the Sale of Agricultural and Food Products and Abuse thereof»), innfører som navnet sier begrepene «betydelig markedsmakt» og «misbruk av betydelig markedsmakt». Begrepene er andre enn tradisjonelle konkurransereglers «dominerende posisjon». Dette understreker at det er et lovverk på egne premisser som står ved siden av og kommer i tillegg til tradisjonell konkurranselovgivning.

Kravene til dagligvarekjeder med betydelig markedsmakt finnes i seks vedlegg til loven. Det er forbud mot salg med tap (vedlegg 4) og en rekke andre krav på følgende områder:

• Vedlegg 1. Faktureringsregler

  – (Rules for invoicing)

• Vedlegg 2. Generelle handelsvilkår

  – (General trading terms)

• Vedlegg 3. Kontraktsvilkår mellom leverandør og kjøper

  – (Contract conditions specified between a supplier and buyer)

• Vedlegg 4. Salgsvilkår

  – (Sales conditions)

• Vedlegg 5. Forbudt adferd i leverandør-kjøper-relasjoner

  – (Prohibited practices in supplier-buyer relations)

• Vedlegg 6. Annen adferd i leverandør-kjøper-relasjoner

  – (Other practices in supplier-buyer relations)

Ungarn, som for tiden er formannskapsland i EU, innførte i likhet med Tsjekkia ny lovgivning ved årsskiftet. Ungarn har nå et regelverk som har en del til felles med det britiske. Det er definert en liste over urimelig markedsadferd som blir forbudt. Den omfatter: vilkår som velter urimelig risiko over på annen part, retur av kjøpt vare, overføring av kostnader på handelens hånd til leverandører, fakturering av tjenester som ikke kan dokumenteres evt. ikke frivillig er bestilt av leverandør; listing fee, hylleplassavgift som ikke dokumentert fører til mer fordelaktig plassering for leverandør, betaling senere enn 30 dager fra leveranse av vare og eksklusiv leveranse i form av «du skal ikke ha andre kunder enn meg».

Belgia innførte sommeren 2009, da krisen var på sitt mest akutte, en frivillig adferdskodeks. Det var åtte substansielle punkter i avtalen av typen: partene i kjeden skal utveksle informasjon med sikte på prognoser; partene skal strekke seg etter sosialt, økonomisk og miljømessig bærekraftig drift; kjøpere skal behandle matproduktene godt; kjøperne skal innta lokale produkter i sitt sortiment; respektere betalingsfrister; kjøper og selger skal på forhånd etablere skriftlige avtaler med klare bestemmelser.

Den belgiske adferdskodeksen er et eksempel på et lite forpliktende og ikke håndhevbart system. Belgias tenkning har bidratt til EUs arbeid med minstestandarder og har, som nylig avtroppet formannskapsland, vært aktive. De vil sannsynligvis gå inn for et effektivt og forpliktende felles regelverk i EU.

Sveriges regjering har bedt det svenske Konkurrensverket utrede forholdene i det svenske matmarkedet. Dette skjer i sammenheng med EUs agenda på området. Det er en del felles trekk mellom Norge og Sverige. Kjedemakt og konsentrasjon ligger i verdenstoppen i begge land, og noen av aktørene, både på dagligvarekjedenes og leverandørenes side er de samme. Det er dialog mellom Norge og Sverige på myndighetsnivå og i EUs høynivåforum.

Irland har gått bort fra å forby salg med tap, men utreder for tiden behovet for å innføre andre adferdsregler. Regjeringen hadde planlagt å innføre en adferdskodeks for dagligvarebransjen i 2011, og en regjeringsoppnevnt «fasilitator» konsulterte med bransjen om dette. Dette arbeidet har pause ifm. nyvalg og evt. regjeringsskifte i begynnelsen av 2011. Det britiske regelverket har vært en inspirasjon for den senere tids arbeid i regi av den irske regjeringen.

I tillegg til de over nevnte landene har Østerrike, Spania, Italia og noen andre land lovverk som forbyr salg med tap og/eller legger andre restriksjoner på aktørene i verdikjeden.