7 Pasienters egenrapporterte formelle innleggelsesstatus

Av Anne Mette Bjerkan og Johan Håkon Bjørngaard, SINTEF Teknologi og Samfunn, Avdeling helse

7.1 Bakgrunn

Bakgrunnen for dette notatet er Pasienttellingen gjennomført i det psykiske helsevernet for voksne. SINTEF har siden 1979 gjennomført store landsomfattende registreringer av døgnpasienter i det psykiske helsevernet for voksne. Den siste registreringen ble gjennomført den 20. november 2007. Pasientregistreringene skal i prinsippet omfatte alle de innlagte pasientene på en gitt registreringsdag. Lilleeng og kolleger estimerte oppslutningen for alle institusjoner i 2007 til om lag 86 prosent (Lilleeng et.al., 2009).

I forbindelse med registreringen som ble gjennomført i 2007 ble det bestemt at det skulle gjennomføres en egen undersøkelse av de innlagte pasientenes erfaringer og synspunkter på behandlingen de mottar ved institusjonen. Pasientene ble bedt om å fylle ut et spørreskjema som inkluderte spørsmål med relevans for det nåværende behandlingsoppholdet. Spørreskjemaet inkluderte også spørsmål som skulle kartlegge pasientens behov for tjenester etter utskriving fra institusjonen. Formålet med brukerundersøkelsen var å få et bilde av pasientenes egne erfaringer med og kunnskap om det behandlingstilbudet de mottar, videre også pasientenes ønsker for videre behandling etter at de hadde blitt skrevet ut fra institusjonen1.

Ved brukerundersøkelsen som ble gjennomført i 2007 besvarte 1831 pasienter skjemaet. I følge den ordinære pasientregistreringen var totalt 3505 pasienter registrert på den aktuelle tellingsdagen, noe som utgjør en svarprosent på 52,2 prosent. Gjennomsnittsbelegget i 2007 var 4063, noe som utgjør en svarprosent på 45,1 prosent.

Ett spørsmål i spørreskjemaundersøkelsen ba pasientene om å angi om de formelt sett (etter psykisk helsevernloven) var innlagt:

1. Frivillig innlagt

2. Tvangsinnlagt til observasjon

3. Tvangsinnlagt på ubestemt tid

4. Usikker/vet ikke

Figur 7.1 gjengir svarfordelingen på dette spørsmålet.

Totalt rapporterer 332 pasienter innlagt i døgninstitusjoner i det psykiske helsevernet for voksne at de i henhold til psykisk helsevernloven er innlagt under tvungent vern. 126 (7,5 prosent) rapporterer at de er tvangsinnlagt til observasjon, mens 206 (12,2 prosent) pasienter rapporterer at de er lagt inn under tvang på ubestemt tid.

I dette notatet rettes fokus mot pasienter som rapporterer formell innleggelsesstatus som «innlagt under tvungen observasjon» og «tvangsinnlagt på ubestemt tid». I enkelte tilfeller ser vi på disse gruppene hver for seg, mens i enkelte sammenhenger har disse blitt slått sammen for å undersøke «pasienter innlagt under tvungent vern». I de tilfeller hvor disse to gruppene pasienter blir slått sammen vil dette bli bemerket i teksten.

Paulsrud-utvalget ønsker å vurdere hvor mange pasienter som formelt er underlagt tvungent vern, og hvordan disse pasientene vurderer den behandlingen de har mottatt, tidligere innleggelser, opplevde krenkelser i løpet av oppholdet og lignende. Fokuset i dette notatet er derfor pasientenes egenrapporterte formelle innleggelsesstatus. Det er imidlertid viktig å bemerke at notatet fokuserer på pasientenes opplevelse av tvang og formell innleggelsesstatus. Pasientenes formelle status korresponderer ikke nødvendigvis med pasientenes opplevelse av tvang. I en studie opplevde for eksempel 65 prosent av pasientene som ble tvangsinnlagt dette som tvang, mot 29 prosent av de som var frivillig innlagt (Westrin & Nilstun 2000). Flere har pekt på at få innleggelser er klart frivillige eller ufrivillige (Monahan et al., 1999), og med dette påpekt at pasienten selv kan være ambivalent i forhold til behovet for behandling.

7.2 Hvem er pasientene som er innlagt under tvungent vern?

Tabell 7.1 viser demografiske karakteristika ved pasientene som oppga å være innlagt på tvang henholdsvis til observasjon og ubestemt tid.

126 pasienter rapporterte at de var tvangsinnlagte til observasjon. Den største andelen av disse pasientene var menn under 50 år gamle og enslige. 50,8 prosent av disse pasientene rapporterte at deres høyeste fullførte utdanning var videregående skole eller yrkesfaglig utdanning. Majoriteten av pasienter innlagt under tvungen observasjon var innlagt ved sykehus, mens 18,7 prosent mottok et distriktspsykiatrisk døgntilbud. På spørsmål om de selv ønsket innleggelsen svarte 27,2 prosent av pasientene ja, mens 53,6 prosent svarte at de selv ikke ønsket å bli innlagt ved døgninstitusjoner i det psykiske helsevernet for voksne.

Som vist i tabell 7.1 rapporterte 206 pasienter at de var tvangsinnlagt på ubestemt tid. Den største andelen av disse pasientene var menn (56,3 prosent), enslige (89,2 prosent) og under 40 år gamle. Den største andelen av disse pasientene svarte at deres høyeste fullførte utdanning var videregående skole eller yrkesfaglig utdanning. 78,5 prosent av pasientene som rapporterte at de var tvangsinnlagte på ubestemt tid var innlagte ved sykehusavdelinger, mens 17 prosent mottok et distriktspsykiatrisk tilbud, og 4,5 prosent mottok behandling ved andre døgninstitusjoner. På spørsmålet om de selv ønsket innleggelsen svarte 33 prosent ja, mens 55,3 prosent svarte nei.

