12 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til kapittel 1. Virkeområde. Definisjoner

Til § 1-1. Virkeområde

Paragrafen er bygget opp etter mønster av foretakspensjonsloven § 1-1 og svarer innholdsmessig til denne bestemmelsen.

Til § 1-2. Definisjoner

Første ledd bokstavene a, b og e svarer til foretakspensjonsloven § 1-2 bokstavene a, b og f.

Mens bokstav c i foretakspensjonsloven § 1-2 først ledd krever at pensjonsytelsene skal fastsettes i pensjonsplanen, er fokuset i utkastet til bokstav c premiene og hvordan de skal innbetales og beregnes. Videre skal pensjonsplanen ha regler om oppbygging av pensjonsbeholdningen til de enkelte medlemmer og ha regler om beregning og utbetaling av pensjon. Det vises også til § 2-3.

Bokstav d definerer det sentrale begrepet pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen skal til enhver tid svare til et medlems pensjonsopptjening. Pensjonsbeholdningen vil bli tilført midler ved premieinnbetaling, dødelighetsarv og avkastning. Det vises til § 4-1 annet ledd og §§ 4-6 og 4-12 og merknadene til disse bestemmelsene nedenfor. Det vises også til de alminnelige motiver avsnitt 8.2.

Bokstav f definerer reguleringsfond som fond for premie til dekning av årlig regulering av medlemmenes pensjonsbeholdninger. Når avkastningen i en pensjonsordning etter standardmodellen er høyere enn det som er nødvendig for å regulere pensjonsbeholdningene i samsvar med alminnelig lønnsvekst eller alminnelig lønnsutvikling i foretaket, skal overskytende overføres til reguleringsfondet, jf. §§ 4-7 og 4-8. Midler i fondet benyttes til å dekke premie for årlig regulering av medlemmenes pensjonsbeholdninger dersom avkastningen av midlene i pensjonsbeholdningene ikke er tilstrekkelige til å dekke reguleringspremien. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 6.5.

Bokstav g definerer hva som menes med pensjonsreguleringsfond. Har foretaket inngått avtale om å regulere alderspensjonsytelser under utbetaling, skal det opprettes et pensjonsreguleringsfond. Fondet tilføres midler når avkastningen av midlene knyttet til pensjonsbeholdningene overstiger årets pensjonsreguleringspremie knyttet til pensjoner under utbetaling, jf. § 4-21. Er avkastningen lavere enn det som trengs for å dekke årets reguleringspremie knyttet til pensjoner under utbetaling, blir eventuelle midler i pensjonsreguleringsfondet anvendt til å dekke restpremien. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 6.8.

Utkastet til annet ledd svarer til foretakspensjonsloven § 1-2 annet ledd.

Til § 1-3. Forskrifter

Paragrafen er bygget opp etter mønster av foretakspensjonsloven § 1-3 og svarer innholdsmessig til denne bestemmelsen.

Til kapittel 2. Opprettelse av pensjonsordninger

Til § 2-1. Adgang til å opprette pensjonsordning

Første ledd svarer til foretakspensjonsloven § 2-1 første ledd.

Annet ledd første punktum om at foretaket skal tegne forsikring som gir rett til premiefritak ved uførhet i samsvar med uføregraden, svarer til foretakspensjonsloven §§ 2-1 annet ledd annet punktum og 6-6 første ledd første punktum. Når medlemmet har nådd 67 år, vil premiefritaket ikke lenger gjelde, jf. annet punktum. Medlemmer som er blitt uføre vil derfor ikke få tilført midler til pensjonsbeholdningen på bakgrunn av forsikringen etter fylte 67 år. I lovutkastets tredje punktum er det bestemt at premien for premiefritak beregnes slik at foretaket ikke skal betale årlig premie til alderspensjon for medlemmer som blir uføre.

Premiefritak vil sikre medlem som blir ufør, videre oppbygging av pensjonsbeholdningen ved at pensjonsinnretningen vil tilføre beholdningen midler årlig. Premie for premiefritak opphører når medlemmet tar ut full alderspensjon, jf. merknadene til §§ 4-11 og 4-14. Videre er det presisert at premiefritaket skal reduseres forholdsmessig etter uføregraden.

Det vises til de alminnelige motiver avsnittene 6.2 og 7.1.3.

Til § 2-2. Minstekrav

Paragrafen svarer til foretakspensjonsloven § 2-2. Det vises til de alminnelige motiver avsnittene 6.2 og 7.1.3.

Til § 2-3. Pensjonsplan

Første ledd bygger på foretakspensjonsloven § 2-3 første ledd. For pensjonsordningen skal det fastsettes en pensjonsplan. Denne pensjonsplanen er en del av regelverket for pensjonsordningen, jf. § 1-2 første ledd bokstav b. Pensjonsplanen skal ha regler om hvordan de årlige premier skal beregnes og innbetales. Pensjonsplanen skal også ha regler om hvordan pensjonsbeholdningen til de enkelte medlemmer skal bygges opp. I pensjonsplanen skal det videre gis regler om hvordan årlig pensjon skal beregnes og utbetales. Det vises også til definisjonen av begrepet pensjonsplan i § 1-2 første ledd bokstav c.

I likhet med foretakspensjonslovens tilsvarende bestemmelse, inneholder annet ledd første punktum regel om pensjonsinnretningens forpliktelse til å sikre at de midler som medlemmet har krav på, er intakte. Denne obligasjonsrettslige forpliktelsen er formulert som et garantiansvar. Etter lovutkastet skal pensjonsinnretningen garantere at pensjonsbeholdningen til de enkelte medlemmer til enhver tid minst tilsvarer de midler som er tilført beholdningen. Det dreier seg om premier (§§ 4-6 første ledd og 4-12 første ledd), dødelighetsarv (§§ 4-6 annet ledd og 4-12 annet ledd) og tilført avkastning (§§ 4-7 og 4-12 tredje ledd). Denne garantien innebærer at pensjonsinnretningen ikke garanterer positiv avkastning eller en bestemt dødelighetsarv i opptjeningsperioden. Det er imidlertid pensjonsinnretningen som har risikoen for at årlig avkastning blir negativ. Pensjonsinnretningen kan derfor ikke belaste pensjonsbeholdningen med et negativt avkastningsresultat, men må i tilfelle bære dette selv. Denne garantien omtales derfor som en nullgaranti. I foretakspensjonsordinger har pensjonsinnretningene garantert en avkastning tilsvarende høyeste beregningsrente som for ny opptjening for tiden tilsvarer 2,5 prosent. Nullgarantien etter lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring er nærmere omtalt under alminnelige motiver avsnittene 5.4.3 og 6.4.

Er det avtalt individuell investeringsportefølje, gjelder ikke nullgarantien. Den gjelder heller ikke for pensjonsbevis med investeringsvalg. I disse tilfeller har medlemmet eller innehaveren av pensjonsbeviset all risiko for avkastningsresultatet (§§ 5-5 annet ledd og 6-10 annet ledd) med mindre det er inngått avtale om særskilt avkastningsgaranti.

Investeringsvalg for foretaket etter § 5-6 kan avtales for standardmodellen (§§ 4-6 flg.). Ved investeringsvalg for foretaket skal medlemmet få tilført premier og dødelighetsarv på samme måte som når det er avtalt standardmodell uten investeringsvalg for foretaket. Videre skal medlemmets pensjonsbeholdning bli regulert årlig i samsvar med alminnelig lønnsvekst eller alminnelig lønnsutvikling i foretaket (§ 4-8). Når investeringsvalg for foretaket er valgt, har imidlertid pensjonsinnretningen ikke lenger den prinsipale risikoen for negativt avkastningsresultatet. Det er da foretaket som har overtatt all risiko for avkastningsresultatet, med mindre det er inngått avtale om særskilt avkastningsgaranti for pensjonsinnretningen, jf. annet punktum. Dersom foretaket ikke dekker sine forpliktelser, vil resultatet bli at pensjonsordningen sies opp og opphører, jf. § 5-1 annet ledd annet punktum og merknadene til denne bestemmelsen nedenfor.

Tredje punktum inneholder en henvisning til reglene om særskilt avkastningsgaranti etter § 5-8. Det er pensjonsinnretningen som i disse tilfeller på avtalemessig grunnlag påtar seg risiko for avkastningsresultatet på midlene i pensjonsbeholdningene utover det som følger av hovedreglene i lovutkastet.

I tredje ledd er likhetsprinsippet i tjenestepensjonsretten nedfelt. Den samme pensjonsplanen skal gjelde for alle arbeidstakere som omfattes av pensjonsordningen. Bestemmelsen svarer til foretakspensjonsloven § 2-4.

Til § 2-4. Styringsgruppe

Paragrafen svarer til foretakspensjonsloven § 2-4. Det vises til de alminnelige motiver avsnittene 6.2 og 7.1.3.

Til § 2-5. Livsforsikringsselskapets plikter

Paragrafen svarer til foretakspensjonsloven § 2-5. Det vises til de alminnelige motiver avsnittene 6.2 og 7.1.3.

Til § 2-6. Ligningsforhold

Paragrafen svarer til foretakspensjonsloven § 2-6. Det vises til de alminnelige motiver avsnittene 6.2 og 7.1.3.

Til § 2-7. Tilsyn

Paragrafen svarer til foretakspensjonsloven § 2-7. Det vises til de alminnelige motiver avsnittene 6.2 og 7.1.3.

Til § 2-8. Informasjon til arbeidstakerne

Første ledd første punktum, annet og tredje ledd er hentet fra tilsvarende bestemmelser i foretakspensjonsloven § 2-8. Det vises til de alminnelige motiver avsnittene 6.2 og 7.1.3.

Mens foretaket etter foretakspensjonsloven § 2-8 første ledd annet punktum skal gi arbeidstakerne et godt bilde av medlemmenes rettigheter, premiene og forventet alderspensjon, følger det av lovutkastet første ledd annet punktum at informasjonen fra foretaket skal inneholde en redegjørelse om regelverkets bestemmelser om pensjonsytelser og arbeidstakernes rettigheter.

Til § 2-9. Adgang til å ha kombinerte pensjonsordninger

Første og annet samt fjerde til syvende ledd svarer innholdmessig i hovedsak til de tilsvarende leddene i foretakspensjonsloven § 2-12.

Foretakspensjonslovens annet ledd bokstav d er ikke tatt med i lovutkastet, fordi det i utkastet til lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring – i motsetning til foretakspensjonsloven – ikke åpnes for parallelle pensjonsordninger.

Tredje ledd første punktum svarer til foretakspensjonsloven § 2-9 tredje ledd første punktum. I annet punktum er det presisert at dersom det er etablert kombinerte pensjonsordninger i form av kollektiv tjenestepensjonsforsikring og innskuddspensjon, skal innskuddene i innskuddspensjonsordningen regnes med ved anvendelse av innskuddsgrensene for premier etter §§ 4-10 og 4-13.

Det vises til de alminnelige motiver avsnittene 6.2 og 7.1.3.

Til kapittel 3. Medlemskap i pensjonsordningen

Til § 3-1. Krav til regelverket

Paragrafen svarer til foretakspensjonsloven § 3-1. Det vises til de alminnelige motiver avsnittene 6.2 og 7.1.3.

Til § 3-2. Alminnelige regler om medlemskap

Paragrafen svarer til foretakspensjonsloven § 3-2. Det vises til de alminnelige motiver avsnittene 6.2 og 7.1.3.

Til § 3-3. Hvem skal være medlem

Paragrafen svarer til foretakspensjonsloven § 3-3. Det vises til de alminnelige motiver avsnittene 6.2 og 7.1.3.

Til § 3-4. Nye arbeidstakere

Paragrafen svarer til foretakspensjonsloven § 3-4. Det vises til de alminnelige motiver avsnittene 6.2 og 7.1.3.

I paragrafen brukes imidlertid begrepene pensjonsbeholdning og pensjonsbevis, mens det i den tilsvarende regel i foretakspensjonsloven brukes begrepene premiereserver og fripolise. Et medlems kapital ved kollektiv tjenestepensjonsordning vil være samlet i pensjonsbeholdningen, jf. § 1-1 første ledd bokstav d. Det er derfor denne beholdningen som vil være gjenstand for flytting i motsetning til for en fortakspensjon hvor premiereserven representerer opptjent pensjon. Ved fratreden utstedes det i kollektiv tjenestepensjonsordning pensjonsbevis etter reglene i utkastet kapittel 6.

Til § 3-5. Arbeidstakere i deltidsstilling

Paragrafen svarer til foretakspensjonsloven § 3-5. Bestemmelsen om at en arbeidstaker i deltidsstiling skal få pensjonsopptjening beregnet ut fra lønnen i fulltidsstilling, må følges opp med nødvendig premie, jf. § 4-2 fjerde ledd. Det vises til de alminnelige motiver avsnittene 6.2 og 7.1.3.

Til § 3-6. Sesongarbeidere

Paragrafen svarer til foretakspensjonsloven § 3-6. Det vises til de alminnelige motiver avsnittene 6.2 og 7.1.3.

Til § 3-7. Arbeidstakere med permisjon

Paragrafen svarer til foretakspensjonsloven § 3-7. Det vises til de alminnelige motiver avsnittene 6.2 og 7.1.3.

Til § 3-8. Arbeidstakere som ikke er arbeidsføre

Paragrafen svarer til foretakspensjonsloven § 3-8. Det vises til de alminnelige motiver avsnittene 6.2 og 7.1.3.

Til § 3-9. Eldre arbeidstakere

Reglene om eldre arbeidstakere er vesentlig forenklet i forhold til foretakspensjonsloven §§ 3-9 til 3-11 og 4-5. Det vises til de alminnelige motiver i avsnittene 6.2 og 7.1.3. Etter foretakspensjonsloven vil eldre arbeidstakere kunne falle ut av foretakspensjonsordningen, og foretaket skal i tilfelle i stedet sikre medlemmets alderspensjon ved engangsbetalt foretakspensjon eller innskuddspensjon.

Paragrafen gjennomfører det pensjonsrettslige hovedprinsippet i pensjonsreformen som sammenkobler pensjonsopptjeningen med arbeid på den ene siden og frikobler uttaket av pensjonen fra arbeidsforholdet og pensjonsopptjeningen på den annen side. Hensikten er å stimulere arbeidslinjen i pensjonsreformen.

Etter første ledd første punktum skal arbeidstaker som ikke har fylt 75 år tas opp og være medlem av pensjonsordningen. Regelen bidrar til at eldre arbeidstakere pensjonsmessig behandles på samme måte som yngre arbeidstakere. Pensjon etter en kollektiv tjenestepensjonsforsikring kan tidligst tas ut ved fylte 62 år (§ 4-15). Grensen på 75 år for opptak i pensjonsordningen, korresponderer med grensen for seneste uttakstidspunkt for pensjonen etter lovutkastet (§ 4-19).

Prinsippet om fleksibelt uttakstidspunkt medfører at en arbeidstaker i alderen 62 til 75 år vil kunne velge å ta ut pensjon eller ikke, og denne valgfriheten gjelder uansett om han eller hun er i arbeid eller ikke. I annet punktum er det presisert at arbeidstaker frem til fylte 75 år skal tas opp i pensjonsordningen uavhengig av om medlemmet allerede mottar alderspensjon fra folketrygden eller annen tjenestepensjonsordning.

I annet ledd er det presisert at arbeidstaker som begynner å ta ut pensjon etter den kollektive tjenestepensjonsforsikringen, fortsatt har rett til pensjonsopptjening i pensjonsordningen frem til fylte 75 år. Dette forutsetter at arbeidstakeren fortsatt har stilling i foretaket. Det kan dreie seg om en heltidsstilling eller en deltidsstilling. Deltidsstillinger med stillingsbrøk mindre enn 20 prosent, vil som hovedregel ikke lenger være medlem av pensjonsordningen og vil derfor hindre videre opptjening (§ 3-5).

Til kapittel 4. Alderspensjon

I. Alminnelige regler

Til § 4-1. Retten til alderspensjon

Medlemmer av pensjonsordningen opptjener alderspensjonen suksessivt. Dette prinsippet er det gitt uttrykk for i paragrafens første ledd første punktum. Parallelt med at pensjonen tjenes opp, blir pensjonsbeholdningen tilført midler. Dette skjer både gjennom innbetaling av premier til medlemmets pensjonsbeholdning og tilføring av midler på bakgrunn av avkastning på forvaltningen av midlene i ordningen og ved dødelighetsarv. Det er nærmere regler om pensjonsbeholdningen og tilføring av midler til beholdningen i §§ 4-6 og 4-12.

I annet punktum er det presisert at retten til opptjent pensjon faller bort ved medlemmets død. Etter lovutkastet til kollektiv tjenestepensjonsforsikring vil de faktiske midler i pensjonsbeholdningen om et medlem dør i opptjeningstiden, i pensjonsinnretningen bli fordelt mellom pensjonsordningene og deretter på pensjonsbeholdningene til medlemmene i den enkelte pensjonsordning (§§ 4-6 annet ledd og 4-12 annet ledd). Når det gjelder et medlems død etter uttak av alderspensjon, er det pensjonsinnretningen som har risiko og økonomisk ansvar for eventuelt avvik mellom faktisk utbetalingstid og beregnet utbetalingstid. Resultatet inngår som en del av risikoresultatet i pensjonsinnretningen. Dette er et av de sentrale punkter som viser at alderspensjonen etter lovutkastet er en forsikring og at ordningen er prinsipielt forskjellig fra innskuddspensjon (innskuddspensjonsloven § 7-7).

Kollektiv tjenestepensjonsforsikring skiller seg fra foretakspensjon ved at man ikke opptjener rett til definerte alderspensjonsytelser, men rett til en pensjonsbeholdning. Et medlems pensjonsopptjening vil derfor tilsvare summen av de midler som til enhver tid er tilført medlemmets pensjonsbeholdning, jf. annet ledd. Det forutsettes at pensjonsbeholdningen er tilført midler i samsvar med det som følger av reglene i avsnitt II (standardmodellen) eller avsnitt III (grunnmodellen).

Det er pensjonsbeholdningens størrelse som danner utgangspunkt for hvor stor årlig alderspensjon medlemmet vil motta, jf. tredje ledd. Uttaksalder, levealdersjustering og varigheten av alderspensjonsutbetalingene vil være andre viktige faktorer som vil avgjøre størrelsen av den årlige pensjonen. Avsnitt IV har nærmere regler om uttak av livsvarig alderspensjon. Regler om tidsavgrenset alderspensjon følger av avsnitt V.

I fjerde ledd er det bestemt at opptjening av alderspensjon opphører senest når arbeidstakeren har fylt 75 år. Denne regelen om opptjening korresponderer med reglene om eldre arbeidstakere i § 3-9.

Det vises til de alminnelige motiver avsnittene 5.3 og 6.3.

