Del 7
Forslag til lov

35 Merknader til lovutkastene

35.1 Modell A: Sentralbankvirksomhet og forvaltningen av Statens pensjonsfond utland i adskilte organisasjoner. Lov om Norges Bank og lov om Forvalter av Statens pensjonsfond utland

35.1.1 Innledning

Modell A er basert på utvalgets tilråding om å skille ut forvaltningen av Statens pensjonsfond utland fra Norges Bank. Se også innledningen i kapittel 36.1.1.

35.1.2 Merknader til utkastet til lov om Norges Bank og pengevesenet mv.

Kapittel 1 Alminnelige regler

Til § 1-1 Landets sentralbank

Paragrafen viderefører gjeldende § 1 første ledd første punktum og § 2 fjerde ledd første punktum, se også Grunnloven § 33. Det er i tillegg presisert at sentralbanken har partsevne. Se drøftelse i kapittel 20.4.1.

Sentralbankloven § 8 fastsetter idag at banken har sitt hovedkontor i Oslo og kan opprette kontorer i Norge og utlandet. Utvalget ser det som overflødig å lovfeste at landets sentralbank skal ha hovedkontor i hovedstaden eller at den ellers kan opprette kontorer i Norge og utlandet.

Til § 1-2 Norges Banks formål

Paragrafen er ny og angir formålet for Norges Banks virksomhet. Gjeldende lovs formålsparagraf (§ 1) beskriver Norges Banks oppgaver, men omtaler i liten grad de langsiktige målene for virksomheten. Skillet mellom bankens formål og oppgaver fremkommer av § 1-2 sammenholdt med § 1-3. Formålsbestemmelsen setter også rammer for hvilke nærmere mål regjeringen kan sette for sentralbankens virksomhet, se ny § 1-4 første ledd om vedtak om målene for bankens virksomhet.

Første ledd uttrykker Norges Banks overordnede mål. En hovedoppgave i pengepolitikken er å bevare pengenes verdi over tid. Gjeldende pengepolitiske forskrift vil være i tråd med dette, men også andre operative retningslinjer vil kunne være i samsvar med en slik bestemmelse, se drøfting i kapittel 20.4.4. Se også omtale av ulike operative mål for pengepolitikken i kapittel 10.

Det følger av første ledd at Norges Bank også skal fremme stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert betalingssystem. Disse målene henger sammen. Gjeldende lov gir ikke Norges Bank et eksplisitt ansvar for å fremme finansiell stabilitet utover oppgaven som långiver i siste instans og ansvaret for å fremme et effektivt betalingssystem. Banken får nå et klart uttrykt ansvar for å bidra til finansiell stabilitet. Forslaget bringer med det loven i tråd med den praksisen som allerede er etablert under gjeldende rett. Det overordnede ansvaret for finansiell stabilitet ligger hos regjeringen, og virkemidlene er delt mellom Finansdepartementet, Finanstilsynet og Norges Bank. Sentralbanken kan derfor ikke alene sørge for «stabilitet i det finansielle systemet», men den skal bidra med de virkemidlene den har tilgjengelig og med rådgiving, se utkast til § 1-5.

Formålet om et «effektivt og sikkert betalingssystem» er i hovedsak en videreføring av gjeldende § 1 som sier at banken skal «fremme et effektivt betalingssystem», se utvalgets drøfting i kapittel 23 og nærmere omtale av betalingssystemet i kapittel 12. Der presiseres at sentralbanken har et spesielt ansvar for å legge til rette for at betaling og oppgjør mellom bankene kan skje på en effektiv og sikker måte. Se også merknader til utkastets § 3-3.

Annet ledd presiserer at Norges Bank «ellers» skal «bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting», se drøfting i kapittel 20.4.4. Uttrykket «ellers» gjenspeiler dels at stabil pengeverdi og finansiell stabilitet i seg selv er av vesentlig betydning for utviklingen i den økonomiske aktiviteten Bankens virkemidler og råd kan dessuten være avgjørende for å oppnå slik stabilitet. Men samtidig påvirkes produksjonen og sysselsettingen både på kort og lengre sikt av hvordan banken møter mindre og større forstyrrelser i økonomien med sine virkemidler. Også «høy og stabil produksjon og sysselsetting» bør da være blant bankens formål. I uttrykket «bidra» ligger at Norges Bank gjennom pengepolitikken og i arbeidet med å fremme finansiell stabilitet ikke kan ha et hovedansvar for å skape en høy produksjon og sysselsetting. Aktivitetsnivået vil være et resultat av den samlede økonomiske politikken, og utdanning, likestilling mellom kjønnene, evne til omstilling i nærings- og arbeidslivet, velferdsordninger, skattesystem, arbeidsmarkedspolitikk og inntekts- og lønnsdannelse vil kunne ha særlig stor betydning.

Til § 1-3 Norges Banks virksomhet

Paragrafen er ny og gir en oversikt over de sentrale oppgavene som ligger til Norges Bank for at sentralbanken skal kunne fylle sitt formål slik dette er uttrykt gjennom utkastets § 1-2. Paragrafen bygger ellers på flere av de oppgavene som er nevnt i § 1 i gjeldende lov. Se drøfting av bestemmelsen i kapittel 20.4.5 og av de ulike oppgavene i kapitlene 22 og 23.

Første ledd gir sentralbanken ansvaret for utøvelsen av pengepolitikken. De viktigste virkemidlene er konkret angitt i § 3-1, men det kan ikke utelukkes at «generalklausulen» i § 1-3 syvende ledd om at banken kan sette i verk tiltak som er vanlige eller naturlige for en sentralbank, kan komme til anvendelse. Sentralbanken har primærkompetansen i utøvelsen av pengepolitikken. Sentralbanken skal også ha en rådgivende funksjon i pengepolitikken. Rådgivingsfunksjonen i pengepolitikken må ses i sammenheng med at det er Kongen i statsråd som treffer vedtak om det operasjonelle målet for pengepolitikken, jf. § 1-4 første ledd. Banken skal gis anledning til å uttale seg før vedtak treffes. Se ellers merknad til bankens rådgivingsplikt i § 1-5 og i kapittel 21 og definisjon av «pengepolitikk»» i boks 10.1 i kapittel 10.

Annet ledd omhandler sentralbankens rolle i arbeidet med finansiell stabilitet. Ulikt det ansvaret Norges Bank er gitt for pengepolitikken, er Norges Bank innenfor arbeidet med finansiell stabilitet ikke alene det utøvende myndighetsorganet. Mens det i loven står at Norges Bank skal «være den» utøvende og rådgivende myndighet i pengepolitikken, skal banken også «ha» utøvende og rådgivende myndighet i arbeidet for finansiell stabilitet. På dette området vil sentralbanken ha utøvende myndighet sammen med andre, særlig Finansdepartementet og Finanstilsynet. Med et delt ansvar er bankens rådgivende funksjon desto viktigere. Der banken ikke har egne virkemidler, har den en plikt til å gi råd. Utvalget har ved utkastet til annet ledd ikke ment å endre gjeldende rett på dette området, hvor ansvaret for finansiell stabilitet er delt mellom Norges Bank, Finanstilsynet og Finansdepartementet. Se definisjonen av «finansiell stabilitet» i boks 10.1 i kapittel 10, omtale av sentralbankers arbeid med finansiell stabilitet i kapittel 11 og utvalgets drøfting i kapittel 22.

Tredje til sjette ledd viderefører en del oppgaver som også ligger til sentralbanken etter gjeldende rett, men i omredigert form.

I tredje ledd videreføres sentralbankens plikt til å utstede sedler og mynter. Hva denne plikten innebærer, er utdypet i §§ 3-4, 3-5 og 3-6. I tredje ledd presiseres videre sentralbankens ansvar for det sentrale oppgjørssystemet og for overvåking av hele betalingssystemet. Dette ansvaret er utdypet i § 3-3 der det fremgår at banken også skal overvåke annen finansiell infrastruktur som omfatter systemene for verdipapiroppgjør. I gjeldende rett er det antatt at ansvaret for det sentrale oppgjørssystemet og overvåkingsplikten følger av plikten til å fremme et effektivt betalingssystem og av generalfullmakten i sentralbankloven § 1. Utvalget har ønsket å gjøre dette ansvaret eksplisitt, men ikke å utvide det.

I fjerde ledd videreføres bestemmelsene om Norges Banks sentrale virkemidler i pengepolitikken og i arbeidet for finansiell stabilitet. Hjemmelen til å bruke disse virkemidlene er utdypet i § 3-1, og det vises til spesialmerknadene til denne paragrafen.

I femte ledd presiseres det at det er Norges Bank som eier de offisielle valutareservene. Dette er en tydeliggjøring, men ikke en endring av gjeldende system. Norges Bank har behov for valutareserver i utøvelsen av pengepolitikken og i arbeidet med å fremme finansiell stabilitet, jf. kapittel 22.4. Bestemmelsene er utdypet i § 3-2, og det vises til spesialmerknaden til denne paragrafen.

I sjette ledd heter det at banken skal sørge for en effektiv og forsvarlig kapitalforvaltning. Med effektivitet menes at det skal være en avveiing mellom kostnader og bidrag til avkastning og til styring av operasjonell risiko. Forvaltningen er forsvarlig når sentralbanken foretar en bevisst avveining mellom hensynet til likviditet, den forventede avkastningen og den risikoen som tas. Gode risikostyringssystemer må være på plass. For valutareservene må det reflekteres i de retningslinjene som styret fastsetter både for forvaltningen og for den operative gjennomføringen, se drøfting i kapittel 22. Kravene til effektiv og forsvarlig forvaltning vil også gjelde når banken forvalter Statens pensjonsfond utland.

Syvende ledd er en videreføring av tilsvarende bestemmelse i gjeldende lovs § 1 annet ledd første punktum. Bestemmelsen er en generalfullmakt som tillater Norges Bank å gjøre det som blir vanlig for sentralbanker selv om dette ikke er eksplisitt nevnt i loven. Se nærmere drøfting i kapittel 20.4.5.

Til § 1-4 Vedtak om bankens virksomhet

Paragrafen erstatter gjeldende § 2 første og tredje ledd.

Første ledd gir Kongen i statsråd adgang til målstyring av sentralbanken og vil for eksempel kunne benyttes som hjemmelsgrunnlag for mandat for pengepolitikken. Bestemmelsen kan også benyttes til å presisere andre mål for banken innenfor rammen av de formål banken er satt til å oppfylle i sentralbankloven, jf. § 1-2. Adgangen til målstyring av banken følger etter gjeldende rett av § 2 tredje ledd, som bare har vært anvendt for å gi banken nye mål og ikke til instruksjon i konkrete saker. Som etter gjeldende § 2 tredje ledd må vedtak etter utkastets § 1-4 første ledd treffes av Kongen i statsråd. Det kan ikke delegeres. Vedtak kan treffes først etter at banken er gitt anledning til å uttale seg, og vedtaket må meddeles Stortinget så snart som mulig. Ved viktige endringer i bankens mål bør «så snart som mulig» bety umiddelbart etter vedtaket. Bestemmelsen er derfor en presisering av gjeldende rett, se drøfting i kapittel 21.4.

Annet ledd innebærer materielt en innstramming av dagens rett til instruksjon i enkeltsaker ved at den begrenses til bare å kunne anvendes i «ekstraordinære situasjoner». Virkeområdet for bestemmelsen er ut over dette ikke ment endret sammenliknet med dagens § 2 tredje ledd som gjelder områder der banken utleder sin kompetanse direkte fra sentralbankloven. Det vil typisk si der banken utfører oppgaver eller benytter virkemidler hjemlet i sentralbankloven. På områder der banken er gitt oppgaver eller virkemidler med hjemmel i annen lov, gjelder ordinær forvaltningsrettslig instruksjonsadgang med mindre noe annet er særlig bestemt i det aktuelle hjemmelsgrunnlaget. Det samme gjelder ved delegasjon av oppgaver uavhengig av om delegasjonshjemmelen står i sentralbankloven eller annen lov. Det betyr at utkastet til § 1-4 ikke kommer til anvendelse der Kongen eller Kongen i statsråd med hjemmel i enkeltbestemmelser i sentralbankloven delegerer oppgaver til sentralbanken. Dette gjelder for eksempel § 3-7 om statens bankforretninger.

Hva som vil være «ekstraordinære situasjoner», er etter sin natur vanskelig å forutsi. Utvalget har ment at terskelen for denne typen instruksjon skal være høy. Adgangen til instruksjon bør for eksempel ikke kunne benyttes i saker der det er faglig uenighet mellom regjeringen og Norges Bank om hvordan Norges Banks virkemidler skal innrettes for å oppfylle de målene banken er gitt etter sentralbankloven.

Det kan likevel ikke utelukkes at det vil kunne oppstå situasjoner der Norges Banks bidrag må ses i en bredere sammenheng og andre hensyn må tillegges større vekt enn det som ble forutsett da bankens formål ble formulert. Det kan for eksempel skyldes alvorlige forstyrrelser i samfunnet.

Se nærmere drøfting i kapittel 21.3.2.

Til § 1-5 Bankens rådgiving

Paragrafen viderefører gjeldende § 3 første og annet ledd.

I utkastet er det gjort mindre språklige endringer uten at dette er ment å endre innholdet i rådgivingsplikten etter gjeldende § 3 første og annet ledd. Første ledd gjelder saker hvor departementet ønsker å få bankens vurderinger. I annet ledd er det presisert at bankens plikt til å informere departementet når det er behov for tiltak av andre, gjelder der det har betydning for oppfyllelsen av bankens formål. Det betyr blant annet at Norges Bank ikke har plikt til å informere om sine vurderinger av politikkområder som ligger utenfor bankens ansvarsområder, som for eksempel eventuelle tiltak innen skattepolitikk, utdanning mv. Det gjelder selv om politikken på disse områdene har vesentlig betydning for utviklingen i nivået på produksjonen og sysselsettingen, jf. § 1-2 annet ledd.

Håndtering av inntektsstrømmer til og fra Statens pensjonsfond utland, veksling av valuta mv. vil berøre Norges Banks virksomhet også etter at forvaltningen er skilt ut fra banken. Her må Norges Bank fortsatt rådgi departementet. Se også omtale i kapittel 28.6.7.

Se drøfting av bestemmelsen i kapittel 21.3.3.

Til § 1-6 Bankens plikt til å informere departementet

Paragrafen erstatter gjeldende § 2 annet ledd om foreleggelsesplikt. I stedet for en plikt til å forelegge saker for departementet før det treffes vedtak av særlig viktighet, innføres i § 1-6 en bestemmelse om at banken plikter å informere departementet, se nærmere omtale i kapittel 21.3.2. Denne informasjonsplikten er knyttet til saker «av viktighet» og ikke bare saker av «særlig viktighet». Det har sammenheng med at finansministeren kan ha behov for informasjon fra banken også om saker som ikke er av «særlig viktighet». Endringen har sammenheng med at bestemmelsen er endret fra en formell foreleggelsesplikt til en ren informasjonsplikt. Det er ikke krav om at informasjonen må gis før banken treffer vedtak el.

Plikten til å informere er ikke knyttet til at det treffes et formelt vedtak i banken. Den kan også inntre for mer generelle saker og viktige utviklingstrekk som har betydning for bankens vurderinger og måloppnåelse. At departementet får informasjon før banken offentliggjør en sak, kan være viktig særlig på områder hvor det kan være behov for kommentarer fra departementet til medier, koordinert respons el. Se drøfting i kapittel 21.3.2.

Norges Bank avgjør i utgangspunktet hva som er en sak av viktighet. Finansdepartementet og Norges Bank bør finne egnet form og innhold i informasjonsutvekslingen.

Til § 1-7 Informasjon til offentligheten

Paragrafen viderefører gjeldende § 3 tredje og fjerde ledd, men utvider grunnlaget for informasjonsplikten noe. En viktig begrunnelse for dette er at banken skal være åpen om sin virksomhet og slik gi grunnlag for tillit til bankens virksomhet, se kapittel 21.3.2.

Gjeldende § 3 fjerde ledd om å publisere informasjon om de vurderinger som har vært grunnlaget for beslutninger i pengepolitikken, videreføres i første ledd. Fordi informasjonsplikten knyttes opp mot bankens formålsparagraf, får den også betydning for arbeidet med å fremme finansiell stabilitet. Informasjonsplikten skal gjelde for vesentlige beslutninger som banken treffer i pengepolitikken eller i arbeidet med å fremme stabilitet i det finansielle systemet og med betalingssystemet. «Grunnlaget for beslutningene» er ment å omfatte både relevant bakgrunnsmateriale og de avveiingene som ligger til grunn for bankens beslutninger. Gjeldende tredje ledd om at banken skal informere om penge-, kreditt- og valutaforholdene er ment dekket av utkastets første ledd. I likhet med annen relevant informasjon om utviklingen i norsk og internasjonal økonomi, inngår også forholdene på finansmarkedene som en naturlig del av beslutningsgrunnlaget til banken, jf. drøfting i kapittel 21.3.2.

Informasjonsplikten knyttes nå helt generelt til «beslutninger som banken treffer for å oppfylle sine formål». Det kan i en viss forstand anføres at det kan dekke de fleste beslutningene banken treffer, inkludert om administrative forhold osv. Det bestemmelsen tar sikte på er imidlertid de mer vesentlige og sentrale beslutningene innen politikkområdene hvor det er klar offentlig interesse i å få nærmere informasjon om bankens vurderinger og virkemiddelbruk. Den nærmere avgrensningen av informasjonspliktens innhold må tilligge bankens skjønn.

Etter gjeldende § 3 fjerde ledd er det ikke satt krav til hvordan denne informasjonen skal publiseres. Det er heller ikke lagt opp til at ny lov skal inneholde slike formkrav. Sentralbanken bør selv kunne vurdere når og hvordan denne informasjonen best gjøres kjent.

I annet ledd er det presisert at sentralbanken skal sørge for at veiledende valutakurser mot norske kroner er tilgjengelige for allmennheten på alle virkedager. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 24 og forskrift om Norges Banks notering av markedskurser for valuta uttrykt i norske kroner. Det er ikke krav om at Norges Bank selv forestår kursnoteringen, så lenge banken sørger for at slik informasjon gjøres tilgjengelig via bankens offisielle internettsider el.

Til § 1-8 Rapportering til Stortinget

Paragrafen gjelder departementets og Riksrevisjonens plikter. Den viderefører gjeldende rett om departementets plikt til å gi meddelelse til Stortinget om virksomheten i Norges Bank. Bestemmelsen har også som formål å synliggjøre Stortingets rolle, jf. Grunnloven § 75 bokstav c. Bestemmelsen utfylles av mer detaljerte regler i lovens kapittel 4.

I første ledd er det presisert at rapporteringen også skal omfatte tilsynet med banken. Paragrafen er mer kortfattet enn reguleringen av representantskapets rapportering til Stortinget etter sentralbankloven § 30 fjerde ledd. En for detaljert regulering i loven ville kunne hemme en ønsket fleksibilitet for hva som er den mest hensiktsmessige rapporteringen til Stortinget. Det er likevel ikke tilsiktet at rapporteringen skal være mindre omfattende enn etter gjeldende rett. Se nærmere omtale i kapittel 27.4.7.

I annet ledd presiseres det at Riksrevisjonen skal føre kontroll med statsrådens myndighetsutøvelse, jf. også gjeldende sentralbanklov § 1 fjerde ledd.

Til § 1-9 Pengeenheten og dens internasjonale verdi

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 4 med noen mindre justeringer, se omtale i kapittel 20.5. Valutakursordningen er en viktig del av vårt økonomiske system. Gjeldende kursordning er at kronens internasjonale verdi fastlegges på grunnlag av kursene i valutamarkedet. En eventuell endring i selve kursordningen ville kunne være en sak av stor betydning. Utvalget foreslår derfor at kompetansen for å fastsette kursordningen legges til Kongen i statsråd. Beslutningen skal dermed ikke lenger kunne delegeres, jf. drøfting i kapittel 20.5.3.

Til § 1-10 Virkeområde

Sentralbankloven har ingen egen bestemmelse om lovens geografiske virkeområde.

Utvalget foreslår en egen ny bestemmelse som fastlegger det geografiske virkeområdet for loven. Det er naturlig at loven gjelder bankens virksomhet både i og utenfor Norge.

Det gjelder særlige regler om lovers anvendelse for Svalbard. Sentralbankloven er gitt delvis anvendelse på Svalbard i kraft av Svalbardloven § 3 jf. § 1. For øvrig legges det til Kongen å avgjøre lovens anvendelse for Norges økonomiske sone og for Svalbard, Jan Mayen og bilandene.

Kapittel 2 Bankens organisasjon

Lovutkastet kapittel 2 gjelder bankens organisering. Det vises til de generelle merknadene i kapittel 27. Bestemmelsene om bankens organisering er foreslått endret på en rekke punkter sammenliknet med gjeldende rett. Bankens øverste organer, hovedstyret og representantskapet, foreslås erstattet av en komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet og et styre for Norges Bank. Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet skal treffe bankens beslutninger om bruk av virkemidler i pengepolitikken og i arbeidet med å fremme finansiell stabilitet. Styret har ansvaret for alle andre sentralbankoppgaver, herunder for betalingssystemet, inkludert oppgjørssystemet og kontanthåndtering, finansiell infrastruktur, valutareserver osv. Administrative saker ligger under styret. Styret fører også tilsyn med administrasjonen og komiteen, men ikke med komiteens utøvelse av skjønnsmyndighet. Styrets ordinære medlemmer er ikke ansatt i banken. De ansatte er representert i administrative saker.

Flere av bestemmelsene i kapittel 2 er utformet med utgangspunkt i liknende regler i allmennaksjeloven. Der det ikke gjelder særlige hensyn for sentralbanken, kan tolkningen av tilsvarende regler i allmennaksjeloven belyse tolkningen av sentralbankloven.

I. Innledende bestemmelser

Til § 2-1 Bankens organer

Første ledd fastlegger Norges Banks øverste organer: Styret for Norges Bank og komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Sentralbankens organisering er behandlet i kapittel 27.

Styret har det overordnede ansvaret for bankens virksomhet, med unntak av de oppgavene som er lagt til komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet etter loven, jf. § 2-7, eller fastsatt av Kongen i statsråd, jf. § 2-7 fjerde ledd.

Komiteen har en annen stilling enn styret og er ikke en del av bankens ledelse eller styring på samme måte som styret.

Etter annet ledd kan Kongen i statsråd bestemme at komiteens ansvar og oppgaver skal fordeles på to komiteer, for eksempel en komite for pengepolitikk og en komite for finansiell stabilitet. Prosedyrene i § 1-4 må følges ved deling av komiteen i to komiteer. Det vil si at beslutningen må treffes av Kongen i statsråd. Norges Bank skal gis anledning til å uttale seg på forhånd, og det må sendes melding til Stortinget så snart som mulig.

I enkelte andre sentralbanker er beslutninger som gjelder henholdsvis pengepolitikk og finansiell stabilitet lagt til ulike styringsorganer. Formålet med bestemmelsen er å legge til rette for at en slik oppdeling kan gjøres i Norges Bank om det skulle være behov for det. Komiteene kan ikke deles ytterligere opp.

Bestemmelser som etter lovforslaget gjelder komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet, vil ved en oppdeling av komiteen gjelde tilsvarende for begge komiteer. Det vil si at oppnevning av medlemmer skjer på samme måte for begge komiteer, jf. § 2-6. Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen skal være henholdsvis leder og nestleder for begge komiteene, § 2-2 annet ledd. Saksbehandlingsreglene i § 2-8 er de samme.

Styrets ansvar påvirkes ikke dersom det blir to komiteer ut over at styret må forholde seg til to komiteer i stedet for en.

Til § 2-2 Sentralbanksjef og visesentralbanksjef

Bestemmelsen gjelder sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen, se nærmere omtale i kapittel 27.3.4 og 27.4.9, og regulerer sentralbanksjefens posisjon i banken.

Første ledd slår fast at Norges Bank skal ha en sentralbanksjef og en visesentralbanksjef.

Etter annet ledd er sentralbanksjefen leder av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet, § 2-6, og daglig leder av Norges Bank, § 2-11. Visesentralbanksjefen er nestleder av komiteen og stedfortreder for daglig leder.

Sentralbanksjefen har med dette flere roller i Norges Bank, både som leder av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet og som daglig leder i Norges Bank, se § 2-11. Sentralbanksjefen vil være bindeledd mellom styret, komiteen og bankens administrasjon. Bestemmelsen er derfor plassert innledningsvis i dette kapitlet.

Sentralbanksjefen skal lede det organet som treffer pengepolitiske beslutninger og andre beslutninger som skal oppfylle målene som er satt for Norges Bank etter lovens § 1-4 første ledd. Til forskjell fra i dag – der sentralbanksjefen er leder av bankens administrative styre (hovedstyret) – skal sentralbanksjefen ikke være medlem av styret. Som daglig leder i banken vil det være sentralbanksjefens ansvar å forberede og legge fram saker for styret.

I sentralbanksjefens fravær utøver visesentralbanksjefen sentralbanksjefens myndighet. Det innebærer at visesentralbanksjefen utfører alle de funksjonene sentralbanksjefen ellers ville utført; som daglig leder, leder av komiteen og ansvarlig for saksforberedelsen til styret. Uavhengig av dette kan sentralbanksjef og visesentralbanksjef fordele arbeidsoppgaver seg imellom i den daglige ledelse praktisk sett.

II. Styret for Norges Bank

Til § 2-3 Sammensetning av styret for Norges Bank

Bestemmelsen gjelder styrets sammensetning; antall medlemmer, styreledelse og prosedyrer for oppnevning av medlemmer. Styrets oppgaver og saksbehandling fremgår av §§ 2-4 og 2-5.

Første ledd regulerer styresammensetningen. Loven fastsetter ikke uttrykkelig formelle krav til sammensetningen av styret, men sammensetningen bør gjenspeile sentralbankens oppgaver og ansvar. Den innebærer at styret bør bestå av medlemmer som samlet sett har kompetanse på bankens kjerneområder etter loven, erfaring innen ledelse og drift av større virksomheter, økonomistyring, plan- og strategiarbeid og tilsyn mv., jf. kapittel 27.3.6.

Styret skal ha syv faste medlemmer som oppnevnes av Kongen i statsråd. Om antallet vises til kapittel 27.3.7. Hvert annet år oppnevnes vekselsvis tre og fire medlemmer for å ivareta behovet for kontinuitet i styrearbeidet. I dag fremgår dette som et krav i sentralbankloven, men slik lovfesting antas nå ikke nødvendig eller hensiktsmessig.

Styremedlemmer kan gjenoppnevnes, jf. tredje punktum, men ikke dersom vedkommende har fungert som styremedlem samlet i åtte år eller mer ved begynnelsen av den nye oppnevningsperioden. Hovedregelen vil være at medlemmer kan oppnevnes to ganger (gjenoppnevnes en gang). Samtidig åpnes det opp for at et medlem som har trådt inn for et annet medlem underveis i en periode, jf. første ledd fjerde punktum og nedenfor, kan ha samlet tjenestetid i mer enn åtte år. Hovedregelen bør likevel være at funksjonstiden ikke skal overstige åtte år. Se nærmere i kapittel 27.3.8.