7.3 Formell innleggelsesstatus fordelt etter pasientens institusjonserfaring

Vi undersøkte relasjonen mellom pasientens selvrapporterte innleggelsesstatus og pasientens institusjonserfaring, altså om pasienten hadde vært innlagt i det psykiske helsevernet for voksne flere ganger tidligere. Institusjonserfaring ble målt med følgende kategorier:

1. Nei, har ikke vært innlagt tidligere

2. Ja, har vært innlagt en gang tidligere

3. Ja, har vært innlagt mellom to og fire ganger tidligere

4. Ja, har vært innlagt fem eller flere ganger tidligere

Resultatene fra analysen rapporteres i tabell 7.2.

Resultatene viser at pasienter som rapporterer sin formelle innleggelsesstatus som «tvangsinnlagt på ubestemt tid» har vært innlagt flere ganger sammenlignet med pasienter som er tvangsinnlagt til observasjon, og pasienter som er frivillig innlagte. Resultatene i tabell 7.2, viser at denne forskjellen er sterkest med henblikk på pasienter som har hatt flere enn fem innleggelser i det psykiske helsevernet for voksne. Her rapporterte 52 prosent av tvangsinnlagte på ubestemt tid at de hadde hatt flere enn fem innleggelser, mens 29 prosent av frivillig innlagte pasienter rapporterte det samme. Tilsvarende viser resultatene at en mindre andel av de tvangsinnlagte på ubestemt tid rapporterer at de ikke har vært innlagt tidligere sammenlignet med både pasienter som er innlagt under tvungen observasjon og pasienter som er frivillig innlagte.

7.4 Mottatt behandling

Et spørsmål i spørreskjemaet ba pasientene om å angi hvorvidt de hadde blitt utsatt for tiltak eller behandling mot deres vilje eller bruk av tvang i løpet av det nåværende oppholdet. Vi ønsket å undersøke responsene på dette spørsmålet i tre grupper:

1. Pasienter innlagt under tvungen observasjon

2. Pasienter, tvangsinnlagt på ubestemt tid

3. Pasienter, frivillig innlagt

Svarfordelingen på spørsmålet «har du blitt utsatt for tiltak eller behandling mot din vilje eller bruk av tvang under dette oppholdet» er gjengitt i figur 7.2.

Som vist i figur 7.2 rapporterte 63 prosent av pasienter innlagt under tvang på ubestemt tid at de har mottatt behandling som har vært mot deres vilje, eller bruk av tvang under dette oppholdet. Tilsvarende rapporterte 48 prosent av pasientene som er tvangsinnlagt til observasjon at de har opplevd dette. Til sammenligning viser resultatene i figur 7.2 at 11 prosent av pasientene som rapporterte at de var frivillig innlagte hadde opplevd tiltak eller behandling mot egen vilje i løpet av oppholdet i det psykiske helsevernet for voksne.

Vi ønsket også å se på hvilken type behandling pasientene hadde vært utsatt for. Følgende behandlingstyper ble undersøkt i spørreskjemaet:

1. Behandling med medisiner

2. Samtaler med en behandler

3. Samtaler i gruppe

4. Samtaler der pasientens nærmeste deltar

5. Utarbeidelse av treningsopplegg for å mestre plager

6. Skjerming på eget avsnitt eller på eget rom i posten

En kategori som har blitt brukt var andel pasienter som hadde mottatt en behandlingsform de ikke ønsket i løpet av oppholdet. I den opprinnelige brukerundersøkelsen ble dette regnet som en form for opplevd tvang da pasienten mottok en behandling som var uønsket. Tabell 7.3 gir en oversikt over andel av pasienter som har mottatt en behandlingsform de ikke ønsket i løpet av oppholdet fordelt etter om pasienten var tvangsinnlagt til observasjon, tvangsinnlagt på ubestemt tid eller frivillig innlagt.

Andelen pasienter som hadde mottatt en type behandling som de ikke ønsket varierte i henhold til om pasientene var formelt underlagt tvang under observasjon, om de var innlagt under tvang på ubestemt tid og om de var frivillig innlagte i det psykiske helsevernet for voksne.

Generelt viser resultatene at pasienter som var innlagt under tvang i større grad enn frivillig innlagte pasienter hadde mottatt en form for behandling som de selv ikke ønsket. Dette gjelder for alle behandlingstypene med unntak av behandlingsformene «samtaler i gruppe» og «treningsopplegg for å mestre egne plager». Videre var forskjellen mellom de ulike innleggelsesformalitetene minst med hensyn til behandlingsformen «samtaler der dine nærmeste deltar». Resultatene viser også at pasienter som er innlagt under tvang på ubestemt tid i større grad har opplevd at de har mottatt behandling som de ikke har ønsket, men at mønsteret til denne gruppen pasienter er mer likt pasienter som er underlagt tvang med observasjon enn mønstret som kan finnes igjen for pasienter som er frivillig innlagte.

Behandlingsformene som skiller seg ut er «behandling med medisiner» og «skjerming på eget avsnitt eller på eget rom i posten». Med hensyn til behandling med medisiner viser resultatene at 34,5 prosent av pasienter som var innlagt under tvang på ubestemt tid hadde mottatt denne typen behandling til tross for at denne ikke var ønsket. Til sammenligning hadde 23,8 prosent av pasienter innlagt under observasjon opplevd dette. Også blant de frivillig innlagte rapporterte seks prosent behandling med medisiner som de ikke ønsket. Med hensyn til skjerming rapporterte 35,4 prosent av pasientene som var innlagt under tvang på ubestemt tid at de hadde mottatt dette, mens 24,6 prosent av pasienter som var innlagt under tvang til observasjon rapporterte dette. Til sammenligning viser tallene i tabell 7.3 at også 5,1 prosent av pasienter som var frivillig innlagt hadde opplevd skjerming mot sitt ønske.