Til § 4-2. Krav til pensjonsplanen

Paragrafen har regler om pensjonsplanen som inngår som en del av regelverket for pensjonsordningen, jf. §§ 1-2 første ledd bokstavene b og c og 2-3. Foretakspensjonsloven har regler om pensjonsplan i § 2-3 og i innskuddspensjonsloven er det regler om innskuddsplan i kapittel 5.

Første leddførste punktum trekker opp hva som skal være innholdet i pensjonsplanen. Den skal ha bestemmelser om hvordan premiene fra foretaket skal beregnes og innbetales. Videre skal planen ha regler om hvordan pensjonsbeholdningen til de enkelte medlemmer skal bygges opp. I planen skal det være fastsatt regler om hvordan årlig pensjon til de enkelte medlemmer skal beregnes og om utbetaling av pensjonene. Lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring er utformet som en rammelov. Innenfor de rammer som loven trekker opp, vil foretak og pensjonsinnretning kunne utforme pensjonsplanen. Dette er i annet punktum formulert som et krav om at pensjonsplanen skal være i samsvar med loven.

En pensjonsordning innenfor rammen av lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring må utformes enten etter standardmodellen (avsnitt II) eller etter grunnmodellen (avsnitt III). Dette kommer til uttrykk i annet ledd hvor det heter at pensjonsplanen kan utformes i samsvar med en av disse to hovedmodeller. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 5.2.4.

Etter første ledd skal pensjonsplanen inneholde bestemmelser om beregning og innbetaling av årlig premie fra foretaket. I tredje leddførste punktum er det presisert at den årlige premien skal være fastsatt som en bestemt prosent av de enkelte medlemmers lønn i foretaket (hovedpremiesats). Det vises til de alminnelige motiver avsnittene 5.3 og 6.3. Meningen med regelen er å understreke at denne hovedpremiesatsen skal være lik for alle arbeidstakere. Videre fastsetter bestemmelsen at det er lønn fra foretaket som skal være beregningsgrunnlaget for premien, jf. § 4-3 og merknader til denne bestemmelsen nedenfor. Styrehonorar faller for eksempel utenfor premieberegningsgrunnlaget. Det samme gjelder andre typer honorarer eller godtgjørelser som må anses som næringsinntekt. Hovedpremiesatsen skal benyttes for lønn inntil 12 G. Opptjening av pensjon for lønn utover 12 G faller derfor utenfor loven. Den høyeste grense for hovedpremiesatsen er fastsatt i §§ 4-10 og 4-14, mens det laveste nivået må ses i relasjon til minstestandarden i lov om obligatorisk tjenestepensjon § 5, jf. § 4. Grensen for høyeste beregningsgrunnlag på 12 G svarer til grensene i foretakspensjonsloven § 5-7, i innskuddspensjonsloven § 5-5 og i offentlig tjenestepensjon.

Folketrygdlovens nye opptjeningsregler i folketrygdloven kapittel 20 gir opptjening for alderspensjon for pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G. For inntekter opp til § 7,1 G vil kollektiv tjenestepensjonsforsikring – på samme måte som foretakspensjon og innskuddspensjon – virke som en tilleggspensjon til alderspensjon i folketrygden. Pensjonsgivende årlig inntekt utover 7,1 G gir ingen pensjonsopptjening i ny folketrygd. For lønn utover 7,1 G vil derfor pensjonsopptjeningen bero på hvilke tjenestepensjonsordninger som foretaket måtte ha etablert. For lønn utover 7,1 G vil pensjonsopptjeningen bygges opp i samsvar med den hovedpremiesats som er fastsatt i pensjonsplanen, jf. første punktum. Etter annet punktum vil det i pensjonsplanen for lønn mellom 7,1 og 12 G kunne fastsettes en tilleggspremie som også skal beregnes på bakgrunn av de enkelte medlemmers lønn. Det vises til de alminnelige motiver i avsnittene 5.3.4, 6.3 og 7.2. Denne tilleggspremiesatsen skal utgjøre en og samme prosentsats for alle medlemmene av pensjonsordning på samme måte som hovedpremiesatsen. Den høyeste grensen for tilleggspremiesatsen er 18,1 prosent av beregningsgrunnlaget. Det er ingen nedre grense for størrelsen av tilleggspremiesatsen. Den høyeste grensen for tilleggspremiesatsen svarer til den høyeste pensjonsopptjeningen i ny folketrygd, jf. folketrygdloven § 20-7. Dersom den høyeste tilleggspremiesatsen på 18,1 prosent benyttes, vil medlemmer med lønn i intervallet 7,1 til 12 G i utgangspunktet få fullt ut kompensert for at folketrygden ikke gir noen pensjonsopptjening for pensjonsgivende inntekt over 7,1 G.

Forholdsmessighetsprinsippet som er nedfelt i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven er godt ivaretatt ved utformingen av premiesatsgrensene i § 4-2. Pensjonsopptjeningen fra alderspensjonen fra folketrygden og kollektiv tjenestepensjonsforsikring vil ved bruk av høyeste tilleggspremiesats på 18,1 prosent i utgangspunktet bli forholdsmessig lik for medlemmer med lønn over og under 7,1 G. Ved bruk av lavere sats enn 18,1 vil medlemmer med lønn under 7,1 G få en forholdsmessig bedre pensjonsopptjening når man ser på summen av folketrygden og tjenestepensjonen enn for medlemmer med lønn utover 7,1 G.

Det er ingen krav til relasjon mellom hovedpremiesatsen og tilleggspremiesatsen, dog slik at minstekravet i lov om obligatorisk tjenestepensjon alltid må være oppfylt for hovedpremiesatsen. Den betydelige fleksibiliteten med hensyn til størrelsen av premiesatser for lønn under og over 7,1 G som lovforslaget legger opp til, gir foretakene stor frihet med hensyn til utforming av pensjonsplanen. Foretakene vil ved valg av premiesatser kunne ta hensyn til hvor høy pensjonsdekning man ønsker å sikte mot for arbeidstakerne, foretakets kostnadsevne og om arbeidstakerne i foretaket måtte være omfattet av eventuelle andre pensjonsordninger.

Det skal være én hovedpremiesats og én tilleggspremiesats i ordningen. Dette betyr at det heller ikke skal være ulike premiesatser for kvinner og menn når det gjelder den premie som innbetales av selskapet og tilføres pensjonsbeholdningen, se også de alminnelige motiver avsnitt 5.5.4.

Det følger av § 3-5 at pensjonsopptjening for arbeidstaker i deltidsstilling skal utgjøre en forholdsmessig del av den pensjon som ville være opptjent dersom arbeidstakeren hadde hatt fulltidsstilling. Denne regelen skal styrke deltidsarbeidstakernes stilling som ellers kunne risikere en lavere pensjonsopptjening enn en forholdsmessig opptjening ut fra det stillingsbrøken alene skulle tilsi. Opptjeningen for deltidsansatte må følges opp med den nødvendige finansiering. I fjerde ledd er det derfor tatt inn en regel om at årlig premie for medlem i deltidsstilling skal utgjøre en forholdsmessig del av premien dersom medlemmet hadde fulltidsstilling. Anvendelse av en og samme hovedpremiesats for lønn fra 0 vil bidra til å ivareta dette hensynet. Pensjonsbeholdningen for arbeidstakere som arbeider deltid og som ville hatt en lønn over 7,1 G i fulltidsstilling, må imidlertid godskrives en andel også av tilleggspremiesatsen.

Til § 4-3. Beregning av lønn

Lønnsbegrepet er sentralt i tjenestepensjonslovgivningen, fordi det utgjør beregningsgrunnlaget for pensjonspremiene (premiegrunnlaget). Etter første ledd skal et medlems lønn i forhold til loven anses for å være den lønn som medlemmet mottar fra foretaket i løpet av året. Første ledd tilsvarer i hovedsak regler i foretakspensjonsloven § 5-4 første ledd og innskuddspensjonsloven § 5-5 første ledd første punktum.

I annet ledd er det presisert at dersom lønnen til et medlem endrer seg enten som følge av lønnsutvikling i foretaket (§ 4-8) eller etter særskilt avtale (§ 4-9), skal den nye lønnen legges til grunn som premiegrunnlag. Ved slike lønnsøkninger må foretaket derfor gi fortløpende meldinger til pensjonsinnretningen. Gir foretaket først melding etter at en lønnsøkning er iverksatt, vil pensjonsinnretningen likevel måtte beregne premien slik at lønnsøkningen gis virkning fra det tidspunkt den ble iverksatt.

Utgangspunktet er at premiegrunnlaget utgjør den lønnen som arbeidstakeren har mottatt i løpet av året. Foruten den faste lønnen omfatter lønnsbegrepet også betaling for overtid, bonuser og andre lønnstillegg. Skattepliktig godtgjørelse til bilhold, telefon mv. omfattes i utgangspunktet også. I pensjonsplanen kan det imidlertid bestemmes at man ved fastsettelse av premiegrunnlaget kan se bort fra godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende og/eller midlertidige tillegg, jf. tredje ledd. Et alternativ som lovutkastet åpner for, er å fastsette i pensjonsplanen at det skal kunne gjøres fradrag i de samlede skattepliktige ytelser som arbeidstakerne mottar i lønn i løpet av året på inntil 10 prosent. Unntakene fra lønnsbegrepet i tredje ledd svarer til tilsvarende unntak i foretakspensjonsloven § 5-4 annet ledd og innskuddspensjonsloven § 5-5 annet ledd, begge paragrafers bokstaver a og d. Det har i de senere år vært en rekke tvister knyttet til om varierende og midlertidige tillegg skal omfattes av pensjonsopptjening. Disse sakene har avklart flere punkter i disse begrepene. Alternativene i nevnte paragrafers bokstaver b og c i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven er i praksis nærmest ikke benyttet. På grunn av dette forholdet og at disse alternativene anses som mindre naturlige for en kollektiv tjenestepensjonsforsikring, er de ikke videreført i lovutkastet.

Til § 4-4. Beregningsgrunnlag

Premiene til alderspensjon skal beregnes etter de retningslinjer (beregningsgrunnlag) som pensjonsinnretningen har meddelt Finanstilsynet, jf. første ledd første punktum. Det samme gjelder for de årlige kostnader som pensjonsinnretningen krever for administrasjon og forvaltning av pensjonsordningen, samt risikopremiene knyttet til avkastningsrisiko og leveraldersrisiko i utbetalingsperioden, jf. §§ 4-11 og 4-14. Etter forsikringsvirksomhetsloven § 9-4 skal pensjonsinnretningen gi melding til Finanstilsynet om fastsatte pristariffer og prinsippene for utformingen av tariffene. Prinsippene for utforming av pristariffene vil blant annet inneholde beregningsgrunnlaget for premiene. Meldeplikten bidrar til å sikre at pensjonsinnretningen gjør et grundig arbeid ved utarbeidelse av pristariffene, og at pristariffene blir notifisert hos tilsynsmyndighetene.

Selv om pristariffene og beregningsgrunnlaget som ligger til grunn for tariffene er godt gjennomarbeidet, vil den faktiske utviklingen knyttet til dødelighet eller avkastningsmuligheter kunne endre seg. Det kan da vise seg behov for å endre beregningsgrunnlaget. Det er derfor viktig at pensjonsinnretningen tar forbehold om at beregningsgrunnlaget kan endres såfremt vesentlige forutsetninger for beregningsgrunnlaget er blitt endret. Etter annet punktum skal derfor pensjonsinnretningen ta forbehold om å endre beregningsgrunnlaget hvis vesentlige forutsetninger endrer seg.

I annet ledd er det tatt inn en regel om at Finanstilsynet kan gi pålegg for å sikre at beregningsgrunnlaget som pensjonsinnretningen benytter er betryggende. Denne regelen må ses i sammenheng med forsikringsvirksomhetsloven § 9-6 hvor Finanstilsynet er gitt en inngrepshjemmel og kan forby pensjonsinnretningen å benytte pristariffer som Finanstilsynet finner ubetryggende eller urimelige.

Til § 4-5. Endring av pensjonsplanen

Foretaket kan ønske å endre pensjonsplanen. Det kan være at man ønsker å øke eller redusere den fremtidige pensjonsopptjeningen for arbeidstakerne eller endre andre forhold i pensjonsplanen. Lovutkastets første ledd første punktum fastsetter at pensjonsplanen kan endres. Bestemmelsen svarer i hovedtrekk til foretakspensjonsloven § 5-8 første ledd.

For å sikre betryggende saksbehandling i tilknytning til endring av pensjonsplanen, skal styringsgruppen få saken fremlagt til uttalelse før foretaket vedtar endringen, jf. annet punktum. Dette følger også av utkastet § 2-4 annet ledd annet punktum.

Foretakets adgang til å endre pensjonsplanen er begrenset til den fremtidige pensjonsopptjeningen. Det er ikke adgang til å endre pensjonsplanen og beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen som medfører reduksjon av medlemmets rett til opptjent pensjon på tidspunktet for endringen, jf. annet ledd. En tilsvarende bestemmelse følger av foretakspensjonsloven § 5-8 annet ledd.

Pensjonsrettslig er det ikke materielle begrensninger i adgangen til å endre pensjonsplanen utover det som følger av minstestandarden i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Det kan imidlertid være at foretaket på avtalerettslig grunnlag har forpliktet seg generelt eller på enkelte punkter til ikke å svekke pensjonsordningen i forhold til arbeidstakeren.

Endring av pensjonsplanen vil som regel være et forhold som ligger utenfor den daglige ledelse og vil da høre under foretakets styre med mindre kompetansen eksplisitt er delegert.

II. Standardmodellen

Til § 4-6. Årlig pensjonsopptjening. Pensjonsbeholdningen

Paragrafen inneholder hovedreglene om tilføring av midler til pensjonsbeholdningen etter standardmodellen. Etter første ledd første punktum skal hvert medlem av pensjonsordningen årlig få tilført til sin pensjonsbeholdning den premie som foretaket innbetaler i samsvar med pensjonsplanen, jf. § 4-2. Foretaket kan et år ikke betale mindre premie enn det som følger av pensjonsplanen. Ønsker foretaket å redusere premieinnbetalingen, må dette skje gjennom endring av pensjonsplanen etter reglene i § 4-5.

Foretaket vil kunne beslutte å betale inn mer til pensjonsordningen enn det som følger av pensjonsplanen. Dette kan for eksempel være aktuelt om foretakets økonomiske resultater er gode. Ønsker foretaket at en slik endring skal gjelde som ordinær ordning, kan pensjonsplanen endres. Hvis foretaket ikke ønsker å binde seg til økte pensjonspremiebetalinger, men ønsker å foreta en ekstra innbetaling til pensjonsordningen et enkelt år eller vurdere dette for hvert enkelt år, vil foretaket ha adgang til å innbetale særlig årsinnskudd. En slik økning i pensjonsbetalingen kan skje med inntil 2 prosent av årets lønn som tillegg til årets premie etter pensjonsplanen, jf. annet punktum. Den prosentvise økningen må i tilfelle være like for alle arbeidstakere og for all lønn mellom 0 og 12 G. Innskuddspensjonsloven § 5-1 annet ledd annet punktum har en lignende regel om at innskuddene i et bestemt år kan settes 25 prosent høyere eller lavere enn det som ellers er fastsatt i innskuddsplanen dersom innskuddsplanen inneholder bestemmelse om dette. Særlig årsinnskudd er behandlet nærmere i alminnelige motiver avsnittene 5.3.3 og 6.3.2.

Alderspensjonen som er opptjent, faller bort ved medlemmets død, jf. § 4-1 første ledd annet punktum. Kapital som frigjøres når medlemmer i kollektive pensjonsforsikringsordninger i pensjonsinnretningen dør i opptjeningstiden (dødelighetsarv), skal tilføres pensjonsordningene og deretter fordeles på medlemmene, jf. annet ledd. Kapitalen vil da bli fordelt på medlemmene ut fra størrelsen av pensjonsbeholdningen til det enkelte medlem. Et medlem som har en alderspensjonsbeholdning på 1 million kroner, vil således få tilført dobbelt så mye i dødelighetsarv som et medlem som har halvparten så stor alderspensjonsbeholdning. Ordet forholdsmessig markerer dette. Det er bare dødelighetsarv fra medlemmer som ikke har begynt å ta ut alderspensjonen som inngår i den faktiske dødelighetsarven som skal fordeles etter annet ledd. Videre er det bare medlemmer som ikke har begynt å ta ut alderspensjon som vil få tilført dødelighetsarv etter denne bestemmelsen. Det vises til de alminnelige motiver i avsnittene 5.6.3 og 6.6.

Dødelighetsarv etter uttak inngår i delingstallene med eventuell fastsatt justeringsfaktor, jf. §§ 4-17 og 4-18. I uttaksperioden har pensjonsinnretningen risikoen for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk utbetaling til medlemmet. Lever medlemmene i populasjonen som har begynt å ta ut pensjon generelt sett lenger enn forventet, vil pensjonsinnretningen måtte skyte til nødvendig midler. Lever medlemmene derimot generelt sett kortere enn det som ligger til grunn for pensjonsinnretningens leveraldersforutsetninger, vil uanvendte midler tilfalle pensjonsinnretningen. Det vises til de alminnelige motiver i avsnittene 5.6.3 og 6.6.

Kollektiv tjenestepensjonsforsikring skal ha tilknyttet premiefritak ved uførhet, jf. lov om obligatorisk tjenestepensjon § 4 annet ledd, jf. § 5 første ledd, og foretakspensjonsloven § 6-6. Dette er en forsikringsytelse som foretaket betaler særskilt risikopremie for. Blir medlemmet ufør, utløses forsikringen i henhold til uføregraden. Pensjonsinnretningen må da årlig godskrive medlemmets pensjonsbeholdning med et beløp tilsvarende årlig pensjonspremie som om medlemmet ikke hadde blitt ufør, jf. tredje ledd. Hensikten er å sikre medlemmet en alderspensjon svarende til pensjon som ville ha vært opptjent om medlemmet ikke hadde blitt ufør, riktignok basert på det nominelle lønnsnivået som medlemmet hadde da han eller hun ble ufør.

Har foretaket valgt kollektiv tjenestepensjonsforsikring etter standardmodellen, skal pensjonsbeholdningen reguleres. Reguleringen skal skje etter reglene i § 4-8 (årlig regulering av pensjonsbeholdningen) eller § 4-9 (særskilt avtalt lønnsøkning). Reguleringen skjer ved at den reguleringspremien som foretaket betaler tilføres pensjonsbeholdningen, jf. fjerde ledd.

I femte ledd første punktum er det presisert at pensjonsbeholdningen for det enkelte medlem er summen av de midler som er tilført beholdningen i samsvar med reglene i første til fjerde ledd. Etter § 4-1 annet ledd tilsvarer et medlems pensjonsopptjening pensjonsbeholdningen, jf. § 1-2 første ledd bokstav d.

