9 Lovforslag og merknader

9.1 Merknader til de enkelte bestemmelser

Merknader til bestemmelser i hvitvaskingsloven

Til § 2 Definisjoner

Til første ledd nr. 4

Bestemmelsen fastsetter hvem som skal anses som tilbyder av virksomhetstjenester. Definisjonen er endret, slik at den samsvarer bedre med definisjonen i fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 3(7).

I første setning i første ledd nr. 4 presiseres at det kun er personer eller i foretak som «i erverv» tilbyr virksomhetstjenester til tredjepersoner som omfattes. At virksomheten tilbys i «erverv» innebærer at kun personer og foretak som tilbyr virksomhetstjenester av et visst omfang, profesjonalitet, og som det ytes vederlag for, omfattes av definisjonen. Med hensyn til betydningen av at tjenesten må tilbys «tredjepersoner», vises det til drøftelsen under punkt 3.5.3.

Det fremgår av første ledd nr. 4 bokstav b at tilbyder av virksomhetstjenester omfatter personer som innehar en styre- eller ledelsesfunksjon. I norske aksjeselskaper vil dette omfatte personer som sitter i styret eller er utnevnt som daglig leder. Se nærmere om bestemmelsen under punkt 3.5.3. Utrykket «lignende funksjon» peker tilbake på alle de nevnte funksjoner, og må tolkes i samsvar med direktivet.

I første ledd nr. 4 bokstav c, foreslår utvalget at det presiseres at også personer og foretak som tilbyr forretningsadresser, administrative adresser eller postadresser til «juridiske arrangementer», omfattes av definisjonen. Dette er i samsvar med ordlyden i direktivet, hvor det opereres med et skille mellom juridiske personer («legal persons») som er selvstendige juridiske enheter, og «legal arrangements», som ikke utgjør en selvstendig enhet. Uttrykket «legal arrangement» omfatter blant annet truster, fiducie, treuhand og fideicomiso. Utvalget foreslår også noen mindre språklige endringer uten materiell betydning.

I første ledd nr. 4 bokstav d brukes begrepet «truster», selv om trustinstituttet ikke finnes i norsk rett. Bakgrunnen for ordvalget er at det ikke finnes norske begreper som fullt ut dekker juridiske arrangementer med de egenskaper en trust har. Se nærmere om bestemmelsen under kapittel 3.5.3.

Ved vurderingen av om noen sørger for at andre personer opptrer i posisjoner som nevnt i bokstav b, d og e skal formuleringen «sørger for» tolkes snevert. Se nærmere om dette i punkt 3.5.3.

Til første ledd nr. 5

Etter første ledd nr. 5 skal tilbyder av spilltjenester forstås som fysiske eller juridiske personer som omfattes av lotteriloven, pengespilloven og totalisatorloven. Dette omfatter alle aktører som vil anses som «providers of gambling services» etter hvitvaskingsdirektivet artikkel 2 nr. 1(3)(f) smh. artikkel 3(14). Det henvises til bestemmelser i spillovgivningen fremfor å gjengi direktivets definisjon av hensyn til kort og konsis lovtekst.

Det fremgår av andre punktum at autoriserte entreprenører anses som tilbyder av spilltjenesten når entreprenører arrangerer lotteri på vegne av en organisasjon eller forening. Formålet med dette er å tydeliggjøre at det er entreprenøren som er rapporteringspliktig i disse situasjonene, ikke organisasjonen eller foreningen som innehar tillatelsen. For øvrig vises det til punkt 3.2.3.

Til § 4 Rapporteringspliktige

Til andre ledd nr. 9

Andre ledd nr. 9 første punktum fastsetter at loven skal gjelde for tilbydere av spilltjenester. Etter andre punktum kan departementet i forskrift helt eller delvis gjøre unntak fra bestemmelsene i denne loven for tilbydere av spilltjenester på grunnlag av en risikovurdering. Bakgrunnen for at det gis en egen bestemmelse, i tillegg til den generelle unntakshjemmelen i femte ledd første punktum, er at vilkårene for å gjøre unntak er forskjellige. Vurderingen av om det helt eller delvis skal gjøres unntak for visse tilbydere av spilltjenester må foretas på grunnlag av en risikovurdering i samsvar med direktivets artikkel 2 nr. 2.

Til sjette ledd

Det følger av sjette ledd at departementet ved forskrift kan fastsette regler som gir loven anvendelse for foretak som driver spillvirksomhet. Adgangen til å gi loven anvendelse for slike foretak oppheves som følge av at slike virksomheter vil være rapporteringspliktige etter § 4 andre ledd nr. 9.