Som vist i tabell 7.1 mottok svært få pasienter innlagt på tvang under observasjon et distriktspsykiatrisk tilbud eller et tilbud ved andre døgninstitusjoner. På grunn av dette har vi valgt å slå sammen gruppen av pasienter innlagt på tvang under observasjon og pasienter innlagt under tvang på ubestemt tid for å undersøke hvor uønskede tiltak for mennesker under tvang skjer. Resultatene er gjengitt i tabell 7.4.

Tabell 7.4 viser at behandlingsformen som tvangsinnlagte i størst grad hadde mottatt uten at denne var ønsket var behandling med medisiner, etterfulgt av behandlingsformen «skjerming på eget rom eller eget avsnitt på posten». Med hensyn til uønsket behandling med medisiner viser resultatene at 37 prosent av de tvangsinnlagte pasientene som mottok et distriktspsykiatrisk tilbud hadde opplevd dette. Tilsvarende hadde 32 prosent av pasientene innlagt ved sykehus opplevd å motta behandling med medisiner til tross for at denne behandlingsformen ikke var ønsket.

Generelt viser resultatene i tabell 7.4 at tvangsinnlagte pasienter ved andre døgninstitusjoner i større grad har opplevd en type behandling som de ikke ønsket under behandlingsoppholdet. Som vist i tabellen rapporterte 20 prosent av disse pasientene at de hadde blitt behandlet ved samtaler med en behandler til tross for at de ikke ønsket denne behandlingen. Tilsvarende rapporterte også en andel på 20 prosent at de hadde mottatt behandlingsformen «samtaler» hvor dine nærmeste deltar til tross for at de ikke ønsket denne behandlingsformen.

Resultatene i tabell 7.4 viser også at det er pasienter som mottok et distriktspsykiatrisk tilbud som i minst grad opplevde å motta ulike typer behandling som de selv ikke ønsket. Dette gjelder for alle behandlingsformer med unntak av behandling med medisiner, hvor en 37 prosent av de tvangsinnlagte pasientene hadde mottatt denne behandlingsformen til tross for at den ikke var ønsket.

I den opprinnelige brukerundersøkelsen viste resultatene at:

• Mellom 4 og 18 prosent av alle innlagte pasienter ved sykehus hadde mottatt en type behandling de ikke ønsket. 14 prosent av pasienter innlagt ved sykehus hadde mottatt uønsket behandling med medisiner, 18 prosent hadde mottatt uønsket behandling med skjerming, mens en andel på 4 prosent hadde fått utarbeidet eget treningsopplegg for å mestre egne plager til tross for at de ikke ønsket denne behandlingen.

• Mellom 4 og 9 prosent som mottok et distriktspsykiatrisk tilbud hadde opplevd å motta en type behandling de ikke ønsket i løpet av det nåværende behandlingstilbudet. En andel på 9 prosent hadde opplevd uønsket behandling med medisiner, mens en andel på 4 prosent hadde mottatt samtaler med en behandler selv om de ikke ønsket denne behandlingen.

• 13 prosent av pasientene innlagt ved andre døgninstitusjoner hadde mottatt behandlingsformen skjerming til tross for at de ikke ønsket denne, mens en andel på 10 prosent av pasientene innlagt ved andre døgninstitusjoner hadde mottatt uønsket behandling med medisiner.

Samlet sett tyder derfor resultatene som rapporteres i dette notatet på at en større andel av pasienter innlagt under tvungent vern mottar en form for behandling som de ikke ønsker. Spesielt gjelder dette for behandlingsformen medisiner samt også behandlingsformen skjerming.

7.5 Opplevelse av krenking

Pasientene i 2007 ble også bedt om å svare på om de har følt seg personlig krenket under dette oppholdet. Følgende svaralternativer ble gitt:

1. I svært liten grad

2. I liten grad

3. I noen grad

4. I stor grad

5. I svært stor grad

Figur 7.3 gjengir svarfordelingen på dette spørsmålet blant pasienter som rapporterer at de er innlagt på tvang, fordelt etter pasienter innlagt på tvang under observasjon og pasienter som er tvangsinnlagt på ubestemt tid. I tillegg er frivillig innlagte pasienter inkludert i figuren.

En større andel av pasienter innlagt under tvungen observasjon og under tvang på ubestemt tid rapporterte at de hadde følt seg personlig krenket under behandlingsoppholdet. 28 prosent av pasientene innlagt under tvang på ubestemt tid rapporterte at de i svært stor grad hadde følt seg personlig krenket, mens 24 prosent rapporterte at de i svært liten grad hadde opplevd personlige krenkelser i løpet av behandlingsoppholdet. Tilsvarende viser resultatene i figur 7.3 at 19 prosent av pasienter innlagt under tvungen observasjon i svært stor grad har opplevd personlige krenkelser i løpet av behandlingsoppholdet, mens 28 prosent av disse pasientene rapporterer at de i svært liten grad har opplevd slike krenkelser.

Sammenlignet med pasienter som rapporterer at de er frivillig innlagte i det psykiske helsevernet for voksne tyder våre resultater på at pasienter innlagt under tvang i større grad opplever å bli personlig krenket i løpet av behandlingsoppholdet. Som vist i figur 7.3 rapporterer kun en liten andel av frivillig innlagte pasienter at de i stor grad har blitt personlig krenket i løpet av behandlingsoppholdet (3 prosent). Tilsvarende rapporterer kun en liten andel at de i stor grad har blitt personlig krenket, mens en andel henholdsvis 62 prosent og 19 prosent rapporterer at de i svært liten grad eller i liten grad har opplevd personlige krenkelser i løpet av det inneværende behandlingsoppholdet.