Dersom et styremedlem trer ut av styret i oppnevningsperioden, kan nytt medlem oppnevnes for den gjenværende perioden, jf. første ledd fjerde punktum. Dette viderefører ordningen som i dag gjelder for hovedstyremedlemmer, jf. sentralbankloven § 6 annet ledd.

Annet ledd gjelder ansatterepresentasjon i styret i administrative saker. Bestemmelsen viderefører gjeldende rett om at representantene fra de ansatte ikke deltar i andre saker enn administrative saker, jf. sentralbankloven § 6 tredje ledd. Et nytt punkt er at disse ikke skal delta ved behandling av budsjett. Begrunnelsen er at budsjettet bør besluttes av de uavhengige medlemmene i styret, jf. bankens særlige budsjettselvstendighet. I dag vedtas budsjettet av representantskapet som ikke har medlemmer som er ansatt i banken. Hva som er en administrativ sak, fastsettes av styret. Valgmåten for representantene fra de ansatte skal avtales mellom styret og de ansatte, og ved mangel på avtale fastsettes valgmåten av styret, jf. annet og tredje punktum.

Tredje ledd angir hvem som ikke kan være styremedlemmer. Bestemmelsen viderefører i hovedtrekk gjeldende rett for hovedstyret, jf. sentralbankloven § 6, men med en viktig endring: hverken sentralbanksjefen eller visesentralbanksjefen kan være styremedlemmer. Styret skal treffe avgjørelser som vil gjelde bankens administrasjon og i de fagsaker som ikke hører inn under komiteen. En viktig styreoppgave er å føre tilsyn med administrasjonen. På denne bakgrunn er det best i samsvar med prinsipper for god styring og kontroll at sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen ikke er medlemmer i styret, jf. drøfting i kapittel 27.3.2. For øvrig er definisjonen av nærstående noe endret sammenliknet med gjeldende rett. Nærstående av komitesekretærer på Stortinget er ikke utelukket, jf. nr. 10, der det ikke er vist til nr. 9. Det blir da en parallell til regelen om embedsmenn i forvaltningen, se nr. 5. Regelen om at ansatte i Norges Bank ikke kan være medlemmer, tar sikte på de ordinære medlemmene av styret og ikke representantene fra de ansatte. I tillegg presiserer siste punktum i punkt 10 at ikke bare barn, men også foreldre av personer nevnt i det foregående punktum skal regnes som nærstående.

Etter fjerde ledd kan Kongen gi forskrifter om styremedlemmenes forhold til andre foretak, herunder adgang til å drive eller eie annen næringsvirksomhet, drive egenhandel i finansielle instrumenter, påta seg andre lønnede oppdrag eller inneha andre verv. Dette er en videreføring av gjeldende rett, jf. § 6 syvende ledd og forskrift 7. august 2000 nr. 809.

Etter femte ledd fastsetter departementet medlemmenes godtgjørelse. Bestemmelsen viderefører gjeldende rett for hovedstyremedlemmer, jf. sentralbankloven § 6 siste ledd.

Til § 2-4 Styrets oppgaver

Bestemmelsen regulerer styrets ansvar og oppgaver. Bestemmelsen bygger på liknende regler i allmennaksjeloven og finansforetaksloven uten at det tas sikte på vesentlige endringer fra dagens generelle reguleringer av det samme i sentralbankloven § 5 annet ledd.

Styret har ansvar for forvaltningen av bankens virksomhet, jf. første ledd første punktum. Styrets myndighet til å forvalte virksomheten gjelder alle områder og oppgaver i banken med unntak av de oppgavene som etter loven er lagt til komiteen.

Til forskjell fra dagens hovedstyre skal styret ikke være bankens utøvende organ i pengepolitikken eller ved bruken av virkemidler i arbeidet med finansiell stabilitet. Skjønnsmyndighet i utøvelsen av pengepolitikk og i arbeidet for å fremme finansiell stabilitet hører under komiteen, se § 2-7. Komiteens myndighetsområde vil dermed avgrense styrets ansvar og oppgaver, se nærmere omtale i kapittel 27.3.3.

Styret har overordnet ansvar for alle administrative saker og i tillegg de fagsakene som ikke er tillagt komiteen, se nærmere i kapittel 27.3.2 og 27.3.3.

Sentralbanksjefen står for den daglige ledelse av banken (§ 2-11) og skal følge de påleggene og retningslinjene styret gir. Når sentralbanksjefen skal være daglig leder med myndighet som angitt i § 2-11, begrenses styrets adgang til å generelt frata sentralbanksjefen de oppgavene og den myndigheten som hører under den daglige ledelse. Sentralbanksjefen skal imidlertid følge eventuelle retningslinjer eller pålegg fra styret. Dette innebærer at styret ikke kan legge hele eller deler av den daglige ledelse til personer som ikke er underlagt sentralbanksjefens myndighet og styret kan ikke selv overta sentralbanksjefens oppgaver i et slikt omfang at han eller hun i realiteten fratas den daglige ledelse av banken. Utvalget foreslår at sentralbanksjefen som hovedregel skal representere banken utad, for eksempel i internasjonale organisasjoner. Se nærmere utkastets § 2-11 og merknadene til denne bestemmelsen.

Etter første ledd annet punktum er det styrets ansvar å sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Dette innebærer blant annet at styret har ansvar for at administrasjonen får stilt til rådighet tilstrekkelig ressurser til å løse bankens oppgaver. Ansvaret inkluderer videre fastsettelse av nødvendige styrende dokumenter på overordnet nivå for driften mv., herunder om styringsmodell, strategi, økonomistyring osv. Se også merknad til tredje ledd nedenfor. Styret skal også påse at organiseringen legger et grunnlag for at bankens ressurser utnyttes effektivt.

Annet ledd gjelder styrets oppgaver med å fastsette planer og budsjett for Norges Banks virksomhet. Oppgaven med å fastsette budsjett ligger i dag hos representantskapet, jf. sentralbankloven § 29. Første punktum slår fast at det er styret som fastsetter budsjettet. Dette følger av at representantskapet ikke videreføres og at det samtidig etableres et styre med uavhengige leder og medlemmer, se nærmere omtale i kapittel 27.3.2. Komiteen skal gis anledning til å uttale seg om budsjettet før det fastsettes av styret, jf. § 2-7 femte ledd.

Utvalget foreslår å videreføre bankens budsjettselvstendighet, jf. nærmere drøfting i kapittel 21.3. Departementet bør evaluere utviklingen i bankens budsjett og ressursbruk over tid. Annet ledd annet punktum viderefører på denne bakgrunn prinsippet fra gjeldende rett om at budsjettet skal meddeles departementet etter at det er vedtatt. Departementets vurderinger meddeles Stortinget gjennom årlige meldinger, se utkastets § 1-8. Tredje ledd fastslår styrets ansvar for at det er etablert betryggende styring og kontroll og at banken drives i samsvar med lover og annet regelverk. Bestemmelsen viderefører i hovedsak hovedstyrets ansvar for å påse at virksomheten er betryggende styrt og kontrollert. Men ved at styret får en annen sammensetning enn i dag og blir uavhengig av bankens daglige ledelse og administrasjonen, vil styrets tilsyn fylle deler av de tilsynsfunksjonene som ligger hos representantskapet etter dagens lov. Se også omtale i kapittel 27.4.8.

Styret skal ikke føre tilsyn med komiteens utøvelse av skjønnsmyndighet, men styret skal blant annet føre tilsyn med at komiteen har forsvarlige prosedyrer og rutiner i arbeidet.

Fjerde ledd gjelder fastsettelse av instruks for den daglige ledelse av banken. En slik instruks bør blant annet gi retningslinjer for rapportering til styret og avklare fullmakter etter § 2-11 annet ledd.

Femte ledd lovfester at styret skal ha et revisjonsutvalg. En tilsvarende regel følger i dag av forskrift 17. desember 2009 nr. 1630 om risikostyring og internkontroll i Norges Bank § 10. Internkontrollforskriften § 10 annet ledd gir regler om revisjonsutvalgets oppgaver. Det foreslås at nærmere regler om utvalgets oppgaver som i dag fastsettes i forskrift.

Etter sjette ledd kan styret oppnevne saksforberedende utvalg blant styrets medlemmer. Dette er en videreføring av gjeldende rett, men likevel slik at styret ikke kan legge besluttende myndighet til slike utvalg, sml. sentralbankloven § 10 i dag.

Syvende ledd gir styret adgang til å bestemme at forretningsmessig virksomhet som faller inn under loven, skal utøves av selskap som banken helt eller delvis eier. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende sentralbanklov § 5 tredje og sjette ledd.

Til § 2-5 Styrets saksbehandling

Paragrafen gir regler om saksbehandlingen i styret. Bestemmelsen bygger på regler i allmennaksjeloven, men er noe forenklet. I dag følger regler om saksbehandling i hovedstyret av sentralbankloven § 6 og hovedstyrets forretningsorden. Også etter den nye loven må styret for banken kunne fastsette nærmere regler om saksbehandling i styret.

Første ledd fastsetter hovedregelen om at saker skal behandles i møte. Med møte menes fysisk møte, der styremedlemmene er til stede i samme rom. For behandling av årsregnskap og årsberetning skal det etter forslaget gjelde som et absolutt krav at det gjennomføres fysisk møte. I andre saker kan styrets leder bestemme at en sak kan behandles skriftlig eller på annen betryggende måte. Hva som er en «betryggende» form for saksbehandling vil variere med sakens betydning, om den haster osv. Det bør legges stor vekt på at annet enn helt kurante saker behandles slik at styremedlemmene kan høre og fortrinnsvis se hverandre samtidig for lik og god forståelse av diskusjonen. Et styremedlem eller sentralbanksjefen kan alltid kreve møtebehandling av en sak, og styrets leder må da sørge for at saken kommer opp innen rimelig tid.

Administrasjonen skal, som i dag, forberede beslutninger som skal treffes i styret. I tillegg har styret ansvar for å sørge for at det stilles ressurser til disposisjon slik at administrasjonen i banken med effektiv drift også har muligheter for å forberede saker for komiteen.

Annet ledd inneholder regler om vedtaksførhet. Dette gjelder hvor mange styremedlemmer som må delta i behandlingen av en sak og flertallskrav til styrebeslutninger for at styret skal kunne treffe gyldige beslutninger. Minst fire medlemmer må delta i styrebehandlingen. Kravet gjelder den enkelte saken. Dersom et medlem er tilstede i møtet, men inhabil i en sak, må det være minst fire andre som kan delta i behandlingen av den saken.

For vedtak kreves at mer enn halvparten av de medlemmene som deltar i behandlingen, har stemt for et forslag.

Tredje ledd stiller krav om protokollføring og viderefører dagens ordning, jf. sentralbankloven § 6 fjerde ledd. Loven stiller ikke opp nærmere krav til protokollens innhold, men enkelte alminnelige minstekrav må være oppfylt som hvem som var til stede, hvilke saker som ble behandlet og hva som ble besluttet, inkludert eventuelle dissenser. I dag har hovedstyret og representantskapet nærmere regler i sine forretningsordener om protokollføring. Slike regler kan fastsettes i en forretningsorden for styret. I hvilken grad det skal skrives nærmere referater fra møtene, kan styret selv avgjøre.

Etter fjerde ledd skal sentralbanksjefen forberede saker til styret. Sentralbanksjefen har i utgangspunktet rett og plikt til å være tilstede under styremøter. Etter forslaget kan styret i særlige tilfeller bestemme at sentralbanksjefen ikke skal møte. Dette er ment som en snever unntaksregel og tar blant annet sikte på saker som gjelder sentralbanksjefen selv, for eksempel der styret evaluerer sentralbanksjefens arbeid.

III. Komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet

Til § 2-6 Sammensetning av komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet

Etter bestemmelsen skal det opprettes en komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet med fem medlemmer. Komiteen er en fagkomite som skal besitte ekspertise på områdene for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Dette gjenspeiles i bestemmelsen om komiteens sammensetning, se kapittel 27.3.5 til 27.3.8.

Første ledd regulerer sammensetningen. Komiteen skal bestå av sentralbanksjefen, visesentralbanksjefen, et medlem som er ansatt i banken og som oppnevnes av styret og to eksterne medlemmer som oppnevnes av Kongen i statsråd.

Komitemedlemmet nevnt i første ledd nr. 3 skal være en ansatt i banken med kompetanse innenfor komiteens ansvarsområder. Dette medlemmet oppnevnes for to år. Formålet med denne ordningen er å styrke den faglige kompetansen og bindeleddet til stabens analyser i det organet som treffer politikkbeslutninger i banken, se kapittel 27.3.6.

De to eksterne medlemmene nevnt i første ledd nr. 4, oppnevnes av Kongen i statsråd. Disse medlemmene bør oppnevnes vekselvis for å sikre kontinuitet i komiteens arbeid og skal fungere på deltid i banken tilsvarende minst 50 prosent stillingsbrøk. Formålet er å gi bedre tid og ressurser til å fylle vervet som medlem av komiteen og tilstrekkelig god tilgang til informasjon og analyser for å kunne treffe de beslutninger som er lagt til komiteen, jf. § 2-7. Et eksternt medlem kan gjenoppnevnes, men ikke dersom vedkommende har fungert samlet i åtte år eller mer ved begynnelsen av valgperioden. Denne bestemmelsen tar hensyn til at et medlem først kan ha fungert for et avgått medlem, jf. nr. 4 siste punktum. Hovedregelen er imidlertid at fungeringstid er opp til åtte år. Kongen i statsråd kan oppnevne stedfortreder på midlertidig basis dersom et av de eksterne medlemmene på grunn av sykdom el. ikke er i stand til å delta i komiteens arbeid for en periode av en viss varighet. En slik mulighet er hensiktsmessig for komiteens beslutningsdyktighet, jf. § 2-8 annet ledd.

Ved oppnevning av de eksterne medlemmene av komiteen må det inngås avtaler om plikter og rettigheter knyttet til vervet. Avtalen bør omfatte forventet tid brukt på komiteen og den bør angi et honorar i samsvar med den stillingsbrøken de oppnevnes for. Honoraret må da være stort nok til også å dekke tapt pensjonsopptjening i annen stilling, se også § 2-6 femte ledd om at departementet fastsetter godtgjøring for disse medlemmene. En avtale bør også inneholde vilkår for å kunne tre ut av eller bli avskjediget fra vervet. Se også drøfting av vilkår for avskjed i kapittel 27.3.9.

Annet ledd fastsetter at sentralbanksjefen skal være komiteens leder. Sentralbanksjefen vil for saker som hører inn under komiteen, være både daglig leder av banken og leder av komiteen. Det er vanlig praksis i sentralbanker å samle disse rollene hos en person. Sentralbanksjefen skal dermed være den øverste ansvarlige for de pengepolitiske beslutningene. Visesentralbanksjefen skal være komiteens nestleder. I sentralbanksjefens fravær er visesentralbanksjefen komiteens leder.

Tredje ledd fastsetter at komiteen kan gi sentralbanksjefen fullmakt til å avgjøre saker som hører under komiteen og at sentralbanksjefen har en generalfullmakt til å avgjøre en sak når det er nødvendig å gjøre det raskt og det ikke er tid eller anledning til å kalle sammen komiteen. I dag følger en tilsvarende fullmakt av hovedstyrets forretningsorden.

Fjerde ledd viser til deler av § 2-3 om personkretsen som ikke kan være medlemmer av styret. For komiteen vil det likevel gjelde enkelte unntak sammenliknet med det som gjelder for styremedlemmene, fordi ett av komitemedlemmene vil ha ansettelse i banken. De eksterne medlemmene i komiteen engasjeres på deltid etter nærmere avtale med banken.

Femte ledd avgjør at departementet fastsetter godtgjørelse for medlemmer nevnt i første ledd nr. 4. For sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen fastsetter departementet godtgjørelse og pensjonsordning, jf. § 2-10, mens for det fast ansatte medlemmet vil godtgjørelse og pensjonsordning fremgå av ansettelsesforholdet og de vilkår styret ellers måtte fastsette for vervet i komiteen.

Til § 2-7 Oppgaver for komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet

Paragrafen gjelder komiteens ansvar og oppgaver. Komiteen skal etter første ledd være bankens utøvende og rådgivende myndighet innen pengepolitikk og finansiell stabilitet. Det innebærer at komiteen skal ha ansvar for bankens utforming og gjennomføring av pengepolitikken og arbeidet for å fremme finansiell stabilitet. Dette er nærmere presisert i annet ledd. Innenfor pengepolitikken omfatter dette blant annet beslutninger om styringsrenten og andre pengepolitiske virkemidler og å begrunne og kommunisere til offentligheten den politikken som føres.

Komiteen har dessuten ansvaret for å vurdere sårbarheten og risikoen i det finansielle systemet og bruk av virkemidler og rådgiving i arbeidet med å fremme finansiell stabilitet. Det omfatter blant annet virkemidler banken har innen makrotilsyn og å gi råd om bruk av andre virkemidler som ligger i departementet eller Finanstilsynet.

Ettersom komiteen er bankens utøvende organ for pengepolitikk og for å fremme finansiell stabilitet, må ansvaret for krisehåndtering ligge hos komiteen. Det innebærer et ansvar for både kriseberedskap og igangsetting av tiltak ved en eventuell bank- eller finanskrise. I en krisesituasjon kan grensen mellom styrets og komiteens ansvarsområder bli mer uklar fordi en del beslutninger som ellers ligger til styret kan måtte justeres i ekstraordinære situasjoner. Det kan for eksempel oppstå behov for å trekke mer på valutareservene for å stabilisere det finansielle systemet enn det som styrets retningslinjer for valutareservene har forutsett. Det samme kan gjelde for beslutninger om sikkerhet for lån. Bestemmelsen i annet ledd annet punktum tar sikte på slike situasjoner. Komiteen kan da treffe beslutninger som fraviker styrets beslutninger.

Komiteen har ansvaret for å kommunisere til offentligheten om sin virksomhet, jf. tredje ledd og lovutkastets § 1-7. Det innebærer blant annet at komiteen skal godkjenne og publisere rapporter som beskriver og begrunner bankens politikkutøvelse. For øvrig må komiteen selv avgjøre hvilke beslutninger som offentliggjøres og tidspunkt og form for dette. Se også merknader til § 2-8 tredje ledd.

Etter fjerde ledd kan Kongen i statsråd gi utfyllende regler om avgrensningen av komiteens ansvar og oppgaver. Fordelingen av ansvar og oppgaver mellom komiteen og styret følger av lovens angivelse av styrets og komiteens oppgaver og ansvar, se kapittel 27.3.3. Styrets oppgaver og ansvar avgrenses av de oppgavene som er lagt til komiteen. Adgangen til å gi utfyllende regler om avgrensningen av komiteens oppgaver og ansvar vil kunne bidra til å tydeliggjøre denne grensen dersom det er behov for det.

Femte ledd fastsetter at komiteen skal høres før styret behandler saker som har betydning for komiteens arbeid. Det kan være i saker om retningslinjer for plassering av valutareservene, sikkerhetsstillelse for bankers lån i sentralbanken, men også i saker som påvirker komiteens tilgang på ressurser fra bankens administrasjon. Det vil være naturlig at sentralbanksjefen er bindeledd mellom styret og komiteen i slike saker.

Etter sjette ledd skal komiteen utarbeide beredskapsplaner for håndtering av finansielle kriser, se nærmere i kapittel 27.3.3. Det følger av første ledd at komiteen har hovedansvar for håndteringen av finansielle kriser, og beredskapsplanene er et sentralt element i dette. Dette omfatter ikke kriseberedskap for betalingssystemet.

Til § 2-8 Saksbehandling i komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet

Bestemmelsen gjelder saksbehandlingen i komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet.

Etter første ledd skal saker behandles i møte. Kravet om møtebehandling er noe strengere enn for styret, ved at sentralbanksjefen – som leder av komiteen – bare kan bestemme andre behandlingsformer «i særlige tilfeller». Sakens betydning, hvor viktig det er med rask behandling av saken og muligheten for å samle komiteen vil være momenter i vurderingen av behandlingsform. Se i denne sammenheng om sentralbanksjefens generalfullmakt i § 2-6 tredje ledd.

Annet ledd fastsetter krav til beslutningsdyktighet og flertallskrav. Minst tre medlemmer må delta i behandlingen av en sak. En beslutning av komiteen krever at mer enn halvparten av komitemedlemmene som deltar i behandlingen av en sak, har stemt for. Ved begrunnet fravær av en viss varighet fra et av medlemmene i komiteen kan det oppnevnes et midlertidig medlem, jf. § 2-6 første ledd nr. 5.

Etter tredje ledd skal komiteen føre protokoll. Om de generelle minstekravene til protokoll vises til merknaden til § 2-5 tredje ledd. Komiteen bestemmer selv om det skal føres referater fra drøftelser i komiteen og om og eventuelt hvordan dette offentliggjøres. Kommunikasjon i forbindelse med politikkbeslutninger i Norges Bank kan være et virkemiddel i pengepolitikken og arbeidet med finansiell stabilitet, jf. også § 2-7 tredje ledd og merknadene til denne. Komiteen må selv avgjøre hvordan den vil kommunisere om pengepolitikk og finansiell stabilitet.

Etter fjerde ledd er det sentralbanksjefen som har ansvar for saksforberedelsen i komiteen.

IV. Daglig ledelse og ansatte

Til § 2-9 Tilsetting av sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen

Paragrafen gjelder tilsetting av sentralbanksjef og visesentralbanksjef. Disse tilsettes av Kongen i statsråd. Flere av bestemmelsene i lovutkastet bygger på alminnelige prinsipper om god styring, kontroll og ledelse med paralleller til aksjeselskapsretten og reglene om finansforetak. Blant annet foreslås det at sentralbanksjefen ikke kan være medlem av styret i Norges Bank slik at styret blir mer uavhengig av bankens administrasjon. Styret skal imidlertid ikke tilsette daglig leder, sentralbanksjefen. Ettersom sentralbanksjefen skal være daglig leder og underlagt styrets retningslinjer og pålegg, jf. § 2-11, tilsier god saksbehandling i departementet at styret blir hørt om hvilke kandidater til sentralbanksjefstillingen som vurderes før tilsetting skjer.

Sentralbanksjef og visesentralbanksjef skal, som i dag, være heltidsansatte i banken. Sentralbanksjef og visesentralbanksjef tilsettes på åremål for seks år med mulighet for gjenoppnevning en gang. Maksimal tjenestetid er 12 år i stillingene som henholdsvis sentralbanksjef og visesentralbanksjef, se nærmere omtale i kapittel 27.3.8.

Sentralbanksjef og visesentralbanksjef bør normalt tilsettes vekselvis for å sikre kontinuitet i den daglige ledelsen av banken og i ledelsen av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. I dag er det ikke krav i loven om vekselvis oppnevning av sentralbanksjef og visesentralbanksjefer, men i praksis oppnevnes ikke alle samtidig. Om vilkår for avskjed mv. vises til § 2-12, og om lønn mv. til § 2-10.

Til § 2-10 Lønn og pensjon

Paragrafen fastsetter at lønns- og pensjonsvilkår for sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen fastsettes av departementet.

Til § 2-11 Sentralbanksjefens oppgaver som daglig leder

Paragrafen gir egne regler om daglig ledelse. Gjeldende lov har bare spredte bestemmelser om sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene. Etter dagens lov «forestår [sentralbanksjefen] bankens administrasjon». Etter første ledd i utkast til ny lov klargjøres og styrkes sentralbanksjefens stilling her ved at myndigheten som daglig leder fastsettes direkte i loven. Sentralbanksjefen skal som daglig leder gjennomføre vedtak truffet av styret. I tillegg har stillingen direkte etter loven myndighet til å treffe beslutninger som normalt hører inn under daglig ledelse. Bestemmelsen er utformet etter mønster av aksjelovene og finansforetaksloven.

Etter første ledd annet punktum omfatter ikke sentralbanksjefens daglige ledelse saker som etter sentralbankens forhold er av uvanlig art eller har stor betydning. I en ny sentralbanklov må tolkningen av hva som etter bankens forhold er av uvanlig art eller har stor betydning, ha et annet utgangspunkt enn i andre foretak. Det er bare én sentralbank i Norge og ingen tilsvarende institusjoner å sammenlikne med. I vurderingen av hva som er «uvanlig» vil bankens formål og oppgaver være viktige. Det må også legges vekt på at loven tar sikte på å videreføre en sterk stilling for sentralbanksjefen, jf. også § 2-11 tredje ledd nedenfor, selv om sentralbanksjefen ikke lenger er medlem av styret. Når en beslutning i loven er lagt til styret eller komiteen faller den også i utgangspunktet utenfor sentralbanksjefens daglige ledelse. I vurderingen kan det også være aktuelt å se på hvilken myndighet sentralbanksjefene i andre sentralbanker har selv om det da må tas hensyn til ulikheter i lovgivingen.

Sentralbanksjefen kan etter annet ledd også gis myndighet til å avgjøre saker som ellers hører under styret eller forøvrig dersom det ikke er tid eller anledning til å innkalle styret. Dette siste er en lovfesting av en regel som i dag følger av hovedstyrets forretningsorden (sentralbanksjefens generalfullmakt).

Sentralbanksjefens rett og plikt til å være tilstede ved styrets behandling av saker følger av § 2-5 fjerde ledd.

Sentralbanksjefen skal representere banken utad, jf. tredje ledd. Sentralbanksjefen er leder av det organet som utøver pengepolitikk og beslutter virkemidler i arbeidet med å fremme finansiell stabilitet. Han eller hun er også daglig leder av sentralbanken. Sentralbanksjefen og ikke styreleder bør normalt uttale seg utad på vegne av banken, se nærmere omtale i kapittel 27.3.4. Dette ble det også lagt vekt på i forberedelsen av gjeldende sentralbanklov. Norges Bank opptrer i ulike sammenhenger også i internasjonale fora, som i Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS) og i Det internasjonale valutafondet (IMF). Også her bør det være sentralbanksjefen som representerer Norges Bank. I sentralbanksjefens fravær bør det være visesentralbanksjefen som er stedfortreder, se også § 2-2 annet ledd. Styret ved leder vil uttale seg om tilsynet med bankens virksomhet.

Komiteen kan likevel beslutte om den vil la flere enn sentralbanksjefen uttale seg om komiteens beslutninger og vurderinger, jf. også merknad til § 2-7 tredje ledd om komiteens kommunikasjon. Med eksterne medlemmer som skal fungere på deltid, vil også finanskomiteen i Stortinget kunne kalle disse til høringer, se drøfting i kapittel 27.4.7. Også styrets leder og eventuelt andre medlemmer må kunne høres om styrets tilsyn med og styring av banken.

Til § 2-12 Vilkår for avskjed for sentralbanksjefen mv.

Paragrafen gjelder vilkår for avskjed av sentralbanksjefen, visesentralbanksjefen og de eksterne medlemmene av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Disse kan ikke sies opp fra sine stillinger. Bestemmelsen angir uttømmende de forholdene som kan begrunne avskjed.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 27.3.9.

Til § 2-13 Bankens ansatte mv.

Første ledd viderefører styrets kompetanse til å beslutte at banken skal delta i en arbeidsgiversammenslutning som innenfor sitt område kan treffe avgjørelser som vil være bindende for banken, jf. gjeldende sentralbanklov § 11 første ledd.