Til § 27 Krav om tillatelse for tilbydere av virksomhetstjenester

Dette er en ny bestemmelse som gjennomfører direktivets artikkel 47 nr. 1 og nr. 2. Det innføres krav om tillatelse for å tilby virksomhetstjenester. Formålet er å sikre at personer som innehar slik tillatelse eller som har innflytelse over juridiske personer med slik tillatelse, er egnede og pålitelige. Kravet om tillatelse fra Finanstilsynet gjelder ikke for advokater, regnskapsførere og andre som er omfattet av loven på annet grunnlag, selv om disse også skulle tilby slike tjenester, se punkt 6.4.2.

Bestemmelsen angir to alternative grunnlag for å anse en person som uegnet. Egnethetskravene er utformet etter mønster fra finansforetaksloven § 3-5 første ledd bokstav b og c, men må tolkes i lys av direktivets formål, slik det fremgår av fortalen punkt 51. Et eksempel på at en person er uegnet etter kriteriet i bokstav b, kan være at vedkommende har ledet en virksomhet som har fått sin tillatelse trukket tilbake på grunn av brudd på hvitvaskingsregelverket. Det skal imidlertid alltid skje en konkret vurdering av i hvilken grad vedkommende kan klandres.

Overtredelse kan medføre straff etter § 28. For en nærmere omtale vises det til 6.4.2.

Til § 28 Tilbakekall

Bestemmelsen gir Finanstilsynet adgang til å kalle tilbake tillatelse til å tilby virksomhetstjenester dersom vilkårene for å inneha slik tillatelse ikke lenger er oppfylt.

Til § 29 Behandling av personopplysninger

Finanstilsynet vil behandle personopplysninger, blant annet når tilsynet foretar egnethetsvurderinger etter § 27 og oppretter databaser og registre. Da kommer i utgangspunktet personopplysningslovens regler til anvendelse.

Første ledd gir Finanstilsynet hjemmel til å behandle personopplysninger med det formål å sikre at personer som nevnt i § 28 er egnet til å inneha posisjoner som angitt i bestemmelsen. Ved å gi en slik lovhjemmel med adgang til nærmere regulering i forskrift, vil det ikke være nødvendig å søke om konsesjon fra Datatilsynet for den behandling av personopplysninger som finner sted hos Finanstilsynet.

Til § 30 Tilsynsmyndigheter

Bestemmelsen fastsetter hvilke myndigheter som fører tilsyn med de ulike gruppene rapporteringspliktige.

Til § 31 Forholdet til forvaltningsloven

Etter § 31 skal forvaltningsloven gjelde ved gjennomføring av tilsyn og utferdigelse av vedtak, med mindre annet fremgår av loven her. Formålet med å lovfeste en bestemmelse om dette er dels informasjonshensyn, dels å sikre at de ulike tilsynsorganene følger samme saksbehandlingsregler. Det vises for øvrig til punkt 5.4.4.

Til § 32 Tilsyn, opplysnings- og fremleggelsesplikt

Første ledd gir adgang til å gjennomføre tilsyn og foreta de undersøkelser som tilsynsmyndigheten finner nødvendig for å kunne utføre sine gjøremål etter loven. Tilsynsorganet skal ha et vidt spillerom for skjønn ved vurderingen av hva som er nødvendig i det enkelte tilfelle.

Det fremgår av andre ledd at enhver plikter å gi opplysninger og fremlegge dokumenter dersom tilsynsmyndigheten krever det. Disse pliktene er ikke straffsanksjonert.

Av hensyn til advokaters taushetsplikt er det i tredje ledd gitt særlige regler ved tilsyn med advokater. Det fremgår av tredje ledd første punktum at tilsynsmyndigheten bare gis tilgang til opplysninger som er omfattet av advokatens taushetsplikt dersom det er strengt nødvendig. Utrykket «opplysninger som er omfattet av advokatens taushetsplikt» skal tolkes i samsvar med straffeprosessloven § 119. Terskelen for å utlevere taushetsbelagte opplysninger er høy. Som hovedregel kan Tilsynsrådet gjennomføre effektivt tilsyn uten å ha tilgang til taushetsbelagt informasjon. For eksempel vil det normalt være tilstrekkelig grunnlag for å kontrollere advokatens regeletterlevelse, ved at det gis opplysninger om klienten i anonymisert form. Bare unntaksvis vil Tilsynsrådet ha behov for å kjenne til taushetsbelagte opplysninger.