Er det inngått avtale om investeringsvalg for foretaket etter lovutkastet § 5-6, og det ikke er inngått særskilt avtale om avkastningsgaranti etter § 5-8, er det foretaket som i første rekke er økonomisk ansvarlig med hensyn til å dekke eventuell negativ avkastning, jf. § 5-6 første ledd annet punktum. Etter § 4-6 femte ledd annet punktum skal pensjonsbeholdningen for det enkelte medlem tilsvare summen av de midler som til enhver tid er tilført beholdningen. Er foretaket ikke i stand til å dekke ansvaret, må dette ansvaret oppfylles av pensjonsinnretningen som dermed har en subsidiær nullgaranti ved slik avtale om investeringsvalg for foretaket. Dette garantiansvaret innebærer at pensjonsinnretningen bør foreta en kredittvurdering av foretak som ønsker at det inngås avtale om investeringsvalg for foretaket. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 6.9.

Til § 4-7. Årlig avkastning. Reguleringsfond

Et sentralt punkt i standardmodellen er at pensjonsbeholdningen skal reguleres årlig i samsvar med nærmere bestemmelser i pensjonsplanen og innenfor den ramme som er trukket opp i §§ 4-8 og 4-9. Reguleringen gjennomføres ved at pensjonsbeholdningen tilføres en reguleringspremie. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 6.5.

Første ledd fastsetter at avkastning ved forvaltningen av pensjonsbeholdningen skal benyttes til å dekke årets reguleringspremie. Er avkastningen høyere enn reguleringspremien, skal det overskytende tilføres pensjonsordningens reguleringsfond.

Hvis avkastningen ved forvaltningen av pensjonsbeholdningen er lavere enn reguleringspremien, skal det overføres midler fra reguleringsfondet til pensjonsbeholdningen for å dekke den del av reguleringspremien som ikke er dekket av årets avkastning, jf. annet ledd. Er det ikke tilstrekkelige midler i reguleringsfondet til å dekke resten av reguleringspremien, skal foretaket innbetale resterende beløp, se også § 4-8 tredje ledd annet punktum.

Hvis avkastningen ved forvaltningen av pensjonsbeholdningen skulle være negativ, skal den negative avkastningen ikke belastes pensjonsbeholdningen. Pensjonsinnretningen må selv dekke dette tapet. Dette følger av pensjonsinnretningens nullgaranti, det vil si pensjonsinnretningens garanti knyttet til at pensjonsbeholdningen til de enkelte medlemmer til enhver tid minst svarer til de premier og andre midler som er tilført pensjonsbeholdningen, jf. § 2-3 annet ledd. Er avkastningen negativ må hele reguleringspremien hentes fra reguleringsfondet, eventuelt ved innbetaling fra foretaket.

Tredje ledd tar sikte på tilfeller hvor det gjennom årlig avkastning i opptjeningsperioden er bygget opp kapital i reguleringsfondet som ikke er brukt til oppregulering av pensjonsbeholdningen. Medlemmer som tar ut pensjon eller fratrer med pensjonsbevis, vil ikke nyte godt av en fremtidig oppregulering selv om kapitalen knyttet til deres pensjonsbeholdning vanligvis vil ha bidratt i oppbyggingen av reguleringsfondet. Det foreslås på denne bakgrunn at medlemmer skal få sin pensjonsbeholdning forhøyet med en forholdsmessig del av reguleringsfondet på det tidspunkt pensjonen tas ut eller ved fratreden med utstedelse av pensjonsbevis. En tilsvarende ordning gjelder etter reglene i foretakspensjonsloven for tilføring av en del av tilleggsavsetningene til en fripolise (foretakspensjonsloven §§ 4-6 og 4-7). Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 9.2.

Bestemmelsen i tredje ledd må ses i sammenheng med utformingen av adgangen for Kongen til å sette en grense for hvor stor årlig avkastning som kan tilføres reguleringsfondet, jf. § 4-10 fjerde ledd. Hvis avkastningen et år er høyere enn den fastsatte grensen, skal det overskytende tilføres foretakets premiefond.

I fjerde ledd er det bestemt at paragrafen også gjelder når det er avtalt investeringsvalg for foretaket etter § 5-6. Det betyr at selv om det er inngått slik avtale, skal avkastningen benyttes til oppregulering av beholdningen etter § 4-8 og for øvrig tilføres reguleringsfondet. Videre skal foretaket tilføres nødvendige midler om avkastningen ikke er tilstrekkelig til å dekke reguleringspremien. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 6.9.

Til § 4-8. Årlig regulering av pensjonsbeholdningen

Premie for den årlige pensjonsopptjeningen vil følge den individuelle inntektsutviklingen til medlemmene av pensjonsordningen. Dette følger av §§ 4-2 til 4-4. Den årlige premien etter § 4-2, omfatter imidlertid ingen regulering av allerede opptjent pensjon ved lønnsøkning.

For å sikre at opptjent pensjon holder tritt med inntektsutviklingen, bygger standardmodellen på et prinsipp om at pensjonsbeholdningen skal reguleres. Etter foretakspensjonsloven har det vært vanlig å regulere den beregnede ytelsen. Denne forskjellen i reguleringsmåte må ses i sammenheng med at i en foretakspensjonsordning er opptjent pensjon knyttet til den årlige pensjonsytelsen, mens kollektiv tjenestepensjonsforsikring knytter opptjeningen til pensjonsbeholdningen.

Utkastet til § 4-8 åpner for to ulike måter som pensjonsbeholdningen kan reguleres på. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 6.5.2.

Utgangspunktet er at pensjonsbeholdningen skal reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med alminnelig lønnsvekst, jf. første ledd første punktum. En slik regulering skal fastsettes i pensjonsplanen. Pensjonsbeholdningene vil da bli regulert med samme prosentsats for alle arbeidstakere uansett hvilken konkret lønnsutvikling den enkelte har. I lovutkastet er det vist til at alminnelig lønnsvekst beregnes på samme måte som for folketrygden, jf. annet punktum. Reguleringens størrelse vil i dette tilfellet være den samme som etter ny folketrygd, jf. folketrygdloven §§ 20-4 siste ledd og 20-18. Dette vil innebære verdisikring av tjenestepensjonsforsikring på linje med alderspensjonen i folketrygden.

Tredje punktum åpner for en alternativ måte å regulere pensjonsbeholdningen på. I pensjonsplanen kan det fastsettes at reguleringen skal baseres på lønnsøkningen for de enkelte medlemmer som ledd i den alminnelige lønnsutviklingen i foretaket. Begrepet alminnelig lønnsutvikling i foretaket er hentet fra foretakspensjonsloven § 5-6 første ledd bokstav a som «gir mulighet til å begrense pensjonskostnadene som følge av en særlig høy lønnsutvikling», jf. merknadene til § 5-6 i NOU 1998: 1 Utkast til lov om foretakspensjon. Se også alminnelige motiver avsnitt 4.1.1. Mens arbeidstakere som har lønnsutvikling utover alminnelig lønnsutvikling i foretaket får regulert pensjonsgrunnlaget også i forhold til tidligere tjenestetid i foretaket etter foretakspensjonsloven, med mindre annet er fastsatt i regelverket, er denne regelen speilvendt i utkastet til lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring. Reguleringspremie for lønnsutvikling utover alminnelig lønnsutvikling i foretaket vil bare bli innbetalt om det er fastsatt regler om særskilt avtalt lønnøkning etter utkastet § 4-9. Selv om det ikke vil bli betalt reguleringspremie for medlemmer med lønnsutvikling utover alminnelig lønnsutvikling i foretaket med mindre dette følger av pensjonsplanen, vil den nye lønnen til et medlem uansett benyttes som grunnlag for den årlige premien som foretaket betaler, jf. §§ 4-6 første ledd, 4-10 første ledd og 4-3.

Velges alternativet med regulering av pensjonsbeholdningen basert på den alminnelige lønnsutvikling i foretaket, vil pensjonsbeholdningen bli regulert individuelt for hvert medlem. For arbeidstakere som har en lønnsutvikling som ligger innenfor den alminnelige lønnsutviklingen i foretaket, vil pensjonsbeholdningen således bli regulert i samme takt som lønnsutviklingen og dermed også i samme takt som den årlige premien etter § 4-6. Store lønnshopp som følge av skifte av stilling, vesentlig endring av arbeidsoppgaver eller ved særskilt avtale, omfattes imidlertid ikke av reguleringen i annet punktum. Slike lønnshopp omtales nærmere i § 4-9.

I foretak som over tid har en alminnelig lønnsutvikling høyere enn alminnelig lønnsvekst i samfunnet, vil reguleringen etter annet punktum gi en høyere regulering enn om man valgte reguleringsmåten etter første punktum. For et foretak med høy lønnsutvikling som ønsker å benytte pensjonsordningen som et ledd i sin rekrutteringspolitikk, vil det kunne være naturlig å velge pensjonsregulering etter annet punktum. Det kan imidlertid være verdt å merke seg at lønnshopp knyttet til stillingsendringer, skifte av arbeidsoppgaver mv. generelt sett vil inngå i den alminnelige lønnsveksten i samfunnet. Det betyr at arbeidstakere i foretak som bare har litt høyere samlet lønnsutvikling enn alminnelig lønnsvekst i samfunnet, kan risikere å få en lavere regulering etter annet punktum enn etter første punktum, fordi lønnshopp i foretaket som følge av stillingsendring eller skifte av arbeidsoppgaver ikke vil omfattes av den alminnelige lønnsutviklingen i foretaket.

For foretak med svak lønnsevne og en lønnsutvikling lavere enn alminnelig lønnsvekst, vil annet punktum også kunne tenkes anvendt. Arbeidstakerne i foretaket vil da kunne få en lavere pensjonsregulering enn alminnelig lønnsvekst. Det antas likevel at foretak i denne kategorien vanligvis vil foretrekke grunnmodellen uten reguleringsansvar for foretaket, jf. § 4-12 flg.

De enkelte foretak i privat sektor vil gjennomføre lønnsøkninger på ulike måter. Det vil derfor i stor grad være opp til foretakene selv, eventuelt etter forhandlinger med arbeidstakerne, å fastlegge rammene for den alminnelige lønnsutviklingen i foretaket. Det vil være naturlig at pensjonsplanen gir uttrykk for hovedprinsippene knyttet til hva som omfattes av alminnelig lønnsutvikling i foretaket. Hvis stillingsendring med lønnshopp skjer samtidig med et lønnsoppgjør, vil det være behov for at foretaket definerer hvilken del av lønnsutviklingen som må anses å ligge innenfor den alminnelige lønnsutviklingen i foretaket for å trekke den fra lønnsøkningen som må anses knyttet til stillingsendringen.

Regulering av pensjonsbeholdningen etter første ledd gjelder for pensjon under opptjening så lenge medlemmet har stilling i foretaket. For medlemmer som har fratrådt og ikke lenger arbeider i foretaket, vil foretakets reguleringsansvar etter første ledd opphøre, jf. annet ledd første punktum. Etter slik fratreden vil pensjonsbeholdningen til medlemmet bli regulert med utgangspunkt i den årlige avkastning av midlene i beholdningen, jf. § 6-8 tredje ledd annet punktum. Se merknadene til denne paragrafen nedenfor og de alminnelige motiver avsnitt 9.3.

Også ved uttak av full pensjon vil foretakets reguleringsansvar etter første ledd opphøre. Ved delvis uttak av pensjon og fortsatt stilling i foretaket skal den pensjonsbeholdningen som ikke allerede er tatt ut i pensjon reguleres, jf. annet punktum.

Reguleringspremien for å dekke regulering etter alminnelig lønnsvekst eller alminnelig lønnsutvikling i foretaket skal finansieres ved den årlige avkastning av de midler som er knyttet til medlemmenes pensjonsbeholdninger, jf. tredje ledd første punktum. Er avkastningen ikke tilstrekkelig, overføres midler fra reguleringsfondet etter § 4-7 annet ledd. Eventuell premie som ikke dekkes av avkastningen og midler i reguleringsfondet, dekkes av foretaket, jf. annet punktum. Premiefondet kan på vanlig måte benyttes til å oppfylle foretakets betalingsplikt når det gjelder slik premie, jf. utkastet § 5-12 første ledd bokstav a. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 6.5.3.

Når det er inngått avtale om investeringsvalg for foretaket etter § 5-6, skal de samme prinsipper gjelde for regulering av pensjonsbeholdningen som når det er avtalt standardmodell uten slikt investeringsvalg, jf. fjerde ledd. For medlemmet vil det derfor ikke ha betydning om det er avtalt investeringsvalg for foretaket eller ikke, med unntak av at størrelsen av den andel av reguleringsfondet som tilføres medlemmets pensjonsbeholdning ved fratreden eller uttak av alderspensjon kan ha blitt påvirket at foretakets investeringsvalg. Det vises også til merknadene til §§ 4-6 femte ledd annet punktum og 4-7 fjerde ledd. Se også de alminnelige motiver avsnitt 6.9.

Til § 4-9. Særskilt avtalt lønnsøkning

I en sluttlønnsbasert foretakspensjonsordning kan store lønnshopp medføre betydelig reguleringspremie. Dette gjelder i særlig grad dersom lønnshoppet skjer sent i karriereløpet. Reglene i lovutkastet § 4-9 er utformet for å gi foretaket kontroll over de pensjonskostnader som slike lønnshopp kan medføre. Standardmodellens reguleringsalternativ i § 4-8 første ledd annet punktum omfatter derfor ikke lønnsøkninger utenfor den alminnelige lønnsutviklingen i foretaket. Dette gjelder lønnøkninger som følge av stillingsskifte og vesentlig endring av arbeidsoppgaver, samt andre lønnsøkninger av betydning som avtales særskilt og som ligger utenfor den alminnelige lønnsutviklingen i foretaket. Slike lønnsøkninger vil derfor i utgangspunktet ikke medføre reguleringsansvar for foretaket. Etter første ledd første punktum kan det i pensjonsplanen avtales at slike lønnsøkninger likevel skal medføre regulering av pensjonsbeholdningen. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 6.5.2.

Inneholder pensjonsplanen bestemmelse om regulering ved særskilt avtalt lønnsøkning, skal pensjonsbeholdningen tilføres en engangspremie som helt eller delvis tilsvarer differansen mellom pensjonsopptjeningen beregnet ut fra den nye lønnen og den lønnen som gjaldt før lønnsøkningen ble satt i kraft, jf. annet punktum. Regulering vil bare kunne skje for lønn inntil 12 G.

Etter annet ledd skal pensjonsplanen inneholde nærmere regler om vilkårene for og omfanget av oppreguleringen av pensjonsbeholdningen ved særskilte avtalte lønnsøkninger, herunder ved stillingsskifte og endring av arbeidsoppgaver. Dette betyr at arbeidstakeren i det enkelte tilfellet ikke behøver å forhandle om pensjonsbeholdningen skal reguleres eller ikke, og bidrar dermed til å sikre oppfyllelse av likhetsprinsippet i tjenestepensjonsretten som blant annet har kommet til uttrykk i § 2-3 tredje ledd. For å sikre dette må pensjonsplanen inneholde objektive kriterier for når regulering skal skje, og i hvilket omfang regulering i tifelle skal skje. Det kan for eksempel bestemmes at regulering bare skal skje med virkning for et visst antall år tilbake i tid eller være begrenset på annen måte.

En viktig forskjell ved oppregulering av pensjonsbeholdningen ved særskilt avtalt lønnsøkning i forhold til regulering basert på alminnelig lønnsvekst eller alminnelig lønnsutvikling i foretaket etter § 4-8, er finansieringen av reguleringspremien. Mens avkastningen på pensjonsbeholdningen og reguleringsfondet er de prinsipale finansieringskilder for regulering etter § 4-8, skal reguleringspremie etter § 4-9 i sin helhet innbetales av foretaket, jf. tredje ledd. Dermed kommer pensjonskostnad knyttet til slike særskilt avtalte lønnsøkninger frem på en tydelig måte. Videre vil betaling av reguleringspremie i disse tilfeller ikke belaste reguleringsfondet som arbeidstakerne har rett til en forholdsmessig del av ved fratreden med utstedelse av pensjonsbevis og ved uttak av pensjon, jf. § 4-7 tredje ledd. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 6.5.3.

Til § 4-10. Grenser for årlig premie for alderspensjon

Den årlige premien som tilføres pensjonsbeholdningen vil være basert på en prosent av lønnen, jf. merknadene til 4-2 tredje ledd. Etter lovutkastet vil premien være basert på en fast prosent for lønn opp til 12 G som vil gjelde for alle ansatte. Den høyeste prosentsatsen som kan benyttes i denne forbindelse er 7 prosent, jf. første ledd første punktum. For inntekter i intervallet mellom 7,1 G og 12 G åpnes det for at det kan betales en årlig tilleggspremie. Den høyeste satsen for årlig tilleggspremie som kan benyttes for dette lønnsintervallet er 18,1 prosent, jf. annet punktum. Grensene for årlig premie og årlig tilleggspremie angir den øvre rammen for foretakenes bidrag til pensjonsordningen. Det vises til de alminnelige motiver avsnittene 5.3.5 og 6.3.

Grensen på 12 G for lønn som gir pensjonsopptjening svarer til den tilsvarende grensen for opptjening av pensjon i gammel folketrygd, i foretakspensjon og i innskuddspensjon. Grensen på 12 G gjelder også etter den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. En kollektiv tjenestepensjonsforsikring hvor det er fastsatt at den høyeste prosentsatsen for den årlige tilleggspremien skal benyttes, vil medføre at den kollektive tjenestepensjonsordningen vil sikre arbeidstakeren tilnærmet samme opptjening i tjenestepensjonsordningen for inntekter mellom 7,1 og 12 G som ny folketrygd gir for inntekter opp til 7,1 G.

Grensene i første ledd gjelder de årlige premier. Tillegget på inntil 2 prosent som er behandlet i § 4-6 første ledd annet punktum omfattes også av grensen i § 4-10 første ledd første punktum. Reguleringspremie som skal benyttes for å regulere pensjonsbeholdningen før uttak (§§ 4-8 og 4-9) og regulering av pensjoner etter uttak (§ 4-21) er derimot ikke omfattet av grensene for årlige premier, jf. annet ledd første punktum. Heller ikke premiebetaling for årlig premiefritak ved uførhet (§ 2-1) eller kostnader og risikopremier (§ 4-11) omfattes av grensene, jf. annet punktum.

Arbeidstakere i stillinger med rett til å ta ut pensjon før 62 år, vil ha behov for innbetaling av en høyere årlig premie enn andre arbeidstakere for å nå samme pensjonsdekning. I tredje punktum er det åpnet for at Kongen ved forskrift kan fastsette høyere prosentsatser enn det som følger av første ledd for arbeidstakere med lavere alder enn 62 år for rett til å ta ut tjenestepensjonen.