7.6 Opplever tvangsinnlagte pasienter at de fikk hjelp når de trenger det

Pasientene ble bedt om å svare på om de ble lagt inn ved institusjonen når de trengte det. Pasientene ble bedt om å besvare dette spørsmålet ved hjelp av følgende kategorier:

1. Ja, jeg kom inn da jeg trengte det

2. Nei, jeg kom inn senere enn jeg burde

3. Jeg hadde ikke behov for innleggelse

4. Ingen bestemt oppfatning

Figur 7.4 gjengir svarfordelingen på dette spørsmålet. Gruppene som er inkludert i figuren er pasienter som rapporterer sin formelle innleggelsesstatus som frivillig, tvungen observasjon og tvang på ubestemt tid.

Den største andelen av pasientene, både frivillig innlagte og pasienter innlagt under tvungent vern rapporterte at de ble lagt inn ved døgninstitusjonen når de hadde behov for dette. Som vist i figur 7.4 rapporterte 42 prosent av pasientene innlagt under tvang på ubestemt tid, og 51 prosent innlagt under tvungen observasjon rapporterte at de ble lagt inn ved døgninstitusjonen når de hadde behov for innleggelse. Tilsvarende rapporterte hele 71 prosent av pasientene som var frivillig innlagt at de fikk hjelp når de trengte det.

Men, 20 prosent av pasientene innlagt under tvungent vern på ubestemt tid og 12 prosent av pasientene innlagt på tvungen observasjon mente at innleggelsen kom for sent, og at de dermed kom inn senere enn de burde. Tallene i figur 7.4 viser også at det er forskjeller med hensyn til pasientenes vurdering av behovet for innleggelse. En andel på 27 prosent av tvangsinnlagte pasienter på ubestemt tid, og 21 prosent av pasienter innlagt under tvungen observasjon mente at de ikke hadde behov for innleggelse. Til sammenligning mente kun en andel på 2 prosent av de frivillig innlagte pasientene det samme. I den grad kapasiteten ved institusjonene har vært avgjørende for tidspunktet for innleggelse synes det altså å være en underkapasitet, snarere enn en overkapasitet på døgntjenester. Spørsmålet er imidlertid om dette skyldes en generell mangel på døgnplasser eller snarere er et uttrykk for at oppholdene får en lengre varighet enn ønskelig på grunn av et mangelfullt tilbud utenfor institusjonene.

7.7 Ble formelt tvangsinnlagte tatt med på råd i 2007

Spørreskjemaet som ble brukt i brukerundersøkelsen blant døgnpasienter i det psykiske helsevernet for voksne inkluderte spørsmål om brukermedvirkning. Brukermedvirkning innebærer at den enkelte pasient skal ha en reell mulighet til å utøve innflytelse på sitt eget behandlingstilbud, med andre ord at brukeren skal gis mulighet til å aktivt medvirke og ta beslutninger om forhold som angår dem. I spørreskjemaundersøkelsen ble to spørsmål brukt til å undersøke pasientenes egenrapporterte innflytelse på behandlingstilbudet de mottok ved institusjonen. Disse spørsmålene var:

1. Har du blitt tatt med på råd ved utformingen av behandlingstilbudet?

2. Har dine synspunkter påvirket behandlingstilbudet?

Pasientene ble bedt om å vurdere og ta stilling til disse spørsmålene ved hjelp av følgende skala:

1. I svært liten grad

2. I liten grad

3. I noen grad

4. I stor grad

5. I svært stor grad

For å få en oversikt over pasientenes opplevelse av innflytelse på eget behandlingstilbud ble den opprinnelige fem-punkt skalaen kodet om til en tre-punkt skala. Opplevelsen av å bli tatt med på råd i utarbeidelsen av sitt eget behandlingstilbud og om opplevelsen av om deres synspunkter påvirket behandlingstilbudet pasientene mottok blir i figur 7.5 gjengitt ved bruk av følgende svarkategorier:

1. I liten grad

2. I noen grad

3. I stor grad

26 prosent av pasientene innlagt under tvungen observasjon og 16 prosent av pasientene innlagt under tvungent vern på ubestemt tid opplevde at de i stor eller i svært stor grad ble tatt med på råd i utformingen av sitt eget behandlingstilbud. En andel på henholdsvis 23 og 16 prosent av disse pasientene opplevde også at deres synspunkter hadde påvirket det mottatte behandlingstilbudet ved institusjonen i stor eller svært stor grad.

På motsatt ende av skalaen rapporterer hele 48 prosent av pasienter som var tvangsinnlagt til observasjon at de i liten eller svært liten grad hadde blitt tatt med på råd i forbindelse med utformingen av sitt eget behandlingstilbud. Tilsvarende tall for pasienter innlagt under tvungent vern på ubestemt tid var hele 50 prosent. Resultatene som rapporteres i figur 7.5 viser også at henholdsvis 43 og 53 prosent av pasientene innlagt under tvungent vern mente at deres synspunkter i liten grad hadde påvirket behandlingstilbudet som ble mottatt ved institusjonen.

Som vist i figur 7.5 er det små forskjeller mellom pasientene med hensyn til om de ble tatt med på råd og om deres synspunkter påvirket behandlingstilbudet. Dette illustreres ved at også pasienter som rapporterer sin innleggelsesstatus som frivillig i liten grad opplever at de hadde påvirkningskraft på sitt eget behandlingstilbud. Tilsvarende mente også de frivillig innlagte pasientene at deres synspunkter i liten grad hadde påvirker det behandlingstilbudet som ble mottatt ved institusjonen.

I tillegg til å undersøke svarfordelingen på opplevd innflytelse på eget behandlingstilbud blant pasienter innlagt under tvungent vern i 2007 undersøkte vi også hvordan svarene varierte med hensyn til type institusjon, oppholdets varighet og pasientens institusjonserfaring. Med institusjonserfaring mener vi her antall ganger pasienten har vært innlagt ved en psykiatrisk døgninstitusjon forut for det nåværende behandlingsoppholdet. I disse analysene ble den opprinnelige skalaen med fem svarkategorier brukt (1= i svært stor grad, 5=i svært liten grad). I denne analysen ble pasienter som var innlagt under tvungent vern til observasjon og pasienter innlagt under tvungent vern på ubestemt tid slått sammen til en gruppe pasienter, «pasienter innlagt under tvungent vern».