Annet ledd fastslår at de ansatte skal være representert når saksforberedende utvalg for bankens styre behandler administrative saker unntatt budsjettsaker, jf. § 2-4 sjette ledd. Henvisningen til § 2-3 annet ledd viser at det er de ansatte som er valgt som representanter til styret som kan delta i slike saksforberedende utvalg.

Styret kan gi forskrifter om de ansattes forhold til andre finansforetak og bedrifter, jf. tredje ledd, jf. gjeldende sentralbanklov § 11 tredje ledd.

Fjerde ledd gir styret for banken på nærmere vilkår adgang til å kreve at ansatte i banken mv. må fremlegge politiattest. Fjerde ledd annet punktum er språklig forenklet uten at noen realitetsendringer fra gjeldende lov § 11 fjerde ledd er tilsiktet.

Kapittel 3 Norges Banks oppgaver og virkemidler

Til § 3-1 Kreditt til og innskudd fra banker mv.

Paragrafen er i hovedsak en videreføring av §§ 19 til 22 i gjeldende lov.

Første ledd bokstav a) viderefører og presiserer kretsen av mulige kontohavere fra dagens §§ 19 til 20 og 22, men kretsen avgrenses etter lovforslaget til finansielle foretak. Det er videre presisert et krav om at kontohold eller kredittytelser skal være til fremme av Norges Banks formål. Det betyr at banken skal avslå søknader om kontohold dersom dette vilkåret ikke er oppfylt. Banken kan etter bestemmelsens annet ledd gi nærmere regler om dette og om vilkår for kreditt.

Første ledd bokstav b) er en utvidelse av dagens § 21 første ledd ved at formuleringen åpner for bruk av et bredere sett av finansielle instrumenter og med adgang til å handle med verdipapirer også i fremmed valuta, se omtale i kapittel 22.3.2. Dette kan også være papirer med lang løpetid.

Første ledd bokstav c) er en videreføring av dagens § 21 annet ledd, men begrepet «gjeldsdokumenter» er erstattet med det videre begrepet «finansielle instrumenter», som for eksempel kan omfatte derivater. Bestemmelsen i gjeldende lov har ikke vært brukt de senere årene, men særlig utstedelse av sentralbanksertifikater kan fremover være et aktuelt virkemiddel for likviditetsstyringen, se omtale i kapittel 10 og 22.3.2.

Annet ledd gir grunnlaget for Norges Banks sentrale virkemidler i pengepolitikken ved at banken kan bestemme rentene og andre vilkår for innskudd fra og utlån til de finansielle foretakene som har konto i banken. Banken kan med hjemmel i denne bestemmelsen også gi regler om hvilke foretak som skal få konto, og banken kan fastsette ulike vilkår for ulike typer foretak, se drøfting i kapittel 22.3.1. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 19 annet ledd og § 20 og § 22 første og annet ledd.

Tredje ledd er ny bestemmelse som gir banken fullmakt til å kunne bruke reservekrav som et ledd i likviditetsstyringen. Slike reserver skal som hovedregel forrentes omtrent som andre innskudd, se omtale i kapittel 22.3.1.

Fjerde ledd er en direkte videreføring av dagens bestemmelse i § 19 tredje ledd om lån på spesielle vilkår (S-lån), se kapittel 22.3.1.

Femte ledd om at Norges Bank skal kreve betryggende sikkerhet for kreditt er ny, men bestemmelsen er i samsvar med gjeldende praksis, se drøfting i kapittel 22.3.1.

Sjette ledd er en videreføring av dagens bestemmelse i § 19 fjerde ledd om at banken kan ta sikkerhet i utlånsporteføljer uten samtykke fra låntakerne. I tillegg presiseres det at unntak også skal gjelde ved bankens senere avhending av slike porteføljer mv.

Paragrafen bestemmer at Norges Bank bare kan gi kreditt når det fremmer bankens formål. En bestemmelse i gjeldende lov § 23 om adgangen til å gi kreditt til styremedlemmer og ansatte er tatt ut. Det hindrer likevel ikke at Norges Bank som arbeidsgiver kan gi personallån i begrenset omfang til bankens ansatte slik som i dag, se nærmere omtale i kapittel 24.5.

Til § 3-2 De offisielle valutareservene

Bestemmelsen er delvis en videreføring av § 24 i gjeldende lov. Første punktum viderefører at Norges Bank bestemmer hvordan reservene skal plasseres, se nærmere omtale i kapittel 22.4. Norges Bank skal etter utkastet også bestemme hvor store reservene skal være, slik det i praksis er i dag. Det vil være en beslutning som ligger hos komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. I tråd med praksis under gjeldende lov er det presisert i annet punktum at reservene skal være tilgjengelige når de trengs for å oppfylle bankens formål og internasjonale forpliktelser. Kravet om at reservene skal være tilgjengelige for å oppfylle bankens formål, erstatter den tidligere referansen til at plasseringen skal være «slik at de tjener den valutapolitikk som er fastlagt» i dagens § 24 annet ledd. Styret fastsetter retningslinjer om forvaltningen av valutareservene, men komiteen skal høres i forkant. Komiteen kan overprøve retningslinjene dersom det i kriser el. er nødvendig for å oppfylle bankens formål. Henvisningen til bankens formål er også ment å gi veiledning om hvor store reserver som trengs. Større reserver enn nødvendig kan medføre en kostnad. Vurderinger av størrelsen på valutareserven sett opp mot bankens behov bør inngå i rapporteringen til departementet. Det vises til nærmere drøfting i kapittel 22.4.2.

Første punktum i dagens § 24 om kursnoteringer for kronen foreslås flyttet til § 1-7 om informasjonsplikt til offentligheten.

Til § 3-3 Betaling og oppgjør

Paragrafen er ny.

Første ledd kodifiserer bankens arbeid med og ansvaret for det sentrale oppgjørssystemet NBO og at banken skal legge til rette for at oppgjørssystemet for transaksjoner mellom banker og foretak med konto i Norges Bank skal være stabilt og effektivt, se omtale i kapittel 12 og 23.2. Bestemmelsen pålegger ikke at Norges Bank selv skal eie eller drifte oppgjørssystemet. Bestemmelsen er utformet slik at eventuelle nye arbeidsformer og ny teknologi kan tas i bruk i avregnings- og oppgjørssystemet i takt med at betalingssystemene utvikler seg.

Annet ledd fastslår bankens plikt til å overvåke betalingssystemet og annen finansiell infrastruktur, det vil si blant annet systemene for verdipapiroppgjør, se boks 12.2, slik praksis også er i dag. Plikten gjelder betalingssystemet som helhet og omfatter alle systemer for transaksjoner, avregning og oppgjør, inkludert de kunderettede systemene som Finanstilsynet fører tilsyn med. Bestemmelsen omfatter også kontanthåndteringen som del av betalingssystemet. Plikten til å overvåke er mindre omfattende enn en plikt til å føre tilsyn, men forutsetter blant annet at Norges Bank skal se etter eventuelle svakheter i systemene og si fra om det, se drøfting i kapittel 23.2.2.

Annet ledd gir også banken en plikt til å bidra til beredskapsløsninger for betalingssystemet. Det vil både omfatte sikkerheten i de elektroniske betalingssystemene og løsninger for situasjoner der de elektroniske betalingssystemene ikke fungerer. Dagens beredskapsløsning ved svikt i den elektroniske infrastrukturen er bruk av sedler og mynt. Norges Bank må ha tilstrekkelige mengder sedler og mynt klar til distribusjon. Men distribusjonen av sedler og mynt må skje gjennom det private bankvesenet. Utvalget foreslår derfor en ny forskriftshjemmel, se tredje ledd, som gir Norges Bank adgang til ved behov å kunne pålegge bankene et ansvar for å opprettholde et tilstrekkelig antall distribusjonspunkter. Bruk av forskriftshjemmelen i en slik sammenheng må forutsette nødvendig avklaring med Finanstilsynet, som har ansvaret for å følge opp enkeltbanker og deres kontanttilbud overfor publikum og forbrukere etter finansforetaksloven. Se også drøfting i kapittel 23.3.2.

Tredje ledd gir banken forskriftskompetanse til gjennomføring av oppdraget om betalingssystemet. Dette kan for eksempel gjelde krav til bankene om medvirkning til beredskapsløsninger, se merknader til annet ledd. Videre kan det gi muligheter til å tilpasse reglene i det sentrale oppgjørssystemet til bruk av ny teknologi.

Til § 3-4 Utstedelse av kontante betalingsmidler

Paragrafen viderefører dagens § 13 uten annet enn språklige endringer.

Første ledd er en videreføring av gjeldende § 13 første og annet ledd. Bankens enerett til å utstede sedler og mynter med pålydende i norske kroner, samt retten til å beslutte mynt- og seddelrekkene, inkludert deres pålydende og utforming, videreføres. Bestemmelsen gir rom for utstedelse både av ordinære sedler og sirkulasjonsmynt og enkeltutgivelser med spesialpreg ved nasjonale jubileer ol. (sirkulasjonsmynt med spesialpreg). Dette er nærmere drøftet i kapittel 23.3.2 og 23.5.

Annet ledd viderefører gjeldende § 13 tredje ledd om at Norges Bank kan bestille sedler og mynt fra eksterne tilbydere.

Gjeldende § 16 om jubileums- og minnemynter er foreslått opphevet fordi behovet for en særskilt regulering av dette synes begrenset, særlig i lys av adgangen til å utstede mynt med spesialpreg. Se nærmere omtale i kapittel 23.5. Utkastets § 3-4 er imidlertid ikke ment å forby eventuell utgivelse av minnemynt med særskilt preg og valør eller i edelt metall dersom banken skulle finne særlige grunner til det.

Til § 3-5 Tvungent betalingsmiddel

Paragrafen viderefører delvis dagens § 14.

Første ledd første punktum viderefører gjeldende § 14 første ledd første punktum om at sedler og mynt utstedt av Norges Bank er tvungent betalingsmiddel. Bestemmelsen er som i gjeldende rett deklaratorisk, se nærmere omtale i kapittel 23.3. Annet punktum viderefører gjeldende § 14 første ledd annet punktum om begrensning på antall mynter som kan brukes i hver betaling. Hensikten er å hindre misbruk av bestemmelsen om tvungent betalingsmiddel.

Annet ledd viderefører dagens § 14 annet ledd første punktum om skadde sedler og mynter. I tillegg gis Norges Bank fullmakt til å fastsette forskrift om grensene for hvor skadde sedler og mynter kan være før de ikke lenger er tvungent betalingsmiddel, samt, som i dag, å gi regler om erstatning for bortkomne, brente eller skadde sedler og mynt. Se drøfting i kapittel 23.3.

Dagens bestemmelse om gullklausuler foreslås tatt ut fordi den ikke lenger er aktuell, se drøfting i kapittel 23.3.2.

Til § 3-6 Tilbaketrekking av betalingsmidler

Paragrafen viderefører dagens § 15 med mindre endringer.

Første punktum erstatter begrepet sedler og mynt «i omløp» med begrepet «tvungent betalingsmiddel», og banken gis adgang til å sette en bestemt dato for når sedler og mynter opphører å være tvungne betalingsmidler. Annet punktum bestemmer at forskrift om dette må kunngjøres minst ett år før betalingsmidlene opphører å være tvungne. Endringene er ikke ment å endre innholdet i bestemmelsen, men å gjøre formuleringene mer presise.

Tredje punktum fjerner fristen på ti år for bankens plikt til innløsning av sedler og mynter etter at de ikke lenger er tvungne betalingsmidler, og gir generelt banken adgang til å innløse sedler og mynter som ikke lenger er tvungne betalingsmidler. Det vises til drøftelsen i kapittel 23.4. Utvalget foreslår at Norges Bank gis fullmakt til å bestemme reglene for innløsning, men forutsetter at fremtidig praksis ikke blir strammere enn i dag. Reglene kan også gjelde gebyr for innløsning, jf. utkastets fjerde punktum.

Til § 3-7 Statens bank

Paragrafen er i hovedsak en videreføring av gjeldende § 17, men formuleringen dekker også gjeldende § 25 annet ledd om valutaforretninger for staten. Begrepet bankforretninger i dagens lov er erstattet med det videre begrepet finansielle tjenester som også vil inkludere valutatransaksjoner mv. Samtidig er tjenestene avgrenset til å være bare for staten og ikke for statlige institusjoner som er egne rettssubjekter, se drøfting i kapittel 24.2.3. Norges Bank kan likevel utføre tjenester for andre dersom dette bidrar til å fremme bankens formål. For eksempel må banken etter avtale kunne veksle kroner og valuta til og fra staten og Statens pensjonsfond utland. Det kan være tjeneste for staten eller ledd i bankens likviditetsstyring avhengig av omstendighetene. Alle tjenester fra Norges Bank bør mandat- eller avtalefestes mellom departementet og banken der blant annet dekning av bankens kostnader ved effektiv tjenesteproduksjon fremgår.

Bestemmelsen om statslån og statsgjeld er en direkte videreføring av dagens § 17.

Til § 3-8 Kreditt til staten

Paragrafen er en videreføring av gjeldende § 18 som ble innført ved en lovendring i 2003 og senere endret i 2010.

Første punktum forbyr Norges Bank å yte kreditt direkte til staten, se nærmere omtale i kapittel 21.5.3. Forbudet vil omfatte direkte lån til staten og kjøp av gjeldsinstrumenter utstedt av staten direkte fra staten. Kjøp av statspapirer i annenhåndsmarkedet omfattes ikke av forbudet. Annet punktum fastsetter at forbudet mot å yte kreditt til staten ikke er til hinder for helt kortsiktig kreditt med løpetid innenfor en kalenderdag.

Til § 3-9 Beskyttelsestiltak

Paragrafen viderefører i hovedsak gjeldende § 28, men begrepsbruken er oppdatert for bedre å dekke dagens situasjon. Begrepet «kapitalmarkedet» er erstattet med det videre begrepet «det finansielle systemet», se drøfting i kapittel 24.3.

Til § 3-10 Internasjonale avtaler

Paragrafen viderefører gjeldende § 25 og § 26 med enkelte endringer.

Første ledd er en direkte videreføring av gjeldende § 25 første ledd og omhandler forpliktelsene som følger av Norges medlemskap i IMF, se kapitlene 14 og 24.4.

Annet ledd viderefører i hovedsak gjeldende § 26, men det er foreslått to endringer: Kredittinstitusjoner er tatt ut fra listen over mulige motparter. Det er ikke praksis i dag at sentralbanken oppretter internasjonale avtaler med kredittinstitusjoner som ikke er internasjonale organisasjoner. Kravet om at Kongen skal godkjenne avtaler er tatt bort fordi kravet om at Norges Bank skal ha betryggende sikkerhet for sine fordringer sammen med at avtalene skal fremme bankens formål antas å gi en tilstrekkelig avgrensing av Norges Banks adgang til å inngå avtaler. Se nærmere omtale i kapittel 24.4.

Kapittel 4 Tilsyn og kontroll

Til § 4-1 Departementets tilsyn mv.

Det foreslås at sentralbanksjefen ikke lenger skal være medlem av bankens styre. Styret vil dermed være uavhengig av bankens daglige ledelse og administrasjon og kan føre et uavhengig tilsyn med ledelsen og administrasjonen. Styrets tilsynsoppgaver er regulert i lovutkastets § 2-4, og det er styret som fører tilsyn med komiteen, men ikke med komiteens utøvelse av skjønnsmyndighet. Departementet skal føre tilsyn med styrets virksomhet, jf. første punktum. Det vises til drøftelsene i kapitlene 27.4.5. og 27.4.6. Tilsynsoppgavene/ansvaret er ikke ment å begrense den uavhengighet banken ellers er gitt i sin virkemiddelbruk etter loven. Om rapportering til Stortinget om tilsynet vises til § 1-8.

Etter annet punktum skal departementet evaluere styrets og komiteens måloppnåelse. Meningen er her å videreføre departementets oppgave med å regelmessig evaluere oppnådde resultater i pengepolitikken i forhold til målet og bankens bruk av virkemidler i arbeidet for å fremme finansiell stabilitet. Departementet trekker veksler på ekstern faglig ekspertise i sine evalueringer og rapporterer til Stortinget i de årlige finansmarkedsmeldingene. Se for øvrig omtale i kapittel 27.4.6.

Til § 4-2 Årsberetning, årsregnskap og protokoller

Paragrafen viderefører regler om årsberetning, årsregnskap som etter gjeldende rett følger av § 30.

Første ledd viderefører at Norges Bank er regnskapspliktig etter regnskapsloven og bokføringspliktig etter bokføringsloven. Det er åpnet for at Kongen i forskrift kan fastsette særskilte regler som utfyller eller fraviker disse reglene. Begrunnelsen for forskriftshjemmelen er at det kan gjelde særskilte forhold for en sentralbank der regnskapsloven og revisorloven ikke fullt ut passer.

Annet ledd viderefører plikten til å utarbeide årsberetning og årsregnskap som i dag følger av § 30 første ledd. Ettersom ordningen med representantskapet foreslås opphevet, foreslås det at departementet skal godkjenne årsregnskapet. Årsregnskap og årsberetning skal meddeles Stortinget. Dette gir grunnlag for tydelige ansvarslinjer og et effektivt tilsyn med sentralbanken, se nærmere omtale i kapittel 27.4.

Tredje ledd fastsetter at styrets og komiteens protokoller skal sendes departementet.

Til § 4-3 Revisjon

Paragrafen viderefører i innhold revisjonsplikten som etter gjeldende rett følger av § 30 a første og annet ledd, men ordlyden er noe justert.

Første leddførste punktum viderefører regelen om at bankens årsregnskap skal revideres av revisor som er godkjent under reglene i revisorloven. Revisorloven er under revisjon, men utvalget har lagt til grunn at revisor bør være statsautorisert så lenge denne ordningen følger av revisorloven. Etter annet punktum skal departementet utpeke revisor. Dette er en følge av at ordningen med representantskap foreslås opphevet.

Annet ledd gir hjemmel for at Kongen kan fastsette regler som utfyller eller fraviker revisorloven. Bestemmelsen viderefører gjeldende rett.

Se nærmere omtale i kapittel 27.4.

Til § 4-4 Internrevisjon

Paragrafen viderefører gjeldende § 30 a tredje ledd, og gir regler om bankens internkontroll. Se nærmere omtale i kapittel 27.4.

Til § 4-5 Bankens egenkapital og disponering av overskudd

Paragrafen viderefører gjeldende § 30 femte ledd med noe modernisering og presisering.

Første ledd er nytt og slår fast at sentralbanken skal ha en egenkapital som er tilstrekkelig for å oppfylle bankens formål. Behovet for egenkapital vil kunne påvirkes av de oppgavene som legges til banken og derfor variere over tid, se drøfting i kapittel 13 og 21.3.2.

Annet ledd om disponering av bankens overskudd er en videreføring av gjeldende rett. Det presiseres at banken skal ha rett til å uttale seg om Kongens retningslinjer før de fastsettes. Gjeldende § 30 femte ledd annet punktum om overføring fra Norges Bank til staten er foreslått opphevet. Dette er begrunnet i at en overføring fra banken til departementet vil inngå i statsbudsjettet. Et eventuelt forslag om overføring vil derfor årlig måtte legges fram som forslag for Stortinget sammen med de andre budsjettpostene i statsbudsjettet. Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 21.3.2.

Kapittel 5 Forholdet til annen lovgivning, taushetsplikt, sanksjoner mv.

Til § 5-1 Forholdet til forvaltningsloven og offentleglova

Paragrafen er ny.

Første ledd fastsetter på enkelte områder unntak fra reglene om klageadgang i medhold av forvaltningsloven, se nærmere omtale ovenfor i kapittel 25.3.1.

Annet ledd gir adgang til å unnta saksforberedende dokumenter som utveksles mellom Norges Bank og departementet og/eller mellom Norges Bank og Finanstilsynet fra innsyn. Med unntak av kravet om at dokumentet må være innhentet fra underordnet organ, gjelder de samme vilkårene for unntak som følger av offentleglova § 15 første og tredje ledd. Det innebærer også at det er et vilkår for unntak at dette er nødvendig for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser i disse organene. Bestemmelsen åpner for å unnta hele dokument fra innsyn. Det vises for øvrig til kapittel 25.3.2.

I tredje ledd gis det forskriftskompetanse til Kongen til å gi utfyllende bestemmelser til bestemmelsens første til tredje ledd.

Til § 5-2 Taushetsplikt

Paragrafen viderefører med enkelte endringer sentralbankloven § 12 om taushetsplikt for alle som utfører tjeneste eller arbeider for banken.

Første ledd angir rekkevidden av taushetsplikten. Det foreslås presisert i lovteksten at taushetsplikten gjelder overfor uvedkommende. Hvem som er «uvedkommende» vil måtte baseres på en vurdering av hva som er nødvendig for å for å løse sentralbankens oppgaver etter sentralbankloven. Dette innebærer f.eks. at det er adgang til å utveksle opplysninger underlagt taushetsplikt internt i banken så lenge det er en nødvendig del av virksomheten. På samme vilkår vil det være adgang til å dele opplysninger utenfor organisasjonen, f.eks. med andre forvaltningsorgan eller med bankens advokat. Det vises for øvrig til de begrensningene i taushetsplikten som i medhold av fjerde ledd følger av de utfyllende reglene i forvaltningsloven §§ 13 a flg. Forvaltningsloven § 13 b nr. 5 fastslår at taushetsplikten ikke er til hinder for at banken kan gi andre forvaltningsorganer opplysninger som er nødvendige for å fremme bankens oppgaver etter lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag.

Dersom forvaltningen av Statens pensjonsfond utland ikke skal videreføres som en del av banken, vil det ikke være behov for å videreføre den særskilte taushetsplikten for Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland som del av sentralbankloven som i dag fremgår av sentralbankloven § 12 første ledd annet punktum.

Annet til tredje ledd gir enkelte nærmere bestemte unntak fra taushetsplikten, blant annet for å ta hensyn til bankens informasjonsutveksling med andre statlige organer og med internasjonale organisasjoner. Det fremgår av Ot.prp. 58 (2004-2005) pkt. 6.3 at formuleringen «andre EØS-staters sentralbanker eller tilsynsmyndigheter» i sentralbankloven § 12 annet ledd første punktum blant annet anses for å inkludere Den Europeiske sentralbanken. Det fremgår videre av Prop. 166 L (2015-2016) at departementet foreslo at unntaket for utveksling av informasjon med Den europeiske sentralbank skulle presiseres i lovteksten. At presiseringen ikke er kommet med i lovteksten anses å bero på en inkurie. Utvalget foreslår derfor at en tilsvarende presisering tas inn i § 5-2 annet ledd første punktum. Det foreslås videre at gjeldende § 12 femte ledd flyttes opp til annet ledd tredje punktum.

Tilsvarende som i første ledd vil det ikke være behov for å videreføre unntaket fra taushetsplikt overfor Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland i sentralbankloven § 12 annet ledd første punktum dersom Statens pensjonsfond utland ikke lenger skal være en del av banken.

Innenfor styrets ansvarsområder avgjør styret om det kan gis meddelelser om «bankens forretningsmessige forhold». Tilsvarende kan komiteen avgjøre hva som skal meddeles av informasjon fra komiteens ansvarsområde.

Fjerde ledd viderefører sentralbankloven § 12 tredje ledd som gir de alminnelige reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven § 13 annet og tredje ledd og § 13 a til § 13 e anvendelse som utfyllende regler.

Det vises for øvrig til kapittel 25.3.3.

Til § 5-3 Opplysningsplikt

Paragrafen moderniserer sentralbankloven § 27 om opplysningsplikt.

I første ledd første og annet punktum angis kretsen av foretak mv. som kan pålegges opplysningsplikt. Dette er en videreføring av gjeldende rett. For å forenkle og effektivisere bestemmelsen legges kompetansen som tidligere lå til Kongen om innhenting av opplysninger direkte til Norges Bank. I første punktum angis videre formålet med bestemmelsen om opplysningsplikten, samt grunnvilkåret for å pålegge en slik plikt. Det er å sikre Norges Bank opplysninger som er nødvendige, for at banken skal kunne «utføre sine gjøremål etter denne eller annen lov eller for å kunne oppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor en fremmed stat eller en internasjonal organisasjon». Tredje punktum gir hjemmel for departementet til å fastsette i forskrift at også andre virksomheter registrert i Foretaksregistret skal pålegges opplysningsplikt.

Av annet ledd første og annet punktum fremgår det at dersom foretaket ikke oppfyller opplysningsplikten, kan den pålegges tillits- og tjenestemenn i foretaket. Første og annet punktum er basert på ordlyden i finanstilsynsloven § 3 tredje ledd første og annet punktum med enkelte endringer. Opplysninger kan videre kreves gitt av morselskap i konsern på vegne av konsernet, jf. tredje punktum.

I tredje ledd første punktum presiseres det at opplysninger kan gis i medhold av første ledd uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Opplysningene kan bare brukes til de formålene som er angitt i annet ledd, jf. annet punktum.

Det fremgår av fjerde ledd at Norges Bank i forskrift kan gi nærmere regler om innhenting av opplysninger i medhold av paragrafen.

Det vises for øvrig til kapittel 25.3.4.

Til § 5-4 Tvangsmulkt

Paragrafen viderefører med enkelte redaksjonelle endringer sentralbankloven § 31 om tvangsmulkt. Tvangsmulkt kan ilegges det foretaket eller den enkeltpersonen som er pålagt opplysningsplikt ved et vedtak etter § 5-3. Det anses ikke som nødvendig å videreføre § 31 annet punktum, da samme regel følger av tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav d. I bestemmelsens annet ledd presiseres det at Norges Bank i særlige tilfeller helt eller delvis kan ettergi ilagt tvangsmulkt.

Det vises for øvrig til kapittel 25.3.5.

Til § 5-5 Straff

Paragrafen viderefører med enkelte endringer sentralbankloven § 32 om straff. Bestemmelsen viderefører adgangen etter sentralbankloven til å straffesanksjonere brudd på bestemmelser om beskyttelsestiltak (§ 3-9) og opplysningsplikt (§ 5-3). Det er ikke funnet grunn til å videreføre den særskilte adgangen til å sanksjonere brudd på bestemmelsen om beskyttelsestiltak under særdeles skjerpende omstendigheter med fengsel.

Det vises for øvrig til kapittel 25.3.6.

Kapittel 6 Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser, endringer i andre lover

Til § 6-1 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Det fremgår av første og annet punktum at loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer og at Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser i loven til forskjellig tid. Kongen kan gi overgangsregler, jf. tredje punktum.

35.1.3 Merknader til utkastet til lov om Forvalter av Statens pensjonsfond utland (NGIM-loven)

Til § 1 Formål

Paragrafen angir det overordnede formålet med virksomheten i Forvalter av Statens pensjonsfond utland (Norwegian Government Investment Management).

Første ledd slår fast at Forvalter av Statens pensjonsfond utland har som oppgave å forvalte motverdien av kapitalinnskuddet Statens pensjonsfond utland. Kapitalinnskuddet vil fremgå som en passivapost i selskapets balanse, mens de eiendelene som svarer til motverdien av innskuddet, vil fremgå som en aktivapost. Passivaposten har alltid samme verdi som aktivaposten. Videre følger det av bestemmelsen at selskapet kan tillegges andre forvalteroppgaver i fremmed valuta for staten. Det legges opp til at innholdet i slike oppdrag spesifiseres i egne mandater med eventuelt tilhørende forvaltningsavtaler. Om adgang til å forvalte deler av Norges Banks valutareserver etter avtale med banken vises til kapittel 28.6.7.