Avkastningen på midler i pensjonsbeholdningen skal benyttes til å regulere beholdningen. Er avkastningen høyere enn det som er nødvendig for å regulere pensjonsbeholdningen i samsvar med pensjonsplanen, skal det overskytende tilføres reguleringsfondet, jf. 4-7. I tredje ledd første punktum er det inntatt en hjemmel for Kongen til å fastsette en høyeste avkastningsprosent som skal kunne tilføres reguleringsfondet. Avkastning utover dette nivået skal tilføres premiefondet, jf. annet punktum. Premiefondet er nærmere behandlet i §§ 5-10 flg. En tilsvarende bestemmelse som gir Kongen hjemmel til å fastsette en høyeste avkastningsprosent er inntatt i innskuddspensjonsloven § 3-2 annet ledd. Denne hjemmelen er hittil ikke tatt i bruk.

Til § 4-11. Årlige kostnader og risikopremier

I tillegg til de årlige premier til alderspensjonen, skal foretaket dekke pensjonsinnretningens kostnader til administrasjon og forvaltning av pensjonsordningen, jf. første ledd første punktum. Videre skal foretaket dekke premie for premiefritak ved uførhet, jf. annet punktum. Slike kostnader og premier skal betales årlig i opptjeningstiden og også mens pensjonen tas ut. Premiefritak ved uførhet skal likevel ikke betales når medlemmet har begynt å ta ut full alderspensjon.

Pensjonsinnretningen har risiko for at plasseringen av midlene i pensjonsordningen i løpet av et år ikke fører til negativ avkastning. Denne såkalte nullgarantien er hjemlet i § 2-3. Etter annet ledd bokstav a skal foretaket dekke vederlag til pensjonsinnretningen for slik avkastningsrisiko før uttak av pensjon. Dette vederlaget skal også betales årlig i opptjeningstiden. Pensjonsinnretningen kan ved avtale etter § 5-8 påta seg en avkastningsrisiko høyere enn null, og ved individuell investeringsportefølje etter § 5-5 eller ved investeringsvalg for foretaket etter § 5-6 en lavere avkastningsrisiko enn null. Pensjonsinnretningen skal kreve særskilt godtgjørelse for slik avkastningsrisiko, jf. § 5-8 femte ledd.

Pensjonsinnretningens nullgaranti gjelder også i utbetalingsperioden (§ 2-3). Etter bokstav b skal foretaket derfor betale årlig vederlag for avkastningsrisiko i utbetalingsperioden. I tillegg må foretaket betale eventuell reguleringspremie dersom det er avtalt regulering av pensjonene etter § 4-21 annet ledd. Foretaket må også betale årlig vederlag for premie for levealdersrisiko i utbetalingsperioden. Dette er premie for risikoen for at den faktiske utvikling av levealderen utvikler seg annerledes enn forutsatt for de justerte delingstallene som er benyttet ved fastsettelse av de årlige ytelser etter §§ 4-17 og 4-18 første til tredje ledd. Pensjonsinnretning som har særlig levealdersrisiko i sin portefølje, som faller inn under § 4-18 fjerde ledd, kan ta hensyn til dette ved beregning av årlig premie for levealdersrisiko i utbetalingsperioden.

Det vises til de alminnelige motiver avsnittene 5.6 og 6.10.

III. Grunnmodell

Til § 4-12. Årlig pensjonsopptjening. Pensjonsbeholdningen

Første, annet og fjerde ledd svarer til bestemmelsene i § 4-6 først til tredje ledd. Det vises til merknadene til § 4-6 ovenfor samt alminnelige motiver kapittel 7.

Etter standardmodellen skal foretaket betale en reguleringspremie som tilføres pensjonsbeholdningen for at beholdningen skal reguleres etter §§ 4-8 og 4-9. Etter grunnmodellen betaler foretaket ingen reguleringspremie. I grunnmodellen vil foretaket ikke ha noen forpliktelser til å regulere pensjonsbeholdningen. Det er den faktiske avkastningen som oppnås ved forvaltningen av midlene i pensjonsbeholdningen som etter grunnmodellen årlig skal tilføres pensjonsbeholdningen, jf. tredje ledd. Denne avkastningen vil sikre en regulering av pensjonsbeholdningen og dermed gi et bidrag til å verdisikre opptjent pensjon. Er avkastningsprosenten over tid høyere enn prisstigningen, vil pensjonsbeholdningen bli fullt ut verdisikret. Skal pensjonsbeholdningen følge kjøpekraftsutviklingen blant arbeidstakerne, må avkastningen minst svare til lønnsveksten i samfunnet. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 7.4.

I femte ledd er det presisert at pensjonsbeholdningen for det enkelte medlem er summen av de midler som er tilført beholdningen i samsvar med reglene i første til fjerde ledd. Etter § 4-1 annet ledd tilsvarer et medlems pensjonsopptjening pensjonsbeholdningen. Etter § 5-5 kan det fastsettes i pensjonsplanen at pensjonsbeholdningene tilknyttet de enkelte arbeidstakere skal forvaltes som individuelle investeringsporteføljer. Pensjonsbeholdningene vil ved slikt investeringsvalg svare til verdien av investeringsporteføljen til enhver tid. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 7.6.

Til § 4-13. Grenser for årlig premie for alderspensjon

Første, annet og tredje ledd svarer i hovedsak til bestemmelsene i § 4-10 første ledd, annet ledd annet og tredje punktum og tredje ledd. Det vises til merknadene til denne paragrafen.

I første ledd er det en forskjell at høyeste prosentsats for årlig premie opp til 12 G er 8 prosent høyere enn etter § 4-10. Grunnen til dette er at regulering av pensjonsbeholdningen etter grunnmodellen alene foretas ved tilføring av årlig avkastning på midler i beholdningen. For å øke sannsynligheten for at pensjonsbeholdningen før uttak over tid skal kunne utvikle seg i samsvar med lønnsveksten, eller i nærheten av denne, vil det kunne være behov for en slik høyere sats. Etter standardmodellen vil foretaket i tillegg til årlig premie tilføre reguleringspremie til pensjonsbeholdningen dersom avkastningen er lavere enn det som er fastsatt i pensjonsplanen. Selv om det i grunnmodellen åpnes for en høyere årlig premie, er det grunn til å anta at premiebetaling etter den høyeste satsen i grunnmodellen over tid likevel vil være lavere enn summen av premiebetalinger etter standardmodellen etter den høyeste premiesatsen for årlig premie og reguleringspremie. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 7.2.

Grensene i § 4-13 omfatter foruten årlig premie også det tillegg til årets premie på inntil 2 prosent som foretaket årlig kan innbetale etter § 4-12 første ledd annet punktum.

Til § 4-14. Årlige kostnader og risikopremier

Første ledd gjelder kostnader for administrasjon og forvaltning av pensjonsordningen etter grunnmodellen. Dette er kostnader som kommer i tillegg til de årlige premier etter § 4-12. Videre skal foretaket betale årlig premie for avkastningsrisiko knyttet til pensjonsbeholdning før uttak av pensjon, samt premie for premiefritak ved uførhet.

Annet ledd omhandler vederlag for avkastningsgaranti, premier for levealdersrisiko og administrative kostnader i utbetalingsperioden. Etter uttak av alderspensjon skal den årlige avkastningen av midler i pensjonsbeholdningen i grunnmodellen anvendes til å dekke slike vederlag, premier og kostnader. Er avkastningen for liten til dette, skal det gjøres fradrag i pensjonsytelsen for å dekke disse vederlag, premier og kostnader. Det vises til merknadene til § 4-11 og de alminnelige motiver avsnittene 5.6 og 7.7.

Selv om det ikke antas at mange foretak vil velge kombinasjonen grunnmodell og reguleringsansvar for foretaket i utbetalingsperioden etter § 4-21 annet ledd, kan det likevel nevnes at en slik kombinasjon innebærer at foretaket i tilfelle må betale den reguleringspremie som ikke dekkes av avkastningen etter at det er gjort fradrag som nevnt i § 4-14 annet ledd.

IV. Uttak av alderspensjon mv.

Til § 4-15. Alder ved uttak av alderspensjon

Paragrafen svarer til foretakspensjonsloven § 5-7a. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 6.7.1.

Til § 4-16. Utbetalingstid

Utgangspunktet er at alderspensjonen skal betales så lenge arbeidstakeren lever. Første ledd bygger på foretakspensjonsloven § 5-1 første ledd. I lovutkastet første punktum er det imidlertid presisert at regelen om at alderspensjonen skal ytes livsvarig ikke gjelder når det i pensjonsplanen er fastsatt at pensjonens utbetalingstid kan nedsettes om samlet årlig alderspensjon er lavere enn om lag 30 prosent av G (annet ledd) eller det i pensjonsplanen er fastsatt at pensjonen bare skal utbetales i en avgrenset periode (§ 4-24). Annet punktum presiserer at en livsvarig alderspensjon ikke kan omdannes til en tidsavgrenset betaling i samsvar med reglene i § 4-24. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 6.7.2.

Annet ledd bygger på foretakspensjonsloven § 5-1 annet ledd og Banklovkommisjonens utredning nr. 25, NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav, med forslag til endring av bestemmelsen. Bestemmelsen er imidlertid søkt forenklet blant annet ved at man har benyttet den samme grense på 30 prosent av G for årlig ytelse både for det tilfelle at utbetalingstiden reduseres med hjemmel i pensjonsplanen og etter krav fra medlemmet. Når utbetalingstiden reduseres, beregnes alderspensjonen på forsikringsteknisk grunnlag ut fra pensjonsbeholdningen og beregningsgrunnlaget på uttakstidspunktet, jf. § 4-22 annet ledd.

Tredje ledd svarer til foretakspensjonsloven § 5-1 tredje og fjerde ledd.

Til § 4-17. Årlig alderspensjon

I kollektiv tjenestepensjonsforsikring er det størrelsen på pensjonsbeholdningen på uttakstidspunktet som danner utgangpunkt for hvor store pensjonsutbetalingene vil bli, jf. første ledd først punktum. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 6.7.2.

I annet punktum foreslås det at i forbindelse med uttaket av pensjonen skal medlemmets pensjonsbeholdning få tilført en forholdsmessig del av reguleringsfondet. Tilføringen skal skje ut fra hvor stor medlemmets pensjonsbeholdning er i relasjon til summen av alle pensjonsbeholdninger. Et medlem som har dobbelt så stor pensjonsbeholdning som et annet medlem vil således få tilført dobbelt så mye midler fra reguleringsfondet. Regelen er nærmere omtalt i merknadene til § 4-7 tredje ledd.

Etter at pensjonsbeholdningen er blitt tilført en forholdsmessig del av reguleringsfondet, skal beholdningen levealdersjusteres, jf. annet ledd. Levealdersjusteringen skjer ut fra forventet gjenstående levetid på uttakstidspunktet. Det foretas ikke en konkret vurdering av hvor lenge det enkelte medlem forventes å leve, men ut fra hvor lenge det antas at personer som tilhører samme aldersgruppe og som er medlem av pensjonsordningen generelt antas å leve. Nærmere regler om levealdersjustering er fastsatt i fjerde ledd og i § 4-18. Det vises til de alminnelige motiver avsnittene 5.5 og 6.7.

Kollektiv tjenestepensjonsforsikring er tilpasset reglene om fleksibelt uttak. Et medlem kan derfor selv velge uttakstidpunktet fra fylte 62 år, jf. § 4-15. Et medlem som tar ut en livsvarig pensjon fra fylte 62 år, må forventes å få denne utbetalt i flere år enn et medlem som venter med uttak til for eksempel fylte 70 år. Pensjonsordninger med fleksibelt uttak er innrettet slik at et medlem som venter med å ta ut pensjonen, skal få høyere årlige ytelser enn et medlem i samme alder som tar ut pensjonen tidligere. Lever begge medlemmer nøyaktig så lenge som det er lagt til grunn for levealdersjusteringen, er meningen at de begge samlet sett skal ha mottatt like store pensjonsytelser. Dette prinsippet om at forventet nåverdi av det enkelte medlems samlede pensjonsutbetalinger er uavhengig av uttaksalder, blir omtalt som nøytralt uttak, jf. tredje ledd. Et sentralt formål med å levealdersjustere pensjonsbeholdningen er å unngå at pensjonsleverandørenes utgifter til pensjon øker når gjennomsnittlig levealder i den aktuelle populasjonen øker.

For å kunne gjennomføre levealdersjusteringen og prinsippet om nøytralt uttak, anvendes tall som er basert på de delingstallene som er fastsatt for ny folketrygd, eventuelt justert ut fra forsikringsbransjens behov. For å finne årlig pensjonsytelse deles derfor pensjonsbeholdningen ved uttak på delingstallet, jf. fjerde ledd første punktum. Delingstallene skal være de samme for kvinner og menn, jf. annet punktum. Kjønnsnøytrale delingstall er nærmere omtalt under alminnelige motiver avsnitt 5.5.4.

For å ivareta den store variasjonen i levealder og uttakstidspunkt er det for bruk for alderspensjon i folketrygden utarbeidet et tabellverk med delingstall. Dette tabellverket er brukket ned på månedsbasis. I femte ledd første punktum er det på denne bakgrunn bestemt at den årlige pensjonsytelsen for et medlem beregnes ut fra det delingstallet som gjelder for medlemmet for den måned uttaket av alderspensjon foretas. Det vises til de alminnelige motiver avsnittene 5.5.5 og 6.6.

Delingstallene i folketrygden fastsettes endelig det året medlemmets årskull fyller 61 år. Tallene vil blant annet være basert på Statistisk sentralbyrås fremskrivninger av levealderen basert på observert og videre antatt demografisk utvikling. Slike fremskrivninger vil være prognoser som kan vise seg å bli oppfylt i større eller mindre grad. Det er pensjonsinnretningen som etter lovutkastet vil ha risikoen for avvik mellom forventet og faktisk utvikling av levealderen til den populasjonen som omfattes av kollektiv tjenestepensjonsforsikring, jf. femte ledd annet punktum. Viser det seg at levealderen for medlemmene som er omfattet av ordningen gjennomgående blir høyere enn det som er lagt til grunn for levealdersjusteringen, er det pensjonsinnretningen som vil måtte bære den økonomiske belastningen knyttet til en eventuell forlengelse av utbetalingsperioden. Den risiko som en pensjonsinnretning vil ha med hensyn til levealderen til medlemmene i en kollektiv tjenestepensjonsforsikring, vil imidlertid være svært avdempet i forhold til den risiko som pensjonsinnretningene har i dag for livsvarige foretakspensjonsytelser som er uten levealdersjustering.

Den risiko som pensjonsinnretningen har i utbetalingsperioden knyttet til levealdersrisiko må pensjonsinnretningen få betalt for. Det samme gjelder for pensjonsinnretningens avkastningsrisiko, jf. sjette ledd. Etter standardmodellen er det foretaket som i utgangspunktet skal betale premier for å dekke slik risiko, jf. § 4-11 annet ledd bokstav b. I grunnmodellen dekkes premiene i avkastningen på pensjonsbeholdningen eller eventuelt ved et fradrag i den årlige pensjonsytelsen, jf. 4-14 annet ledd. Delingstallene som pensjonsinnretningen skal benytte skal være like for alle uansett om det kan være knyttet forskjellig risiko til ulike grupper av medlemmer. Ulik levealdersrisiko mellom grupper av medlemmer kan imidlertid pensjonsinnretningen ta hensyn til ved fastsettelse av premietariffene, jf. forsikringsvirksomhetsloven §§ 9-3 og 9-3a. Det vises til de alminnelige motiver avsnittene 5.5.6, 6.6 og 7.5.

Til § 4-18. Delingstall

Levealdersjustering og nøytralt uttak skal gjennomføres ved bruk av delingstallene som fastsettes for folketrygden, jf. første ledd. Disse delingstallene fastsettes på bakgrunn av forventet gjenstående levetid på uttakstidspunktet beregnet ut fra gjennomsnittet av observerte dødelighetsrater for eldre årskull de siste ti årene forut for fastsettelsestidspunktet. Ved fastsettelse tas det hensyn til dødelighet fram til uttakstidspunktet og regulering av pensjonene. Videre er det benyttet en diskonteringsrente ved fastsettelse av delingstallene som svarer til antatt lønnsvekst, jf. folketrygdloven § 20-13.

Levealderen for populasjonen som omfattes av kollektiv tjenestepensjonsforsikring må forventes å avvike noe fra levealderen til populasjonen som tar ut alderspensjon i folketrygden, se ovenfor alminnelige motiver avsnittene 5.5.6. I annet ledd første punktum er det derfor åpnet for at pensjonsinnretningene kan justere delingstallene i folketrygden for å ta hensyn til at dødelighetsstatistikk som benyttes av pensjonsinnretningene avviker fra den alminnelige utvikling i befolkningens levealder, det vil si de demografiske data som er lagt til grunn for folketrygdens delingstall. Det er ikke den enkelte pensjonsinnretning som kan fastsette egne justeringsfaktorer. Det er kun justeringsfaktor fastsatt av en samlet livsforsikringsbransje som kan benyttes. Dette innebærer at alle pensjonsinnretningene må benytte samme justeringsfaktor. Det justerte delingstallet som bransjen fastsetter, skal være det samme for alle grupper, herunder for kvinner og menn, jf. § 4-17 fjerde ledd. Når bransjen må benytte samme justeringsfaktor sikrer man i prinsippet at en pensjonsbeholdning vil gi samme årlig pensjonsytelse uansett hvilket foretak som pensjonsbeholdningen er plassert i.

Dersom det skjer endring i levealder eller rentenivå, kan pensjonsinnretningene ha behov for å endre justeringsfaktoren. I annet ledd annet punktum er det åpnet for at justeringsfaktoren kan endres om det har inntruffet vesentlige endringer i forhold til de forutsetningene som var lagt til grunn. Siden det dreier seg om bransjefastsatt justeringsfaktor, kreves det at bransjen blir enig om endringen. En økning av levealderen behøver imidlertid ikke i seg selv gi grunnlag for endring av justeringsfaktoren selv om økningen er vesentlig. Grunnen til dette er at en økning i levealderen i stor grad vil medføre en endring i delingstallene i folketrygden som årlig vil bli endret. Justeringsfaktoren bør derfor søkes fastsatt slik at det for eksempel bare er vesentlig ulikhet i utviklingen i dødeligheten i populasjonen som har rett til kollektiv tjenestepensjonsforsikring og populasjonen i folketrygden som medfører behov for å endre justeringsfaktoren.