Det ble ikke påvist signifikante forskjeller med hensyn til type institusjon. Tendensen går imidlertid i retning av at pasienter under tvungent vern som mottar et distriktspsykiatrisk tilbud i mindre grad opplever at de ble spurt om råd i forbindelse med utarbeidingen av sitt eget behandlingstilbud. Forskjellene mellom pasienter innlagt ved ulike typer institusjoner var imidlertid ikke signifikant.

Ingen signifikante forskjeller ble påvist med hensyn til varigheten av oppholdet i døgninstitusjoner i det psykiske helsevernet for voksne. Tilsvarende viser resultatene som rapporteres i tabell 7.5 at ingen signifikante forskjeller kunne påvises med hensyn til institusjonserfaring. Konklusjonen fra denne analysen blir derfor at det vi ikke kan slutte oss til at det er pålitelige variasjoner i pasientenes opplevelse av å bli tatt med på råd for å utforme eget behandlingstilbud og type institusjon, oppholdets varighet og antall tidligere innleggelser.

Vi undersøkte også om pasientens opplevelse av at hans eller hennes synspunkter påvirket behandlingstilbudet varierte med kjennetegn ved behandlingstilbudet som type institusjon, antall tidligere innleggelser i det psykiske helsevernet for voksne og lengden på det nåværende behandlingsoppholdet. Skalaen som ble brukt i denne analysen var følgende:

1. I svært liten grad

2. I liten grad

3. I noen grad

4. I stor grad

5. I svært stor grad

Lav gjennomsnittsverdi på denne skalaen betyr at pasientene i liten grad opplevde at deres synspunkter ble hørt når behandlingstilbudet ble utarbeidet, mens høy gjennomsnittsverdi betyr at pasientene vurderte dette aspektet av innflytelse mer positivt. Tabell 7.6 viser i hvor stor grad pasienten opplevde at hans/hennes synspunkter påvirket behandlingstilbudet fordelt etter kjennetegn ved behandlingstilbudet. Pasienter innlagt under tvungent vern til observasjon og pasienter innlagt under tvungent vern på ubestemt tid er slått sammen til «pasienter innlagt under tvungent vern».

Ingen signifikante forskjeller kunne påvises i pasientenes vurdering av om deres synspunkter hadde påvirket behandlingstilbudet fordelt etter type institusjon. Tilsvarende viser resultatene i tabell 7.6 at ingen signifikante forskjeller kunne påvises med hensyn til antall tidligere innleggelser.

Tallene i tabell 7.6 viser at pasienter som hadde vært innlagt i mer enn 6 måneder mente at deres synspunkter i mindre grad ble tatt hensyn til sammenlignet med pasienter som hadde kortere opphold ved institusjonen. Forskjellen basert på oppholdets varighet er signifikant.

7.8 Vurdering av bedring

Pasientene som var innlagt i det psykiske helsevernet for voksne i 2007 ble bedt om å vurdere om deres psykiske plager hadde blitt bedre eller verre sammenlignet med da de ble innlagt. Pasientene ble bedt om å ta stilling til egne psykiske helseplager ved bruk av følgende skala:

1. Mye verre

2. Litt verre

3. Verken bedre eller verre

4. Litt bedre

5. Mye verre

I brukerundersøkelsen undersøkte vi svarfordelingen på dette spørsmålet i det generelle utvalget av innlagte pasienter. Resultatene viste at:

• Den største andelen av utvalget rapporterte at deres psykiske plager hadde blitt litt bedre siden innleggelsestidspunktet (36 prosent).

• 30 prosent rapporterte at deres psykiske plager hadde blitt mye bedre siden innleggelsestidspunktet.

• En andel på 4 prosent mente at deres psykiske plager hadde blitt mye verre siden innleggelsestidspunktet, mens en andel på 6 prosent mente at deres psykiske plager hadde blitt litt verre i løpet av behandlingsoppholdet.

• 24 prosent mente at de ikke hadde sett noen bedring i sine egne psykiske helseplager i løpet av det nåværende behandlingsoppholdet.

I dette notatet ønsket vi å undersøke hvordan pasienter innlagt under tvungent vern vurderte sin egen psykiske helsestatus, og om deres plager hadde blitt bedre eller verre i løpet av det inneværende behandlingsoppholdet. I figur 7.6 er resultatene gjengitt blant pasienter som oppga at de er frivillig innlagt og innlagt under tvungent vern, henholdsvis til observasjon og på ubestemt tid.

Den største andelen av pasienter mente at deres psykiske plager hadde blitt mye bedre i løpet av oppholdet ved institusjonen. Dette gjelder både for pasienter innlagt under tvungent vern til observasjon og pasienter innlagt under tvungent vern på ubestemt tid. Resultatene som rapporteres i figur 7.6 viser at pasienter innlagt under tvungent vern på ubestemt tid i noe større grad rapporterer at deres psykiske plager har blitt litt eller mye verre i løpet av oppholdet. Til tross for dette rapporterer en større andel av disse pasientene også at deres psykiske plager har blitt mye bedre.

Resultatene som rapporteres i figur 7.6 viser at den største andelen av pasienter innlagt under tvungent vern mener at deres psykiske plager har blitt mye bedre sammenlignet med innleggelsestidspunktet. Figuren viser at det er pasienter som oppga at de var frivillig innlagt som i minst grad rapporterer at deres psykiske plager har blitt mye bedre. Blant tvangsinnlagte rapporterer 36 prosent innlagt på observasjon at deres psykiske plager har blitt bedre i løpet av oppholdet, mens 26 prosent sier at plagene har blitt litt bedre. På motsatt ende av skalaen rapporterer 6 prosent at plagene har blitt mye verre, mens 4 prosent rapporterer at de psykiske plagene har blitt litt verre.