Annet ledd slår fast at selskapet skal sørge for at forvaltningen av innskuddet Statens pensjonsfond utland er effektiv og forsvarlig. Det samme vil gjelde for eventuelle andre forvaltningsoppgaver staten legger til selskapet.

Se nærmere omtale i kapittel 28.

Til § 2 Eier

Første punktum fastsetter at selskapet er et eget rettssubjekt. Det er selskapet, og ikke staten, som har rettigheter og plikter knyttet til selskapets virksomhet, som er part i avtaler selskapet inngår med private og offentlige myndigheter og som har partsstilling overfor domstoler og andre myndigheter. Selskapet har partsevne, jf. tvisteloven § 2-1 første ledd bokstav f. Annet punktum bestemmer at selskapet skal eies av staten alene. Det vil dermed ikke være adgang til å gi andre enn staten eierinteresser i selskapet.

Til § 3 Vedtekter

Selskapet skal ha vedtekter som departementet fastsetter. Rammeverk for forvaltningen av formuesmassen Statens pensjonsfond utland følger av lov 21. desember nr. 123 om Statens pensjonsfond samt av retningslinjer gitt med hjemmel i loven. Innholdskrav til vedtektene følger av lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak § 3-2 annet ledd.

Til § 4 Registrering i Foretaksregisteret

Paragrafen fastsetter at selskapet skal registreres i Foretaksregisteret.

Til § 5 Statens kapitalinnskudd og ansvar

Første ledd fastslår at selskapet skal ha egenkapital. Formålet med egenkapitalen er å gi en kapitalbase som grunnlag for driften av selskapets forvaltningsvirksomhet. Utgiftene til selskapets drift knyttet til forvaltningen av Statens pensjonsfond utland forutsettes over tid dekket av godtgjørelsen fastsatt i forvaltningsavtalen mellom Finansdepartementet og selskapet. Selskapets egenkapital skal holdes regnskapsmessig atskilt fra midlene i Statens pensjonsfond utland.

Ved opprettelsen av selskapet vil staten gjøre et egenkapitalinnskudd. Forslag til bevilgning til innskudd vil fremmes av Finansdepartementet. Tilbakebetaling av innskutt egenkapital kan besluttes av departementet. Egenkapitalinnskuddet må være i kroner, og en del av driftskostnadene vil være i kroner. Dersom driftskostnadene skal dekkes av avkastningen, må selskapet kunne gjøre valutaforretninger mot kroner, eller etter avtale med Norges Bank. Nærmere avklaring av dette forutsettes å skje ved etablering av forvalterselskapet.

I annet ledd er det fastsatt en ansvarsbegrensning. Det vil ikke være anledning til å rette krav mot staten for forpliktelser som påhviler selskapet. Egenkapitalen vil imidlertid stå tilbake for selskapets gjeld. Eventuelle krav om erstatning som følger av forvaltningen vil normalt regnes som kostnader ved forvaltningen.

Se nærmere omtale i kapittel 28.6.7.

Til § 6 Foretaksmøte

Paragrafen gjelder foretaksmøtet som er den øverste myndighet i selskapet. Bestemmelsen er basert på § 39 i lov 30. juli 1991 nr. 71 om statsforetak.

Se nærmere omtale i kapittel 28.6.5.

Til § 7 Tilsyn mv.

Første ledd fastslår at departementet skal føre tilsyn med styrets virksomhet og evaluere selskapets resultater i kapitalforvaltningen.

Departementet skal minst årlig gi melding til Stortinget om virksomheten i forvalterselskapet og om tilsynet med selskapet, jf. annet ledd. Detaljeringsgraden i bestemmelsen er redusert sammenliknet med gjeldende sentralbanklov § 30 fjerde ledd, slik at innholdet i rapporteringen ikke fremgår av lovteksten. Utvalget legger til grunn at rapportering og tilsyn skal være minst like omfattende som under gjeldende rett. En for detaljert regulering i loven vil også kunne hemme en ønsket fleksibilitet for hva som er den mest hensiktsmessige rapporteringen til Stortinget.

Se nærmere omtale i kapittel 28.6.4.

Til § 8 Styret

Paragrafen regulerer blant annet sammensetningen av styret i selskapet. Bestemmelser om styrets oppgaver og saksbehandling fremgår av §§ 9 og 10.

Første ledd regulerer styresammensetningen. Loven fastsetter ikke uttrykkelig formelle krav til sammensetningen av styret, men sammensetningen bør gjenspeile selskapets oppgaver og ansvar.

Styret skal ha syv faste medlemmer som oppnevnes av Kongen i statsråd. Tre og fire medlemmer bør oppnevnes vekselvis annet hvert år for å ivareta behovet for kontinuitet i styrearbeidet.

Styremedlemmer kan gjenoppnevnes, jf. annet punktum, men ikke dersom vedkommende har fungert som styremedlem samlet i åtte år eller mer ved begynnelsen av den nye oppnevningsperioden. Hovedregelen vil være at medlemmer kan oppnevnes to ganger (gjenoppnevnes en gang). Samtidig åpnes det opp for at et medlem som har trådt inn for et annet medlem underveis i en periode, jf. første ledd fjerde punktum og nedenfor, kan ha samlet tjenestetid i mer enn åtte år. Hovedregelen bør likevel være at funksjonstiden ikke skal overstige åtte år.

Dersom et styremedlem trer ut av styret i oppnevningsperioden, kan nytt medlem oppnevnes for den gjenværende perioden, jf. første ledd fjerde punktum.

Annet ledd gjelder ansatterepresentasjon i styret i administrative saker. Valgmåten for representantene fra de ansatte skal avtales mellom styret og de ansatte, og ved mangel på avtale fastsettes valgmåten av styret, jf. annet og tredje punktum.

Etter tredje ledd skal departementet fastsette medlemmenes godtgjøring.

Fjerde ledd første punktum fastsetter at allmennaksjelovens regler om godtgjørelse fra andre enn selskapet gjelder tilsvarende for styret i selskapet. Annet punktum gir Kongen myndighet til å gi nærmere regler i forskrift om styremedlemmenes forhold til andre foretak, herunder adgang til å drive eller eie annen næringsvirksomhet, drive egenhandel i finansielle instrumenter, påta seg andre lønnede oppdrag eller inneha andre verv.

Se nærmere omtale i kapittel 28.6.

Til § 9 Styrets oppgaver

Paragrafen regulerer styrets ansvar og oppgaver. Bestemmelsen bygger på liknende regler i allmennaksjeloven og finansforetaksloven.

Styret har ansvar for forvaltningen av virksomheten i selskapet, jf. første ledd første punktum. Etter annet punktum er det styrets ansvar å sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Det innebærer blant annet at styret har ansvar for at administrasjonen får stilt til rådighet tilstrekkelig ressurser til å løse selskapets oppgaver. Det inkluderer utarbeiding av nødvendige styrende dokumenter på overordnet nivå for driften mv., herunder om styringsmodell, strategi, økonomistyring osv. Se også til tredje ledd nedenfor. Styret skal også påse at organiseringen legger et grunnlag for at selskapets ressurser utnyttes effektivt.

Etter annet ledd fastsetter styret planer og budsjett for selskapets virksomhet.

Tredje ledd fastslår styrets ansvar for at det er etablert betryggende styring og kontroll og at selskapet drives i samsvar med lover og annet regelverk.

Det fremgår av fjerde ledd at styret kan fastsette instruks for den daglige ledelse.

Femte ledd lovfester at styret skal ha et revisjonsutvalg.

Etter sjette ledd kan styret oppnevne saksforberedende utvalg blant styrets medlemmer. Det er en videreføring av gjeldende rett, men likevel slik at det ikke vil være adgang til å gi styreutvalg myndighet til å avgjøre saker som hører under styret, slik sentralbankloven § 10 gir adgang til i dag.

Syvende ledd gir styret adgang til å beslutte at deler av virksomheten i selskapet skal utøves gjennom datterselskap. Slike datterselskap kan være helt eller delvis eid av selskapet.

Etter åttende ledd skal selskapet informere offentligheten om forvaltningen. Det forutsettes at departementet i mandatet fastsetter nærmere bestemmelser om rapporteringen.

Se nærmere omtale i kapittel 28.6.

Til § 10 Styrets saksbehandling

Paragrafen gir regler om saksbehandlingen i styret. Bestemmelsen bygger på regler i allmennaksjeloven, men er noe forenklet.

Første ledd fastsetter hovedregelen om at saker skal behandles i møte. Med møte menes fysisk møte, der styremedlemmene er til stede i samme rom. For behandling av årsregnskap og årsberetning skal det etter forslaget gjelde som et absolutt krav at det gjennomføres fysisk møte. I andre saker kan styrets leder bestemme at en sak kan behandles skriftlig eller på annen betryggende måte. Hva som er en «betryggende» form for saksbehandling, vil variere med sakens betydning og om den haster. Det bør legges stor vekt på at annet enn helt kurante saker behandles slik at styremedlemmene kan høre og fortrinnsvis se hverandre samtidig for lik og god forståelse av diskusjonen. Et styremedlem eller daglig leder kan kreve møtebehandling av en sak.

Annet ledd fastsetter vilkår for gyldige beslutninger. Det gjelder for det første hvor mange styremedlemmer som må delta i behandlingen av en sak og flertallskrav til styrebeslutninger. Minst fire medlemmer må delta i styrebehandlingen. Kravet gjelder den enkelte saken. Dersom et medlem er tilstede i møtet, men inhabil i en sak, må det være minst fire andre som kan delta i behandlingen av den saken. For vedtak kreves at mer enn halvparten av de medlemmene som deltar i behandlingen, har stemt for et forslag.

Tredje ledd stiller krav om protokollføring av styrets beslutninger. Loven stiller ikke opp nærmere krav til protokollens innhold, men enkelte alminnelige minstekrav må være oppfylt, som hvem som var til stede, hvilke saker som ble behandlet og hva som ble besluttet, inkludert eventuelle dissenser.

Etter fjerde ledd skal daglig leder forberede saker til styret. Daglig leder har i utgangspunktet rett og plikt til å være tilstede under styremøter. Etter forslaget kan styret i særlige tilfeller bestemme at daglig leder ikke skal møte. Dette er ment som en snever unntaksregel og tar blant annet sikte på saker som gjelder daglig leder selv, for eksempel der styret evaluerer hans eller hennes arbeid.

Det følger av femte ledd at lov om målbruk i offentleg teneste ikke gjelder for saksbehandlingen i styret. Det åpner for at engelsk kan være arbeidsspråk,

Se nærmere omtale i kapittel 28.6.

Til § 11 Daglig leder

Paragrafen gjelder daglig leder og daglig leders myndighet i selskapet.

I første ledd fastsettes at daglig leder tilsettes av styret og at styret også fastsetter vedkommendes godtgjøring og pensjon.

Annet ledd beskriver daglig leders ansvar, og i annet punktum er det fastsatt en begrensning i ansvarsområdet for saker av uvanlig art eller stor betydning, se tilsvarende i aksjeloven § 6-14. Hvilke saker dette omfatter, må vurderes konkret på bakgrunn av selskapets alminnelige virksomhet.

Etter tredje ledd kan daglig leder avgjøre andre saker enn de som hører under alminnelig daglig ledelse etter fullmakt fra styret eller dersom det er nødvendig at vedtak treffes, men det ikke er tid eller anledning til å forelegge saken for styret. Styret skal underrettes skriftlig og snarest.

Fjerde ledd presiserer at daglig leder vil ha et særlig ansvar for å sørge for at selskapets regnskap oppfyller gjeldende krav og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.

Etter bestemmelsens femte ledd gjelder allmennaksjelovens forbud mot godtgjøring fra andre enn selskapet tilsvarende for selskapets daglige leder og ansatte, så langt det følger av allmennaksjeloven § 6-17.

Se nærmere omtale i kapittel 28.6.3.

Til § 12 Representasjon utad

Paragrafen omhandler styret og daglig leders myndighet til å representere selskapet utad, herunder å tegne selskapets firma og regler om overskridelse av representasjonsretten. Bestemmelsen bygger i stor grad på allmennaksjeloven §§ 6-30 til 6-33.

Til § 13 Årsregnskap og årsberetning

I første ledd fastsettes at selskapet er regnskapspliktig og bokføringspliktig. Det er åpnet for at Kongen i forskrift kan fastsette særskilte regler som utfyller eller fraviker disse reglene. Begrunnelsen for forskriftshjemmelen er at det kan gjelde særskilte forhold for selskapet der regnskapsloven og revisorloven ikke fullt ut passer.

I annet ledd bestemmes at selskapets styre skal framlegge revisorbekreftet årsregnskap og årsberetning for godkjennelse av departementet. Dette er i samsvar med vanlig praksis i særlovselskaper og har sammenheng bl.a. med at revisor i tråd med lovforslaget oppnevnes av departementet. Departementet skal også meddele selskapets årsregnskap og årsberetning til Stortinget.

I tredje ledd er det fastsatt at styret løpende skal sørge for at styreprotokollene sendes departementet.

Se nærmere omtale i kapittel 28.6.4.

Til § 14 Revisjon

Første ledd fastsetter at selskapet skal ha en ekstern revisor som velges av departementet, slik vanlig praksis er for særlovselskaper mv. Revisorloven er under revisjon, men utvalget har lagt til grunn at revisor bør være statsautorisert så lenge denne ordningen følger av revisorloven. Godtgjøringen til revisor fastsettes av departementet.

I medhold av annet ledd kan Kongen i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om revisjon av selskapet.

Se omtale i kapittel 28.6.4.

Til § 15 Internrevisjon

Paragrafen gir regler om selskapets internrevisjon.

Se nærmere omtale i kapittel 28.6.4.

Til § 16 Riksrevisjonens kontroll

Paragrafen fastsetter at Riksrevisjonen fører kontroll med statens interesser i selskapet i tråd med lov om Riksrevisjonen og instruks for Riksrevisjonen fastsatt av Stortinget.

Se nærmere omtale i kapittel 28.6.4.

Til § 17 Forholdet til annen lovgivning, taushetsplikt mv.

Paragrafen regulerer anvendelsen av nærmere angitt offentligrettslig regelverk på virksomheten i selskapet.

Første ledd fastsetter at forvaltningsloven i utgangspunktet ikke skal gjelde for selskapet. Dette er i samsvar med det som gjelder for statsforetak, jf. statsforetaksloven § 4. Forvaltningslovens regler om habilitet og taushetsplikt gjøres likevel gjeldende for selskapets tillitsvalgte, ansatte og andre som utfører tjeneste eller arbeid for selskapet. Videre følger det av første ledd at offentleglova ikke gjelder for selskapet. Det vises her for øvrig til offentleglova § 2 første ledd bokstav c og d sammenholdt med annet ledd første punktum, der det fremgår at offentleglova ikke gjelder for selvstendige rettssubjekt eid av staten som hovedsakelig driver næring i direkte konkurranse med og på samme vilkår som private. Det følger videre av offentlegforskrifta1 § 1 tredje ledd bokstav b at offentleglova ikke gjelder for «dokument knytte til formuesforvaltning hos rettssubjekt som har slik forvaltning som føremål». Det fremgår av forarbeidene til bestemmelsen at den blant annet tar sikte på forvaltningen av Statens pensjonsfond utland.2 Behovet for offentlighet rundt selskapets virksomhet vil bli ivaretatt gjennom blant annet regnskapsregler, rapporteringskrav, børsregler osv.

Annet ledd gjelder taushetsplikt for ansatte mv. i selskapet. Utformingen av taushetsplikten i første punktum er basert på taushetsplikten i utkastet til sentralbankloven § 5-2 første ledd, og det vises til merknadene til denne bestemmelsen. Det fremgår av annet punktum at taushetsplikten ikke gjelder ovenfor departementet eller Etikkrådet for selskapet. Dette legger til rette for nødvendig informasjonsutveksling fra selskapet til disse organene. Tredje punktum innebærer at ansatte mv. i disse organene i slike tilfeller vil være underlagt en tilsvarende taushetsplikt som den som følger av første punktum. Det følge av fjerde punktum at forvaltningslovens supplerende regler om taushetsplikt for øvrig vil gjelde tilsvarende, dvs. som i sentralbankloven § 12 tredje ledd i dag.

Det fremgår av tredje ledd at selskapets virksomhet skal dokumenteres i tråd med de kravene som følger av arkivloven.

Til § 18 Utfyllende regler

Paragrafen gir Kongen adgang til i forskrift å fastsette nærmere regler for virksomheten i selskapet. Forskrift kan blant annet regulere forvalteroppdrag gitt i medhold av § 1 første ledd annet punktum nærmere. Bestemmelsen tilsvarer lov om Folketrygdfondet § 15.

Til § 19 Ikrafttreden og overgangsbestemmelser

Paragrafen regulerer ikrafttreden og overgangsbestemmelser.

Annet ledd gjelder overføring av Norges Banks eiendeler, rettigheter og forpliktelser til selskapet, så langt de knytter seg til forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Rettigheter og forpliktelser som i dag gjelder Norges Bank, skal kunne overføres til det selvstendige rettssubjektet Forvalter av Statens pensjonsfond utland med frigjørende virkning for banken. Parter med krav mot Norges Bank kan ikke nekte debitorskifte eller erklære mislighold som følge av etableringen av selskapet. Dette skal sikre kontinuitet. Etter annet punktum kan Kongen i forskrift gi nærmere regler om overføringen, herunder om forholdet til rettighetshaverne, dokumentasjonskrav, varsel til kreditorer mv., samt om avklaring med Norges Bank om hvilke eiendeler som skal overføres osv.

Tredje ledd gir kongen hjemmel til å fastsette ytterligere overgangsregler.

Se nærmere omtale i kapittel 28.6.7.

35.1.4 Merknader til utkastet til endringer i andre lover

Endringene i lov om Statens pensjonsfond

Til § 1

Paragrafen er en språklig justering av gjeldende § 1 for å tydeliggjøre at sparingen i fondet skal bidra til å ivareta langsiktige hensyn for norsk økonomi og statsfinanser ved anvendelsen av petroleumsinntektene. Dette understrekes ytterligere ved at det i siste punktum er tilføyet at sparingen skal komme «både dagens og framtidige generasjoner til gode», se nærmere i kapittel 33.3.

Til ny § 2

Paragrafen er ny og innebærer en lovfesting av bestemmelser som i dag er fastsatt i mandatene for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge. Fondets bidrag til å finansiere velferd i dag og i fremtiden er gjennom bruk av avkastningen av fondet. Med forsvarlig risiko menes at risikoen i forvaltningen skal være innenfor rammer som er vel avveide og vurderes som akseptable. Hensynet til en ansvarlig forvaltning skal fortsatt ligge til grunn for forvaltningen, se drøftelsene i kapittel 33.3.

Til § 3 annet ledd første punktum

Endringen er en følge av at forvaltningen skilles ut fra Norges Bank og legges til et særlovselskap.

Til ny § 6

Paragrafen innebærer en lovfesting av § 1-3 i mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, se avsnitt 33.4.2. Det forutsettes at nærmere retningslinjer for forvaltningen skal gis i eget mandat fastsatt av departementet.

Til § 7 nytt annet ledd

Annet ledd innebærer at statsbudsjettet skal gjøres opp i balanse så lenge det er midler i fondet. Fondet vil da gjenspeile en reell sparing for staten. Staten kan dermed ikke bygge opp et fond samtidig som staten låner for å finansiere utgifter. Det ville i så fall bidra til å tildekke statens reelle finansielle stilling. Tilsvarende vil gjelde når staten bygger ned sin formue. Paragrafen er en lovfesting av etablert praksis, se nærmere i kapittel 33.5.2.

Til § 9

Paragrafen fastsetter at departementet, som i dag, skal evaluere måloppnåelsen i forvaltningen og rapportere vurderingene regelmessig til Stortinget, se drøfting i kapittel 33.3.2. Dette er en videreføring av gjeldende praksis.

Endringen i lov om Folketrygdfondet

Til § 1 første punktum

Det foreslås konsekvensjusteringer som følge av forslaget om at gjeldende § 2 i lov om Statens pensjonsfond foreslås flyttet til § 3.

Endringene i lov om finansforetak

Til § 1-7 nytt annet ledd

Første punktum åpner for at Kongen i statsråd kan delegere oppgaven med å fastsette forskrift om bankenes boliglånspraksis til Norges Bank. Annet punktum gir Norges Bank betydelig selvstendighet dersom oppgaven delegeres ved at banken bare kan instrueres etter den prosedyren som er beskrevet i utkast til ny sentralbanklov § 1-4 annet ledd. Bankens myndighet på dette området gis ved delegasjon fra Kongen i statsråd, og Kongen i statsråd kan da også trekke tilbake en slik delegasjon. Det vil imidlertid eventuelt skje i åpenhet og fjerner ikke betydningen av et vern mot instruksjon i bruken av virkemidlene.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 22.6.5.

Til § 14-3 nytt syvende ledd

Norges Bank har etter forskrift 4. oktober 2013 nr. 1440 oppgaven med å utarbeide et beslutningsgrunnlag til Finansdepartementet for fastsettelse av motsyklisk kapitalbuffer i bankene. Utvalget foreslår at Kongen i statsråd delegerer også oppgaven med å treffe vedtak om kravet til motsyklisk kapitalbuffer til Norges Bank. Første punktum åpner for dette. Annet punktum gir Norges Bank betydelig selvstendighet dersom oppgaven delegeres ved at banken bare kan instrueres etter den prosedyren som er beskrevet i utkast til ny sentralbanklov § 1-4 annet ledd. Bankens myndighet på dette området gis ved delegasjon fra Kongen i statsråd, og Kongen i statsråd kan da også trekke tilbake en slik delegasjon, se også merknad til § 1-7 nytt annet ledd ovenfor. Det vil imidlertid eventuelt skje i åpenhet og fjerner ikke betydningen av et vern mot instruksjon i bruken av virkemidlene. Se nærmere omtale i kapittel 22.6.5.

Endringen i skatteforvaltningsloven

Til § 3-10 Utlevering av skatteopplysninger til Norges Bank

Paragrafen slår fast at Norges Bank kan kreve å få utlevert opplysninger innsamlet i medhold av skatteforvaltningsloven kapittel 7 og 8 i anonymisert form til bruk for bankens formål etter sentralbankloven.

Det vises til omtale i kapittel 25.3.4.

Endringen i regnskapsloven

Til § 9-4 Utlevering av regnskapsopplysninger til Norges Bank

Paragrafen slår fast at Norges Bank kan kreve å få utlevert regnskapsopplysninger hos Regnskapsregistret til bruk for bankens formål etter sentralbankloven. Bestemmelsen klargjør at banken vil kunne kreve å få utlevert opplysninger også i andre sammenstillinger enn de som omfattes av offentlighetens adgang til innsyn i medhold av regnskapsloven § 8-1 førte ledd annet punktum.

Det vises til omtale i kapittel 25.3.4.

Endringen i statistikkloven

Til § 2-5 første ledd

Endringen i første ledd første punktum innebærer at opplysninger hentet inn etter fastsatt opplysningsplikt i medhold av statistikkloven, eller som er gitt frivillig, kan benyttes ved utarbeiding av økonomiske analyser i Norges Bank, i tillegg til de formål som allerede fremgår av bestemmelsen. Norges Bank kan kun kreve tilgang til opplysninger i anonymisert form, jf. annet punktum.

Det vises til omtale i kapittel 25.3.4.

35.2 Modell B. Sentralbankvirksomhet og forvaltningen av Statens pensjonsfond utland i samme organisasjon. Lov om Norges Bank med eget styre for kapitalforvaltning

35.2.1 Innledning

Modell B innebærer at forvaltningen av Statens pensjonsfond utland forblir i Norges Bank, men får et eget styre for kapitalforvaltningen i tillegg til styret for Norges Bank. Se nærmere omtale av modellen i kapittel 29.2. Se også innledningen i kapittel 36.2.1.

35.2.2 Merknader til utkastet til lov om Norges Bank og pengevesenet mv.

Til § 1-4 Vedtak om bankens virksomhet

Det vises som utgangspunkt til merknaden til § 1-4 under modell A.

Tredje ledd fastslår at § 1-4 ikke skal gjelde for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Forvaltningen av Statens pensjonsfond utland reguleres av lov om Statens pensjonsfond og regler gitt etter lov om Statens pensjonsfond.

Til § 2-1 Bankens organer

Det vises som utgangspunkt til merknaden til § 2-1 under modell A.

I første ledd foreslås det en endring som innebærer at bankens ledende organer i tillegg til styret for Norges Bank og komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet, skal være et styre for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Nærmere regler om dette styret gis i lovutkastet kapittel 2 romertall V.

Til § 2-2 Sentralbanksjef og to visesentralbanksjefer

Det vises som utgangspunkt til merknaden til § 2-2 under modell A.

I en modell der sentralbanken skal forvalte Statens pensjonsfond utland, bør gjeldende ordning med to visesentralbanksjefer videreføres, jf. forslaget til endring i første ledd.

Det fremgår av annet ledd at første visesentralbanksjef skal være nestleder for komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet og andre visesentralbanksjef nestleder for styret for kapitalforvaltning.

Etter tredje ledd skal visesentralbanksjefene være sentralbanksjefens stedfortredere.

Til § 2-3 Sammensetning av styret for Norges Bank

Det vises som utgangspunkt til merknaden til § 2-3 under modell A.

Det foreslås at medlemmer av styret for kapitalforvaltning og deres nærstående ikke skal kunne være medlemmer i styret for Norges Bank, jf. tredje ledd nr. 10 og 11.

Til § 2-4 Styrets oppgaver

Det vises som utgangspunkt til merknaden til § 2-4 under modell A.

Det foreslås i første til tredje ledd endringer som presiserer oppgavefordelingen mellom styret for banken og styret for kapitalforvaltningen.

Styret for banken skal ikke behandle saker som hører under komiteen eller styret for kapitalforvaltning, jf. første ledd tredje punktum. Det legges opp til at virksomhetsovergripende saker, samt til om kompetansefordelingen mellom styrene, skal avgjøres av styret for Norges Bank, jf. fjerde og femte punktum.

Ved utarbeidelse av budsjett for bankens virksomhet, bygger styret for Norges Bank, for så vidt gjelder forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, på utarbeidet budsjett fra styret for kapitalforvaltning, jf. annet ledd annet punktum og kapittel 29.2.3.

I tredje ledd presiseres styrets tilsynsoppgaver. Styret skal føre tilsyn med sentralbankvirksomheten og med styret for kapitalforvaltningsvirksomhet. Utenfor styrets tilsynsoppgaver faller tilsyn med skjønnsutøvelsen i komiteen og styret for kapitalforvaltning.

Fjerde ledd fastsetter at styret for Norges Bank i denne modellen kan fastsette instruks for den daglige ledelse i sentralbankvirksomheten. Den daglige ledelse i kapitalforvaltningen hører under styret for kapitalforvaltningens ansvar, se § 2-15.

