2 Innledning
2.1 Banklovkommisjonens mandat
Finansdepartementet viste i brev av 20. mars 2013 til at departementet har merket seg at Banklovkommisjonen i NOU 2013: 3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III (avgitt 7. januar 2013) uttalte at den om ønskelig kan gjennomføre en nærmere vurdering av en ny form for ytelsesbasert kollektiv alderspensjon. Departementet ba på bakgrunn av dette Banklovkommisjonen, som ledd i det videre arbeidet med tilpasning av pensjonslovene til ny folketrygd, om å utrede om det er ønskelig og eventuelt mulig å etablere en form for ytelsesbasert kollektiv alderspensjon tilpasset ny alderspensjonsopptjening i folketrygden. Det ble bedt om at kommisjonen, dersom den finner at det er mulig og ønskelig, også utarbeider utkast til nødvendige lovregler. Finansdepartementet ba videre om følgende:
«I utredningsarbeidet bes Banklovkommisjonen ta som utgangspunkt at regler om en form for skattefavorisert ytelsesbasert alderspensjonsordning i tilfelle bør utformes i samsvar med prinsippene som ligger til grunn for andre former for skattefavoriserte pensjonsordninger, og som et sideordnet alternativ til de forslag som er lagt fram i utkastet til ny tjenestepensjonslov, jf. NOU 2012: 13. Et eventuelt forslag om en ny form for ytelsesbasert alderspensjon bør utformes slik at
årlig pensjon etter pensjonsplanen bør fastsettes som nettoytelse i prosent av lønn eller i tilfelle alternativt som en pensjonsytelse basert på et fastsatt kronebeløp,
maksimal årlig pensjon etter pensjonsplanen blir fastsatt med sikte på at samlet kompensasjon i forhold til lønn av ytelsene fra folketrygden – beregnet på en standardisert måte og ytelsene fra tjenestepensjonsordningen vil stå i rimelig forhold til lønn i foretaket inntil 12 G,
det kreves minst 40 års opptjeningstid for fulle ytelser,
pensjonsplanen bygger på lineær opptjening av pensjonsytelsene,
prinsippene om avkastningsgarantier i grunnmodellen og standardmodellen som foreslått i NOU 2012: 13 legges til grunn.
Banklovkommisjonen bes videre vurdere:
hvordan pensjonsopptjening bør være etter full opptjeningstid og/eller etter at medlemmet har fylt 67 år,
hvilke regler som bør gjelde for oppregulering av hhv. opptjent pensjon i opptjeningsfasen og pensjoner under utbetaling.
Banklovkommisjonen bes særskilt om å belyse hvordan prinsippet om levealdersjustering – som er et av prinsippene i pensjonsreformen – kan utformes for en eventuell ny form for ytelsesbasert alderspensjon. Et ev. lovforslag om nytt ytelsesbasert alderspensjonsprodukt må reflektere prinsippet om levealdersjustering. Det bes videre om at Banklovkommisjonen vurderer hvordan et slikt tjenestepensjonsprodukt vil fungere sammen med ny folketrygd, herunder fleksibelt uttak, levealdersjustering, ny regulering og alleårsopptjening, og konsekvenser av forskjellene mellom de to typer pensjonssystemer.
Banklovkommisjonen bes legge til grunn at pensjonsleverandørene vil bruke et dynamisk dødelighetsgrunnlag som i større grad fanger opp utvikling i dødelighet og levealder. Banklovkommisjonen bes videre vurdere behov for tilpasnings- og overgangsordninger for eksisterende ytelsesordninger med sikte på tilpasninger innenfor lovreglene for en ny ytelsesbasert alderspensjonsordning og uten behov for avvikling/lukking og opprettelse av ny pensjonsordning.
Banklovkommisjonen bes også vurdere ev. ytelsesbasert alderspensjonsprodukt opp imot spørsmålet om balanseføring av pensjonsforpliktelser hos arbeidsgiverforetaket.»
2.2 Organisering av Banklovkommisjonens arbeid
Banklovkommisjonens arbeid med denne utredningen har vært organisert på samme måte som ved Banklovkommisjonens øvrige arbeid med å tilpasse pensjonslovene til ny alderspensjon i folketrygdloven, jf. henholdsvis Utredning nr. 23 (NOU 2010: 6), 26 (NOU 2012: 13) og 27 (NOU 2013: 3). I forbindelse med oppstarten av Banklovkommisjonens arbeid med tilpasningen av pensjonslovene til ny folketrygd i 2009, ble det oppnevnt nye medlemmer i Banklovkommisjonen fra Akademikerne og Unio, samt Arbeidsdepartementet. I februar 2012 ble det oppnevnt ytterligere et medlem fra Arbeidsgiverforeningen Spekter. Disse medlemmene er oppnevnt særskilt for dette oppdraget og har således deltatt i arbeidets faser I, II og III, samt arbeidet med uførepensjon i NOU 2013: 12, men ikke i Banklovkommisjonens øvrig arbeid med andre utredninger som har pågått parallelt med arbeidet med tilpasningen av pensjonslovene til ny folketrygd. Medlemmene fra Akademikerne, Unio, Arbeidsgiverforeningen Spekter og Arbeidsdepartementet har kommet i tillegg til Banklovkommisjonens 18 faste medlemmer. I tillegg oppnevnte Finansdepartementet et særskilt medlem fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) i tilknytning til arbeidet med pensjon. Dette medlemmet har deltatt i pensjonsarbeidet i stedet for Banklovkommisjonens ordinære medlem fra NHO.
For å få best mulig grunnlag for sin behandling og vurdering av om det er behov for etablering av et regelverk for ytelsesbaserte alderspensjonsordninger og eventuelt hvordan slike ordninger best kan tilpasses ny alderspensjon i folketrygden, har Banklovkommisjonen på samme måte som under det øvrige arbeidet med tilpasning av pensjonslovene til ny alderspensjon i folketrygden, overlatt det forberedende arbeidet til en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen har blant annet bestått av representanter fra store pensjonsinstitusjoner, Finans Norge, Finanstilsynet, Pensjonskasseforeningen, Akademikerne, Landsorganisasjonen, Unio, YS, Hovedorganisasjonen Virke, NHO, Arbeidsgiverforeningen Spekter og Arbeidsdepartementet. Sekretariatet har i forbindelse med arbeidet vært forsterket med Geir T. Nygaard fra forsikringsmeglings- og aktuarfirmaet Norwegian Insurance Partner AS. Han har særlig arbeidet med beregninger og utarbeidelse av tallmateriell.