For pasienter innlagt under tvungent vern på ubestemt tid viser resultatene at 39 prosent sier at deres psykiske plager har blitt mye bedre i løpet av oppholdet, mens 22 prosent mener at de har blitt litt bedre. 9 prosent av pasientene som var innlagt under tvang på ubestemt tid rapporterte at deres psykiske plager hadde blitt mye verre i løpet av oppholdet ved døgninstitusjonen.

Pasientene ble også bedt om å vurdere hvor fornøyde de var med sin egen psykiske helsetilstand ved hjelp av følgende kategorier:

1. Kunne ikke vært verre

2. Misfornøyd

3. For det meste misfornøyd

4. Blandet, både fornøyd og misfornøyd

5. For det meste fornøyd

6. Fornøyd

7. Kunne ikke vært bedre

Disse seks opprinnelige svarkategoriene ble omkodet til følgende tre kategorier.

1. Misfornøyd

2. Blandet, både fornøyd og misfornøyd

3. Fornøyd

Vi ønsket å undersøke svarfordelingen på dette spørsmålet blant pasienter som rapporterer at formell innleggelsesstatus er frivillig, tvang under observasjon og tvang på ubestemt tid. Resultatene gjengis i figur 7.7.

Figur 7.7 viser at en større andel pasienter innlagt under tvungent vern var fornøyde med sin egen psykiske helsetilstand sammenlignet med pasienter som rapporterte at de var frivillig innlagte. Tilsvarende viser figuren at pasienter innlagt under tvungent vern til observasjon og pasienter innlagt under tvungent vern på ubestemt tid vurderte sin psykiske helsetilstand relativt likt.

7.9 Ønsker pasienter formelt innlagt på tvang utskrivelse fra det psykiske helsevernet for voksne?

Pasientene ble bedt om å vurdere om de fortsatt ønsket å være innlagt i psykiatrisk institusjon. Følgende svaralternativer ble gitt:

1. Ja

2. Nei, jeg burde blitt utskrevet tidligere

3. Nei, jeg ønsker å bli skrevet ut nå

4. Vet ikke/usikker

Vi ønsket å undersøke svarene til pasienter som var formelt innlagt på tvang på denne variabelen. Figur 7.8 gjengir svarfordelingen på dette spørsmålet fordelt etter:

1. Pasienter som er frivillig innlagt

2. Pasienter som er innlagt under tvungent vern til observasjon

3. Pasienter som er innlagt under tvungent vern på ubestemt tid

En større andel av de frivillig innlagte pasientene svarer at de fortsatt ønsker innleggelse sammenlignet med pasienter innlagt under tvang til observasjon og pasienter innlagt under tvang på ubestemt tid. Figuren viser at henholdsvis 26 prosent (observasjon) og 20 prosent (ubestemt tid) ønsker fortsatt innleggelse.

En større andel av tvangsinnlagte pasienter mener også at de burde ha blitt skrevet ut tidligere. For eksempel svarer en andel på 22 prosent av pasienter innlagt under tvang på ubestemt tid at de burde ha blitt skrevet ut av institusjonen tidligere. Tilsvarende gjelder også i forhold til pasienter som ønsker å bli utskrevet nå. Her svarer 39 prosent av pasientene innlagt under tvang til observasjon og 40 prosent av pasientene innlagt under tvang på ubestemt tid at de ønsker utskrivelse nå. Til sammenligning svarer 15 prosent av pasienter som oppgir sin innleggelsesstatus som frivillig at de ønsker å bli skrevet ut nå.

7.10 Individuell plan

Individuell plan ble innført som et virkemiddel for å kunne gi et bedre tilbud til tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i det psykiske helsevernet for voksne. Rett til en individuell plan betyr at tjenestemottaker har rett til en plan som angir et helhetlig og begrunnet tjenestetilbud, og som sammenfatter vurderinger av behov og virkemidler. Bestemmelsen gir tjenestemottakeren en rett til å få utarbeidet en plan, men ikke ubetinget rettskrav på bestemte tjenester.

Brukerens rett til medbestemmelse ved utforming av det tilbudet som skal gis er et sentralt prinsipp i sosial- og helselovgivningen. I forbindelse med behandlingen av Ot. prp. Nr 54 (2002-2003) om lov om endringer til lov om sosiale tjenester, fattet Stortinget følgende vedtak: ««Stortinget ber Regjeringen sikre at brukerrettighetene er en sentral del av arbeidet med forenkling og harmonisering av den kommunale helse- og sosiallovgivningen». Dette innebærer at hensynet til brukerens ønsker og synspunkter skal stå sentralt. Prinsippet om brukermedvirkning er nedfelt i sosialtjenesteloven § 8-4, pasientrettighetsloven § 3-1 og kvalitetsforskriften § 3 første avsnitt. I tillegg til å gi brukeren en individuell rettighet, gir individuell plan brukeren tilgang til et verktøy for samarbeid mellom ulike forvaltningsnivåer, etater og sektorer også utenfor helse- og sosialtjenestene. Utarbeiding av planen styres gjennom en planprosess der berørte instanser og tjenestenivåer deltar sammen med brukeren.

Pasientene som var innlagt i døgninstitusjoner for voksne i 2007 ble spurt om individuell plan ved bruk av tre spørsmål. Disse var:

1. Har du hørt om retten til å ha individuell plan?

2. Har du en slik plan?

3. Hvis ja, har du blitt trukket aktivt med i utarbeidingen av planen?

I dette notatet er det ønskelig å undersøke hvordan pasienter som er formelt innlagt under tvang i psykisk helsevernloven svarer på disse spørsmålene. Vi har valgt å analyserer svar på disse spørsmålene fordelt etter tre «grupper» pasienter. Disse er:

1. Pasienter med frivillig formell innleggelsesstatus

2. Pasienter formelt innlagt på tvungen observasjon

3. Pasienter formelt innlagt på tvang på ubestemt tid

Svarfordelingen på disse spørsmålene gjengis i tabell 7.7.