Etter tredje ledd første punktum skal Finanstilsynet gis melding om hvorvidt den justeringsfaktoren som bransjen har fastsatt skal gjelde for pensjonsinnretningene. Meldingen skal inneholde en redegjørelse for de forhold som ligger til grunn for beregningen av justeringsfaktoren, jf. annet punktum. Det vil blant annet gjelde informasjon om de demografiske og forsikringstekniske forutsetninger som er lagt til grunn.

Etter tredje punktum kan Finanstilsynet gi nærmere regler om beregningen av justeringsfaktoren. Hjemmelen kan blant annet være aktuell å anvende dersom Finanstilsynet ikke er enig i hvordan livsforsikringsbransjen har fastsatt justeringsfaktoren. Den kan også være aktuell å bruke dersom bransjen ikke blir enig om utformingen av justeringsfaktoren.

Enkelte pensjonsinnretninger vil kunne få en samlet populasjon knyttet til kollektiv tjenestepensjonsforsikring som innebærer en levealdersrisiko som avviker fra det som må anses som vanlig blant pensjonsinnretningene. Hvis det må antas at den samlede populasjonen i et selskap vil leve lengre enn det som er lagt til grunn for delingstallene i folketrygden og livsforsikringsbransjens justeringsfaktor, vil pensjonsbeholdningene vise seg for små til å forsvare årlige pensjonsutbetalinger basert på de bransjejusterte delingstall. Pensjonsinnretningen vil da kunne komme i brudd med prinsippet om at forpliktelsene skal være fullt fondsdekket. I fjerde ledd første punktum er det åpnet for at en enkelt pensjonsinnretning skal kunne ta hensyn til slike forhold ved beregningen av årlig premie for levealdersrisiko i utbetalingsperioden, jf. §§ 4-11 og 4-14 forutsatt at de bransjejusterte delingstallene ikke reflekterer levealdersrisikoen i pensjonsinnretningens samlede portefølje av kollektive tjenestepensjonsforsikringer. Regelen vil bare kunne benyttes dersom det bransjejusterte delingstallet ikke tar hensyn til den konkrete levealdersrisikoen. I den grad det skulle ligge sikkerhetsmargin i de bransjejusterte delingstallene, vil regelen i fjerde ledd første punktum ikke kunne anvendes uten at det legges til grunn at sikkerhetsmarginen ikke tar høyde for den konkrete levealdersrisikoen i pensjonsinnretningen. I annet punktum er Kongen gitt myndighet til å gi nærmere regler om beregning knyttet til slik særlig levealdersrisiko. Det vises til alminnelige motiver avsnittene 5.5.5 og 5.5.6.

Til § 4-19. Uttak av alderspensjon

Første til tredje og femte ledd svarer til foretakspensjonsloven § 5-7b. I annet ledd er grensen for laveste uttaksgrad hevet fra 20 til 30 prosent i samsvar med utkastet til § 4-16 annet ledd.

I fjerde ledd er det tatt inn en henvisning til reglene om omregning av pensjonsytelsen i § 4-22 dersom uttaksgraden endres.

Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 6.7.1.

Til 4-20. Pensjonsopptjening etter pensjonsopptak

I samsvar med prinsippet om fleksibelt uttak av pensjon, er opptjening og uttak to uavhengige begivenheter. Uttak av pensjon, også fullt uttak, medfører ikke at opptjening av pensjon opphører. Så lenge arbeidstakeren fortsetter å arbeide og mottar lønn, har han eller hun rett til å få tilført årlig premie til pensjonsbeholdningen. Dette gjelder frem til arbeidstakeren fyller 75 år, jf. utkastet § 3-9 annet ledd. Tilsvarende ordning er lagt til grunn for ny alderspensjon etter folketrygden. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 6.7.1.

Opptjening av pensjon med samtidig uttak, vil medføre økt pensjonsytelse. Første ledd regulerer de tilfellene hvor pensjonsopptjening skjer samtidig med at medlemmet tar ut full pensjon. Den opptjeningen som er tilført pensjonsbeholdningen skal regnes om til årlig pensjon etter reglene i §§ 4-17 femte ledd og 4-18 og den årlige ytelsen som fremkommer skal legges til årlig pensjonsytelse. Slik omregning skal foretas en gang i året etter at opptjeningen er tilført beholdningen, sml. folketrygdloven § 20-17. I annet ledd er det presisert at omregningen skal skje 1. januar hvert år.

Tredje ledd som svarer til folketrygdloven § 20-17 annet ledd første punktum, gjelder de tilfeller hvor arbeidstakeren tar ut gradert pensjon og samtidig opptjener pensjon. Også i dette tilfellet skal premiemidlene tilføres pensjonsbeholdningen. Det skal imidlertid ikke uten videre foretas en omregning 1. januar hvert år. Nivået på den årlige pensjonsytelsen som medlemmet har mottatt skal videreføres inntil medlemmet gir beskjed om annen uttaksgrad i samsvar med utkastet § 4-19 tredje ledd eller uttaksgraden blir endret til full pensjon ved fylte 75 år. Når uttaksgraden endres foretas omregningen.

Til § 4-21 Årlig avkastning. Regulering av pensjoner

Den pensjonsbeholdningen som medlemmet har når uttaket av pensjon begynner, vil bli suksessivt redusert gjennom utbetalingsperioden. Midlene tilknyttet pensjonsbeholdningen vil også i utbetalingsperioden bli forvaltet av pensjonsinnretningen. Den avkastning som oppnås ved forvaltningen skal benyttes til pensjonsregulering, jf. første ledd. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 6.8.

Regulering av pensjonsytelsene kan skje på to ulike måter som er behandlet i paragrafens annet og tredje ledd. Tredje ledd kan anvendes både for standardmodellen og grunnmodellen. Annet ledd er tilpasset standardmodellen. Selv om loven ikke er til hinder for at reguleringsmåte i annet ledd anvendes også for en pensjonsplan som følger grunnmodellen, antas det at denne reguleringsmåten er mindre aktuell for pensjonsordninger etter grunnmodellen. Dersom det i pensjonsplanen er fastsatt en slik reguleringsmåte i utbetalingstiden, må det påregnes at det vil bli krevet at foretaket balansefører pensjonsforpliktelsen med mindre det gjelder et foretak som faller inn under kategorien små foretak i regnskapsloven, jf. regnskapsloven § 5-10 og alminnelige motiver avsnitt 4.3.4.

Det følger av lovutkastet annet ledd første punktum at det i pensjonsplanen kan fastsettes at pensjoner under utbetaling skal reguleres årlig i samsvar med alminnelig lønnsvekst og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Dette er samme reguleringsmåte som for ny folketrygd. Det åpnes også for at det i pensjonsplanen fastsettes alternative reguleringsmåter, det vil si at pensjonsytelsene reguleres i samsvar med eller delvis i samsvar med grunnbeløpet i folketrygden. Den høyeste regulering som kan fastsettes etter lovutkastet er således regulering av pensjonsytelsene i samsvar med grunnbeløpet i folketrygden som svarer til alminnelig lønnsvekst. Det vises til de alminnelige motiver avsnittene 6.8 og 7.5.

Den prinsipale finansieringsmåte for reguleringen er avkastningen på midlene i beholdningene for de medlemmer som har tatt ut pensjon, jf. annet punktum. Dersom årlig avkastning overstiger det som er nødvendig for å gjennomføre reguleringen i samsvar med det som er fastsatt i pensjonsplanen, skal det overskytende tilføres pensjonsordningens pensjonsreguleringsfond, jf. tredje punktum. Er den årlige avkastningen ikke tilstrekkelig til å dekke reguleringspremien, følger det av fjerde punktum at manglende reguleringspremie skal dekkes av midler i pensjonsordningens pensjonsreguleringsfond. Hvis det heller ikke er tilstrekkelig midler i pensjonsordningens pensjonsreguleringsfond til å dekke reguleringspremien, skal udekket del av reguleringspremien dekkes av foretaket.

Det ville stride mot intensjonen i lovforslaget for standardmodellen om foretaket bevisst fastsatte en reguleringssats som medførte at avkastningen så å si alltid ville være høyere enn reguleringspremien for å slippe unna reguleringsansvaret i annet ledd. Hvis et foretak ikke ønsker å ha risiko knyttet til reguleringsansvar i utbetalingstiden, er det naturlig å etablere en ordning etter alternativet i tredje ledd.

Reguleringspremien vil være størst i begynnelsen av utbetalingsperioden. Det har sammenheng med at forventet gjenstående levetid da vil være lengre enn når utbetalingen har vart en del år. Reguleringspremien skal dekke en økning i pensjon ikke bare i det påfølgende året, men i alle de årene medlemmet har igjen. Vanligvis vil også pensjonsbeholdningen være størst i begynnelsen av utbetalingsperioden og da gi grunnlag for høyere avkastningsbeløp enn senere i perioden. Dette innebærer at profilen på reguleringspremien og profilen på avkastningen vil kunne være ganske lik.

Pensjonsreguleringsfondet etter annet ledd er ikke knyttet til den enkelte arbeidstaker, men er et felles pensjonsreguleringsfond for pensjonsordningen, jf. § 1-2 første ledd bokstav g. Om foretaket vil måtte innbetale premie, vil være avhengig av om avkastningen på alle pensjonsbeholdningene som er knyttet til pensjoner under utbetaling og ordningens pensjonsreguleringsfond til sammen er tilstrekkelig til å dekke reguleringspremiene som påløper.

Hvis pensjonsplanen ikke inneholder regler om regulering som nevnt i annet ledd, skal årlig avkastning på midlene i det enkelte medlems pensjonsbeholdning utbetales som et tillegg til medlemmets pensjonsytelse i det påfølgende året, jf. tredje ledd første punktum. Er avkastningen høyere enn det som er nødvendig for at ytelsen neste år skal øke mer enn alminnelig lønnsvekst deretter fratrukket 0,75 prosent, skal det overskytende tilføres medlemmets pensjonsbeholdning for å kunne benyttes som tillegg i etterfølgende år, jf. annet punktum. Lovutkastet åpner for at det kan avtales annen ordning enn at høyeste utbetalingstillegg skal tilsvare alminnelig lønnsvekst deretter fratrukket 0,75 prosent. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 7.5.

Vanligvis vil pensjonsbeholdningen være størst når medlemmet tar ut pensjonen og etter hvert vil beholdningen bli redusert. Det må antas at når pensjonsbeholdningen er forholdsvis stor, vil den avkastningen som oppnås vanligvis være større enn det som er nødvendig for å finansiere tillegg til neste års ytelse. Pensjonsbeholdningen vil da få tilført midler. Etter hvert som pensjonsbeholdningen reduseres vil også avkastningen vanligvis avta, og det vil da bli behov for å trekke oftere på den avkastningen som tidligere er tilført pensjonsbeholdningen. Lever medlemmet lengre enn det som er lagt til grunn ved beregning av den årlige pensjonsytelsen, vil pensjonsbeholdningen bli brukt opp. Pensjonsinnretningen vil likevel måtte utbetale den årlige ytelsen til medlemmet fordi dette er en forsikret ytelse. Det vil imidlertid ikke være noen midler for å finansiere tillegg til den årlige ytelsen, og den årlige utbetalingen vil da bli redusert og den årlige ytelsen vil bli utbetalt uten noe tillegg.

Dersom medlemmet tar ut gradert pensjon, jf. § 4-19 annet ledd, skal tillegget etter § 4-21 tredje ledd bare utbetales forholdsmessig, jf. fjerde ledd. Det vil da kunne bli tilført større midler til medlemmets pensjonsbeholdning til bruk for utbetaling av tillegg i senere år.

I femte ledd er det presisert at § 4-21 om regulering og utbetaling av tillegg til pensjoner under utbetaling, ikke gjelder når det er avtalt at midlene i pensjonsordningen skal forvaltes i utbetalingsperioden i egen investeringsportefølje med investeringsvalg.

Til § 4-22. Omregning av pensjonsytelser

Lovutkastet § 4-19 gir medlemmene av pensjonsordningen adgang til å ta ut gradert pensjon. Endres uttaksgraden, må pensjonsytelsen omregnes. Omregningen skjer i prinsippet på samme måte som når årlig ytelse fastsettes ved uttak. I første ledd første punktum henvises det derfor til at omregningen skal skje etter §§ 4-17 femte ledd og 4-18. Har et medlem stoppet uttak av pensjon, beregnes den årlige ytelsen på samme måte når utbetalingen av pensjon gjenopptas, jf. annet punktum.

Dersom årlig alderspensjon er liten, kan utbetalingstiden settes ned for at årlig alderspensjon skal utgjøre minst 30 prosent av G hvis dette fremgår av pensjonsplanen eller kreves av medlemmet, jf. utkastet § 4-16. Den årlige ytelsen må da omregnes. I disse tilfellene passer ikke den fremgangsmåten som er foreskrevet i §§ 4-17 femte ledd og 4-18 som bygger på at ytelsen er livsvarig. I annet ledd er det derfor bestemt at omregning i et slikt tilfelle skal foretas på forsikringsteknisk grunnlag.

Til § 4-23. Opplysningsplikt om pensjonsytelser

Paragrafen svarer til foretakspensjonsloven § 5-7d første og tredje til femte ledd.

Annet ledd annet punktum viderefører Banklovkommisjonens utkast i Utredning nr. 25, NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav til endringer i foretakspensjonsloven § 5-7d tredje ledd annet punktum. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 5.7 og 6.7.1.

V. Pensjonsordning med tidsavgrenset alderspensjon

Til § 4-24. Tidsavgrenset utbetalingsperiode

Kollektiv tjenestepensjonsforsikring er i utgangspunktet livsvarig. Det betyr at den ytes fra uttak og så lenge arbeidstakeren lever, jf. § 4-16 første ledd. I pensjonsplanen kan det likevel fastsettes at alderspensjonen skal være tidsavgrenset, jf. § 4-24 første ledd første punktum. En tidsavgrenset alderspensjon skal alltid utbetales i minst 10 år. Videre skal den ikke opphøre før medlemmet er fylt 80 år. Tas alderspensjonen ut ved fylte 62 år, vil alderspensjonen derfor måtte utbetales i minst 18 år. Har medlemmet fylt 72 år på uttakstidspunktet, må pensjonen i alle fall betales ut til fylte 82 år. Bestemmelsen bygger på tilsvarende bestemmelser i foretakspensjonsloven § 5-1 annet ledd og innskuddspensjonsloven § 7-4 første ledd. Etter disse reglene må pensjonen utbetales minst til medlemmet har fylt 77 år. Etter at foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven ble vedtatt, har gjennomsnittlig levealder øket i vesentlig grad og økningen fra 77 til 80 år reflekterer blant annet dette forholdet. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 6.7.3.

Etter annet punktum kan en tidsavgrenset alderspensjon omdannes til livsvarig ytelse. Det er medlemmet som etter denne bestemmelse har myndighet til å kreve omdanning av ytelsen. Slik omdanning kan ikke bare skje i forbindelse med at pensjonen tas ut første gang. Omdanning kan også skje på et senere tidspunkt. Ved omdanning skal den årlige ytelsen omregnes, jf. tredje ledd.

Fastsettelse av årlig alderspensjonsytelse som er tidsavgrenset, foretas ved å ta utgangspunkt i pensjonsbeholdningen. Denne beholdningen divideres deretter på delingstallet eventuelt forsikringsteknisk justert med en faktor, jf. annet ledd første punktum. Justeringsfaktoren vil gå på forholdet mellom forventet levealder og den tidsavgrensede utbetalingstiden. Som følge av tidsavgrensningen for hvor lenge pensjonen skal utbetales vil risikobildet være helt annerledes med hensyn til dødelighet og det vil ikke være noen risiko for at pensjonen må utbetales i lengre tid enn det som er fastsatt i pensjonsplanen. Den forsikringstekniske justeringen skal skje etter reglene i § 4-18 annet og tredje ledd, se omtalen av disse bestemmelsene ovenfor. I annet punktum er det presisert at delingstallet som benyttes, eventuelt delingstallet forsikringsteknisk justert, skal være det samme for kvinner og menn. Bruk av samme delingstall for alle medlemmer av kollektive tjenestepensjonsforsikringer, herunder for kvinner og menn, sikrer at samme pensjonsbeholdning gir samme årlige alderspensjonsytelse.

Når det gjelder premier i utbetalingstiden knyttet til levealdersrisiko, vises det til § 4-17 sjette ledd.

Det vil være betydelig forskjell i utbetalingstiden og dødelighetsarv på en populasjon med tidsavgrenset alderspensjon i forhold til en populasjon med livsvarige ytelser. Den forsikringstekniske justeringsfaktoren må derfor ta hensyn til disse viktige forskjellene.

Endring av uttaksgrad vil si at den årlige ytelsen og utbetalingstiden for alderspensjon endres. Endring av uttaksgrad gjennomføres ved at medlemmets samlede pensjonsbeholdning på nytt divideres med delingstallet eventuelt med den forsikringstekniske justering som gjelder på endringstidspunktet, jf. tredje ledd første punktum. I annet punktum er det presisert at en omdanning av tidsavgrenset alderspensjon til livsvarig ytelse skal foretas ved en omregning på samme måte.

Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 6.7.

VI. Tilskudd fra arbeidstakerne

Til § 4-25. Alminnelige regler

Arbeidstakere som arbeider i staten bidrar med å finansiere opptjening av pensjon gjennom et lønnstrekk på 2 prosent som innbetales til Statens pensjonskasse. Dette følger av lov om Statens pensjonskasse. Lignende lønnstrekk er vanlig i kommunal pensjon. Hjemmelen for lønnstrekk og innbetaling til pensjon i kommunal pensjon er tariffavtale. I privat sektor er det adgang til å fastsette en ordning hvor arbeidstakerne yter tilskudd til pensjonsordningen, jf. foretakspensjonsloven 9-4 og innskuddspensjonsloven § 5-6. Det foreslås i lovutkastet første ledd første punktum en lignende adgang for kollektiv tjenestepensjonsforsikring. Etter lovutkastet kan en slik ordning etableres etter kollektiv avtale mellom foretaket og arbeidstakerne som gir alle arbeidstakere i foretaket samme rett til å betale tilskudd. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 5.3.6.

For arbeidstakernes tilskudd til foretakspensjon og innskuddspensjon gis det fradrag i inntekten ved skatteberegningen etter skatteloven § 6-47 bokstav b). En tilsvarende regel foreslås i utkastet § 7-2 tredje ledd.

På arbeidstakersiden vil et flertall av medlemmene i pensjonsordningen på minst to tredeler kunne inngå en avtale om tilskudd til kollektiv tjenestepensjonsforsikring. Tillitsvalgte vil også kunne inngå slik avtale på vegne av arbeidstakerne så fremt fagforeningene representerer mint to tredeler av medlemmene i pensjonsordningen.