Syvende ledd tredje punktum er en presisering av at den myndigheten styret for Norges Bank har overfor datterselskaper ikke gjelder i forbindelse med forvaltningen av Statens pensjonsfond utland.

Til § 2-5 Styrets saksbehandling

Det vises som utgangspunkt til merknaden til § 2-5 under modell A.

Det fremgår av fjerde ledd at sentralbanksjefen forbereder saker til styret som gjelder sentralbankvirksomheten.

Femte ledd fastslår at styret kan kreve at daglig leder for kapitalforvaltningen er tilstede når styret behandler saker som gjelder kapitalforvaltingen.

Til § 2-6 Sammensetning av komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet

Det vises som utgangspunkt til merknaden til § 2-6 under modell A.

Første ledd nr. 2 og annet ledd reflekterer at første visesentralbanksjef skal være medlem og nestleder for komiteen for pengepolitikk.

Til § 2-9 Tilsetting av sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene

Det vises som utgangspunkt til merknaden til § 2-9 under modell A.

Det foreslås konsekvensjusteringer i bestemmelsen som følge av at banken skal ha to visesentralbanksjefer, jf. merknaden til § 2-2.

Til § 2-10 Lønn og pensjon

Det vises som utgangspunkt til merknaden til § 2-10 under modell A.

Det foreslås konsekvensjusteringer i bestemmelsen som følge av at banken skal ha to visesentralbanksjefer, jf. merknaden til § 2-2.

Til § 2-12 Vilkår for avskjed for sentralbanksjefen mv.

Det vises som utgangspunkt til merknaden til § 2-12 under modell A.

Det foreslås konsekvensjusteringer i bestemmelsen som følge av at banken skal ha to visesentralbanksjefer, jf. merknaden til § 2-2.

Til § 2-13 Bankens ansatte mv.

Det vises som utgangspunkt til merknaden til § 2-13 under modell A.

Ved videreføring av kapitalforvaltningsvirksomheten som en del av bankens virksomhet, gjelder bestemmelsen også for de ansatte i kapitalforvaltningsvirksomheten.

Til § 2-14 Sammensetning av styret for kapitalforvaltning

Paragrafen regulerer blant annet sammensetningen av styret i for kapitalforvaltningen. Bestemmelser om styrets oppgaver og saksbehandling fremgår av §§ 2-15 og 2-16.

Første ledd regulerer styresammensetningen. Det fastsetter ikke uttrykkelig formelle krav til sammensetningen av styret, men sammensetningen bør gjenspeile virksomhetens oppgaver og ansvar. Leder og nestleder for styret skal være henholdsvis sentralbanksjefen og andre visesentralbanksjef. De øvrige fem styremedlemmene oppnevnes av Kongen i statsråd. To og tre medlemmer bør oppnevnes vekselvis annet hvert år for å ivareta behovet for kontinuitet i styrearbeidet.

Styremedlemmer kan gjenoppnevnes, jf. annet punktum, men ikke dersom vedkommende vil ha fungert som styremedlem i åtte år eller mer ved begynnelsen av den nye oppnevningsperioden. Hovedregelen vil være at medlemmer kan oppnevnes to ganger (gjenoppnevnes en gang). Samtidig åpnes det opp for at et medlem som har trådt inn for et annet medlem underveis i en periode, jf. første ledd fjerde punktum og nedenfor, kan ha samlet tjenestetid i mer enn åtte år. Hovedregelen bør likevel være at funksjonstiden ikke skal overstige åtte år.

Dersom et styremedlem trer ut av styret i oppnevningsperioden, kan nytt medlem oppnevnes for den gjenværende perioden, jf. første ledd nr. 3 tredje punktum.

Annet ledd gjelder ansatterepresentasjon i styret i administrative saker. Om hva som er administrative saker vises til kapittel 27.

Tredje ledd angir hvem som ikke kan være styremedlemmer. Dette gjelder daglig leder for kapitalforvaltningen og medlemmer av bankens styre og medlemmer av komiteen samt nærstående til disse.

Se nærmere omtale i kapittel 29.2.2.

Til § 2-15 Oppgaver og ansvar for styret for kapitalforvaltning

Paragrafen regulerer styrets ansvar og oppgaver. Bestemmelsen bygger på liknende regler i allmennaksjeloven og finansforetaksloven.

Styret for kapitalforvaltning har ansvaret for Norge Banks oppgaver etter lov om Statens pensjonsfond og regler gitt i medhold av denne. jf. første ledd.

Etter annet ledd er det styrets ansvar å sørge for forsvarlig organisering av virksomheten.

Etter tredje ledd fastsetter styret planer og utarbeide budsjett for virksomheten.

Fjerde ledd fastslår styrets ansvar for at det er etablert betryggende styring og kontroll og at virksomheten drives i samsvar med lover og annet regelverk.

Det fremgår av femte og sjette ledd at styret tilsetter daglig leder for kapitalforvaltningen og kan fastsette instruks for den daglige ledelse.

Syvende ledd lovfester at styret skal ha et revisjonsutvalg.

Etter åttende ledd kan styret oppnevne saksforberedende utvalg blant styrets medlemmer.

Niende ledd gir styret adgang til å beslutte at deler av kapitalforvaltningsvirksomheten skal utøves gjennom datterselskap. Slike datterselskap kan være helt eller delvis eid av banken.

Se nærmere omtale i kapittel 29.2.2.

Til § 2-16 Saksbehandling

Paragrafen gir regler om saksbehandlingen i styret. Bestemmelsen bygger på regler i allmennaksjeloven, men er noe forenklet.

Første ledd fastsetter hovedregelen om at saker skal behandles i møte. Med møte menes fysisk møte, der styremedlemmene er til stede i samme rom. For behandling av årsregnskap og årsberetning skal det etter forslaget gjelde som et absolutt krav at det gjennomføres fysisk møte. I andre saker kan styrets leder bestemme at en sak kan behandles skriftlig eller på annen betryggende måte. Hva som er en «betryggende» form for saksbehandling, vil variere med sakens betydning og om den haster. Det bør legges stor vekt på at annet enn helt kurante saker behandles slik at styremedlemmene kan høre og fortrinnsvis se hverandre samtidig for lik og god forståelse av diskusjonen. Et styremedlem eller daglig leder kan alltid kreve møtebehandling av en sak.

Annet ledd fastsetter vilkår for gyldige beslutninger. Det gjelder for det første hvor mange styremedlemmer som må delta i behandlingen av en sak og flertallskrav til styrebeslutninger. Minst fire medlemmer må delta i styrebehandlingen. Kravet gjelder den enkelte saken. Dersom et medlem er tilstede i møtet, men inhabil i en sak, må det være minst fire andre som kan delta i behandlingen av den saken. For vedtak kreves at mer enn halvparten av de medlemmene som deltar i behandlingen, har stemt for et forslag.

Tredje ledd stiller krav om protokollføring av styrets beslutninger. Loven stiller ikke opp nærmere krav til protokollens innhold, men enkelte alminnelige minstekrav må være oppfylt, som hvem som var til stede, hvilke saker som ble behandlet og hva som ble besluttet, inkludert eventuelle dissenser mv.

Etter fjerde ledd skal daglig leder forberede saker til styret. Daglig leder har i utgangspunktet rett og plikt til å være tilstede under styremøter. Etter forslaget kan styret i særlige tilfeller bestemme at daglig leder ikke skal møte. Dette er ment som en snever unntaksregel og tar blant annet sikte på saker som gjelder daglig leder selv, for eksempel der styret evaluerer hans eller hennes arbeid.

Det følger av femte ledd at lov om målbruk i offentleg teneste ikke gjelder for saksbehandlingen i styret. Det åpner for at engelsk kan være arbeidsspråk.

Se nærmere omtale i kapittel 29.2.2.

Til § 2-17 Daglig ledelse i kapitalforvaltningen

Paragrafen gjelder daglig leder i kapitalforvaltningen og daglig leders myndighet. Daglig ledelse i arbeidet med forvaltningen av Statens pensjonsfond utland er etter gjeldende rett ikke særskilt regulert i sentralbankloven. Formelt er det etter gjeldende rett sentralbanksjefen som har det lovpålagte ansvaret etter § 5 siste ledd, men ansvar er i dag delegert fra hovedstyret til daglig leder av NBIM etter sentralbankloven § 10 annet ledd annet punktum. Det foreslås at det i en ny lov bør være egen lovregulering av daglig ledelse i kapitalforvaltningen.

I første ledd fastsettes at kapitalforvaltningsvirksomheten skal ha en daglig leder.

Annet ledd beskriver daglig leders ansvar. Det fremgår av første punktum at daglig leder står for den daglige ledelse av forvaltningen av Statens pensjonsfond samt at vedkommende skal følge retningslinjer og pålegg fra styret. I annet punktum er det fastsatt en begrensning i ansvarsområdet for saker av uvanlig art eller stor betydning, se tilsvarende i aksjeloven § 6-14. Hvilke saker dette omfatter, må vurderes konkret.

Etter tredje ledd kan daglig leder avgjøre en sak etter fullmakt fra styret eller når det er nødvendig at vedtak treffes og det ikke er tid eller anledning til å forelegge saken for styret. Daglig leder skal i slike tilfeller snarest skriftlig underrette styret om avgjørelsen.

Se nærmere omtale i kapittel 29, jf. også kapittel 28.

Til § 4-1 Departementets tilsyn mv.

Det vises som utgangspunkt til merknaden til § 4-1 under modell A.

Det presiseres i første punktum at departementet skal føre tilsyn med styret for Norges Bank. Departementet skal ikke føre tilsyn med komiteen eller styret for kapitalforvaltningen, jf. § 2-4 tredje ledd. Det skal gjøres av styret for Norges Bank

Til § 4-2 Årsberetning, årsregnskap og protokoller

Det vises som utgangspunkt til merknaden til § 4-2 under modell A.

I annet ledd presiseres det at plikten til å utarbeide årsberetning og årsregnskap for Norges Bank ligger til styret for Norges Bank. Styret for kapitalforvaltning skal utarbeide regnskap for kapitalforvaltningsvirksomheten. Dette regnskapet skal godkjennes av styret for Norges Bank og inngå i bankens årsregnskap. Årsregnskapet for banken skal godkjennes av departementet og sammen med årsberetning meddeles Stortinget.

Styret for Norges Banks protokoller og komiteens sendes departementet, jf. tredje ledd.

Til § 4-3 Revisjon

Det vises som utgangspunkt til merknaden til § 4-3 under modell A.

I første ledd tredje punktum fremgår det at revisors beretning om regnskapet for kapitalforvaltningsvirksomheten skal meddeles styret for Norges Bank før Norges Bank legger fram årsberetning og årsregnskap.

Til § 4-4 Internrevisjon

Det vises som utgangspunkt til merknaden til § 4-4 under modell A.

Det presiseres i første ledd at hvert av styrene skal ha egen internrevisjon.

Til § 5-2 Taushetsplikt

Det vises som utgangspunkt til merknaden til § 5-2 under modell A ovenfor, med følgende endringer:

Ved videreføring av kapitalforvaltningsvirksomheten som en del av bankens virksomhet er det etter utvalgets vurdering klart at taushetsplikten som følger av utkastet § 5-2 første ledd, tilsvarende som etter gjeldende praksis, også må omfatte denne delen av virksomheten.

Unntaket fra taushetsplikt overfor Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland i sentralbankloven § 12 annet ledd første punktum, samt den korresponderende taushetsplikten i første ledd annet punktum, videreføres, jf. utkastet til § 5-2 første og annet ledd.

Som en konsekvens av opprettelse av et eget styre for kapitalforvaltning, foreslås det i § 5-2 tredje ledd annet og tredje punktum at det skal ligge til styret for kapitalforvaltning å beslutte om det skal gis meddelelser om forretningsmessige forhold i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland som er omfattet av taushetsplikt.

Det vises for øvrig til kapittel 25.3.3 ovenfor.

35.2.3 Merknader til utkastet til lov om Forvalter av Statens pensjonsfond utland

Ved videreføring av kapitalforvaltningsvirksomheten som en del av Norges Bank, vil det ikke være behov for en særlov om Forvalter av Statens pensjonsfond utland. Lovforslaget kan dermed utgå i sin helhet.

35.2.4 Merknader til utkastet til endringer i andre lover

Endringer i lov om Statens pensjonsfond

Til § 3 annet ledd første punktum:

Ved videreføring av kapitalforvaltningsvirksomheten som en del av Norges Bank, kan gjeldende § 3 andre ledd første punktum videreføres uendret.

35.3 Modell C: Sentralbankvirksomhet og forvaltningen av Statens pensjonsfond utland i samme organisasjon. Lov om Norges Bank med styre og representantskap

35.3.1 Innledning

Modell C bygger for en del på dagens organisering. De største forskjellene er at sentralbankens beslutninger i pengepolitikken og i arbeidet med finansiell stabilitet treffes av en komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet og enkelte endringer for representantskapet. Se nærmere om modellen i kapittel 29.3. Se også innledningen i kapittel 36.3.1.

35.3.2 Merknader til utkastet lov om Norges Bank og pengevesenet mv.

Til § 1-4 Vedtak om bankens virksomhet

Det vises som utgangspunkt til merknaden til § 1-4 under modell A.

Tredje ledd fastslår at § 1-4 skal ikke gjelde for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Forvaltningen av Statens pensjonsfond utland reguleres av lov om Statens pensjonsfond og mandat gitt etter lov om Statens pensjonsfond.

Til § 1-8 Rapportering til Stortinget

Det vises som utgangspunkt til merknaden til § 1-8 under modell A.

I første ledd foreslås det en endring som innebærer at representantskapet rapporterer til Stortinget om tilsynet med banken etter § 4-1 fjerde ledd.

Til § 2-1 Bankens organer

Det vises som utgangspunkt til merknaden til § 2-1 under modell A.

I første ledd foreslås det at bankens skal ha et styre, en komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet og et representantskap. Styret omtales i merknaden til §§ 2-3 flg., representantskapet omtales hovedsakelig i merknadene til §§ 2-15 til 2-17 og 4-1. Reglene om komiteen vil tilsvare reglene under modell A.

Til § 2-2 Sentralbanksjef og to visesentralbanksjefer

Det vises som utgangspunkt til merknaden til § 2-2 under modell A.

I en modell der sentralbanken skal forvalte Statens pensjonsfond utland, bør gjeldende ordning med to visesentralbanksjefer videreføres, jf. forslaget til endring i første ledd.

Etter annet leddførste punktum skal første visesentralbanksjef være nestleder for styret og andre visesentralbanksjef nestleder for komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Etter annet punktum skal begge visesentralbanksjefene være sentralbanksjefens stedfortredere.

Til § 2-3 Sammensetning av styret for Norges Bank

Det vises som utgangspunkt til merknaden til § 2-3 under modell A.

Dersom Norges Bank skal forvalte Statens pensjonsfond utland bør sentralbanksjefen lede det styret som har ansvar for denne forvaltningen. Se de generelle merknadene i kapittel 29.2.2. Styret vil her settes sammen etter tilsvarende prinsipper som kapitalforvaltningsstyret i modell B, og det vises til omtalen av dette styrets sammensetning. Styret for Norges Bank vil i praksis måtte ha en annen personsammensetning, av hensyn til at ansvarsområdet for styret omfatter både sentralbankvirksomheten og kapitalforvaltningen.

Etter annet ledd siste punktum fastsetter representantskapet valgmåten for ansattrepresentanter til styret dersom styret og de ansatte ikke kommer til en avtale.

Tredje ledd nr. 1 fastsetter at komitemedlemmer, unntatt sentralbanksjefen, ikke kan være styremedlemmer. Dermed kan ikke den visesentralbanksjefen som sitter i komiteen, også være medlem av styret.

Til § 2-4 Styrets oppgaver

Det vises som utgangspunkt til merknaden til § 2-4 under modell A.

Styret vil – som dagens hovedstyre – ha ansvar for å føre tilsyn med virksomhetene i Norges Bank. Ettersom sentralbankledelsen vil være medlemmer av styret, er det i tillegg behov for å opprettholde et uavhengig tilsynsorgan, representantskapet. Se nærmere i § 4-1 og merknadene til denne.

Representantskapet vedtar bankens budsjett, se nærmere § 4-2 og merknadene til denne men styret bør – som hovedstyret i dag – legge fram forslag til budsjett, se annet ledd tredje punktum.

Fjerde ledd reflekterer at det vil være to daglige ledelser i Norges Bank: i sentralbankvirksomheten, § 2-11, og i kapitalforvaltningsvirksomheten, § 2-13.

Til § 2-5 Styrets saksbehandling

Det vises som utgangspunkt til merknaden til § 2-5 under modell A.

Fjerde ledd gjelder saksforberedelse til styret. Sentralbanksjefen vil ha ansvaret for saksforberedelsen på de områdene som hører under sentralbanksjefens ansvar, mens daglig leder av kapitalforvaltningen forbereder saker som gjelder kapitalforvaltningen.

Styret vil i praksis for en stor del arbeide med saker som gjelder forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Det bør åpnes for at styret kan ha andre arbeidsspråk enn norsk for å utvide rekrutteringsgrunnlaget for styremedlemmer, jf. femte ledd.

Til § 2-6 Sammensetning av komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet

Det vises som utgangspunkt til merknaden til § 2-6 under modell A.

Det fremgår av annet ledd at andre visesentralbanksjef skal være nestleder for komiteen for pengepolitikk.

Til § 2-9 Tilsetting av sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene

Det vises som utgangspunkt til merknaden til § 2-9 under modell A.

Det foreslås konsekvensjusteringer i bestemmelsen som følge av at banken skal ha to visesentralbanksjefer, jf. merknaden til § 2-2.

Til § 2-10 Lønn og pensjon

Det vises som utgangspunkt til merknaden til § 2-10 under modell A.

Det foreslås konsekvensjusteringer i bestemmelsen som følge av at banken skal ha to visesentralbanksjefer, jf. merknaden til § 2-2.

Til § 2-11 Sentralbanksjefens oppgaver som daglig leder

Det vises som utgangspunkt til merknaden til § 2-11 under modell A.

I en modell med ett styre som har ansvar for både sentralbankvirksomheten og forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, vil det på nivået for daglig ledelse være behov for grensedragning mellom sentralbankvirksomheten og kapitalforvaltningsvirksomheten. Dette tilsvarer dagens ordning, men den er i dag ikke lovfestet. Etter utvalgets vurdering bør daglig leders oppgaver gå tydeligere fram av loven. Sentralbanksjefen vil ha ansvar som daglig leder for sentralbankvirksomheten og for de administrative sakene som er felles for hele organisasjonen. Sentralbanksjefens ansvar for slike saker som også gjelder kapitalforvaltningen skal sikre koordinering av virksomhet i Norges Bank som skal ivareta Norges Bank som én juridisk enhet eller som gjelder krav til Norges Bank som helhet.

Til § 2-12 Vilkår for avskjed for sentralbanksjefen mv.

Det vises som utgangspunkt til merknaden til § 2-12 under modell A.

Det foreslås konsekvensjusteringer i bestemmelsen som følge av at banken skal ha to visesentralbanksjefer, jf. merknaden til § 2-2.

Til § 2-13 Daglig ledelse i kapitalforvaltningen

Paragrafen gjelder daglig leder i kapitalforvaltningen og daglig leders myndighet. Daglig ledelse i arbeidet med forvaltningen av Statens pensjonsfond utland er etter gjeldende rett ikke særskilt regulert i sentralbankloven. Formelt er det etter gjeldende rett sentralbanksjefen som har det lovpålagte ansvaret etter § 5 siste ledd, men ansvar er i dag delegert fra hovedstyret til daglig leder av NBIM etter sentralbankloven § 10 annet ledd annet punktum. Det foreslås at det i en ny lov bør være egen lovregulering av daglig ledelse i kapitalforvaltningen.

I første ledd fastsettes at kapitalforvaltningsvirksomheten skal ha en daglig leder.

Annet ledd beskriver daglig leders ansvar. Det fremgår av første punktum at daglig leder står for den daglige ledelse av forvaltningen av Statens pensjonsfond utland samt at vedkommende skal følge retningslinjer og pålegg fra styret. I annet punktum er det fastsatt en begrensning i ansvarsområdet for saker av uvanlig art eller stor betydning, se tilsvarende i aksjeloven § 6-14. Hvilke saker dette omfatter, må vurderes konkret på bakgrunn av den alminnelige virksomhet i forvaltningen. Den daglige ledelsen omfatter kapitalforvaltningen, det vil si oppdraget med å forvalte Statens pensjonsfond utland.

Etter tredje ledd kan daglig leder avgjøre en sak etter fullmakt fra styret eller når det er nødvendig at vedtak treffes og det ikke er tid eller anledning til å forelegge saken for styret. Daglig leder skal i slike tilfeller snarest skriftlig underrette styret om avgjørelsen.

Til § 2-14 Bankens ansatte mv.

Det vises som utgangspunkt til merknaden til § 2-13 under modell A.

Ved videreføring av kapitalforvaltningsvirksomheten som en del av bankens virksomhet, gjelder bestemmelsen også for de ansatte i kapitalforvaltningsvirksomheten.

Til § 2-15 Representantskapets oppnevning og sammensetning

Bestemmelsen gjelder representantskapets sammensetning. Det foreslås endringer sammenlignet med gjeldende rett. Se de generelle merknader i kapittel 29.3. Etter første ledd skal representantskapet ha syv medlemmer i stedet for 15. Det skal ikke oppnevnes varamedlemmer.

Etter femte ledd skal representantskapet ha et sekretariat. Dette skal utføre sine oppgaver på vegne av og under styring av representantskapet, og tilsvarer ordningen i dag. Bestemmelsen fastsetter imidlertid at representantskapet skal representere Norges Bank som arbeidsgiver i saker som gjelder de ansatte i sekretariatet. Dette skal tydeliggjøre representantskapet og sekretariatets uavhengighet fra Norges Banks administrasjon for øvrig.

Representantskapets tilsynsansvar er regulert i forslaget til § 4-1, se merknader nedenfor.

Sjette ledd viderefører gjeldende sentralbanklov § 7 fjerde ledd.

Til § 2-16 Representantskapets oppgaver

Bestemmelsen gir en oversikt over representantskapets oppgaver med henvisning til de paragrafene der oppgavene er hjemlet. Etter gjeldende rett er representantskapets oppgaver etter loven uttømmende angitt (jf. Ot.prp. nr. 25 (1984–85) s. 72): «Når det gjelder området for hovedstyrets kompetanse (…) er det av betydning at representantskapets kompetanse angis i lovforslaget presist og uttømmende. Dette innebærer at den øvrige kompetanse som er tillagt banken, utøves av hovedstyret.» Meningen er å videreføre dette i forholdet mellom styret og representantskapet.

Til § 2-17 Representantskapets saksbehandling

§ 2-17 viderefører i hovedsak gjeldende § 7 femte ledd med enkelte unntak: I første ledd første punktum må minst to medlemmer kreve møte i representantskapet.

Første ledd annet punktum gjelder krav til gyldig vedtak. Som i dag må mer enn halvparten stemme for et vedtak. Med færre medlemmer av representantskapet vil det si at det etter forslaget må være minst fire medlemmer som møter og stemmer for et vedtak.

Første ledd tredje punktum fastsetter at det skal føres protokoll over forhandlingene. På samme måte som for styret, jf. § 2-5 tredje ledd, forutsettes at protokollen angir eventuelle dissenser og protokolltilførsler. Av hensyn til klarhet i ansvarsforholdene for de vedtak som treffes, må det fremgå hvem som har dissentert mv.

Annet ledd viderefører gjeldende lov § 7 sjette og syvende ledd.

Til § 4-1 Tilsyn mv.

I modell C vil det være representantskapet som fører tilsyn med bankens drift og med at reglene for virksomheten blir fulgt, og i modellen videreføres i hovedsak gjeldende rett. Den sentrale bestemmelsen om tilsynet er første ledd. Tilsynet omfatter generelt sett den samlede virksomheten i banken. I første ledds tredje punktum er det imidlertid presisert at dette ikke skal omfatte styrets eller komiteens utøvelse av skjønnsmyndighet, se nærmere i kapittel 29. Representantskapets tilsyn vil ellers naturlig ta utgangspunkt i styrets protokoller. Det er styret som har ansvar for hele bankens drift, organisasjon og risikostyring. Så lenge representantskapet ikke skal ha tilsyn med komiteens utøvelse av skjønnsmyndighet, vil komiteens protokoller ha mindre interesse.

Annet til fjerde ledd viderefører bestemmelser i gjeldende sentralbanklov. Gjeldende lov § 5 sjette ledd siste punktum om at representantskapet skal varsles om generalforsamlinger i selskaper banken helt eller delvis eier og ha rett til å være til stede på generalforsamlingene, foreslås ikke videreført. Et slikt krav i loven virker uhensiktsmessig og upraktisk for flere av datterselskapene, særlig rene eierselskaper uten egen virksomhet i tilknytning til investeringene i fast eiendom. Representantskapet kan uansett be om dette etter tredje ledd annet punktum, jf. også annet ledd, dersom det skulle være nødvendig for tilsynet. Representantskapets behov er dermed tilstrekkelig ivaretatt.

Som i dag vil tilsynet ikke omfatte de utøvende organers utøvelse av skjønnsmyndighet etter loven. Det vil gjelde både overfor styret og komiteen. Det vises til de generelle merknadene i kapittel 29.3.

Til § 4-2 Budsjett

Som etter gjeldende rett, jf. sentralbankloven § 29 annet punktum, vil representantskapet ha ansvar for å vedta budsjettet etter forslag fra styret. Vedtatt budsjett skal meddeles departementet.

Til § 4-3 Årsberetning, årsregnskap og protokoller

Det vises som utgangspunkt til merknaden til § 4-2 under modell A.

I annet ledd presiseres det at plikten til å utarbeide årsberetning og årsregnskap for Norges Bank ligger til styret for banken. Årsregnskapet for banken skal godkjennes av representantskapet og sammen med årsberetning meddeles Stortinget.

Styret for Norges Banks og komiteens protokoller sendes representantskapet, jf. tredje ledd.

Til § 4-4 Revisjon

Det vises som utgangspunkt til merknaden til § 4-3 under modell A.

I første ledd annet punktum fremgår det at representantskapet velger revisor for banken og fastsetter revisors godtgjørelse.

Til § 5-2 Taushetsplikt

Det vises som utgangspunkt til merknaden til § 5-2 under modell A ovenfor, med følgende endringer:

Ved videreføring av kapitalforvaltningsvirksomheten som en del av bankens virksomhet er det etter utvalgets vurdering klart at taushetsplikten som følger av utkastet § 5-2 første ledd, tilsvarende som etter gjeldende praksis, også må omfatte denne delen av virksomheten.

Unntaket fra taushetsplikt overfor Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland i sentralbankloven § 12 annet ledd første punktum, samt den korresponderende taushetsplikten i første ledd annet punktum, videreføres.

I tredje ledd nytt annet punktum er det presisert at unntak fra taushetsplikten for bankens forretningsmessige forhold i enkelte tilfeller kan besluttes av representantskapet, jf. kapittel 29. Utvalget forutsetter at slike administrative avgjørelser kan delegeres fra representantskapet til dets leder eller sekretariatet gjennom forretningsorden eller instruks mv.

Det vises for øvrig til kapittel 29.3.6.