Hvor mange av de formelt tvangsinnlagte har individuell plan, og var eventuelt aktivt med i utarbeidingen

Blant pasientene som oppgir at de er frivillig innlagt ved døgninstitusjonen i det psykiske helsevernet for voksne svarte 64 prosent at de hadde hørt om retten til å ha en individuell plan, og 42 prosent at de hadde fått utarbeidet en slik plan. 8 prosent av de frivillig innlagte pasientene svarte at de ikke hadde behov for en slik plan. På spørsmålet om de hadde blitt trukket aktivt med i utarbeidelsen av planen svarte 56 prosent ja, mens 26 prosent svarte at de ikke hadde blitt trukket aktivt med på utarbeidelsen av denne planen. 22 prosent av pasientene som hadde blitt trukket med i utarbeidelsen av en slik plan opplevde at de ikke hadde behov for denne.

Blant pasienter som oppgir at de er formelt innlagt under tvungent vern til observasjon svarte 58 prosent av pasientene at de hadde hørt om denne rettigheten, mens 42 prosent svarte nei på dette spørsmålet. 44 prosent av disse pasientene svarte at de hadde fått utarbeidet en individuell plan, en andel som er høyere enn for de frivillig innlagte pasientene. Av pasienter innlagt under tvungent vern til observasjon mente 12 prosent at de ikke hadde behov for en individuell plan. På spørsmålet om pasientene hadde blitt trukket aktivt med på utarbeidelsen av den individuelle planen svarte 56 prosent ja, mens 23 prosent av pasientene svarte nei på dette spørsmålet. 22 prosent av pasientene som hadde blitt trukket med i utarbeidelsen av en individuell plan opplevde at de ikke hadde behov for denne.

Blant pasienter som var formelt innlagt under tvang på ubestemt tid hadde 66 prosent hørt om retten til å ha individuell plan, og 55 prosent av disse pasientene rapporterte at de hadde en slik plan. Kun 5 prosent av tvangsinnlagte pasienter på ubestemt tid mente at de ikke hadde behov for en slik plan. 47 prosent av pasientene som hadde fått utarbeidet en individuell plan svarte at de hadde blitt trukket aktivt med på utarbeidelsen av denne, mens 9 prosent av pasientene som hadde blitt trukket med i utarbeidelsen av en individuell plan opplevde at de ikke hadde behov for denne.

7.11 Ønsket botilbud etter utskriving fra det psykiske helsevernet for voksne

Pasientene som deltok i spørreskjemaundersøkelsen ble bedt om å svare på hvilket botilbud de har til vanlig og hva slags botilbud de selv ville foretrekke. I den opprinnelige brukerundersøkelsen (av hele utvalget) viste våre resultater at langt færre pasienter besvarte spørsmålene om ønsket botilbud. I den grad pasientene har svart på hvilket botilbud de har til vanlig har vi valgt å tolke det som at dette også er det botilbudet som pasientene faktisk ønsker.

I dette notatet har vi undersøkt samsvaret mellom pasientenes faktiske botilbud og det botilbudet de ønsket. Kun pasienter som rapporterte at de i henhold til psykisk helsevernloven var innlagt under tvang var inkludert i denne analysen. Pasienter innlagt under tvungent vern til observasjon og pasienter innlagt under tvungent vern på ubestemt tid er slått sammen til en gruppe «pasienter innlagt under tvang».

Resultatene er gjengitt i figur 7.9.

Flere tvangsinnlagte pasienter i 2007 ønsket en døgnplass i en annen institusjon enn de som mottok dette tilbudet. Tilsvarende viser resultatene at en større andel pasienter har botilbudet «døgnplass ved psykiatrisk institusjon» enn andel pasienter som faktisk ønsker dette tilbudet. Resultatene som rapporteres i figur 7.9 viser også at flere pasienter ønsket botilbudet «egen bolig for meg selv» enn de som faktisk hadde dette tilbudet. Resultatene som rapporteres i figuren viser imidlertid at det er små forskjeller mellom faktisk og ønsket botilbud.

7.12 Mottatt behandling

Pasientene besvarte spørsmål om hvilke behandlingsformer de hadde mottatt i løpet av det nåværende behandlingsoppholdet. Følgende behandlingsformer var inkludert i spørreskjemaet: Behandling med medisiner; samtaler med en behandler; samtaler i gruppe; samtaler hvor pasientens nærmeste deltar, treningsopplegg for å mestre plagene dine og skjerming på eget avsnitt eller rom i posten. Mottatt behandling ble i begge undersøkelser undersøkt ved bruk av følgende svaralternativer:

1. Mottatt

2. Ikke mottatt

3. Vet ikke

Resultatene fra brukerundersøkelsen viste at:

• Majoriteten av pasientene hadde mottatt behandlingsformene «behandling med medisiner» og «samtaler med en behandler».

• 40 prosent av de innlagte pasientene hadde mottatt skjerming på eget avsnitt eller på eget rom i posten.

• 42 prosent av pasientene hadde mottatt behandlingsformene «samtaler i gruppe» og «samtaler hvor dine nærmeste deltok».

• 49 prosent av pasientene hadde fått utarbeidet et treningsopplegg for å hjelpe pasienten til å mestre egne plager.

I dette notatet var formålet å undersøke pasienter som rapporterte at de formelt (i henhold til psykisk helsevernloven) var innlagt under tvungent vern. Figur 7.10 viser svarfordelingen blant pasienter innlagt under tvungent vern til observasjon.