Det vil ofte kunne være naturlig at en avtale om premietilskudd gir arbeidstakere som ikke ønsker å bidra med tilskudd, rett til å reservere seg. Dette skal i tilfelle fastsettes i avtalen, jf. annet og tredje punktum. Avtalen bør gi arbeidstakere som har reservert seg, rett til senere å trekke reservasjonen tilbake.

Et vilkår for å etablere en ordning med tilskudd for arbeidstakere, er at minst to tredeler av arbeidstakerne blir med i ordningen, jf. fjerde ledd. I praksis betyr dette at medlemmer som ikke ønsker en ordning med pensjonstilskudd, bør unnlate å delta i avtaleinngåelsen. Fagforeninger som vurderer å inngå avtale om pensjonstilskudd, bør også på forhånd ha avklart at det er bred oppslutning om en slik ordning. Når det gjelder arbeidstakere som ansettes etter etableringen av ordningen, vises det til fjerde ledd annet punktum.

Tilskuddet kan bare gjelde den årlige premiebetalingen mellom 0 og 12 G etter § 4-10 første ledd første punktum og 4-13 første ledd første punktum. Det skal være en og samme prosentsats for tilskuddet som gjelder for alle ansatte, jf. annet ledd første punktum. Avtalen skal angi prosentsatsen og hvordan tilskuddspremien skal innbetales.

Lovutkastet inneholder begrensninger i størrelsen på medlemmenes tilskudd til pensjonsordningen. Tilskuddet kan ikke være større enn halvparten av lovens grenser for årlig premie for alderspensjon etter §§ 4-10 og 4-13 for lønn inntil 12 G, jf. annet punktum. I standardmodellen vil tilskuddet fra et medlem derfor være begrenset til 3,5 prosent av samlet lønn inntil 12 G, mens grensen i grunnmodellen vil være 4 prosent. I foretakspensjonsloven § 9-4 første ledd og i innskuddspensjonsloven § 5-6 første punktum er grensen satt til 4 prosent av arbeidstakerens lønn. I lovutkastet er begrensningene i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven om at tilskuddet fra medlemmet heller ikke skal overstige halvparten av premien fra foretaket ikke tatt med. Begrunnelsen for dette er at man ikke har ønsket at muligheten for arbeidstakernes tilskudd skal være mer begrenset når foretak bidrar med små årlige premier til pensjonsordningen enn når foretaket har mer rause pensjonsordninger. I stedet for foreslås det en begrensning i lovutkastet om at summen av foretakets betaling av årlig premie etter § 4-10 første ledd første punktum eller § 4-13 første ledd første punktum og medlemmets tilskudd skal ligge innenfor de grenser for premie for alderspensjon som følger av nevnte bestemmelser, jf. tredje punktum.

Tilskudd som arbeidstakerne innbetaler, skal tilføres pensjonsbeholdningen til den enkelte arbeidstaker etter hvert som beløpene innbetales til pensjonsinnretningen, jf. tredje ledd første punktum. I avtalen kan det også bestemmes at medlemmene skal dekke inntil en forholdsmessig del av de premier og kostnader som foretaket skal dekke etter §§ 4-11 eller 4-14 første ledd, jf. annet punktum. Medlemmene skal dekke slike premier og kostnader enten ved fradrag i den årlige avkastningen av pensjonsbeholdningen eller om nødvendig ved fradrag i pensjonsbeholdningen eller i årlig pensjonsytelse.

Etter fjerde ledd første punktum er det bestemt at bestemmelsene i avtalen om tilskudd fra arbeidstakerne, skal nedfelles i pensjonsplanen. Arbeidstakere som ansettes etter at tilskuddsordningen er etablert, skal være med i ordningen, jf. annet punktum. Dette innebærer at nye arbeidstakere ikke har rett til å reservere seg. Begrunnelse for dette unntaket fra første ledd annet punktum er at nyansatte vil være kjent med hvilke vilkår som gjelder for arbeidet som de tiltrer. Det vises til arbeidsmiljøloven § 14-6 første ledd bokstav i) som krever at arbeidskontrakten skal inneholde opplysninger om pensjonsinnbetalinger mv.

Det vises til de alminnelige motiver avsnittene 5.3.6 og 6.3.

Til kapittel 5. Pensjonsordningens midler

I. Alminnelige regler

Til § 5-1. Midler knyttet til pensjonsordningen

Første ledd første punktum fastsetter at summen av medlemmenes pensjonsbeholdninger til enhver tid inngår i pensjonsordningens midler. Hva som er et medlems pensjonsbeholdning er nærmere regulert i §§ 4-1 annet ledd, 4-6 flg. og 4-12 flg. I tillegg til medlemmenes pensjonsbeholdninger omfattes også midler i pensjonsordningens reguleringsfond (§ 4-7) og pensjonsordningens pensjonsreguleringsfond (§ 4-21) av pensjonsordningens midler i ordninger etablert etter standardmodellen. Første punktum bygger på foretakspensjonsloven § 8-1 første ledd og innskuddspensjonsloven § 8-1 første ledd. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 8.1.

I annet punktum er det presisert at midler knyttet til pensjonsbevis ikke inngår i pensjonsordningens midler. Pensjonsbevis utstedes til medlem som slutter i foretaket uten samtidig å ta ut alderspensjon, jf. § 6-2 første ledd. Annet punktum svarer til tilsvarende regel i foretakspensjonsloven § 8-1 annet ledd om fripoliser. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 9.1.

Heller ikke premiefondet anses teknisk sett som en del av pensjonsordningens midler. Grunnen til dette er at dersom et foretak har flere pensjonsordninger tilknyttet premiefond, skal midlene i premiefond anses som ett fond, jf. § 5-10 fjerde ledd. Videre er selskapets tilknytning til premiefondsmidlene sterkere enn for midlene i pensjonsordningen. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 8.2.

I en kollektiv tjenestepensjonsforsikring vil medlemmenes opptjente pensjonsbeholdninger og midler i reguleringsfond og pensjonsreguleringsfond rettslig sett representere obligatoriske fordringer som medlemmene og foretaket har mot pensjonsinnretningen. I annet ledd er dette uttrykt som et garantiansvar som pensjonsinnretningen har mot medlemmene og foretaket. Samtidig gir regelen uttrykk for at pensjonsordningen skal være fullt fondert til enhver tid. Full fondering sikres ved at pensjonsinnretningen på sin passivaside i regnskapet har foretatt avsetninger som fullt ut svarer til fordringene, og på aktivasiden har verdier som er tilstrekkelig til å dekke avsetningene. Det vises til de alminnelige motiver avsnittene 5.4 og 6.4. I annet punktum er det presisert at dette også gjelder i forhold til medlemmene om pensjonsinnretningen og foretaket har inngått avtale om investeringsvalg for foretaket, jf. § 5-6. Dette ansvaret vil imidlertid være begrenset som følge av at pensjonsordningen vil bli sagt opp dersom foretaket ikke dekker sine forpliktelser. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 6.9.

Avtale om individuelt investeringsvalg er imidlertid unntatt fra regelen i første punktum og reguleres nærmere av § 5-5.

Det er strenge begrensninger på hvordan midlene i en pensjonsordning kan disponeres. Dette har både sammenheng med at midlene i en pensjonsordning er reservert for å dekke bestemte pensjonsrettslige formål og at midler er innbetalt med skattefordel nettopp ut fra en slik begrunnelse. I tredje ledd er det bestemt at pensjonsordningens midler skal disponeres i samsvar med regler gitt i eller i medhold av loven. Denne regelen innebærer at det må foreligge uttrykkelig hjemmel i loven for at pensjonsinnretningen, foretaket eller medlemmene kan disponere midlene i ordningen. Tredje ledd svarer til foretakspensjonsloven § 8-2 første ledd.

Foretaket kan beslutte å overføre midlene i en kollektiv tjenestepensjonsforsikring til en annen pensjonsinnretning. Overføring skjer teknisk gjennom en oppsigelse av avtaleforholdet med pensjonsinnretningen og flytting av midler og rettigheter til annen pensjonsinnretning. Forsikringsvirksomhetsloven kapittel 11 har nærmere regler om slik flytting, jf. fjerde ledd. Fjerde ledd svarer til foretakspensjonsloven § 8-7.

Til § 5-2. Forholdet til foretaket

Paragrafen svarer til foretakspensjonsloven § 8-3 og tilsvarende bestemmelse i innskuddspensjonsloven § 8-3. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 8.1.

II. Kapitalforvaltning

Til § 5-3. Forsvarlig kapitalforvaltning

Midlene i pensjonsordningen skal forvaltes i samsvar med de regler for kapitalforvaltning som til enhver tid gjelder for pensjonsinnretningen. Regelen bygger på foretakspensjonsloven § 8-4. Regler om kapitalforvaltning er gitt i og i medhold av forsikringsvirksomhetsloven, jf. særlig lovens § 6-6.

I utkastet til lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring § 5-3 er det dessuten fremhevet at midlene skal forvaltes forsvarlig. Det vises også til forsikringsvirksomhetsloven § 6-6. Forsvarlig kapitalforvaltning er en norm som privatrettslig gjelder på ulovfestet grunnlag, men gjennom presiseringen i lovutkastet vil en pensjonsinnretning ikke kunne avtale hel eller delvis ansvarsfraskrivelse knyttet til kapitalforvaltning som måtte anses å bryte mot forvarlighetsnormen.

Til § 5-4. Fordeling av årlig avkastning

Medlemmenes pensjonsbeholdninger samt pensjonsordningens reguleringsfond og pensjonsreguleringsfond utgjør pensjonsordningens midler, jf. § 5-1 første ledd. Pensjonsordningens midler vil bli forvaltet under ett og plassert i verdipapirer og andre aktiva med sikte på å oppnå avkastning. De enkelte medlemmers pensjonsbeholdninger vil bidra forholdsmessig like mye til den avkastning som oppnås. I første ledd er det derfor bestemt at avkastningen skal fordeles forholdsmessig mellom medlemmenes pensjonsbeholdninger. Midler i reguleringsfondet og pensjonsreguleringsfondet vil også bidra forholdsmessig til avkastningen og disse fondene skal tilordnes en forholdsmessig andel av avkastningen. Er det avtalt standardmodell, skal avkastningen av pensjonsbeholdningen som overstiger årets reguleringspremie imidlertid tilføres reguleringsfondet. Medlemmet vil ha et betinget krav på en andel av reguleringsfondet som materialiserer seg i forbindelse med utstedelse av pensjonsbevis og ved uttak (§ 4-7 tredje ledd).

Prinsippet i § 5-4 om fordelingen av avkastningen forholdsmessig ut fra kapitalens bidrag til avkastningen er en naturlig følge av pensjonsinnretningens nullgaranti. I standardmodellen vil dette prinsippet likevel bare være et utgangspunkt, fordi avkastning skapt på bakgrunn av kapitalen i en pensjonsbeholdning som overstiger reguleringspremien, skal tilføres pensjonsordningens reguleringsfond, jf. § 4-7 første ledd. Det er imidlertid medlemmene og ikke foretaket som har en betinget rett på midlene i reguleringsfondet og som vil ha rett til en forholdsmessig andel av reguleringsfondet ved uttak av pensjon eller fratreden med rett til pensjonsbevis, jf. § 4-7 tredje ledd. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 6.5.3. Fordeling av årlig avkastning etter kollektiv tjenestepensjonsforsikring vil avvike fra foretakspensjonslovens system, hvor hovedregelen er at avkastning utover garantert rente (overskudd) skal godskrives foretaket og tilføres premiefondet, jf. foretakspensjonslovens § 8-5.

I annet ledd er det bestemt at reglene om fordeling av årlig avkastning i første ledd ikke gjelder når hvert medlem i pensjonsordningen er tilordnet en individuell investeringsportefølje etter § 5-5. Det vises til alminnelige motiver avsnitt 6.9.

Til § 5-5. Individuell investeringsportefølje

Individuell investeringsportefølje kan knyttes til avtale om kollektiv tjenestepensjonsforsikring etter grunnmodellen, jf. § 4-12 femte ledd. Paragrafens ordlyd er ikke begrenset til grunnmodellen, men individuelt investeringsvalg vil være best tilpasset grunnmodellen. Det vises til de alminnelige motiver avsnittene 6.9 og 7.6. Velges individuell investeringsportefølje, vil medlemmet ha risikoen for porteføljens utvikling før uttak. Pensjonsinnretningens nullgaranti gjelder da ikke. En pensjonsordning med individuell investeringsportefølje vil ha store likheter med en ordinær innskuddspensjonsordning. I motsetning til hva som er tilfellet for en innskuddspensjonsordning, vil medlemmene i en pensjonsordning med individuell investeringsportefølje etter lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring bli godskrevet faktisk dødelighetsarv fra andre medlemmer i opptjeningstiden og beregnet dødelighetsarv gjennom delingstallene etter uttak. Dette vil medføre at en kollektiv tjenestepensjonsforsikring med individuell investeringsportefølje må påregnes å gi høyere årlige alderspensjonsytelser enn en innskuddspensjonsordning. Derimot blir avdødes nærmeste eller arvinger ikke tilgodesett med avdødes eventuelle gjenværende alderspensjonsbeholdning.

En ordning med individuell investeringsportefølje innebærer at det skal opprettes en egen pensjonskonto for hvert medlem av pensjonsordningen, jf. første ledd første punktum. Disse kontoene skal tilordnes en egen investeringsportefølje som tilsvarer pensjonsbeholdningen til hvert medlem. Det er foretaket og pensjonsinnretningen som eventuelt inngår avtale om individuell portefølje. Avtalen skal beskrive hvordan investeringsporteføljene til medlemmene skal sammensettes, jf. annet punktum. Avtalen skal også ha regler om medlemmets adgang til å endre sammensetningen. Erfaring med innskuddspensjonsordninger med individuell investeringsportefølje, viser at bare en liten andel av medlemmene benytter seg av adgangen til å endre sammensetningen av investeringsporteføljen. Før foretaket inngår avtale med pensjonsinnretning om individuell investeringsportefølje, skal avtalen forelegges styringsgruppen til uttalelse, jf. tredje punktum.

Annet ledd svarer til foretakspensjonsloven § 11-2 tredje ledd.

Utgangspunktet er at foretaket før uttak av pensjon skal betale kostnadene knyttet til administrasjon og forvaltning av pensjonsordningen etter § 4-14 første ledd. Hovedregelen for kostnadsbetaling er derfor den samme som for grunnmodellen uten individuell investeringsportefølje, jf. tredje ledd første punktum.

Benytter medlemmet seg av sin rett til å endre investeringsporteføljens sammensetning, skal medlemmet dekke særskilte kostnader ved endringen, jf. annet punktum. Dette betyr ikke at medlemmet etter en endring av porteføljen skal betale alle kostnadene ved administrasjon og forvaltning. Det er bare de kostnader som spesifikt kan relateres til endringen som medlemmet skal dekke. Det er i denne forbindelse grunn til å merke seg at medlemmet på ingen måte står fritt til å velge portefølje. Investeringsvalgene må treffes innen de grenser som er trukket opp i § 5-7 og de produkter som pensjonsinnretningen innen denne rammen tilbyr. Det vil derfor først og fremst være de særskilte kostnader knyttet til innløsning av eksisterende verdipapirer og erverv av nye verdipapirer som medlemmet skal dekke. I praksis vil kostnadene bli dekket ved at pensjonsinnretningen belaster medlemmets pensjonskonto.

Foretaket kan inngå en generell avtale om avkastningsgaranti knyttet til medlemmenes pensjonskontoer. I tilfelle skal garantipremien betales av foretaket etter tredje ledd første punktum. Et medlem kan imidlertid inngå en særskilt avtale med pensjonsinnretningen om avkastningsgaranti etter § 5-8. Garantipremien skal da dekkes av medlemmet etter tredje ledd annet punktum.

Fra det øyeblikket medlemmet begynner å ta ut pensjon, oppheves som hovedregel ordningen med individuell investeringsportefølje. De årlige pensjonsytelser beregnes da på grunnlag av verdien av pensjonsbeholdningen på uttakstidspunktet, jf. fjerde leddførste punktum. For øvrig gjelder de samme regler i utbetalingsperioden som for avtaler uten investeringsvalg (lovutkastet avsnitt IV), dog slik at det i dette tilfellet ikke er åpnet for pensjonsregulering etter § 4-21 annet ledd, jf. annet punktum. I utbetalingsperioden skal kostnader og risikopremier bæres av medlemmet etter § 4-14 annet ledd. Det betyr at slike kostnader og risikopremier skal dekkes ved fradrag i årlig avkastning av pensjonsbeholdningen eller om nødvendig i den årlige pensjonsytelse som skal utbetales, jf. tredje punktum.

Selv om hovedregelen er at ordningen med individuell investeringsportefølje oppheves fra uttak av alderspensjon, kan kontohaveren likevel kreve at pensjonsbeholdningen også i utbetalingsperioden skal forvaltes som en egen investeringsportefølje, jf. fjerde punktum. Da vil de samme regler gjelde som for forvaltning av investeringsporteføljen før uttak, jf. første og annet ledd. Ved fortsatt forvaltning av investeringsportefølje vil verdien av pensjonsbeholdningen fortsette å svinge i takt med verdien av porteføljen. Beregningen av pensjonsytelsen må derfor skje på nytt ved hver betaling ut fra investeringsporteføljens verdi og forventet gjenstående levetid i samsvar med det som er bestemt i fjerde ledd annet punktum. I utbetalingsperioden skal kostnader og risikopremier dekkes etter reglene i fjerde ledd tredje punktum.

Selv om det er avtalt individuell investeringsportefølje, kan medlemmet ikke flytte pensjonskontoen til annen pensjonsinnretning, jf. femte ledd. Det har sammenheng med at medlemmets pensjonsbeholdning er en del av foretakets pensjonsordning (§ 5-1 første ledd) og foretakets kostnadsansvar i opptjeningsperioden.

Til § 5-6. Investeringsvalg for foretaket

Foretaket og pensjonsinnretningen kan inngå avtale om investeringsvalg for foretaket, jf. første ledd først punktum. Ordningen har likhetstrekk med reglene i foretakspensjonsloven § 11-1 om ytelsesbasert foretakspensjon med investeringsvalg. Lovutkastet § 5-14 har regler om investeringsvalg for premiefond. Det vises til de alminnelige motiver avsnittene 6.9 og 8.2.

Investeringsvalg for foretaket kan bare knyttes til avtale om kollektiv tjenestepensjonsforsikring etter standardmodellen, jf. §§ 4-6 femte ledd, 4-7 fjerde ledd og 4-8 fjerde ledd. Investeringsvalg for foretaket kan være interessant for foretak som mener at investeringsvalg kan gi en bedre avkastning enn det pensjonsinnretningen vil oppnå. Det kan særlig være aktuelt dersom foretaket ønsker å ta mer risiko ved plasseringene enn det som pensjonsinnretningen har anledning til ut fra sin kapitalbase eller er villig til. Investeringsvalg for foretaket har i utgangspunktet ingen betydning for medlemmets pensjonsbeholdning som vil bli regulert etter de alminnelige bestemmelser for standardmodellen, jf. annet punktum.