35.3.3 Merknader til utkastet til lov om Forvalter av Statens pensjonsfond utland

Ved videreføring av kapitalforvaltningsvirksomheten som en del av Norges Bank, vil det ikke være behov for en særlov om Forvalter av Statens pensjonsfond utland. Lovforslaget kan dermed utgå i sin helhet.

35.3.4 Merknader til utkastet til endringer i andre lover

Endringer i lov om Statens pensjonsfond

Til § 3 annet ledd første punktum

Ved videreføring av kapitalforvaltningsvirksomheten som en del av Norges Bank, kan gjeldende § 3 andre ledd første punktum videreføres uendret.

36 Utkast til lov

36.1 Modell A: Sentralbankvirksomhet og forvaltningen av Statens pensjonsfond utland i adskilte organisasjoner. Lov om Norges Bank og lov om Forvalter av Statens pensjonsfond utland

36.1.1 Innledning

Utvalget tilrår å skille ut forvaltningen av Statens pensjonsfond utland fra Norges Bank (modell A), jf. kapittel 31. I dette kapitlet presenteres først utvalgets utkast til lov om Norges Bank uten fondet i banken i kapittel 36.1.2, deretter utkast til lov om et forvalterselskap utenfor Norges Bank i kapittel 36.1.3 og til sist utkast til endringer i enkelte andre lover i kapittel 36.1.4.

Utvalget skal i henhold til mandatet også legge fram mulige styringsmodeller dersom fondet skal være i banken. Utvalget omtaler i kapittel 29 to styringsmodeller der fondet er i banken. I den ene, modell B, slås Norges Bank og Forvalter av Statens pensjonsfond utland i modell A sammen slik at Norges Bank får et eget styre for kapitalforvaltningen i tillegg til styret for Norges Bank. I den andre styringsmodellen der fondet er i banken, modell C, tas det utgangspunkt i dagens styringsmodell for Norges Bank, men der det opprettes en komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Utvalgets utkast til lovtekst for modell B fremgår av kapittel 36.2 og utkast til lovtekst for modell C i kapittel 36.3.

36.1.2 Lov om Norges Bank og pengevesenet mv.

Lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven)

Kapittel 1 Alminnelige regler

§ 1-1 Landets sentralbank

(1) Norges Bank er landets sentralbank.

(2) Norges Bank er et eget rettssubjekt med partsevne og eies av staten.

§ 1-2 Norges Banks formål

(1) Formålet for Norges Banks virksomhet er å opprettholde en stabil pengeverdi og fremme stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert betalingssystem.

(2) Banken skal ellers bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting.

§ 1-3 Norges Banks virksomhet

(1) Norges Bank skal være den utøvende og rådgivende myndigheten i pengepolitikken.

(2) Norges Bank skal også ha utøvende og rådgivende myndighet i arbeidet for finansiell stabilitet.

(3) Norges Bank skal utstede pengesedler og mynter, legge til rette for det sentrale oppgjørssystemet og overvåke betalingssystemet.

(4) Banken kan ta imot innskudd fra og gi lån til banker og andre foretak i finansiell sektor. Banken kan handle i finansmarkedene og utføre alle former for finansielle tjenester.

(5) Banken eier landets offisielle valutareserver.

(6) Banken skal sørge for en effektiv og forsvarlig kapitalforvaltning.

(7) Banken kan ellers sette i verk tiltak som er vanlige eller naturlige for en sentralbank.

§ 1-4 Vedtak om bankens virksomhet

(1) Kongen i statsråd kan treffe vedtak om målene for bankens virksomhet etter denne lov. Banken skal gis anledning til å uttale seg før vedtak treffes. Slike vedtak skal meddeles Stortinget så snart som mulig.

(2) Norges Bank kan ikke instrueres i sin virksomhet etter denne lov unntatt i ekstraordinære situasjoner. Slikt vedtak må treffes av Kongen i statsråd etter prosedyren i første ledd.

§ 1-5 Bankens rådgiving

(1) Banken skal uttale seg om spørsmål den blir forelagt av Kongen eller departementet.

(2) Banken skal gi departementet råd når det er behov for tiltak av andre for å oppfylle bankens formål.

§ 1-6 Bankens plikt til å informere departementet

Banken skal informere departementet om saker av viktighet.

§ 1-7 Informasjon til offentligheten

(1) Banken skal informere offentligheten om grunnlaget for beslutninger som banken treffer for å oppfylle sine formål.

(2) Norges Bank skal sørge for at veiledende valutakurser mot norske kroner er tilgjengelige for allmennheten på alle virkedager.

§ 1-8 Rapportering til Stortinget

(1) Departementet skal minst årlig gi melding til Stortinget om virksomheten i Norges Bank og om tilsynet med banken.

(2) Riksrevisjonen fører kontroll med statsrådens myndighetsutøvelse etter lov om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget.

§ 1-9 Pengeenheten og dens internasjonale verdi

(1) Den norske pengeenhet er en krone. Kronen deles i hundre øre.

(2) Kongen i statsråd treffer vedtak om hvordan kronens internasjonale verdi fastsettes.

(3) Vedtak om endringer i kursordningen for kronen skal meddeles Stortinget.

§ 1-10 Lovens virkeområde

(1) Loven gjelder Norges Banks virksomhet i og utenfor Norge.

(2) Denne loven får anvendelse på Svalbard etter lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard.

(3) Kongen avgjør ellers i hvilken utstrekning loven skal gjøres gjeldende for Norges økonomiske sone og for Svalbard, Jan Mayen og bilandene.

Kapittel 2 Bankens organisasjon

I. Innledende bestemmelser

§ 2-1 Bankens organer

(1) Norges Bank skal ha et styre og en komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet.

(2) Kongen i statsråd kan bestemme at komiteens oppgaver skal fordeles på to komiteer og fastsette arbeidsfordelingen mellom dem. For slike vedtak gjelder § 1-4 første ledd tilsvarende. I så fall gjelder § 2-2 annet ledd, §§ 2-6 til 2-8 og § 2-12 tilsvarende for begge komiteer.

§ 2-2 Sentralbanksjef og visesentralbanksjef

(1) Norges Bank skal ha en sentralbanksjef og en visesentralbanksjef.

(2) Sentralbanksjefen er leder og visesentralbanksjefen nestleder for komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Sentralbanksjefen er daglig leder av Norges Bank, med visesentralbanksjefen som stedfortreder.

II. Styret for Norges Bank

§ 2-3 Sammensetning av styret for Norges Bank

(1) Styret skal bestå av syv medlemmer. Medlemmene oppnevnes for fire år av Kongen i statsråd. Et medlem kan ikke gjenvelges hvis vedkommende har fungert i vervet i åtte år eller mer ved begynnelsen av den nye oppnevningsperioden. Trer et medlem ut av styret, kan et nytt medlem oppnevnes for den gjenværende perioden. Kongen i statsråd utpeker styreleder og nestleder blant medlemmene.

(2) To styremedlemmer velges i tillegg av og blant de ansatte til å delta i behandling av administrative saker, med unntak av budsjettsaker. Valgmåten for disse representantene skal avtales mellom styret og de ansatte. Ved mangel på avtale fastsettes valgmåten av styret.

(3) Følgende personer kan ikke være styremedlemmer:

1. sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen

2. medarbeidere i Norges Bank

3. regjeringsmedlemmer

4. politiske medarbeidere i departementene

5. embetsmenn i departementene

6. medarbeidere i Finansdepartementet eller ved Statsministerens kontor

7. stortingsrepresentanter

8. politiske medarbeidere på Stortinget

9. komitesekretærer på Stortinget

10. nærstående av personer nevnt i nr. 1, 2, 3, 4, 6, 7 og 8. Som nærstående regnes slektninger i rett opp- og nedstigende linje, ektefeller, registrerte partnere og personer som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold. Barn eller foreldre av personer nevnt i forrige punktum regnes også som nærstående.

(4) Kongen kan gi forskrift om medlemmenes forhold til andre foretak.

(5) Departementet fastsetter medlemmenes godtgjørelse.

§ 2-4 Styrets oppgaver

(1) Forvaltningen av Norges Bank hører under styret, med unntak av saker som i eller i medhold av loven er lagt til komiteen. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av Norges Bank.

(2) Styret skal fastsette planer og budsjett for Norges Banks virksomhet. Vedtatt budsjett meddeles departementet. Styret kan fastsette retningslinjer for virksomheten.

(3) Styret skal påse at bankens virksomhet, regnskapsavleggelse og formuesforvaltning blir betryggende styrt og kontrollert. Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og virksomheten for øvrig. Styret skal ikke føre tilsyn med komiteens utøvelse av skjønnsmyndighet.

(4) Styret kan fastsette instruks for den daglige ledelse.

(5) Styret skal ha et revisjonsutvalg. Medlemmene av revisjonsutvalget velges av og blant styrets medlemmer. Kongen kan fastsette nærmere regler om revisjonsutvalget.

(6) Styret kan oppnevne saksforberedende utvalg blant styrets medlemmer.

(7) Styret kan bestemme at forretningsmessig virksomhet som faller inn under loven, skal utøves av selskap som banken helt eller delvis eier. Styret representerer banken som eier i slike selskaper.

§ 2-5 Styrets saksbehandling

(1) Styret skal behandle saker i møte. Styrets leder kan likevel bestemme at en sak kan behandles skriftlig eller på annen betryggende måte, med mindre et styremedlem eller sentralbanksjefen krever møtebehandling. Årsregnskap og årsberetning skal alltid behandles i møte. Styrets leder skal sørge for behandling av aktuelle saker som hører under styret. Et styremedlem eller sentralbanksjefen kan kreve behandling av en sak.

(2) Styret kan treffe beslutning når minst fire styremedlemmer deltar i styrebehandlingen. En beslutning av styret krever at mer enn halvparten av styremedlemmene som deltar i behandlingen av en sak, har stemt for.

(3) Styret skal føre protokoll.

(4) Sentralbanksjefen forbereder saker til styret. Sentralbanksjefen har rett og plikt til å være tilstede ved styrets behandling av saker og til å uttale seg, hvis ikke styret i særlige tilfeller bestemmer noe annet eller sentralbanksjefen har gyldig forfall.

III. Komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet

§ 2-6 Sammensetning av komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet

(1) Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet skal bestå av fem medlemmer og være sammensatt slik:

1. sentralbanksjefen

2. visesentralbanksjefen

3. ett medlem som er ansatt i Norges Bank og oppnevnes for to år av styret etter forslag fra sentralbanksjefen. Oppnevning kan skje for en samlet periode på seks år.

4. to medlemmer som oppnevnes for fire år av Kongen i statsråd. Disse medlemmene fungerer på deltid i banken. Et medlem kan ikke gjenvelges hvis vedkommende har fungert i vervet i åtte år eller mer ved begynnelsen av den nye valgperioden. Trer et medlem ut av komiteen, kan et nytt medlem oppnevnes for den gjenværende perioden.

5. Ved langvarig fravær kan et nytt medlem oppnevnes midlertidig.

(2) Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen skal være komiteens leder og nestleder.

(3) Komiteen kan gi sentralbanksjefen særskilt fullmakt til å avgjøre saker som hører under komiteen. Sentralbanksjefen kan ellers avgjøre en sak når det er nødvendig at vedtak treffes og det ikke er tid eller anledning til å kalle inn komiteen. Sentralbanksjefen skal snarest skriftlig underrette komiteen om avgjørelsen.

(4) § 2-3 tredje ledd nr. 3 til 10 og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

(5) Departementet fastsetter godtgjørelse for medlemmer nevnt i første ledd nr. 4.

§ 2-7 Oppgaver for komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet

(1) Komiteen har ansvaret for bankens utøvende og rådgivende myndighet i pengepolitikken og i arbeidet med å fremme finansiell stabilitet.

(2) Komiteen har ansvar for bruken av virkemidler for å nå mål i pengepolitikken og for finansiell stabilitet. Komiteen kan for disse formål og i særlige tilfeller fravike vedtak eller retningslinjer truffet av styret. Så vidt mulig skal styret gis anledning til å uttale seg før slike avgjørelser treffes.

(3) Komiteen skal informere offentligheten om beslutninger komiteen treffer og grunnlaget for beslutningene.

(4) Kongen i statsråd kan gi utfyllende regler om avgrensningen av komiteens ansvar og oppgaver.

(5) Komiteen skal gis anledning til å uttale seg før styret behandler saker som berører komiteens oppgaver og ansvar.

(6) Komiteen skal vedta beredskapsplan for finansielle kriser. Styret skal gis anledning til å uttale seg før planen vedtas.

§ 2-8 Saksbehandling i komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet

(1) Komiteen skal behandle saker i møte. Sentralbanksjefen kan likevel i særlige tilfeller bestemme at en sak kan behandles skriftlig eller på annen betryggende måte, med mindre et medlem krever møtebehandling.

(2) Komiteen kan treffe beslutning når minst tre komitemedlemmer deltar i komitebehandlingen. En beslutning av komiteen krever at mer enn halvparten av komitemedlemmene som deltar i behandlingen av en sak, har stemt for.

(3) Komiteen skal føre protokoll.

(4) Sentralbanksjefen forbereder saker til komiteen.

IV. Daglig ledelse og ansatte

§ 2-9 Tilsetting av sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen

Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen tilsettes av Kongen i statsråd på åremål for en periode på seks år. Tilsettingen kan gjentas for ytterligere en periode på seks år.

§ 2-10 Lønn og pensjon

Departementet fastsetter sentralbanksjefens og visesentralbanksjefens lønn og pensjonsordning.

§ 2-11 Sentralbanksjefens oppgaver som daglig leder

(1) Sentralbanksjefen står for den daglige ledelse av bankens virksomhet og skal følge retningslinjer og pålegg fra styret. Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter sentralbankens forhold er av uvanlig art eller stor betydning.

(2) Sentralbanksjefen kan ellers avgjøre en sak etter fullmakt fra styret eller når det er nødvendig at vedtak treffes og det ikke er tid eller anledning til å forelegge saken for styret. Sentralbanksjefen skal snarest skriftlig underrette styret om avgjørelsen.

(3) Sentralbanksjefen representerer Norges Bank utad.

§ 2-12 Vilkår for avskjed for sentralbanksjefen mv.

Sentralbanksjefen, visesentralbanksjefen eller de eksterne medlemmene av komiteen kan bare avskjediges eller løses fra sine verv hvis vedkommende

1. på grunn av sykdom er varig uskikket til forsvarlig å utføre tjeneste

2. har vist grov uforstand i tjenesten

3. grovt har krenket sine tjenesteplikter

4. på tross av skriftlig advarsel gjentatt har krenket sine tjenesteplikter

5. ved utilbørlig adferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sitt embete eller bryter ned den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen eller vervet

§ 2-13 Bankens ansatte mv.

(1) Styret kan beslutte at banken skal delta i en arbeidsgiversammenslutning som innenfor sitt område kan treffe avgjørelser som vil være bindende for banken.

(2) Når saksforberedende utvalg behandler administrative saker, skal de ansatte være representert i utvalget, jf. § 2-3 annet ledd.

(3) Styret kan gi forskrifter om de ansattes forhold til andre finansforetak og bedrifter.

(4) Styret kan bestemme at den som skal utføre arbeid eller tjeneste for banken eller som skal utføre arbeid for en tjenesteleverandør til banken, må fremlegge uttømmende politiattest etter politiregisterloven § 41 nr. 1 dersom sikkerhetsmessige hensyn tilsier det. Det samme gjelder ved senere endringer i en ansatts stilling eller arbeidsoppgaver. Kongen kan gi utfyllende forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i første og annet punktum, herunder regler om hvilke straffbare forhold som skal anmerkes på politiattesten og om behandlingen av politiattester som er fremlagt for banken.

Kapittel 3 Norges Banks oppgaver og virkemidler

§ 3-1 Kreditt til og innskudd fra banker mv.

(1) Til fremme av sine formål kan Norges Bank

1. ta imot innskudd og yte kreditt til banker og andre foretak i finansiell sektor

2. kjøpe, selge og formidle valuta og finansielle instrumenter

3. utstede og omsette egne finansielle instrumenter

(2) Vilkårene for innskudd og kreditt fastsettes av Norges Bank.

(3) Til fremme av sine formål kan Norges Bank sette minstekrav til innskudd fra foretak som har konto i banken.

(4) Når særlige forhold tilsier det, kan Norges Bank gi kreditt på spesielle vilkår.

(5) Norges Bank skal kreve betryggende sikkerhet for kreditt. Norges Bank kan i forskrift fastsette nærmere regler om sikkerhetsstillelse.

(6) Kravet om særskilt samtykke fra låntakeren etter finansavtaleloven § 45 gjelder ikke ved overdragelse eller pantsettelse av lånefordringer til Norges Bank ved yting av kreditt eller andre tiltak etter paragrafen her eller ved bankens senere overdragelse av slike lånefordringer.

§ 3-2 De offisielle valutareservene

Norges Bank bestemmer hvor store de offisielle valutareservene skal være og hvordan de skal plasseres. Reservene skal være tilgjengelige for å oppfylle bankens formål og internasjonale forpliktelser.

§ 3-3 Betaling og oppgjør

(1) Banken skal legge til rette for et stabilt og effektivt system for betaling, avregning og oppgjør mellom foretak med konto i Norges Bank.

(2) Banken skal overvåke betalingssystemet og annen finansiell infrastruktur og herunder bidra til beredskapsløsning.

(3) Banken kan gi forskrifter til gjennomføringen av denne paragrafen.

§ 3-4 Utstedelse av kontante betalingsmidler

(1) Norges Bank har enerett til å utstede norske pengesedler og mynter. Banken bestemmer sedlenes og myntenes pålydende og utforming.

(2) Banken kan bestemme at andre kan produsere pengesedler og mynter.

§ 3-5 Tvungent betalingsmiddel

(1) Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen har plikt til å ta imot mer enn 25 mynter av hver enhet i én betaling.

(2) Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent betalingsmiddel. Banken kan i forskrift gi nærmere regler, herunder om avgrensning av hva som er tvungne betalingsmidler og om erstatning for bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.

§ 3-6 Tilbaketrekking av betalingsmidler

Banken kan ved forskrift bestemme at sedler av en bestemt utgave og pålydende eller en bestemt myntsort skal opphøre å være tvungent betalingsmiddel fra en bestemt dato. Forskriften må kunngjøres minst ett år på forhånd. Banken kan innløse sedler og mynter som ikke lenger er tvungent betalingsmiddel. Banken gir forskrifter om hvordan innløsningen skal praktiseres, herunder om gebyr ved innløsning.

§ 3-7 Statens bank

Norges Bank skal, i den utstrekning Kongen bestemmer det, utføre finansielle tjenester for staten og yte tjenester ved opptak av statslån og forvaltning av statsgjeld.

§ 3-8 Kreditt til staten

Norges Bank kan ikke yte kreditt direkte til staten. Banken kan likevel yte kreditt til staten med løpetid innenfor en kalenderdag.

§ 3-9 Beskyttelsestiltak

Kongen kan beslutte særskilte tiltak når kapitalbevegelser til og fra utlandet kan føre til store problemer med betalingsbalansen eller vesentlige forstyrrelser i det finansielle systemet. Banken skal ha anledning til å uttale seg før det treffes et slikt vedtak.

§ 3-10 Internasjonale avtaler

(1) Banken skal forvalte landets rettigheter og forpliktelser som følge av deltakelse i Det internasjonale valutafondet.

(2) Til fremme av sine formål kan Norges Bank inngå avtaler om innskudds-, kreditt- og garantiordninger med utenlandske sentralbanker og med internasjonale organisasjoner og institusjoner, forutsatt at det foreligger betryggende sikkerhet.

Kapittel 4 Tilsyn og kontroll

§ 4-1 Departementets tilsyn mv.

Departementet fører tilsyn med styrets virksomhet. Departementet evaluerer bankens måloppnåelse.

§ 4-2 Årsberetning, årsregnskap og protokoller

(1) Norges Bank er regnskapspliktig etter regnskapsloven og bokføringspliktig etter bokføringsloven. Kongen kan i forskrift fastsette særskilte regler om årsregnskap, årsberetning og bokføring for banken som utfyller eller fraviker bestemmelsene i eller i medhold av regnskapsloven og bokføringsloven.

(2) Styret skal hvert år utarbeide årsberetning og årsregnskap. Årsregnskapet skal godkjennes av departementet og sammen med årsberetning meddeles Stortinget.

(3) Styrets og komiteens protokoller sendes departementet.

§ 4-3 Revisjon

(1) Norges Banks årsregnskap skal revideres av revisor som er godkjent etter reglene i revisorloven. Departementet velger revisor og fastsetter revisors godtgjørelse.

(2) Kongen kan i forskrift fastsette særskilte regler om revisjon av banken som utfyller eller fraviker bestemmelsene i revisorloven.

§ 4-4 Internrevisjon

(1) Banken skal ha en internrevisjon som rapporterer til styret.

(2) Internrevisjonen skal vurdere bankens internkontroll, rutiner og andre forhold av betydning for bankens virksomhet.

(3) Kongen kan gi regler om bankens internkontroll.

§ 4-5 Bankens egenkapital og disponering av overskudd

(1) Norges Bank skal ha en egenkapital som er tilstrekkelig for å oppfylle bankens formål.

(2) Kongen i statsråd gir retningslinjer for avsetninger og disponering av bankens overskudd. Banken skal gis anledning til å uttale seg før retningslinjene fastsettes. Retningslinjene meddeles Stortinget.

Kapittel 5 Forholdet til annen lovgivning, taushetsplikt, sanksjoner mv.

§ 5-1 Forholdet til forvaltningsloven og offentleglova

(1) Norges Banks avgjørelse eller vedtak i saker etter § 3-1 kan ikke påklages.

(2) Adgangen til å unnta dokumenter fra offentlighet i medhold av offentleglova § 15 første og tredje ledd gjelder tilsvarende for saksforberedende korrespondanse mellom henholdsvis Norges Bank og Finansdepartementet og Norges Bank og Finanstilsynet.

(3) Kongen kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling av bestemmelsene i første og annet ledd.

§ 5-2 Taushetsplikt

(1) Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for banken, plikter å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til det han eller hun får vite i tjenesten om bankens eller andres forretningsmessige forhold eller om noens personlige forhold. Taushetsplikt etter første punktum gjelder også for enhver som utfører tjeneste eller arbeid for departementet og Finanstilsynet når departementet eller Finanstilsynet mottar opplysninger som nevnt i første punktum.

(2) Taushetsplikt etter foregående ledd og forvaltningslovens bestemmelser gjelder ikke overfor departementet, Finanstilsynet, internasjonale organisasjoner som Norges Bank er medlem av eller samarbeider med eller andre EØS-staters sentralbanker eller finanstilsynsmyndigheter, herunder Den europeiske sentralbank, Den europeiske banktilsynsmyndighet, Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet, Den europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjoner, Det europeiske råd for systemrisiko og EFTAs overvåkingsorgan. Utlevering av opplysninger underlagt taushetsplikt til internasjonale organisasjoner som Norges Bank er medlem av eller samarbeider med, kan bare skje dersom opplysningene underlegges en tilsvarende taushetsplikt hos organisasjonen som mottar opplysningene. Taushetsplikten gjelder heller ikke overfor Økokrim ved oversendelse av opplysninger i henhold til § 18 i hvitvaskingsloven, overfor skattemyndighetene ved oversendelse av opplysninger i henhold til § 10-5 første ledd i skatteforvaltningsloven, og den skal ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i oppgaveregisterloven.

(3) Taushetsplikten gjelder ikke meddelelser om bankens forretningsmessige forhold som styret for Norges Bank eller noen som har fullmakt fra styret eller komiteen for sitt område, gir på vegne av banken.

(4) Forvaltningsloven § 13 annet og tredje ledd og § 13 a til § 13 e gjelder som utfyllende regler til paragrafen her.

§ 5-3 Opplysningsplikt

(1) Norges Bank kan pålegge foretak i finansiell sektor å gi de opplysninger som sentralbanken krever for å kunne oppfylle sine formål etter denne eller annen lov eller for å kunne oppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor en fremmed stat eller en internasjonal organisasjon. Tilsvarende opplysningsplikt kan også pålegges andre institusjoner, foretak og privatpersoner som er aktører i verdipapirmarkedet, driver betalingsformidling eller yter tjenester mot finansiell sektor. Departementet kan i forskrift fastsette at også andre virksomheter registrert i Foretaksregistret skal pålegges opplysningsplikt etter første punktum.

(2) Hvis opplysningsplikt som er pålagt et foretak etter første ledd ikke oppfylles, kan opplysningsplikten pålegges de enkelte tillits- og tjenestemenn i foretaket. Foretaket skal i slike tilfeller om mulig varsles. Opplysninger kan kreves gitt fra morselskap i konsern på vegne av konsernet.

(3) Opplysninger som kreves etter første ledd, kan gis uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Opplysningene kan bare brukes til de formål som er angitt i første ledd.

(4) Norges Bank kan i forskrift fastsette nærmere regler om innhenting av opplysninger.

§ 5-4 Tvangsmulkt

(1) For å sikre at opplysningsplikten etter § 5-3 blir overholdt, kan banken ved overtredelse av opplysningsplikten ilegge en tvangsmulkt. Mulkten tilfaller statskassen.

(2) Banken kan i særlige tilfeller helt eller delvis ettergi ilagt tvangsmulkt.

(3) Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler om tvangsmulkt etter bestemmelsen her.

§ 5-5 Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser eller vedtak i medhold av § 3-9 eller § 5-3 straffes med bot.

Kapittel 6 Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser, endringer i andre lover

§ 6-1 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser i loven til forskjellig tid. Kongen kan gi overgangsregler.

36.1.3 Lov om Forvalter av Statens pensjonsfond utland

Lov om Forvalter av Statens pensjonsfond utland (NGIM-loven)

§ 1 Formål

(1) Forvalter av Statens pensjonsfond utland (Norwegian Government Investment Management) skal i eget navn forvalte motverdien av kapitalinnskuddet Statens pensjonsfond utland på oppdrag fra departementet, jf. lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond § 3 annet ledd. Selskapet skal også utføre andre forvalteroppgaver som departementet legger til selskapet.

(2) Forvalter av Statens pensjonsfond utland skal sørge for en effektiv og forsvarlig kapitalforvaltning.

§ 2 Eier

Forvalter av Statens pensjonsfond utland er et eget rettssubjekt med partsevne. Selskapet eies av staten alene.

§ 3 Vedtekter

Selskapet skal ha vedtekter som fastsettes av departementet.

§ 4 Registrering i Foretaksregisteret

Selskapet skal registreres i Foretaksregisteret.

§ 5 Statens egenkapitalinnskudd og ansvar

(1) Staten skal ved opprettelsen av selskapet gjøre et egenkapitalinnskudd. Endringer av innskuddet og anvendelse av avkastningen av innskuddet besluttes av departementet.

(2) Staten hefter ikke for selskapets forpliktelser.

§ 6 Foretaksmøte

(1) Departementet utøver den øverste myndighet i selskapet gjennom foretaksmøtet. Departementets myndighet i selskapet kan ikke utøves utenom foretaksmøtet. Foretaksmøte skal avholdes minst en gang per år. Departementet kaller inn til møte.

(2) På ordinært møte skal resultatregnskap og balanse fastsettes. Andre aktuelle saker kan også behandles.