En representant for Advokatforeningen sikre at tilsynet gjennomføres i samsvar med tredje ledd første punktum. Vedkommende skal påse at det ikke gis opplysninger om taushetsbelagte forhold i større utstrekning enn det som er strengt nødvendig for å gjennomføre et effektivt tilsyn. Dersom representanten er uenig med Tilsynsrådet i vurderingen av om det er nødvendig å utlevere taushetspliktig informasjon, vil representantens oppfatning være avgjørende.

Tredje ledd tredje punktum pålegger den som mottar taushetsbelagt informasjon, samme taushetsplikt som advokaten selv. Om bakgrunnen for disse reglene vises det til punkt 5.4.3. Henvisningen til straffeloven § 209 i tredje ledd siste punktum, er gitt av informasjonshensyn.

Til § 33 Klage

Til første ledd

I samsvar med den løsning som anbefales i punkt 7.3.1, skal Finansdepartementet avgjøre klager på vedtak etter hvitvaskingsloven. Bestemmelsen skal forstås slik at Finansdepartementet også avgjør klage over tilsynsmyndighetenes vedtak om å avvise klager på vedtak etter hvitvaskingsloven. Dette innebærer for eksempel at dersom en spilltilbyder påklager et vedtak om ileggelse av tvangsmulkt, og Lotteritilsynet avviser klagen fordi den er for sent innkommet, skal avvisningsvedtaket avgjøres av Finansdepartementet.

Til andre ledd

Det fremgår av andre ledd første punktum at vedtak som retter seg mot advokater og andre som stadig yter rettshjelpsvirksomhet, ikke kan påklages. Bakgrunnen for at slike vedtak ikke kan påklages til Finansdepartementet, er at departementet ikke bør ha tilgang til opplysninger som omfattes av advokaters taushetsplikt. Det vises til punkt 7.3.2.

Til ny § 35 første ledd

Første ledd endres slik at det også vil være straffbart å tilby virksomhetstjenester uten tillatelse fra Finansdepartementet, fordi det anses nødvendig å kunne reagere med straff mot slike overtredelser. Bakgrunnen for dette er nærmere beskrevet i punkt 6.4.2.

Merknad til forslag til endringer i lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v.

Til § 14a

Etter første ledd er Lotteritilsynet pålagt å sørge for at styremedlemmer, daglig leder og andre personer i den faktiske ledelse av selskapets virksomhet, er egnede. Dette gjøres for å oppfylle EØS-rettslige forpliktelser. Se for øvrig punkt 6.4.4.1.

Merknader til forslag til endringer i lov 1. juni 1927 nr. 3 om veddemål ved totalisator

Til § 1a

Bestemmelsen pålegger Lotteritilsynet et ansvar for å påse at tilbydere av spilltjenester som omfattes av totalisatorloven, har en egnet ledelse. Dette gjøres for å oppfylle EØS-rettslige forpliktelser. Se for øvrig punkt 6.4.4.1.

Merknad til forslag til endringer i forskrift 21. desember 2000 nr. 1366 om lotteritilsynet og lotteriregisteret m.m.

Til § 2-1 nytt andre og tredje ledd

Det fremgår av bestemmelsen at det skal gjennomføres egnethetsvurderinger av reelle rettighetshavere, styremedlemmer, daglig leder og andre personer i den faktiske ledelse av organisasjoner og foreninger som søker om godkjenning til å avholde lotteri med omsetning over 200 000 kroner. Det ligger imidlertid en begrensning i det at slike egnethetsvurderinger bare skal gjennomføres dersom organisasjonen eller foreningen vil omfattes av hvitvaskingsloven. I den utstrekning Finansdepartementet gir forskrifter som unntar visse lotterityper fra hvitvaskingsloven, er det ikke påkrevd å gjennomføre egnethetsvurderinger av organisasjoner som tilbyr slike lotterier. Se nærmere om dette i punkt 6.4.4.3.

Til § 2-2 andre ledd bokstav a

Med dette forslaget utvides personkretsen som skal oppfylle egnethetskrav, i tillegg til at egnethetskravet er innstrammet noe. Bakgrunnen for endringen er å oppfylle Norges EØS-rettslige forpliktelser etter hvitvaskingsloven, se punkt 6.4.4.2. Det er ikke tilsiktet å endre adgangen til å nekte utstedelse autorisasjon på grunnlag av personer anses uegnet etter lotterifaglige vurderinger.

9.2 Lovforslag

Forslag til lov om endringer i lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv.

Forslag til endring i lov 1. juni 1927 nr. 3 om veddemål ved totalisator

Forslag til endring i lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v.

Forslag til forskrift om endring i forskrift 21. desember 2000 nr. 1366 om lotteritilsynet og lotteriregisteret m.m.