Avtalen om investeringsvalg for foretaket skal beskrive investeringsporteføljens sammensetning, jf. annet ledd. Videre skal avtalen regulere foretakets adgang til å endre porteføljens sammensetning. Rammene for foretakets valg av investeringsportefølje er begrenset av alternativene etter § 5-7 første ledd.

Ved investeringsvalg for foretaket overtar derfor foretaket hele risikoen for avkastningen knyttet til pensjonsbeholdningene. Pensjonsinnretningens ansvar i forhold til arbeidstakerne for opprettholdelse av pensjonsbeholdningens nominelle verdi etter § 5-1 annet ledd annet punktum vil i praksis være begrenset til det tap som har oppstått inntil pensjonsordningen er sagt opp og gått til opphør dersom foretaket ikke dekker sine forpliktelser. Avkastning og tap ved forvaltningen av investeringsporteføljen blir derfor tilordnet foretaket, jf. tredje ledd. Foretaket kan imidlertid begrense sin risiko gjennom avtale med pensjonsinnretningen om avkastningsgaranti etter § 5-8. Det er adgang til å inngå avtale med negativ avkastningsgaranti når det er avtalt investeringsvalg for foretaket, jf. § 5-8 fjerde ledd.

Et positivt avkastningsresultat skal brukes til å regulere pensjonsbeholdninger og alderspensjonsytelser, jf. fjerde ledd. Er avkastningen større enn det som er nødvendig for slik regulering, skal det overskytende tilføres henholdsvis reguleringsfondet og pensjonsreguleringsfondet.

Hvis avkastningen ikke er tilstrekkelig til å dekke foretakets reguleringsansvar eller avkastningen er negativ, skal midler tilføres pensjonsbeholdningene ved overføring av midler fra reguleringsfondet. Nødvendige midler for å regulere pensjonsytelsene hentes eventuelt fra pensjonsreguleringsfondet. Dersom avkastningen sammen med midler i henholdsvis reguleringsfondet og pensjonsreguleringsfondet ikke er tilstrekkelig til å dekke reguleringsansvaret, skal midler som trengs overføres fra premiefondet eller innbetales fra foretaket, jf. femte ledd første punktum. Det er viktig at foretakets plikt til å innbetale midler er tydelig kommunisert til foretaket. Avtalen om investeringsvalg for foretaket skal derfor ha regler om foretakets plikt til å dekke negativt avkastningsresultat, jf. annet punktum. Dette gjelder likevel ikke når pensjonsinnretningen har påtatt seg nullgaranti eller en årlig avkastningsgaranti høyere enn null.

Til § 5-7. Sammensetning og registrering av investeringsportefølje

Første ledd svarer innholdmessig til foretakspensjonsloven § 11-4 første og annet ledd.

Annet ledd og tredje ledd svarer til foretakspensjonsloven § 11-5 første og annet ledd.

Til § 5-8. Avkastningsgarantier

Utgangspunktet ved kollektiv tjenestepensjonsforsikring er at pensjonsinnretningen har en nullgaranti, jf. lovutkastet § 2-3 annet ledd. Pensjonsinnretningen må dekke eventuell negativ avkastning, mens positiv avkastning tilføres pensjonsbeholdningene. For den risiko som pensjonsinnretningen vil ha med nullgarantien før uttak, vil foretaket måtte betale en risikopremie, jf. § 4-11 annet ledd bokstav a og § 4-14 først ledd. Det vises til alminnelige motiver avsnittene 5.4, 6.4 og 7.3. I § 5-8 første ledd er det åpnet for at foretaket kan inngå en avtale med pensjonsinnretningen om en annen avkastningsgaranti enn null prosent. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 6.4. Det kan for eksempel avtales at pensjonsinnretningen skal garantere en avkastning på 2 prosent årlig. Blir avkastningen lavere enn 2 prosent, må i tilfelle pensjonsinnretningen tilføre pensjonsbeholdningene midler som medfører at den årlige avkastningen på pensjonsbeholdningen svarer til 2 prosent. En slik garanti vil i tilfelle avspeile seg i den risikopremie som pensjonsinnretningen beregner seg for avkastningsrisikoen og også i risikoprofilen for forvaltningen.

Pensjonsordning med individuell investeringsportefølje vil i utgangspunktet være uten avkastningsgaranti. Medlemmet bærer risikoen for at verdien av investeringsporteføljen blir redusert, jf. § 5-5 annet ledd. Avtale om avkastningsgaranti for pensjonsordning med individuell investeringsportefølje vil sikre medlemmene et avkastningsgulv i år med svake verdipapirmarkeder og gi medlemmene mulighet for god avkastning i år hvor markedene utvikler seg positivt.

Avkastningsgarantier kan også anvendes for pensjonsordninger med investeringsvalg for foretaket for å avlaste foretaket for risiko knyttet til reguleringsansvaret etter § 4-8 tredje ledd.

Avtale om avkastningsgaranti er i første rekke aktuelt for forvaltning før uttak, men slik lovutkastet er utformet, kan reglene også anvendes for utbetalingsperioden. Er det i pensjonsplanen fastsatt årlig regulering av pensjonene etter § 4-21 annet ledd, kan foretaket ønske å begrense reguleringsrisikoen også i utbetalingsperioden og avtale at pensjonsinnretningen skal påta seg avkastningsgaranti. Avtale om avkastningsgaranti kan også inngås for midler tilknyttet pensjonsbevis, jf. § 6-8 annet ledd annet punktum.

Inngås det avtale om avkastningsgaranti i en kollektiv tjenestepensjonsforsikring, skal avtalen angi den avkastningsprosenten som skal gjelde, jf. annet ledd første punktum. Avkastningsprosenten kan ikke avtales høyere enn 3 prosent som er en halv prosent høyere enn den høyeste beregningsrente som i dag gjelder for ny opptjening for foretakspensjon, jf. annet punktum. Når det i lovutkastet heter at avtalen skal angi den årlige avkastningsprosenten, er meningen at det dreier seg om en avkastningsprosent høyere enn det som ellers ville gjelde. Avkastningsprosenten må således være høyere enn den nullgarantien som ellers følger av ordningen. Når det gjelder avkastningsprosent for pensjonsordning med investeringsvalg, vises det til fjerde ledd.

Etter lovutkastet kan Finanstilsynet fastsette en høyere eller lavere prosentgrense enn 3 prosent. I et langvarig lavrentemarked kan det bli aktuelt med en lavere prosentgrense enn 3 prosent, mens det i et høyrentemarked kan være aktuelt å heve grensen. Prosentgrenser etter annet ledd kan imidlertid ikke uten videre sammenlignes med høyeste beregningsrente for ytelsesbaserte pensjonsordninger. Grunnen til dette er at beregningsrenten som gjelder for foretakspensjoner er livsvarige, mens tredje ledd i lovutkastet innebærer sterke begrensninger på garantiperiodens lengde. Begrensningene i annet og tredje ledd er gitt av hensyn til pensjonsinnretningenes soliditet.

I tillegg til at avtalen skal inneholde avkastningsprosent, må avtalen også inneholde bestemmelse om avkastningsgarantien skal gjelde årlig eller gjennomsnittlig over en lengre tidsperiode, jf. tredje ledd første punktum. Etter forskrift av 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsvirksomhetsloven (livsforsikring mv.) § 2-3, fastsetter Finanstilsynet den høyeste lovlige beregningsrente for pristariffer for foretakspensjoner. Mens høyeste lovlige beregningsrente for foretakspensjoner tidligere var på 4 prosent, har reduksjon av rentenivået medført senkning av renten flere ganger og høyeste beregningsrente for ny opptjening utgjør nå 2,5 prosent. Etter foretakspensjonsloven skal avkastningen først benyttes til avsetning etter beregningsgrunnlaget som ligger til grunn for kontrakten, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 9-3 første ledd. Gjennom denne reguleringen er beregningsrenten for premiefastsettelsen også blitt en årlig rentegaranti.

En årlig garanti innebærer at dersom avkastningen et år faller under den fastsatte prosentgrense, må pensjonsinnretningen tilføre pensjonsordningen midler. Dette skjer ved at pensjonsbeholdningene tilføres midler som svarer til differansen mellom faktisk avkastning og avkastningsgarantien. Dersom avkastningsprosenten er satt høyere enn det som et år viser seg nødvendig for å betale reguleringspremie, må pensjonsinnretningen tilføre det overskytende til pensjonsordningens reguleringsfond. En flerårig avkastningsgaranti innebærer at man ved utløpet av garantiperioden eller på de tidspunkter som garantiavtalen måtte spesifisere, må sammenligne faktisk avkastning med avkastningsgarantien, og pensjonsinnretningen må på disse tidspunkter tilføre pensjonsordningen midler om avkastningen viser seg å være mindre enn det som følger av garantien. Det vises for øvrig til § 9-15 og forskrift av 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsvirksomhetsloven (livsforsikring mv.) § 5-3.

For å hindre risiko knyttet til et langvarig garantiansvar, er det i annet punktum tatt inn en regel om at en avkastningsgaranti ikke kan ha lengre løpetid enn fem år. Denne begrensningen gjelder både for ettårige og flerårige avkastningsgarantier. Dette betyr at avtalen skal være gjenstand for revurdering i hvert fall hvert femte år. Løpetidsbegrensningen vil dessuten innebære en begrensning i det tidspennet som en flerårig avkastningsgaranti kan dekke ved at det skal foretas en avregning etter 5 år.

I fjerde ledd første punktum er det uttrykkelig presisert at avkastningsgaranti kan knyttes til avtale om forvaltning ved investeringsvalg. For avkastningsgaranti knyttet til pensjonsordning med investeringsvalg, åpner lovutkastet også for at avkastningsgarantien kan være negativ, jf. annet punktum. Dette har sammenheng med at medlemmene eller foretaket i slike pensjonsordninger i utgangspunktet bærer risikoen for at verdien av investeringsporteføljen kan bli redusert. Det kan for disse tilfellene være aktuelt å avlaste medlemmene eller foretaket for risikoen for en for sterk reduksjon i verdien ved kraftig fall i verdipapirmarkedene. En avtale om at pensjonsinnretningen garanterer at avkastningen ikke skal falle under en viss grense, selv om den er negativ, kan da være aktuelt. Pensjonsinnretningen må imidlertid i et slikt tilfelle styre risikoen. I praksis skjer dette ved at medlemmene eller foretaket i pensjonsordningen får tilbud om å investere i visse porteføljer som pensjonsinnretningen har modellert og som pensjonsinnretningen kan foreta visse tilpasninger til etter hvert som markedene endrer seg, jf. § 5-7. Det vises til alminnelige motiver avsnitt 6.9.

Når det er valgt en ordning med individuell investeringsportefølje, vil det kunne være særlig aktuelt å begrense avkastningsgarantien eller å ha særskilte avkastningsgarantier knyttet til arbeidstakere som nærmer seg uttaksalder. Disse vil ha et særlig behov for å redusere risikoen mot verdifall. Det pensjonsrettslige likhetsprinsipp antas ikke å være til hinder for at foretaket inngår avtale om avkastningsgarantier som bare gjelder for medlemmer som nærmer seg uttaksalder. For øvrig åpner lovutkastet for at medlemmet selv inngår særskilt avtale med pensjonsinnretningen om avkastningsgaranti.

Den risikoen som pensjonsinnretningen påtar seg ved avkastningsgarantier, må det betales for. I femte ledd er det presisert at pensjonsinnretningen skal kreve særskilt årlig godtgjørelse for garantirisiko. Når det i lovutkastet heter at godtgjørelsen skal være årlig, betyr det ikke bare at pensjonsinnretningen hvert år skal motta betaling (risikopremie) for å dekke risikoen knyttet til garantien i relasjon til den aktuelle porteføljen. Pensjonsinnretningen skal også årlig kunne justere risikopremien for at denne skal avspeile den aktuelle risiko. Pensjonsinnretningen bør derfor påse at dette kommer tydelig frem i garantiavtalen.

Godtgjørelsen for avkastningsrisikoen som pensjonsinnretningen årlig skal kreve, skal være i samsvar med den pristariff som gjelder på avtaletidspunktet, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 9-3. Garantipremien skal betales av foretaket, med mindre medlemmet har inngått særskilt garantiavtale, jf. § 5-5 tredje ledd annet punktum.

Til § 5-9. Kontoinformasjon

Forsikringsvirksomhetsloven § 9-23 og forskrift av 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsvirksomhetsloven (livsforsikring mv.) §§ 8-1 flg. har regler om forsikringstakers rett til kontoutskrift og om kontoutskriftens innhold. I en kollektiv tjenestepensjonsforsikring er forsikringstakeren foretaket. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 5.7.

Paragraf 5-9 har regler om det enkelte medlems rett til kontoinformasjon. Etter første ledd skal kontoinformasjon gis medlemmene hvert år.

Etter bokstav a skal det gis opplysning om pensjonsbeholdningen. Videre skal det gis opplysning om midler som i løpet av siste år er tilført pensjonsbeholdning (§ 1-2 bokstav d). Det dreier seg om årlig premie (§§ 4-6 første ledd og 4-12 første ledd), dødelighetsarv (§§ 4-6 annet ledd og 4-12 annet ledd) og avkastning i løpet av året (§§ 4-7, 4-12 tredje ledd og 4-21).

Videre skal det gis informasjon etter bokstav b om årets regulering av pensjonsbeholdning eller pensjonsytelser i samsvar med lønnsvekst (§§ 4-8 og 4-21 annet ledd) og i tilfelle lønnsendring (§§ 4-8 og 4-9). Av kontoinformasjonen skal det særskilt fremgå hvor stor del av reguleringspremien som er dekket av avkastning av pensjonsbeholdningen.

Til medlemmer som har tatt ut pensjon, skal det gis opplysning om den pensjonsytelsen som er utbetalt i løpet av året, jf. bokstav c.

Det vil i første rekke være foretaket som betaler risikopremier og kostnader til pensjonsinnretningen. Slike premier og kostnader behøver det ikke opplyses om til medlemmet. Alle risikopremier og kostnader som belastes medlemmets pensjonsbeholdning eller pensjonsytelsen skal det derimot opplyses om til medlemmet, jf. bokstav d. Dette vil i grunnmodellen gjelde i utbetalingsperioden (§ 4-14 annet ledd) og for pensjonsordning med individuelt investeringsvalg (§ 5-5 tredje og fjerde ledd). I kontoinformasjonen skal det særskilt fremgå om risikopremiene og kostnadene er belastet pensjonsbeholdningen, avkastningen eller pensjonsytelsen.

Ved individuelt investeringsvalg for medlemmene gjelder ikke nullgarantien. Det kan da oppstå tap ved forvaltningen som belastes investeringsporteføljen. Det følger av bokstav e at kontoinformasjonen som pensjonsinnretningen årlig skal gi medlemmet skal angi slikt eventuelt tap.

I annet ledd er Kongen gitt myndighet til å gi nærmere regler om informasjon som pensjonsinnretningen skal gi medlemmet.

III. Premiefond

Til § 5-10. Premiefond for pensjonsordningen

Første ledd første punktum svarer til foretakspensjonsloven § 10-1 første ledd. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 8.2.

I annet punktum er det bestemt at bestemmelsene i §§ 5-1 annet og tredje ledd og 5-2 gjelder tilsvarende for premiefond. Dette betyr blant annet at selv om premiefondet i mange henseender tilordnes foretaket, vil bruken av midlene være begrenset til det som er bestemt i lovutkastet. Premiefondsmidlene skal holdes adskilt fra foretakets midler og hefter ikke for foretakets forpliktelser.

Annet ledd første punktum bygger på foretakspensjonsloven § 10-1 annet ledd. Forvaltningen av midler i premiefondet skal være i samsvar med de regler for kapitalforvaltning som gjelder for pensjonsinnretningen. Dette gjelder likevel ikke dersom det er avtalt at premiefondsmidlene skal forvaltes som egen investeringsportefølje, jf. § 5-14. I annet punktum er det presisert at avkastningen på premiefondsmidlene skal tilføres premiefondet.

I tredje ledd henvises det til at flyttereglene i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 11 gjelder for premiefondet. En tilsvarende henvisning for flytting av midlene i pensjonsordningen er tatt inn i lovutkastet § 5-1 fjerde ledd.

Premiefondsmidlene anses teknisk sett ikke som en del av midlene i pensjonsordningen, jf. § 5-1 første ledd. Dette har blant annet sammenheng med at midler i premiefond opprettet av samme foretak anses som ett fond, jf. fjerde ledd.

Til § 5-11. Premiefondets midler

Bokstavene a, b og d svarer til foretakspensjonsloven § 10-2 bokstavene a, b og e. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 8.2.

Bokstav c gjelder avkastning som overskrider den grense for årlig tilføring av avkastning til reguleringsfondet eller pensjonsbeholdningene som Kongen eventuelt fastsetter etter §§ 4-10 tredje ledd eller 4-13 tredje ledd.

I bokstav e er det presisert at premiefondet skal tilføres midlene i pensjonsbeholdning for medlem som ved fratredelse i foretaket har kortere tjenestetid enn 12 måneder. Det følger også av lovutkastet § 6-1 annet ledd annet punktum. Tilsvarende regel følges for foretakspensjonsordninger, jf. foretakspensjonsloven § 4-6 annet ledd.

Til § 5-12. Bruk av premiefondet

Premiefondet kan for det første benyttes til betaling av årets premier. Første ledd bokstav a svarer til foretakspensjonsloven § 10-3 første ledd bokstav a. I bestemmelsen i foretakspensjonsloven omfatter begrepet årets premie også risikopremier og kostnader.

Videre følger det av bokstav b at premiefondet kan benyttes for å finansiere manglende administrasjonsreserve i forbindelse med utstedelse av fripoliser ved opprettelse av kombinerte pensjonsordninger, jf. § 2-9 fjerde ledd. Denne bestemmelsen svarer til foretakspensjonsloven § 10-3 første ledd bokstav e, jf. § 2-12 fjerde ledd.

Annet ledd svarer til foretakspensjonsloven § 10-3 annet ledd.

Det vises til alminnelige motiver avsnitt 8.2.

Til § 5-13. Overføring til foretaket

Paragrafen svarer til foretakspensjonsloven § 10-4. Det vises til alminnelige motiver avsnitt 8.2.

Til § 5-14. Premiefond med investeringsportefølje

Foretaket kan avtale med pensjonsinnretningen at premiefondet skal forvaltes som en egen investeringsportefølje. Reglene om slik forvaltning i første og annet ledd svarer til foretakspensjonsloven § 11-3 første og annet ledd. Det vises til alminnelige motiver avsnitt 8.2.

