6 Tilsyn med bestemmelsene som gjennomfører rapporteringsdirektivet

6.1 Bestemmelsene om tilsyn

Finanstilsynet fører tilsyn med overholdelsen av verdipapirhandellovens bestemmelser, se vphl. § 15-1 annet ledd. For finansiell rapportering er det en særskilt tilsynsbestemmelse i vphl. § 15-1 tredje ledd hvor det heter at Finanstilsynet fører kontroll med den finansielle rapporteringen fra utstedere av omsettelige verdipapirer som er eller søkes notert på regulert marked i EØS med Norge som hjemstat.

Bestemmelsene om tilsyn gjennomfører blant annet rapporteringsdirektivet artikkel 24 som fastslår at tilsynsmyndigheten skal ha en rekke virkemidler til rådighet for å forestå tilsynet.

I Ot.prp. nr. 34 (2006–2007) i punkt 22.1.5 er det gitt detaljert redegjørelse for gjennomføring av rapporteringsdirektivet artikkel 24 i verdipapirhandelloven. Endringsdirektivet innebærer ingen endringer for så vidt gjelder krav til tilsynsmyndighetens virkemidler og kompetanse. Utvalget viser til nevnte proposisjon for en nærmere beskrivelse av gjeldende rett og gjennomføring av tilsynsbestemmelsene i artikkel 24.

Endringsdirektivet gir imidlertid i artikkel 24 i nye punkt a) og b) to generelle «fanebestemmelser». I førstnevnte presiseres det at tilsynsmyndigheten skal gis «all investigative powers that are necessary» for å kunne utføre sine oppgaver. Idet utvalget legger til grunn at Finanstilsynet allerede har de hjemler til å utføre sine oppgaver som rapporteringsdirektivet omtaler, kan ikke utvalget se at presiseringen medfører noe behov for endringer i norsk rett.

I sistnevnte fastslås det at tilsynsmyndigheten skal utøve sin sanksjonsmyndighet enten direkte, i samarbeid med andre myndigheter, på eget ansvar ved delegering til slike myndigheter, eller etter søknad til rettsmyndighetene. Utvalget kan heller ikke se at denne bestemmelsen genererer behov for endringer i norsk rett idet ingen oppgaver utøves på andre enn de foreskrevne måtene.

6.2 Særskilt om tilsyn med land-for-landrapportering

Det kan reises spørsmål om tilsyn med overholdelsen av bestemmelsen om land-for-landrapportering i vphl. § 5-5a skal føres i medhold av vphl. § 15-1 annet eller tredje ledd. Dette har blant annet betydning for om verdipapirforskriften kapittel 13 II kommer til anvendelse.

Spørsmålet om tilsyns- og sanksjonsregime ble drøftet i forbindelse med innføring av land-for-landrapportering. I rapport til Finansdepartementet fra arbeidsgruppen for land-for-landrapportering under pkt. 6.2, bemerket arbeidsgruppen at oppfølging av land-for-landrapporteringen ville følge et tosporet system, der etterlevelsen av rapporteringen blir ivaretatt av Finanstilsynet for foretak som faller inn under vphl. § 5-5a, og av Regnskapsregisteret for foretak som kun har rapporteringsplikt etter regnskapsloven § 3-3d. Tilsvarende vil sanksjonsbestemmelsene følge av henholdsvis verdipapirhandelloven kapittel 17 og regnskapsloven kapittel 8. Det ble imidlertid ikke tatt stilling til hvilket av alternativene i § 15 -1 som kommer til anvendelse for foretak som faller under Finanstilsynets tilsyn.

Utvalget legger til grunn at land-for-landrapporteringen faller inn under tilsynsbestemmelsen i vphl. § 15-1 tredje ledd. Selv om det er noe uklart om land-for-landrapporteringen etter en streng språklig fortolkning kan karakteriseres som «annen finansiell rapportering» er det likefullt bestemmelser om utstederes rapportering om nærmere bestemt finansiell informasjon i regnskapsdirektivet og rapporteringsdirektivet. Systematisk og innholdsmessig hører tilsynet hjemme sammen med tilsynet med den finansielle rapporteringen. Det bør fremgå klart om land-for-landrapporteringen faller inn under det ene eller det andre alternativet, blant annet fordi det har betydning for hvilke tilsyns- og sanksjonsbestemmelser som kommer til anvendelse. Utvalget foreslår derfor at det foretas en presisering i § 15-1 tredje ledd slik at det uttrykkelig fremgår at land-for-landrapporteringen faller inn under denne bestemmelsen.