(3) Styret, daglig leder og revisor har rett til å være til stede i møtet og til å uttale seg. Daglig leder og styrets leder har plikt til å være til stede hvis ikke dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. Ved gyldig forfall skal det utpekes en stedfortreder. Revisor har plikt til å være til stede i saker der det anses nødvendig.

§ 7 Tilsyn mv.

(1) Departementet skal føre tilsyn med styrets virksomhet og evaluere selskapets resultater i kapitalforvaltningen.

(2) Departementet skal minst årlig gi melding til Stortinget om virksomheten i forvalterselskapet og om tilsynet med selskapet.

§ 8 Styret

(1) Styret skal bestå av syv medlemmer. Medlemmene oppnevnes for fire år av Kongen i statsråd. Et medlem kan ikke gjenvelges hvis vedkommende har fungert i vervet i åtte år eller mer ved begynnelsen av den nye oppnevningsperioden. Trer et medlem ut av styret, kan et nytt medlem oppnevnes for den gjenværende perioden. Kongen i statsråd utpeker styreleder og nestleder blant medlemmene.

(2) To styremedlemmer velges i tillegg av og blant de ansatte til å delta i behandling av administrative saker, med unntak av budsjettsaker. Valgmåten for disse representantene skal avtales mellom styret og de ansatte. Ved mangel på avtale fastsettes valgmåten av styret.

(3) Departementet fastsetter medlemmenes godtgjørelse.

(4) Allmennaksjeloven § 6-17 om godtgjørelse fra andre enn selskapet gjelder tilsvarende for styret i selskapet. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om medlemmenes forhold til andre foretak.

§ 9 Styrets oppgaver

(1) Forvaltningen av selskapet hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten.

(2) Styret skal fastsette planer og budsjett. Styret kan fastsette retningslinjer for virksomheten.

(3) Styret skal påse at selskapets virksomhet, regnskapsavleggelse og formuesforvaltning blir betryggende styrt og kontrollert. Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og virksomheten for øvrig.

(4) Styret kan fastsette instruks for den daglige ledelse.

(5) Styret skal ha et revisjonsutvalg. Medlemmene av revisjonsutvalget velges blant styrets medlemmer. Kongen kan fastsette nærmere regler om revisjonsutvalget.

(6) Styret kan oppnevne saksforberedende utvalg blant styrets medlemmer.

(7) Styret kan bestemme at forretningsmessig virksomhet som faller inn under loven, skal utøves av selskap som selskapet helt eller delvis eier. Styret representerer selskapet som eier i slike selskaper.

(8) Styret skal informere offentligheten om forvaltningen.

§ 10 Styrets saksbehandling

(1) Styret skal behandle saker i møte. Styrets leder kan likevel bestemme at en sak kan behandles skriftlig eller på annen betryggende måte, med mindre et styremedlem eller daglig leder krever møtebehandling. Årsregnskap og årsberetning skal alltid behandles i møte. Styrets leder skal sørge for behandling av aktuelle saker som hører under styret. Et styremedlem eller daglig leder kan kreve behandling av en sak.

(2) Styret kan treffe beslutning når minst fire styremedlemmer deltar i styrebehandlingen. En beslutning av styret krever at mer enn halvparten av styremedlemmene som deltar i behandlingen av en sak, har stemt for.

(3) Styret skal føre protokoll.

(4) Daglig leder forbereder saker til styret. Daglig leder har rett og plikt til å være tilstede ved styrets behandling av saker og til å uttale seg, hvis ikke styret i særlige tilfeller bestemmer noe annet eller daglig leder har gyldig forfall.

(5) Lov om målbruk i offentleg teneste gjelder ikke for saksbehandlingen i styret.

§ 11 Daglig leder

(1) Daglig leder i selskapet tilsettes av styret. Daglig leders godtgjøring og pensjon fastsettes av styret.

(2) Daglig leder står for den daglige ledelse av selskapets virksomhet og skal følge retningslinjer og pålegg fra styret. Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller har stor betydning.

(3) Daglig leder kan ellers avgjøre en sak etter fullmakt fra styret eller når det er nødvendig at vedtak treffes og det ikke er tid eller anledning til å forelegge saken for styret. Daglig leder skal snarest skriftlig underrette styret om avgjørelsen.

(4) Daglig leder skal sørge for at selskapets regnskap oppfyller kravene som følger av § 13 og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.

(5) Allmennaksjeloven § 6-17 om godtgjørelse fra andre enn selskapet gjelder tilsvarende for daglig leder og ansatte i selskapet. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om daglig leders og ansattes forhold til andre foretak.

§ 12 Representasjon utad

(1) Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma.

(2) Styret kan gi styremedlemmer eller daglig leder rett til å tegne selskapets firma. Slik fullmakt kan fastsettes i vedtektene, som også kan begrense styrets myndighet til å gi rett til å tegne selskapets firma.

(3) Daglig leder representerer selskapet utad i saker som faller innenfor hans eller hennes myndighet etter § 11.

(4) Har noen som representerer selskapet utad overskredet sin myndighet, er handlingen ikke bindende for selskapet dersom medkontrahenten innså eller burde innse at myndigheten er overskredet og det derfor ville stride mot redelighet å gjøre rett etter handlingen gjeldende.

§ 13 Årsregnskap og årsberetning

(1) Selskapet er regnskapspliktig etter regnskapsloven og bokføringspliktig etter bokføringsloven. Kongen kan i forskrift fastsette særskilte regler om årsregnskap, årsberetning og bokføring for selskapet som utfyller eller fraviker bestemmelsene i eller i medhold av regnskapsloven og bokføringsloven.

(2) Styret skal hvert år utarbeide årsberetning og årsregnskap. Årsregnskapet skal godkjennes av departementet og sammen med årsberetning meddeles Stortinget.

(3) Styrets protokoller sendes departementet.

§ 14 Revisjon

(1) Selskapets årsregnskap skal revideres av revisor som er godkjent etter reglene i revisorloven. Departementet velger revisor og fastsetter revisors godtgjørelse.

(2) Kongen kan i forskrift fastsette særskilte regler om revisjon av selskapet som utfyller eller fraviker bestemmelsene i revisorloven.

§ 15 Internrevisjon

(1) Selskapet skal ha en internrevisjon som rapporterer til styret.

(2) Internrevisjonen skal vurdere selskapets internkontroll, rutiner og andre forhold av betydning for virksomheten.

(3) Kongen kan gi regler om selskapets risikostyring og internkontroll.

§ 16 Riksrevisjonens kontroll

Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser i selskapet etter lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget.

§ 17 Forholdet til annen lovgivning, taushetsplikt mv.

(1) Forvaltningsloven og offentleglova gjelder ikke for Forvalter av Statens pensjonsfond utland med mindre annet er fastsatt i loven her. Forvaltningslovens bestemmelser om inhabilitet gjelder likevel for selskapets tillitsvalgte, ansatte og andre som utfører tjenester eller arbeid for selskapet.

(2) Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for selskapet, plikter å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til det vedkommende i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om selskapets eller andres forretningsmessige forhold eller om noens personlige forhold. Taushetsplikten gjelder ikke overfor departementet eller Etikkrådet for Forvalter av Statens pensjonsfond utland. Tilsvarende taushetsplikt som følger av første punktum, gjelder enhver som utfører tjeneste eller arbeid for departementet og Etikkrådet for Forvalter av Statens pensjonsfond utland. Forvaltningsloven § 13 annet og tredje ledd og §§ 13 a til 13 e gjelder som utfyllende regler til bestemmelsen om taushetsplikt.

(3) Selskapet regnes som offentlig organ etter lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv § 2 bokstav g.

§ 18 Utfyllende regler

Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler for selskapet.

§ 19 Ikrafttreden og overgangsbestemmelser

(1) Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene i loven til forskjellig tid.

(2) Overføring til det selvstendige rettssubjektet Forvalter av Statens pensjonsfond utland av Norges Banks eiendeler, rettigheter og forpliktelser har frigjørende virkning for Norges Bank. Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør mislighold i eller en bortfallsgrunn for rettsforholdet. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføring av overføringen og forholdet til rettighetshavere mv.

(3) Kongen kan gi ytterligere overgangsregler.

§ 20 Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

36.1.4 Endringer i andre lover

I lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

§ 1. Sparingen i Statens pensjonsfond skal støtte opp under finansieringen av folketrygdens pensjonsutgifter. Sparingen skal ivareta langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter slik at petroleumsformuen kommer både dagens og fremtidige generasjoner til gode.

Ny § 2 skal lyde:

§ 2. Målet med investeringene i Statens pensjonsfond skal være å oppnå høyest mulig avkastning med en forsvarlig risiko og gitt en ansvarlig forvaltning.

Nåværende § 2 blir § 3.

§ 3 annet ledd første punktum skal lyde:

Statens pensjonsfond utland plasseres som kapitalinnskudd i Forvalter av Statens pensjonsfond utland (Norwegian Government Investment Management).

Nåværende §§ 3 til 4 blir §§ 4 til 5.

Ny § 6 skal lyde:

§ 6. Statens pensjonsfond utland skal investeres utenfor Norge og i utenlandsk valuta etter nærmere retningslinjer fastsatt av departementet.

Nåværende § 5 blir § 7.

§ 7 nytt annet ledd skal lyde:

Staten skal ikke lånefinansiere utgifter på statsbudsjettet så lenge det er midler i Statens pensjonsfond utland.

Nåværende § 6 blir § 8.

Ny § 9 skal lyde:

§ 9. Departementet skal evaluere forvaltningen av Statens pensjonsfond og rapportere til Stortinget i årlige meldinger.

Nåværende §§ 7 til 9 blir §§ 10 til 12.

I lov 29. juni 2007 nr. 44 om Folketrygdfondet gjøres følgende endring:

§ 1 første punktum skal lyde:

Folketrygdfondet skal i eget navn forvalte motverdien av kapitalinnskuddet Statens pensjonsfond Norge på oppdrag fra departementet, jf. lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond § 3 tredje ledd.

I lov 10. juni 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern gjøres følgende endringer:

§ 1-7 nytt annet ledd skal lyde:

Kongen i statsråd kan gi Norges Bank i oppgave å fastsette forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig. Sentralbankloven § 1-4 annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 14-3 nytt syvende ledd skal lyde:

Kongen i statsråd kan gi Norges Bank i oppgave å utarbeide beslutningsgrunnlag og treffe vedtak om motsyklisk kapitalbuffer. Sentralbankloven § 1-4 annet ledd gjelder tilsvarende.

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjøres følgende endringer:

I kapittel 3 skal kapitteloverskriften lyde:

Kapittel 3 Taushetsplikt mv.

Ny § 3-10 skal lyde:

§ 3-10. Utlevering av skatteopplysninger til Norges Bank

Norges Bank kan kreve å få utlevert anonymiserte opplysninger innsamlet i medhold av kapittel 7 og 8 til bruk for bankens formål.

I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. gjøres følgende endring:

Ny § 9-4 skal lyde:

§ 9-4. Utlevering av regnskapsopplysninger til Norges Bank

Norges Bank kan kreve å få utlevert opplysninger hos Regnskapsregistret til bruk for bankens formål.

I lov 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå gjøres følgende endring:

§ 2-5 første ledd skal lyde:

Opplysninger hentet inn etter fastsatt opplysningsplikt, eller som er gitt frivillig, kan bare nyttes ved utarbeiding av offisiell statistikk, ved utarbeiding av økonomiske analyser i Norges Bank, eller til annen bruk godkjent av Datatilsynet og som ikke er til skade for rikets sikkerhet. Norges Bank skal kun ha tilgang til opplysninger i anonymisert form. Dersom opplysninger utleveres, skal taushetsplikt etter § 2-4 også gjelde mottageren av opplysningene. Når særlige grunner tilsier det, kan Datatilsynet likevel gjøre unntak fra slik taushetsplikt for enkelte typer opplysninger.

36.2 Modell B: Sentralbankvirksomhet og forvaltningen av Statens pensjonsfond utland i samme organisasjon. Lov om Norges Bank med eget styre for kapitalforvaltning

36.2.1 Innledning

Utvalget foreslår å skille ut Statens pensjonsfond utland fra Norges Bank (modell A). Utvalget skal imidlertid i henhold til mandatet også legge fram mulige styringsmodeller dersom fondet skal være i banken. Utvalget omtaler i kapittel 29 to styringsmodeller der fondet er i banken. I den ene, modell B, slås Norges Bank og Forvalter av Statens pensjonsfond utland i modell A sammen slik at Norges Bank får et eget styre for kapitalforvaltningen i tillegg til styret for Norges Bank. I kapittel 36.2.2 og 36.2.3 følger utvalgets utkast til lovtekst for denne modellen. Med unntak av lov om Norges Bank og pengevesenet mv. kapittel 2 om bankens organisasjon, som følger i fulltekst, vises det i det følgende bare til de bestemmelsene der det det er behov for endringer sammenliknet med lovteksten for modell A. Forskjeller fra utkastet til modell A er markert i kursiv.

I den andre styringsmodellen for fondet i banken, modell C, tas det utgangspunkt i dagens styringsmodell for Norges Bank, men det opprettes en komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet og et revidert representantskap videreføres. Utvalgets lovtekst for denne modellen fremgår av kapittel 36.3.

36.2.2 Lov om Norges Bank og pengevesenet mv. for modell B

36.2.2.1 Endringer i kapittel 1 Alminnelige regler

§ 1-4 nytt tredje ledd skal lyde:

§ 1-4 gjelder ikke for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland.

36.2.2.2 Endringer i kapittel 2 Bankens organisasjon

Kapittel 2 Bankens organisasjon

I. Innledende bestemmelser

§ 2-1 Bankens organer

(1) Norges Bank skal ha et styre og en komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Norges Bank skal ha et eget styre for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland.

(2) Kongen i statsråd kan bestemme at komiteens oppgaver skal fordeles på to komiteer og fastsette arbeidsfordelingen mellom dem. For slike vedtak gjelder § 1-4 første ledd tilsvarende. I så fall gjelder § 2-2 annet ledd, §§ 2-6 til 2-8 og § 2-12 tilsvarende for begge komiteer.

§ 2-2 Sentralbanksjef og to visesentralbanksjefer

(1) Norges Bank skal ha en sentralbanksjef og to visesentralbanksjefer.

(2) Sentralbanksjefen er leder og første visesentralbanksjef er nestleder for komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Sentralbanksjefen er leder og andre visesentralbanksjef er nestleder for styret for kapitalforvaltning.

(3) Sentralbanksjefen er daglig leder av sentralbankvirksomheten, med første og andrevisesentralbanksjef som stedfortredere.

II. Styret for Norges Bank

§ 2-3 Sammensetning av styret for Norges Bank

(1) Styret skal bestå av syv medlemmer. Medlemmene oppnevnes for fire år av Kongen i statsråd. Et medlem kan ikke gjenvelges hvis vedkommende har fungert i vervet i åtte år eller mer ved begynnelsen av den nye oppnevningsperioden. Trer et medlem ut av styret, kan et nytt medlem oppnevnes for den gjenværende perioden. Kongen i statsråd utpeker styreleder og nestleder blant medlemmene.

(2) To styremedlemmer velges i tillegg av og blant de ansatte til å delta i behandling av administrative saker, med unntak av budsjettsaker. Valgmåten for disse representantene skal avtales mellom styret og de ansatte. Ved mangel på avtale fastsetter styret valgmåten.

(3) Følgende personer kan ikke være styremedlemmer:

1. sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene

2. medarbeidere i Norges Bank

3. regjeringsmedlemmer

4. politiske medarbeidere i departementene

5. embetsmenn i departementene

6. medarbeidere i Finansdepartementet eller ved Statsministerens kontor

7. stortingsrepresentanter

8. politiske medarbeidere på Stortinget

9. komitesekretærer på Stortinget

10. medlemmer av styret for kapitalforvaltning

11. nærstående av personer nevnt i nr. 1, 2, 3, 4, 6, 7, 8 og 10. Som nærstående regnes slektninger i rett opp- og nedstigende linje, ektefeller, registrerte partnere og personer som vedkommende bor sammen med i ekteskapsliknende forhold. Barn eller foreldre av personer nevnt i forrige punktum regnes også som nærstående.

(4) Kongen kan gi forskrift om medlemmenes forhold til andre foretak.

(5) Departementet fastsetter medlemmenes godtgjørelse.

§ 2-4 Styrets oppgaver

(1) Forvaltningen av Norges Bank hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av Norges Bank. Styret skal ikke behandle saker som i eller i medhold av loven er lagt til komiteen eller styret for kapitalforvaltning. Virksomhetsovergripende saker avgjøres av styret for Norges Bank. Ved tvil om kompetansefordeling mellom styrene avgjør styret for Norges Bank.

(2) Styret skal fastsette planer og budsjett for Norges Banks virksomhet. Vedtatt budsjett meddeles departementet. Styret kan fastsette retningslinjer for virksomheten.

(3) Styret skal påse at bankens virksomhet, regnskapsavleggelse og formuesforvaltning blir betryggende styrt og kontrollert. Styret skal for sentralbankvirksomheten føre tilsyn med den daglige ledelse og virksomheten for øvrig. Styret skal ikke føre tilsyn med komiteens utøvelse av skjønnsmyndighet. Styret skal føre tilsyn med virksomheten til styret for kapitalforvaltning. Styret skal ikke føre tilsyn med kapitalforvaltningsstyrets utøvelse av skjønnsmyndighet.

(4) Styret kan fastsette instruks for den daglige ledelse i sentralbankvirksomheten.

(5) Styret skal ha et revisjonsutvalg. Medlemmene av revisjonsutvalget velges blant styrets medlemmer. Kongen kan fastsette nærmere regler om revisjonsutvalget.

(6) Styret kan oppnevne saksforberedende utvalg blant styrets medlemmer.

(7) Styret kan bestemme at forretningsmessig virksomhet som faller inn under loven, skal utøves av selskap som banken helt eller delvis eier. Styret representerer banken som eier i slike selskaper. Denne myndigheten gjelder ikke forvaltningen av Statens pensjonsfond utland.

§ 2-5 Styrets saksbehandling

(1) Styret skal behandle saker i møte. Styrets leder kan likevel bestemme at en sak kan behandles skriftlig eller på annen betryggende måte, med mindre et styremedlem eller sentralbanksjefen krever møtebehandling. Årsregnskap og årsberetning skal alltid behandles i møte. Styrets leder skal sørge for behandling av aktuelle saker som hører under styret. Et styremedlem eller sentralbanksjefen kan kreve behandling av en sak.

(2) Styret kan treffe beslutning når minst fire styremedlemmer deltar i styrebehandlingen. En beslutning av styret krever at mer enn halvparten av styremedlemmene som deltar i behandlingen av en sak, har stemt for.

(3) Styret skal føre protokoll.

(4) Sentralbanksjefen forbereder saker i sentralbankvirksomheten til styret. Sentralbanksjefen har rett og plikt til å være tilstede ved styrets behandling av saker og til å uttale seg, hvis ikke styret i særlige tilfeller bestemmer noe annet eller sentralbanksjefen har gyldig forfall.

(5) Styret kan kreve at daglig leder for kapitalforvaltningen møter ved behandling av saker som gjelder kapitalforvaltningen.

III. Komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet

§ 2-6 Sammensetning av komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet

(1) Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet skal bestå av fem medlemmer og være sammensatt slik:

1. sentralbanksjefen

2. første visesentralbanksjef

3. ett medlem som er ansatt i Norges Bank og oppnevnes for to år av styret etter forslag fra sentralbanksjefen. Oppnevning kan skje for en samlet periode på seks år.

4. to medlemmer som oppnevnes for fire år av Kongen i statsråd. Disse medlemmene fungerer på deltid i banken. Et medlem kan ikke gjenvelges hvis vedkommende har fungert i vervet i åtte år eller mer ved begynnelsen av den nye valgperioden. Trer et medlem ut av komiteen, kan et nytt medlem oppnevnes for den gjenværende perioden.

5. Ved langvarig fravær kan et nytt medlem oppnevnes midlertidig.

(2) Sentralbanksjefen og førstevisesentralbanksjef skal være komiteens leder og nestleder.

(3) Komiteen kan gi sentralbanksjefen særskilt fullmakt til å avgjøre saker som hører under komiteen. Sentralbanksjefen kan ellers avgjøre en sak når det er nødvendig at vedtak treffes og det ikke er tid eller anledning til å kalle inn komiteen. Sentralbanksjefen skal snarest skriftlig underrette komiteen om avgjørelsen.

(4) § 2-3 tredje ledd nr. 3 til 11 og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

(5) Departementet fastsetter godtgjørelse og pensjonsordning for medlemmer nevnt i første ledd nr. 4.

§ 2-7 Oppgaver for komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet

(1) Komiteen har ansvaret for bankens utøvende og rådgivende myndighet i pengepolitikken og i arbeidet med å fremme finansiell stabilitet.

(2) Komiteen har ansvar for bruken av virkemidler for å nå mål i pengepolitikken og for finansiell stabilitet. Komiteen kan for disse formål og i særlige tilfeller fravike vedtak eller retningslinjer truffet av styret. Så vidt mulig skal styret gis anledning til å uttale seg før slike avgjørelser treffes.

(3) Komiteen skal informere offentligheten om beslutninger komiteen treffer og grunnlaget for beslutningene.

(4) Kongen i statsråd kan gi utfyllende regler om avgrensningen av komiteens ansvar og oppgaver.

(5) Komiteen skal gis anledning til å uttale seg før styret behandler saker som berører komiteens oppgaver og ansvar.

(6) Komiteen skal vedta beredskapsplan for finansielle kriser. Styret skal gis anledning til å uttale seg før planen vedtas.

§ 2-8 Saksbehandling i komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet

(1) Komiteen skal behandle saker i møte. Sentralbanksjefen kan likevel i særlige tilfeller bestemme at en sak kan behandles skriftlig eller på annen betryggende måte, med mindre et medlem krever møtebehandling.

(2) Komiteen kan treffe beslutning når minst tre komitemedlemmer deltar i komitebehandlingen. En beslutning av komiteen krever at mer enn halvparten av komitemedlemmene som deltar i behandlingen av en sak, har stemt for.

(3) Komiteen skal føre protokoll.

(4) Sentralbanksjefen forbereder saker til komiteen.

IV. Daglig ledelse for sentralbankvirksomheten. Bankens ansatte

§ 2-9 Tilsetting av sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene

Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene tilsettes av Kongen i statsråd på åremål for en periode på seks år. Tilsettingen kan gjentas for ytterligere en periode på seks år.

§ 2-10 Lønn og pensjon

Departementet fastsetter sentralbanksjefens og visesentralbanksjefenes lønn og pensjonsordning.

§ 2-11 Sentralbanksjefens oppgaver som daglig leder

(1) Sentralbanksjefen står for den daglige ledelsen av bankens virksomhet og skal følge retningslinjer og pålegg fra styret. Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter sentralbankens forhold er av uvanlig art eller har stor betydning.

(2) Sentralbanksjefen kan ellers avgjøre en sak etter fullmakt fra styret eller når det er nødvendig at vedtak treffes og det ikke er tid eller anledning til å forelegge saken for styret. Sentralbanksjefen skal snarest skriftlig underrette styret om avgjørelsen.

(3) Sentralbanksjefen representerer Norges Bank utad.

§ 2-12 Vilkår for avskjed for sentralbanksjefen mv.

Sentralbanksjefen, visesentralbanksjefene eller de eksterne medlemmene av komiteen kan avskjediges eller løses fra sine verv hvis vedkommende

1. på grunn av sykdom er varig uskikket til forsvarlig å utføre tjeneste

2. har vist grov uforstand i tjenesten

3. grovt har krenket sine tjenesteplikter

4. på tross av skriftlig advarsel gjentatt har krenket sine tjenesteplikter

5. ved utilbørlig adferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sitt embete eller bryter ned den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen eller vervet

§ 2-13 Bankens ansatte mv.

(1) Styret kan beslutte at banken skal delta i en arbeidsgiversammenslutning som innenfor sitt område kan treffe avgjørelser som vil være bindende for banken.

(2) Når saksforberedende utvalg behandler administrative saker, skal de ansatte være representert i utvalget, jf. § 2-3 annet ledd.

(3) Styret kan gi forskrifter om de ansattes forhold til andre finansforetak og bedrifter.

(4) Styret kan bestemme at den som skal utføre arbeid eller tjeneste for banken, eller som skal utføre arbeid for en tjenesteleverandør til banken, må fremlegge uttømmende politiattest etter politiregisterloven § 41 nr. 1 dersom sikkerhetsmessige hensyn tilsier det. Det samme gjelder ved senere endringer i en ansatts stilling eller arbeidsoppgaver. Kongen kan gi utfyllende forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i første og annet punktum, herunder regler om hvilke straffbare forhold som skal anmerkes på politiattesten og om behandlingen av politiattester som er framlagt for banken.

V. Styret og daglig ledelse for kapitalforvaltningen

§ 2-14 Sammensetning av styret for kapitalforvaltning

(1) Styret skal bestå av syv medlemmer og være sammensatt slik:

1. sentralbanksjefen er leder av styret

2. andre visesentralbanksjef er nestleder

3. fem styremedlemmer oppnevnes for fire år av Kongen i statsråd. Et medlem kan ikke gjenvelges hvis vedkommende har fungert i vervet i åtte år eller mer ved begynnelsen av den nye oppnevningsperioden. Trer et medlem ut av styret, kan et nytt medlem oppnevnes for den gjenværende perioden.

(2) To styremedlemmer velges i tillegg av og blant de ansatte til å delta i behandling av administrative saker, med unntak av budsjettsaker. Valgmåten for disse representantene skal avtales mellom styret og de ansatte. Ved mangel på avtale fastsetter styret valgmåten.

(3) Daglig leder av kapitalforvaltningen kan ikke være medlem av styret. Medlemmer i styret for Norges Bank, komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet eller deres nærstående kan ikke være medlemmer av styret for kapitalforvaltning. § 2-3 tredje ledd nr. 2 til 9 og nr. 11 gjelder tilsvarende.

§ 2-15 Oppgaver for styret for kapitalforvaltning

(1) Styret for kapitalforvaltning har ansvaret for Norges Banks oppgaver etter lov om Statens pensjonsfond og regler gitt i medhold av denne.

(2) Styret skal sørge for en forsvarlig organisering av kapitalforvaltningsvirksomheten.

(3) Styret skal fastsette planer og utarbeide budsjett for kapitalforvaltningen. Budsjettet sendes styret for Norges Bank, jf. § 2-4 annet ledd. Styret kan fastsette retningslinjer for virksomheten.

(4) Styret skal påse at virksomheten, regnskapsavleggelse og formuesforvaltning blir betryggende styrt og kontrollert. Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og virksomheten for øvrig.

(5) Styret tilsetter daglig leder for kapitalforvaltningen.

(6) Styret kan fastsette instruks for den daglige ledelse.

(7) Styret skal ha et revisjonsutvalg. Medlemmene av revisjonsutvalget velges blant styrets medlemmer. Kongen kan fastsette nærmere regler om revisjonsutvalget.

(8) Styret kan oppnevne saksforberedende utvalg blant styrets medlemmer.

(9) Styret kan bestemme at virksomhet som ledd i kapitalforvaltningen skal utøves av selskap som banken helt eller delvis eier. Styret representerer banken som eier i slike selskaper.