I tredje ledd er det henvist til at §§ 5-7 og 5-8 gjelder tilsvarende for premiefond med investeringsvalg. I disse bestemmelsene er det regler om sammensetning og registrering av midlene i investeringsportefølje og begrensninger knyttet til hvilken forvaltningsrisiko som pensjonsinnretningen kan påta seg med hensyn til avkastningsgarantier.

Til kapittel 6. Opphør av medlemskap. Pensjonsbevis

I. Alminnelige regler

Til § 6-1. Opphør av medlemskap

Banklovkommisjonens vurderinger knyttet til pensjonsbevis fremgår av alminnelige motiver kapittel 9.

Paragrafen svarer til foretakspensjonsloven § 4-6. I motsetning til bestemmelsen i foretakspensjonsloven omtaler ikke annet ledd første punktum tilleggsavsetninger. Grunnen til dette er at ordningen med tilleggsavsetninger som er bufferkapital for foretakspensjonsordningen, ikke er omfattet av lovutkastet om kollektiv tjenestepensjonsforsikring. Tilleggsavsetninger kan brukes til å dekke avkastning mellom null og garantert årlig rente i foretakspensjoner. I kollektiv tjenestepensjon er garantert rente i utgangspunktet null. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 5.4.4.

Til § 6-2. Rett til pensjonsbevis

Medlem som fratrer sin stilling i foretaket skal få utstedt pensjonsbevis. Første ledd første punktum svarer innholdsmessig til foretakspensjonsloven § 4-7 første ledd første og annet punktum. I annet punktum er det presisert at dersom pensjonsbeholdningen er forvaltet som individuell investeringsportefølje, skal pensjonsbeholdningen som vil ligge til grunn for pensjonsbeviset bestemmes ut fra verdien av investeringsporteføljen på fratredelsestidspunktet. Denne regelen forutsetter at pensjonsinnretningen i tide har fått beskjed av foretaket om fratredelsestidspunktet. Dersom pensjonsinnretningen først etter fratredelsen får beskjed om medlemmets fratreden, må pensjonsinnretningen basere seg på verdien av investeringsporteføljen på dette tidspunktet.

Pensjonsbevis som utstedes av pensjonsinnretningen kan slås sammen med annet pensjonsbevis som medlemmet måtte ha etter reglene i § 6-5.

Annet ledd gjelder bare for standardmodellen. Det følger av første punktum at pensjonsbeholdningen skal tilføres en forholdsmessig del av pensjonsordningens reguleringsfond når medlemmet fratrer sin stilling i foretaket. Slik tilførsel av midler fra reguleringsfondet til pensjonsbeholdningen skal også skje når et medlem tar ut pensjon, jf. § 4-7 tredje ledd.

I forbindelse med at et medlem fratrer sin stilling i foretaket og det utstedes pensjonsbevis, skal det også knyttes administrasjonsreserve til pensjonsbeviset der pensjonsordningen er etablert etter standardmodellen, jf. annet punktum. Denne administrasjonsreserven skal pensjonsinnretningen kunne trekke på i forbindelse med videre administrasjon av pensjonsbeviset. En tilsvarende regel gjelder i dag for utstedelse av fripoliser og pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser, jf. forskrift av 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsvirksomhetsloven (livsforsikring mv.) § 5-2. Regelen om tilførsel av administrasjonsreserve er i lovutkastet ikke foreslått gjort gjeldende for grunnmodellen. Dette har sammenheng med at en fremtidig forpliktelse knyttet til administrasjonsreserve for pensjonsbevis ville kunne utløse krav om balanseføring for grunnmodellen. Det vises til alminnelige motiver avsnitt 9.2 om tilføring av administrasjonsreserve ved en arbeidstakers fratreden.

I foretakspensjonsloven § 4-7 første ledd tredje punktum er grensen for utstedelse av fripoliser satt til halvparten av grunnbeløpet i folketrygden. I Utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen, NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav er grensen på 50 prosent foreslått hevet til 150 prosent. Bakgrunnen for dette forslaget er pensjonsinnretningenes uforholdsmessige kostnader knyttet til små fripoliser og pensjonsinnretningenes særlige utfordringer knyttet til fripoliser og kapitalkrav etter Solvens II. Det er dermed et ønske om å gjennomføre ulike tiltak for å begrense utstedelsen av nye fripoliser. Utfordringene med hensyn til økte kapitalkrav etter Solvens II-regelverket vil ikke gjøre seg gjeldende på samme måte for pensjonsbevis. Pensjonsbevis med lav verdi vil likevel være uforholdsmessig kostbare å forvalte. Kostnadsmessig vil det være mest effektivt å slå sammen pensjonsbevis dersom arbeidstakeren har pensjonsbevis fra tidligere arbeidsforhold eller forvalte midlene sammen med en individuell pensjonsavtale. Det foreslås derfor at ved små pensjonsbeholdninger skal pensjonsbeholdningen overføres til annet pensjonsbevis eller individuell pensjonsavtale, jf. tredje ledd. Bare i de tilfeller hvor arbeidstakeren ikke har pensjonsbevis fra tidligere av vil det i slike tilfeller kunne utstedes nytt pensjonsbevis. Utformingen av denne bestemmelsen må ses i lys av at det er et minstekrav for å få beholde pensjonsbeholdningen at tjenestetiden er minst 12 måneder på fratredelsestidspunktet, jf. lovutkastet § 6-1 annet ledd. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 9.2. Overføring til annet pensjonsbevis vil følge reglene i § 6-5. Medlemmet kan ikke kreve overføring til annen tjenestepensjonsordning. Slik overføring krever i tilfelle avtale med ny arbeidsgiver og involverte pensjonsinnretninger. Reglene om overføring av pensjonsbeholdningen til annen pensjonsordning er behandlet i alminnelige motiver avsnittene 9.2 og 9.4.

Utover adgangen til å belaste administrasjonsreserven for kostnader når det har vært en pensjonsordning etter standardmodellen (§ 6-2 annet ledd annet punktum), vil de administrative kostnader bli belastet pensjonsbeholdningen eller pensjonsytelsen (§ 6-4 tredje ledd bokstav c). Det er viktig å merke seg at overføring av pensjonsbeholdningen til individuell pensjonsavtale i stedet for til pensjonsbevis ikke vil medføre en overføring av kostnadsansvaret fra pensjonsinnretningen til innehaveren av pensjonsbeviset slik som tilfellet er i forhold til foretakspensjonsloven.

I fjerde ledd første punktum er det presisert at pensjonsbeviset skal utstedes av det livsforsikringsselskapet som har tegnet forsikringen. Er pensjonsordningen i en pensjonskasse, kan pensjonsbeviset utstedes av et livsforsikringsselskap som pensjonskassen har avtale med eller det kan utstedes av pensjonskassen selv, jf. annet punktum. Nærmere regler om utstedelse av pensjonsbevis når det er en pensjonskasse som har den kollektive tjenestepensjonsforsikringen, er tatt inn i § 6-3. Pensjonsbevis kan utstedes elektronisk når arbeidstakeren uttrykkelig godtar det, jf. tredje punktum. Fjerde ledd svarer til foretakspensjonsloven § 4-7 annet ledd.

Det kan inngås avtale mellom medlemmet og pensjonsinnretningen om at pensjonsbeviset skal forvaltes som en egen investeringsportefølje. Femte ledd henviser til de nærmere regler om dette som er tatt inn i utkastet til § 6-10 som følger opp Banklovkommisjonens forslag til ny paragraf i foretakspensjonsloven § 4-7a i utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen, NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav.

Til § 6-3. Særregler for pensjonskasser

Paragrafen svarer innholdsmessig til foretakspensjonsloven § 4-8 første ledd første punktum, annet og tredje ledd.

I foretakspensjonsloven § 4-8 første ledd annet punktum er det bestemt at et medlems premiereserve skal beregnes etter forsikringsselskapets beregningsgrunnlag når pensjonsbevis utstedes etter at et medlem slutter i et foretak som har hatt pensjonsordningen i en pensjonskasse og pensjonsbeviset utstedes av forsikringsselskapet. Det er ikke behov for en slik regel for kollektiv tjenestepensjonsforsikring, fordi pensjonsbeholdningen vil være upåvirket av om pensjonsbeviset utstedes av pensjonskassen eller forsikringsselskapet.

Til § 6-4. Forsikringsforholdet etter pensjonsbevis. Kontoinformasjon

Første ledd første punktum og annet ledd svarer i hovedsak til foretakspensjonsloven § 4-9 første og annet ledd. Reglene er omtalt i alminnelige motiver avsnitt 9.3.

Henvisningen i foretakspensjonsloven § 4-9 annet ledd første punktum til reglene om uførepensjon og pensjon til etterlatte er ikke tatt med i lovutkastet til § 6-4. Dette har sammenheng med at Banklovkommisjonen i denne omgang ikke foreslår regler om slike dekninger knyttet til kollektiv tjenestepensjonsforsikring, se alminnelige motiver avsnittene 3.5.3 og 10.2.

I lovutkastet til annet punktum er det tatt inn regel om flytting av pensjonsbevis til annen pensjonsinnretning. Slik flytting følger reglene i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 11. Annet punktum svarer til foretakspensjonsloven § 4-9 fjerde ledd.

Reglene om kontoinformasjon er nedfelt i tredje og fjerde ledd. Reglene svarer i hovedsak til lovutkastet § 5-8 og det vises til merknadene ovenfor til denne paragrafen.

Til § 6-5. Sammenslåing av pensjonsbevis

Første ledd svarer innholdsmessig til foretakspensjonsloven § 4-15 første ledd.

Annet ledd første og tredje punktum svarer til foretakspensjonsloven § 4-14 annet ledd første og annet punktum. I lovutkastet annet punktum er det vist til at sammenslåing av pensjonsbevis med rett til utbetaling av alderspensjon, skal skje etter reglene i lovutkastet § 4-20 første ledd. Dette betyr at tilføring av midler som ledd i sammenslåing av pensjonsbevisene, skal behandles på samme måte som pensjonsopptjening etter uttak av full pensjon.

Hjemmelen i tredje ledd gir en rett til Kongen om å fastsette nærmere regler om sammenslåing av pensjonsbevis og den svarer i hovedsak til foretakspensjonsloven § 4-15 tredje ledd.

Til § 6-6. Utenlandske statsborgere

Paragrafen svarer til foretakspensjonsloven § 4-10.

Til § 6-7. Registrering av pensjonsbevis

Paragrafen svarer til fortakspensjonsloven § 4-14 første ledd første punktum og annet ledd.

II. Forvaltning av pensjonsbevis

Til § 6-8. Forvaltning av pensjonsbevis

Bestemmelsen i første ledd understreker at forvaltningen av pensjonsbevis skal skje etter de positivrettslige regler som gjelder for slik forvaltning.

Prinsippet om pensjonsinnretningens nullgaranti i forhold til pensjonsbeholdningens verdi videreføres etter at pensjonsbevis er utstedt, se også § 5-1 annet ledd første punktum. Pensjonsinnretningen skal derfor garantere at de midlene i pensjonsbeholdningen som var til stede da pensjonsbeviset ble utstedt, og med de senere tillegg og fradrag som følger av tredje og fjerde ledd, til enhver tid er i behold, jf. annet ledd første punktum.

Det kan inngås avtale om høyere årlig avkastningsgaranti enn null prosent eller en garanti med lengre løpetid enn ett år også etter at pensjonsbevis er utstedt, jf. annet punktum. Avkastningsgarantier er behandlet nærmere i merknadene til § 5-8.

Kollektiv tjenestepensjonsforsikring bygger på et prinsipp om dødelighetsarv til forsikringskollektivet. Dette gjelder også etter at pensjonsbevis er utstedt. Pensjonsbeviset skal tilføres en forholdsmessig del av de midler som frigjøres i pensjonsinnretningen ved bortfall av pensjonsforpliktelser overfor medlemmer som er døde i løpet av året, jf. tredje ledd første punktum. Det vises ellers til tilsvarende regel som gjelder for utstedelse av pensjonsbevis, jf lovutkastet §§ 4-6 annet ledd og 4-12 annet ledd. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 5.6.3.

Beregningsgrunnlaget som er anvendt for foretakspensjonsordninger, innebærer at fripoliser årlig må tilføres en garantert rente som svarer til beregningsrenten for at forpliktelsene etter fripolisen skal kunne oppfylles. Det er først når avkastningen overstiger denne renten (overskudd) at fripolisen kan tilføres en verdi som kan motvirke at verdiene reduseres på grunn av inflasjon. Når kollektiv tjenestepensjonsforsikring bygger på et prinsipp om nullgaranti, skal avkastningen på midlene tilknyttet pensjonsbeviset benyttes til å regulere pensjonsbeholdningen, jf. annet punktum. Selv om det i avkastningen skal gjøres fradrag for pensjonsordningens premie for avkastningsrisiko, må det forutsettes at pensjonsbevis etter lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring vanligvis vil kunne få en betydelig bedre inflasjons- og nivåsikring enn fripolisene, noe som er viktig fordi det kan gå mange år fra pensjonsbevisene utstedes og til uttak. Best ut i denne henseende vil pensjonsbevis som er basert på en avtale etter standardmodellen komme, fordi avkastningen her ikke skal benyttes som finansieringskilde for å dekke pensjonsinnretningens administrasjonskostnader, jf. fjerde ledd første punktum.

Er det inngått kollektiv tjenestepensjonsforsikring etter standardmodellen, skal pensjonsbeholdningen i forbindelse med utstedelse av pensjonsbeviset tilføres en administrasjonsreserve, jf. § 6-2 annet ledd annet punktum. Reserven skal dekke pensjonsinnretningens fremtidige administrasjonskostnader knyttet til pensjonsbeviset, se alminnelige motiver avsnitt 9.2. Pensjonsinnretningen kan årlig belaste administrasjonsreserven med en relativ andel for å dekke årets administrasjonskostnader, jf. fjerde ledd første punktum. Det er pensjonsinnretningen som har risikoen for at den tilførte administrasjonsreserven er tilstrekkelig stor. Viser det seg at administrasjonsreserven i løpet av pensjonsbevisets løpetid er for liten, er dette en kostnad som pensjonsinnretningen må bære selv.

Når det er inngått en avtale etter grunnmodellen, skal pensjonsbeholdningen ved utstedelse av pensjonsbeviset ikke tilføres noen administrasjonsreserve. Det vises til merknadene til § 6-2 og alminnelige motiver avsnitt 9.2 om dette. De administrative kostnader som pensjonsinnretningen har med pensjonsbevis basert på grunnmodellen, skal dekkes ved fradrag i den årlige avkastning på midlene i pensjonsbeholdningen, jf. annet punktum.

I femte ledd er det presisert at reglene i § 6-8 ikke gjelder for pensjonsbeholdning forvaltet som egen investeringsportefølje. For slike typer avtaler gjelder i stedet § 6-10.

Til § 6-9. Uttak av pensjon

Reglene for uttak av alderspensjon knyttet til pensjonsbevis er i hovedsak de samme som ved uttak av pensjon for et medlem av pensjonsordningen. Kapittel 4 avsnitt IV gjelder også ved uttak av pensjon knyttet til pensjonsbevis. Siden pensjonsbeviset utstedes etter arbeidstakers fratreden og beviset utgjør et eget rettsforhold adskilt fra foretakets pensjonsordning, gjelder imidlertid ikke reglene i § 4-20 om pensjonsopptjening etter pensjonsuttak og § 4-22 annet ledd om foretakets reguleringsansvar for pensjonsytelser som utbetales, jf. første ledd.

Pensjonsbeholdningene knyttet til pensjonsbevis vil gjennomgående gi grunnlag for relativt beskjedne årlige pensjonsytelser. I annet ledd er det på denne bakgrunn tatt inn en hovedregel som ikke gir adgang til å ta ut gradert pensjon fra et pensjonsbevis. Pensjonsinnretningen kan imidlertid samtykke i at det tas ut gradert pensjon, jf. annet ledd. Det vil særlig kunne være aktuelt for pensjonsbevis som har mer betydelige pensjonsbeholdninger. Tilsvarende bestemmelse er fastsatt i foretakspensjonsloven § 4-9 tredje ledd annet punktum.

Til § 6-10. Pensjonsbevis med investeringsvalg

Paragrafen åpner for at pensjonsbevis kan forvaltes med investeringsvalg. Pensjonsbevis med investeringsvalg kan avtales mellom innehaveren av pensjonsbeviset og pensjonsinnretningen i forbindelse med at pensjonsbeviset utstedes eller på senere tidspunkt. Hvis det er utstedt administrasjonsreserve ved utstedelse av pensjonsbeviset (§ 6-8 fjerde ledd første punktum), skal administrasjonsreserven slås sammen med pensjonsbeholdningen.

I Utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen, NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav, er det foreslått mulighet for investeringsvalg for fripoliser. Det vises her til forslag til nye bestemmelser i foretakspensjonsloven §§ 4-7a og 4-7b. Lovutkastet § 6-10 i utredningen her bygger på forslaget til foretakspensjonsloven § 4-7a og svarer innholdmessig til de regler Banklovkommisjonen nylig har foreslått for fripolise med investeringsvalg.

I lovutkastets fjerde ledd er det en henvisning til § 6-5 som presiserer at reglene om sammenslåing av pensjonsbevis også gjelder for pensjonsbevis med investeringsvalg.

Til kapittel 7. Ikrafttredelse. Overgangsregler

Til § 7-1. Ikrafttredelse

Kongen skal fastsette fra hvilket tidspunkt loven skal tre i kraft. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 10.3.

Til § 7-2. Overgangsregler

Banklovkommisjonen legger til grunn at etablering av en kollektiv tjenestepensjonsforsikring skal kunne dekke kravene til at foretak skal ha en tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Minimumskravene til slik ordning følger av lov om obligatorisk tjenestepensjon. Det vises til første ledd.

Innbetalinger til en kollektiv tjenestepensjonsforsikringsordning gis en skattegunstig behandling på tilsvarende måte som innbetalinger til ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger og innskuddspensjonsordninger. Det er derfor i annet ledd presisert at skatteloven § 6-46 første ledd bokstav a) og c) skal gjelde tilsvarende for innskuddspremier, premieinnbetalinger og kostnader i samsvar med lovutkastet kapittel 4 avsnitt II til IV og for tilskudd til premiefond etter reglene i kapittel 5 avsnitt III i utkastet.

I tredje ledd er det fastsatt at skatteloven § 6-47 bokstav d) skal gjelde tilsvarende for arbeidstakers rett til fradrag for tilskudd til tjenestepensjonsordningen i samsvar med lovutkastet § 4-25.

I fjerde ledd er det gitt en hjemmel for Kongen til å fastsette nærmere overgangsregler.

Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 10.3.