De mest vanlige behandlingsformene for pasienter innlagt under tvungen observasjon var behandling med medisiner og samtaler med en behandler. Henholdsvis 91 og 89 prosent av pasientene hadde mottatt disse behandlingsformene i løpet av oppholdet. 8 prosent av pasientene innlagt under tvungen observasjon hadde ikke mottatt disse behandlingsformene. 34 prosent av pasientene hadde mottatt behandlingsformene samtaler i gruppe og samtaler hvor pasientens nærmeste deltar. Med hensyn til å få utarbeidet et treningsopplegg for å mestre mestre plagene hadde 61 prosent av pasientene mottatt dette. Figur 7.10 viser at 37 prosent av pasientene hadde mottatt behandlingsformen skjerming på eget rom eller på eget avsnitt i posten, mens 48 prosent av pasientene rapporterte at de ikke hadde mottatt denne formen for behandling.

Vi undersøkte også hvilken behandling pasienter som var innlagt under tvang på ubestemt tid hadde mottatt. Resultatene gjengis i figur 7.11.

Majoriteten av pasientene hadde mottatt behandlingsformene «behandling med medisiner» og «samtaler med en behandler». Henholdsvis 96 og 88 prosent av pasientene hadde mottatt disse behandlingsformene i løpet av oppholdet. 38 prosent av pasientene hadde mottatt skjerming på eget avsnitt eller på eget rom i posten og 29 prosent av pasientene hadde mottatt samtaler i gruppe mens 52 prosent hadde mottatt behandling hvor pasientens nærmeste deltok. 52 prosent av pasientene som var innlagt under tvungent vern på ubestemt tid hadde fått utarbeidet et treningsopplegg som skulle hjelpe dem til å mestre plager i forbindelse med sykdommen.

Vi undersøkte videre hvordan opplevd innleggelsesstatus påvirket utbyttet av ulike behandlingsformer. Resultatene fra denne analysen er gjengitt i tabell 7.8.

Resultatene viser at pasienter hvis formelle innleggelsesstatus er frivillig i det psykiske helsevernet for voksne var gjennomgående mer fornøyd med utbyttet av de ulike behandlingsformene sammenlignet med pasienter som var formelt innlagt under tvungent vern. Forskjellene mellom frivillig innlagte pasienter og pasienter innlagt under tvungent vern var signifikant for utbyttet av alle behandlingsformer.

7.13 Pasientenes tilfredshet med behandlingstilbudet

Vi undersøkte om svarene på pasientenes fornøydhet med behandlingstilbudet varierte med demografiske egenskaper som pasientens kjønn, alder og sivilstatus. I denne analysen er pasienter innlagt under tvungent vern til observasjon og pasienter innlagt under tvungent vern på ubestemt tid slått sammen til en gruppe. Resultatene rapporteres i tabell 7.9.

Ingen signifikante sammenhenger ble påvist mellom type institusjon, institusjonserfaring og tidligere innleggelser opp mot generell tilfredshet med behandlingstilbudet. Forskjeller ble påvist mellom pasientenes opplevelse av om innleggelsen var ønsket eller ikke og fornøydhet med behandlingstilbudet. Det var pasienter som opplevde innleggelsen som frivillig som var mest fornøyde med behandlingstilbudet de mottok samlet sett.

7.14 Veien videre…

Brukerundersøkelsene som SINTEF har gjennomført er verdifulle fordi de bidrar med breddekunnskap om pasientene som er innlagt i det psykiske helsevernet for voksne, og vi kan dermed si noe om hvordan en stor andel av pasientene i opplevde sitt opphold i det psykiske helsevernet for voksne. Denne kunnskapen vil være viktig både for myndigheter, helseforetak og brukerorganisasjoner i sitt videre arbeid med å forbedre kvaliteten på tjenestene som tilbys til voksne mennesker med psykiske lidelser. Videre har undersøkelsen, tross metodiske utfordringer, gitt verdifull kunnskap om brukernes synspunkter på tjenestene de mottar innenfor psykisk helsevern for voksne. I tillegg til å gi oversikt over brukernes synspunkter på ulike sider ved behandlingen, identifiserer undersøkelsen også flere områder hvor det er behov for endring og utdypende kunnskap. Avslutningsvis vil vi kort påpeke noen områder hvor det synes behov for kvalitetsutvikling av tjenestene samt ytterligere forskning i tiden fremover.

Datamaterialet SINTEF har tilgang til er unikt i den forstand at det gir en systematisk beskrivelse av pasientenes opplevelse av innleggelsen i det psykiske helsevernet for voksne, i tillegg får vi også gjennom dette materialet ett innblikk i pasientens synspunkter på det behandlingstilbudet han eller hun har mottatt.

Generelt sett har lite blitt publisert på datamaterialet samlet inn gjennom pasientundersøkelsene, og vi vet lite om brukererfaringene i det psykiske helsevernet for voksne. Dette betyr at vi har et stort materiale som vi kan bruke for å få bedre innsikt i pasienters opplevelse av sitt behandlingstilbud, herunder også i forhold til pasienter som rapporterer at de er formelt underlagt tvungent vern. Vi mener at det er grunnlag for å analysere forholdet mellom opplevd tvang, formell innleggelsesstatus (selvrapportert) og opplevd krenkelse. I spørreskjemaet ble pasienter som rapporterte at de hadde opplevd tiltak eller behandling mot egen vilje eller bruk av tvang i løpet av det inneværende oppholdet bedt om å angi hvilke tiltak de hadde vært utsatt for. I materialet vi har tilgang til har 288 pasienter skrevet ned fritekst omhandlende slike tiltak. Dette er en unik datakilde som vi kan benytte for å undersøke pasienter innlagt under tvungent vern videre, og som vil si noe om hva de er utsatt for samt fortelle noe om hvorfor det ble opplevd som krenkende.