§ 2-16 Saksbehandling

(1) Styret skal behandle saker i møte. Styrets leder kan likevel bestemme at en sak kan behandles skriftlig eller på annen betryggende måte, med mindre et styremedlem eller daglig leder krever møtebehandling. Årsregnskap og årsberetning skal alltid behandles i møte. Styrets leder skal sørge for behandling av aktuelle saker som hører under styret. Et styremedlem eller daglig leder kan kreve behandling av en sak.

(2) Styret kan treffe beslutning når minst fire styremedlemmer deltar i styrebehandlingen. En beslutning av styret krever at mer enn halvparten av styremedlemmene som deltar i behandlingen av en sak, har stemt for.

(3) Styret skal føre protokoll.

(4) Daglig leder forbereder saker til styret. Daglig leder har rett og plikt å være til stede ved styrets behandling av saker og til å uttale seg, hvis ikke styret i særlige tilfeller bestemmer noe annet eller daglig leder har gyldig forfall

(5) Lov om målbruk i offentleg teneste gjelder ikke for saksbehandlingen i styret.

§ 2-17 Daglig ledelse i kapitalforvaltningen

(1) Kapitalforvaltningen skal ha en daglig leder.

(2) Daglig leder står for den daglige ledelse av kapitalforvaltningen og skal følge retningslinjer og pålegg fra styret. Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter virksomhetens forhold er av uvanlig art eller stor betydning.

(3) Daglig leder kan ellers avgjøre en sak etter fullmakt fra styret eller når det er nødvendig at vedtak treffes og det ikke er tid eller anledning til å forelegge saken for styret. Daglig leder skal snarest skriftlig underrette styret om avgjørelsen.

36.2.2.3 Endringer i kapittel 4 Tilsyn og kontroll

§ 4-1 skal lyde:

§ 4-1 Departementets tilsyn mv.

Departementet fører tilsyn med styret for Norges Banks virksomhet. Departementet evaluerer bankens måloppnåelse.

§ 4-2 skal lyde:

§ 4-2 Årsberetning, årsregnskap og protokoller

(1) Norges Bank er regnskapspliktig etter regnskapsloven og bokføringspliktig etter bokføringsloven. Kongen kan i forskrift fastsette særskilte regler om årsregnskap, årsberetning og bokføring for banken som utfyller eller fraviker bestemmelsene i eller i medhold av regnskapsloven og bokføringsloven.

(2) Styret for Norge Bank skal hvert år utarbeide årsberetning og årsregnskap. Styret for kapitalforvaltning utarbeider regnskap for kapitalforvaltningen som oversendes styret for Norges Bank og inngår i Norges Banks årsregnskap. Årsregnskapet for Norges Bank skal godkjennes av departementet og sammen med årsberetning meddeles Stortinget.

(3) Styret for Norges Bank og komiteens protokoller sendes departementet.

§ 4-3 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Revisors beretning om regnskapet for kapitalforvaltningsvirksomheten skal meddeles styret for Norges Bank før Norges Bank legger fram årsberetning og årsregnskap.

§ 4-4 skal lyde:

§ 4-4 Internrevisjon

(1) Styret for Norges Bank og styret for kapitalforvaltningen skal hver for sitt virksomhetsområde ha en internrevisjon som rapporterer til seg.

(2) Internrevisjonene skal vurdere bankens internkontroll, rutiner og andre forhold av betydning for bankens virksomhet på det aktuelle virksomhetsområdet.

(3) Kongen kan gi regler om bankens internkontroll.

36.2.2.4 Endringer i kapittel 5 Forholdet til annen lovgivning, taushetsplikt, sanksjoner mv.

§ 5-2 skal lyde:

§ 5-2 Taushetsplikt

(1) Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for banken, plikter å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til det han eller hun får vite i tjenesten om bankens eller andres forretningsmessige forhold eller om noens personlige forhold. Taushetsplikt etter første punktum gjelder også for enhver som utfører tjeneste eller arbeid for departementet, Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland og Finanstilsynet når departementet, Etikkrådet eller Finanstilsynet mottar opplysninger som nevnt i første punktum.

(2) Taushetsplikt etter foregående ledd og forvaltningslovens bestemmelser gjelder ikke overfor departementet, Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland, Finanstilsynet, internasjonale organisasjoner som Norges Bank er medlem av eller samarbeider med, eller andre EØS-staters sentralbanker eller finanstilsynsmyndigheter, herunder Den europeiske banktilsynsmyndighet, Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet, Den europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjoner, Det europeiske råd for systemrisiko og EFTAs overvåkingsorgan. Utlevering av opplysninger underlagt taushetsplikt til internasjonale organisasjoner som Norges Bank er medlem av eller samarbeider med, kan bare skje dersom opplysningene underlegges en tilsvarende taushetsplikt hos organisasjonen som mottar opplysningene. Taushetsplikten gjelder heller ikke overfor Økokrim ved oversendelse av opplysninger i henhold til § 18 i hvitvaskingsloven, overfor skattemyndighetene ved oversendelse av opplysninger i henhold til § 10-5 første ledd i skatteforvaltningsloven, og den skal ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i oppgaveregisterloven.

(3) Taushetsplikten gjelder ikke meddelelser om bankens forretningsmessige forhold som styret for Norges Bank eller noen som har fullmakt fra styret eller komiteen for sitt område, gir på vegne av banken. Styret for Norges Bank kan ikke gi meddelelser om taushetsbelagte forhold som hører inn under styret for kapitalforvaltningen eller komiteen. Taushetsplikten gjelder ikke meddelelser om forretningsmessige forhold i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland som kapitalforvaltningsstyret eller noen som har fullmakt fra styret, gir på vegne av banken.

(4) Forvaltningsloven § 13 annet og tredje ledd og § 13 a til § 13 e gjelder som utfyllende regler til paragrafen her.

36.2.3 Lov om forvalter av Statens pensjonsfond utland – modell B

Utkastet til lov om forvalterselskap for Statens pensjonsfond utland utgår i sin helhet.

36.2.4 Endringer i andre lover for modell B

Utkastet til endringer i lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond:

Utkastet til endring i § 3 andre ledd første punktum utgår.

36.3 Modell C: Sentralbankvirksomhet og forvaltningen av Statens pensjonsfond utland i samme organisasjon. Lov om Norges Bank med styre og representantskap

36.3.1 Innledning

Utvalget foreslår å skille ut Statens pensjonsfond utland fra Norges Bank (modell A). Utvalget skal imidlertid i henhold til mandatet også legge fram mulige styringsmodeller dersom fondet skal være i banken. Utvalget omtaler i kapittel 29 to styringsmodeller der fondet er i banken. I den ene, modell B, slås Norges Bank og Forvalter av Statens pensjonsfond utland i modell A sammen slik at Norges Bank får et eget styre for kapitalforvaltningen i tillegg til styret for Norges Bank. Utvalgets lovtekst for denne modellen fremgår av kapittel 36.2.

I den andre styringsmodellen for fondet i banken, modell C, tas det utgangspunkt i dagens styringsmodell for Norges Bank, men der det opprettes en komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet. I kapittel 36.3.2 og 36.3.3 følger utvalgets utkast til lovtekst for denne modellen. Med unntak av lov om Norges Bank og pengevesenet mv. kapittel 2 om bankens organisasjon, som følger i fulltekst, vises det i det følgende kun til de bestemmelsene der det er behov for endringer sammenliknet med lovteksten for modell A. Forskjeller fra utkastet til modell A er markert i kursiv.

36.3.2 Lov om Norges Bank og pengevesenet mv. for modell C

36.3.2.1 Endringer i kapittel 1 Alminnelige regler

Ny § 1-4 tredje ledd skal lyde:

(3) § 1-4 gjelder ikke for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland.

§ 1-8 første ledd skal lyde:

(1) Departementet skal minst årlig gi melding til Stortinget om virksomheten i Norges Bank. Representantskapet rapporterer til Stortinget om tilsynet med banken etter § 4-1 fjerde ledd.

36.3.2.2 Endringer i kapittel 2 Bankens organisasjon

Kapittel 2 Bankens organisasjon

I. Innledende bestemmelser

§ 2-1 Bankens organer

(1) Norges Bank skal ha et styre, en komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet og et representantskap.

(2) Kongen i statsråd kan bestemme at komiteens oppgaver skal fordeles på to komiteer og fastsette arbeidsfordelingen mellom dem. For slike vedtak gjelder § 1-4 første ledd tilsvarende. I så fall gjelder § 2-2 annet ledd, §§ 2-6 til 2-8 og § 2-12 tilsvarende for begge komiteer.

§ 2-2 Sentralbanksjef og to visesentralbanksjefer

(1) Norges Bank skal ha en sentralbanksjef og to visesentralbanksjefer.

(2) Sentralbanksjefen er leder og første visesentralbanksjef nestleder i styret. Sentralbanksjefen er leder og andre visesentralbanksjef er nestleder i komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Sentralbanksjefen er daglig leder av Norges Bank, med første og andre visesentralbanksjef som stedfortredere.

II. Styret for Norges Bank

§ 2-3 Sammensetning av styret for Norges Bank

(1) Styret skal bestå av syv medlemmer, og være sammensatt slik:

1. sentralbanksjefen er leder av styret

2. første visesentralbanksjef er nestleder

3. fem styremedlemmer oppnevnes for fire år av Kongen i statsråd. Et medlem kan ikke gjenvelges hvis vedkommende har fungert i vervet i åtte år eller mer ved begynnelsen av den nye oppnevningsperioden. Trer et medlem ut av styret, kan et nytt medlem oppnevnes for den gjenværende perioden.

(2) To styremedlemmer velges i tillegg av og blant de ansatte til å delta i behandling av administrative saker, med unntak av budsjettsaker. Valgmåten for disse representantene skal avtales mellom styret og de ansatte. Ved mangel på avtale fastsetter representantskapet valgmåten.

(3) Følgende personer kan ikke være styremedlemmer:

1. medlemmer av komiteen, unntatt sentralbanksjefen

2. medarbeidere i Norges Bank

3. regjeringsmedlemmer

4. politiske medarbeidere i departementene

5. embetsmenn i departementene

6. medarbeidere i Finansdepartementet eller ved Statsministerens kontor

7. stortingsrepresentanter

8. politiske medarbeidere på Stortinget

9. komitesekretærer på Stortinget

10. nærstående av personer nevnt i nr. 1, 2, 3, 4, 6, 7 og 8. Som nærstående regnes slektninger i rett opp- og nedstigende linje, ektefeller, registrerte partnere og personer som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold. Barn eller foreldre av personer nevnt i forrige punktum regnes også som nærstående.

§ 2-4 Styrets oppgaver

(1) Forvaltningen av Norges Bank hører under styret, med unntak av saker som i eller i medhold av loven er lagt til komiteen. Styret har det overordnede ansvaret for Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av Norges Bank.

(2) Styret skal fastsette planer for Norges Banks virksomhet. Styret kan fastsette retningslinjer for virksomheten. Styret skal hvert år utarbeide forslag til budsjett for kommende driftsår, jf. § 4-2.

(3) Styret skal påse at bankens virksomhet, regnskapsavleggelse og formuesforvaltning blir betryggende styrt og kontrollert. Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og virksomheten for øvrig. Styret skal ikke føre tilsyn med komiteens utøvelse av skjønnsmyndighet.

(4) Styret kan fastsette instrukser for den daglige ledelse i sentralbankvirksomheten og kapitalforvaltningsvirksomheten.

(5) Styret skal ha et revisjonsutvalg. Medlemmene av revisjonsutvalget velges av og blant styrets medlemmer. Kongen kan fastsette nærmere regler om revisjonsutvalget.

(6) Styret kan oppnevne saksforberedende utvalg blant styrets medlemmer.

(7) Styret kan bestemme at forretningsmessig virksomhet som faller inn under loven, skal utøves av selskap som banken helt eller delvis eier. Styret representerer banken som eier i slike selskaper.

§ 2-5 Styrets saksbehandling

(1) Styret skal behandle saker i møte. Styrets leder kan likevel bestemme at en sak kan behandles skriftlig eller på annen betryggende måte, med mindre et styremedlem eller sentralbanksjefen krever møtebehandling. Årsregnskap og årsberetning skal alltid behandles i møte. Styrets leder skal sørge for behandling av aktuelle saker som hører under styret. Et styremedlem og daglig leder av kapitalforvaltningen kan kreve behandling av en sak.

(2) Styret kan treffe beslutning når minst fire styremedlemmer deltar i styrebehandlingen. En beslutning av styret krever at mer enn halvparten av styremedlemmene som deltar i behandlingen av en sak, har stemt for.

(3) Styret skal føre protokoll.

(4) Sentralbanksjefen forbereder saker til styret. Daglig leder for kapitalforvaltningen forbereder saker som gjelder kapitalforvaltningsvirksomheten. Daglig leder av kapitalforvaltningen har rett og plikt til å være tilstede ved styrets behandling av saker som gjelder kapitalforvaltningen og til å uttale seg, hvis ikke styret i særlige tilfeller bestemmer noe annet eller daglig leder av kapitalforvaltningen har gyldig forfall.

(5) Lov om målbruk i offentleg teneste gjelder ikke for saksbehandlingen i styret.

III. Komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet

§ 2-6 Sammensetning av komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet

(1) Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet skal bestå av fem medlemmer og være sammensatt slik:

1. sentralbanksjefen

2. andre visesentralbanksjef

3. ett medlem som er ansatt i Norges Bank og oppnevnes for to år av styret etter forslag fra sentralbanksjefen. Oppnevning kan skje for en samlet periode på seks år.

4. to medlemmer som oppnevnes for fire år av Kongen i statsråd. Disse medlemmene fungerer på deltid i banken. Et medlem kan ikke gjenvelges hvis vedkommende har fungert i vervet i åtte år eller mer ved begynnelsen av den nye valgperioden. Trer et medlem ut av komiteen, kan et nytt medlem oppnevnes for den gjenværende perioden.

5. Ved langvarig fravær kan det oppnevnes et midlertidig medlem.

(2) Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen skal være komiteens leder og nestleder.

(3) Komiteen kan gi sentralbanksjefen særskilt fullmakt til å avgjøre saker som hører under komiteen. Sentralbanksjefen kan ellers avgjøre en sak når det er nødvendig at vedtak treffes og det ikke er tid eller anledning til å kalle inn komiteen. Sentralbanksjefen skal snarest skriftlig underrette komiteen om avgjørelsen.

(4) § 2-3 tredje ledd nr. 3 til 10 gjelder tilsvarende.

(5) Departementet fastsetter godtgjørelse og pensjonsordning for medlemmer nevnt i første ledd nr. 4.

§ 2-7 Oppgaver for komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet

(1) Komiteen har ansvaret for bankens utøvende og rådgivende myndighet i pengepolitikken og i arbeidet med å fremme finansiell stabilitet.

(2) Komiteen har ansvar for bruken av virkemidler for å nå mål i pengepolitikken og for finansiell stabilitet. Komiteen kan for disse formål og i særlige tilfeller fravike vedtak eller retningslinjer truffet av styret. Så vidt mulig skal styret gis anledning til å uttale seg før slike avgjørelser treffes.

(3) Komiteen skal informere offentligheten om beslutninger komiteen treffer og grunnlaget for beslutningene.

(4) Kongen i statsråd kan gi utfyllende regler om avgrensningen av komiteens ansvar og oppgaver.

(5) Komiteen skal gis anledning til å uttale seg før styret behandler saker som berører komiteens oppgaver og ansvar.

(6) Komiteen skal vedta beredskapsplan for finansielle kriser. Styret skal gis anledning til å uttale seg før planen vedtas.

§ 2-8 Saksbehandling i komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet

(1) Komiteen skal behandle saker i møte. Sentralbanksjefen kan likevel i særlige tilfeller bestemme at en sak kan behandles skriftlig eller på annen betryggende måte, med mindre et medlem krever møtebehandling.

(2) Komiteen kan treffe beslutning når minst tre komitemedlemmer deltar i komitebehandlingen. En beslutning av komiteen krever at mer enn halvparten av komitemedlemmene som deltar i behandlingen av en sak, har stemt for.

(3) Komiteen skal føre protokoll.

(4) Sentralbanksjefen forbereder saker til komiteen.

IV. Daglig ledelse mv.

§ 2-9 Tilsetting av sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene

Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene tilsettes av Kongen i statsråd på åremål for en periode på seks år. Tilsettingen kan gjentas for ytterligere en periode på seks år.

§ 2-10 Lønn og pensjon

Departementet fastsetter sentralbanksjefens og visesentralbanksjefenes lønn og pensjonsordning.

§ 2-11 Sentralbanksjefens oppgaver som daglig leder

(1) Sentralbanksjefen står for den daglige ledelsen av bankens virksomhet og skal følge retningslinjer og pålegg fra styret. Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter sentralbankens forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Den daglige ledelsen omfatter heller ikke saker som bare hører under den daglige ledelsen i kapitalforvaltningen.

(2) Sentralbanksjefen kan ellers avgjøre en sak etter fullmakt fra styret eller når det er nødvendig at vedtak treffes og det ikke er tid eller anledning til å forelegge saken for styret. Sentralbanksjefen skal snarest skriftlig underrette styret om avgjørelsen.

(3) Sentralbanksjefen representerer Norges Bank utad.

§ 2-12 Vilkår for avskjed for sentralbanksjefen mv.

Sentralbanksjefen, visesentralbanksjefene eller de eksterne medlemmene av komiteen kan avskjediges eller løses fra sine verv hvis vedkommende

1. på grunn av sykdom er varig uskikket til forsvarlig å utføre tjeneste

2. har vist grov uforstand i tjenesten

3. grovt har krenket sine tjenesteplikter

4. på tross av skriftlig advarsel gjentatt har krenket sine tjenesteplikter

5. ved utilbørlig adferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sitt embete eller bryter ned den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen eller vervet.

§ 2-13 Daglig ledelse i kapitalforvaltningen

(1) Kapitalforvaltningen skal ha en daglig leder som tilsettes av styret for kapitalforvaltning.

(2) Daglig leder står for den daglige ledelse av Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland og skal følge retningslinjer og pålegg fra styret. Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter virksomhetens forhold er av uvanlig art eller stor betydning.

(3) Daglig leder kan ellers avgjøre en sak etter fullmakt fra styret eller når det er nødvendig at vedtak treffes og det ikke er tid eller anledning til å forelegge saken for styret. Daglig leder skal snarest skriftlig underrette styret om avgjørelsen.

§ 2-14 Bankens ansatte mv.

(1) Styret kan beslutte at banken skal delta i en arbeidsgiversammenslutning som innenfor sitt område kan treffe avgjørelser som vil være bindende for banken.

(2) Når saksforberedende utvalg behandler administrative saker, skal de ansatte være representert i utvalget, jf. § 2-3 annet ledd.

(3) Styret kan gi forskrifter om de ansattes forhold til andre finansforetak og bedrifter.

(4) Styret kan bestemme at den som skal utføre arbeid eller tjeneste for banken, eller som skal utføre arbeid for en tjenesteleverandør til banken, må fremlegge uttømmende politiattest etter politiregisterloven § 41 nr. 1 dersom sikkerhetsmessige hensyn tilsier det. Det samme gjelder ved senere endringer i en ansatts stilling eller arbeidsoppgaver. Kongen kan gi utfyllende forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i første og annet punktum, herunder regler om hvilke straffbare forhold som skal anmerkes på politiattesten og om behandlingen av politiattester som er framlagt for banken.

V Representantskapet

§ 2-15 Representantskapets oppnevning og sammensetning

(1) Representantskapet består av syv medlemmer valgt av Stortinget for fire år. Dersom et medlem trer ut i løpet av perioden, kan Stortinget velge nytt medlem for den gjenværende del av valgperioden.

(2) Hvert annet år trer vekselvis tre og fire medlemmer ut av representantskapet. Blant medlemmene velger Stortinget leder og nestleder for to år. Gjenvalg av medlemmer kan skje for en samlet periode av åtte år.

(3) Personer som nevnt i § 2-3 tredje ledd og medlemmer av styret eller styremedlemmers nærstående kan ikke velges som medlemmer av representantskapet.

(4) Medlemmenes godtgjørelse fastsettes av Stortinget.

(5) Representantskapet skal ha et sekretariat. I saker som gjelder de ansatte i sekretariatet, skal representantskapet representere Norges Bank som arbeidsgiver.

(6) Når særlige hensyn gjør det ønskelig, kan representantskapet delegere til lederen for representantskapet å treffe avgjørelse i saker som hører under representantskapet. Representantskapet kan blant sine medlemmer oppnevne utvalg til å forberede saker for representantskapsbehandling.

§ 2-16 Representantskapets oppgaver

Representantskapet fører tilsyn i samsvar med § 4-1, vedtar budsjett etter § 4-2, godkjenner regnskap etter § 4-3, utpeker revisor etter § 4-4, samt fastsetter eventuell valgmåte for ansattrepresentanter til styret etter § 2-3 annet ledd tredje punktum.

§ 2-17 Representantskapets saksbehandling

(1) Lederen for representantskapet innkaller representantskapet til møte så ofte det ansees ønskelig, eller når minst to medlemmer eller styret krever det. Til gyldig vedtak kreves at mer enn halvparten av de stemmeberettigede stemmer for det. Det føres protokoll over forhandlingene.

(2) Om ikke representantskapet bestemmer noe annet for det enkelte tilfelle, kan styrets medlemmer være til stede og uttale seg på møter i representantskapet. De ansattes medlemmer i styret kan være til stede og uttale seg på møter i representantskapet ved behandlingen av administrative saker. Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene skal være til stede, med mindre representantskapet bestemmer noe annet, eller det foreligger gyldig forfall.

§ 4-1 skal lyde:

§ 4-1 Tilsyn mv.

(1) Representantskapet skal føre tilsyn med bankens drift og med at reglene for virksomheten blir fulgt. Representantskapet skal føre tilsyn med at styret har tilfredsstillende styring og kontroll med bankens administrasjon og virksomhet og med at det er etablert hensiktsmessige rutiner for å sikre at bankens virksomhet utøves i henhold til lov, avtaler, vedtak og rammeverk for øvrig. Tilsynet omfatter ikke styrets eller komiteens utøvelse av skjønnsmyndighet.

(2) Representantskapet har rett til innsyn i alle bankens anliggender og kan foreta de undersøkelser som det finner nødvendig for sine oppgaver etter loven.

(3) Representantskapet fører tilsyn med selskaper som banken helt eller delvis eier. Representantskapet har rett til å kreve de opplysninger fra selskapets daglige leder, styret og den valgte revisor som er nødvendige for tilsynet. I den utstrekning det er nødvendig, kan representantskapet selv foreta undersøkelser i selskapet.

(4) Representantskapet skal minst én gang årlig legge fram for Stortinget sin uttalelse om tilsynet med banken. Gjenpart av uttalelsen sendes departementet. Uttalelsen om tilsynet med banken skal minst inneholde:

1. en redegjørelse for hvordan tilsynet med banken har vært organisert,

2. en redegjørelse for gjennomførte tilsynsaktiviteter og representantskapets prioriteringer i det videre tilsynsarbeidet,

3. en redegjørelse for tilsynet med bankens kapitalforvaltning,

4. representantskapets vurdering av styrets styring og kontroll med bankens administrasjon og virksomhet,

5. en redegjørelse for representantskapets arbeid med vedtakelse av bankens budsjett og fastsettelse av regnskap,

6. eventuelle særlige merknader som tilsynet måtte gi grunnlag for.

§ 4-2 skal lyde:

§ 4-2 budsjett

Representantskapet vedtar bankens budsjett etter forslag fra styret. Vedtatt budsjett meddeles departementet.

§ 4-3 skal lyde:

§ 4-3 Årsberetning, årsregnskap og protokoller

(1) Norges Bank er regnskapspliktig etter regnskapsloven og bokføringspliktig etter bokføringsloven. Kongen kan i forskrift fastsette særskilte regler om årsregnskap, årsberetning og bokføring for banken som utfyller eller fraviker bestemmelsene i eller i medhold av regnskapsloven og bokføringsloven.

(2) Styret skal hvert år utarbeide årsberetning og årsregnskap. Årsregnskapet skal godkjennes av representantskapet og sammen med årsberetning sendes departementetog meddeles Stortinget.

(3) Styrets og komiteens protokoller sendes representantskapet og departementet.

§ 4-4 skal lyde:

§ 4-4 Revisjon

(1) Norges Banks årsregnskap skal revideres av revisor som er godkjent etter reglene i revisorloven. Representantskapet velger revisor og fastsetter revisors godtgjørelse.

(2) Kongen kan i forskrift fastsette særskilte regler om revisjon av banken som utfyller eller fraviker bestemmelsene i revisorloven.

§ 4-4 og § 4-5 blir § 4-5 og 4-6.

36.3.2.3 Endringer i kapittel 5 Forholdet til annen lovgivning, taushetsplikt, sanksjoner mv.

§ 5-2 skal lyde:

§ 5-2 Taushetsplikt

(1) Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for banken, plikter å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til det han eller hun får vite i tjenesten om bankens eller andres forretningsmessige forhold eller om noens personlige forhold. Taushetsplikt etter første punktum gjelder også for enhver som utfører tjeneste eller arbeid for departementet, Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland og Finanstilsynet når departementet, Etikkrådet eller Finanstilsynet mottar opplysninger som nevnt i første punktum.

(2) Taushetsplikt etter foregående ledd og forvaltningslovens bestemmelser gjelder ikke overfor departementet, Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland, Finanstilsynet, internasjonale organisasjoner som Norges Bank er medlem av eller samarbeider med, eller andre EØS-staters sentralbanker eller finanstilsynsmyndigheter, herunder Den europeiske banktilsynsmyndighet, Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet, Den europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjoner, Det europeiske råd for systemrisiko og EFTAs overvåkingsorgan. Utlevering av opplysninger underlagt taushetsplikt til internasjonale organisasjoner som Norges Bank er medlem av eller samarbeider med, kan bare skje dersom opplysningene underlegges en tilsvarende taushetsplikt hos organisasjonen som mottar opplysningene. Taushetsplikten gjelder heller ikke overfor Økokrim ved oversendelse av opplysninger i henhold til § 18 i hvitvaskingsloven, overfor skattemyndighetene ved oversendelse av opplysninger i henhold til § 10-5 første ledd i skatteforvaltningsloven, og den skal ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i oppgaveregisterloven.

(3) Taushetsplikten gjelder ikke meddelelser om bankens forretningsmessige forhold som styret for Norges Bank eller noen som har fullmakt fra styret eller komiteen for sitt område, gir på vegne av banken. Tilsvarende unntak kan gis av representantskapet for bankens forretningsmessige forhold i saker som tilligger representantskapet og som ikke berører styrets eller komiteens ansvarsområder.

(4) Forvaltningsloven § 13 annet og tredje ledd og § 13 a til § 13 e gjelder som utfyllende regler til paragrafen her.

36.3.3 Lov om forvalter av Statens pensjonsfond utland – modell C

Utkastet til lov om forvalterselskap for Statens pensjonsfond utland utgår i sin helhet.

36.3.4 Endringer i andre lover for modell C

Utkastet til endringer i lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond:

Utkastet til endring i § 3 andre ledd første punktum utgår.