Folketrygden skal legge til rette for bevegelighet av personer mellom Norge og andre land i samsvar med Norges forpliktelser til trygdekoordinering etter EØS-avtalen og andre folkerettslige avtaler.

EØS-avtalen vedlegg VI nr. 1 (forordning (EF) nr. 883/2004) om koordinering av trygdeordninger – trygdeforordningen – som endret ved

• forordning (EF) nr. 988/2009,

• forordning (EU) nr. 1244/2010,

• forordning (EU) nr. 465/2012,

• forordning (EU) nr. 1224/2012,

• forordning (EU) nr. 517/2013,

• forordning (EU) nr. 1372/2013,

• forordning (EU) nr. 1368/2014 og

• forordning (EU) 2017/492,

og EØS-avtalen vedlegg VI nr. 2 (forordning (EF) nr. 987/2009) om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av forordning (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger – gjennomføringsforordningen – som endret ved

• forordning (EU) nr. 1244/2010,

• forordning (EU) nr. 465/2012,

• forordning (EU) nr. 1224/2012,

• forordning (EU) nr. 1372/2013,

• forordning (EU) nr. 1368/2014 og

• forordning (EU) 2017/492,

gjelder som lov med de tilpasningene som følger av vedlegg VI, protokoll I til avtalen og avtalen for øvrig.

Bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av denne loven, fravikes i den utstrekning det er nødvendig for å overholde forpliktelser som følger av forordningene nevnt i første ledd.

Følgende gjelder som norsk lov:

• a) nordisk konvensjon om trygd av 12. juni 2012,

• b) EFTA-konvensjonen av 4. januar 1960 artikkel 21 og tillegg 2 til vedlegg K med endringer vedtatt 21. juni 2001, 13. juli 2004, 27. november 2007 og 12. november 2015,

• c) artikkel 29 til 34 i avtale om ordninger mellom Island, Fyrstedømmet Liechtenstein, Kongeriket Norge og Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland som følge av Det forente kongerikes uttreden fra Den europeiske union, EØS-avtalen og andre avtaler som gjelder mellom Det forente kongerike og EØS/EFTA-statene i kraft av Det forente kongerikes medlemskap i Den europeiske union av 28. januar 2020 (separasjonsavtalen), og

• d) EØS-avtalen vedlegg VI del III (avtale mellom EU og EØS/EFTA-statene om trygdekoordinering for britiske borgere).

Kongen kan i forskrift gjennomføre bilaterale avtaler med andre land om trygdekoordinering.

Bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av denne loven, fravikes i den utstrekning det er nødvendig for å overholde forpliktelser som følger av avtaler som er gjennomført i norsk rett i eller i medhold av paragrafen her.

Bestemmelsene om medlemskap må tolkes og anvendes i lys av artikkel 4 om likebehandling og avdeling II om lovvalg i trygdeforordningen, se § 1-3. Dette kan blant annet innebære

• at en person som etter bestemmelsene i kapitlet her ville vært medlem i trygden, likevel ikke blir medlem,

• at en person som etter bestemmelsene i kapitlet her ikke ville vært medlem i trygden, likevel blir medlem,

• at kravet i § 2-5 om norsk statsborgerskap for pliktig medlemskap for personer utenfor Norge fravikes,

• at statsborgere av andre land som anvender trygdeforordningen, ikke anses som utenlandske statsborgere etter § 2-6,

• at kravet i § 2-11 om norsk statsborgerskap fravikes for statsborgere av andre land som anvender trygdeforordningen.

Også bestemmelser i bi- og multilaterale trygdeavtaler som er gjennomført i norsk rett i eller i medhold av § 1-3 a, kan medføre at bestemmelser i kapitlet her suppleres eller fravikes.

Bestemmelsene i trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen får tilsvarende anvendelse på en arbeidstaker mv. som er omfattet av EØS-avtalens personkrets og som arbeider med leting etter eller utvinning av olje, gass eller andre naturressurser på den norske delen av kontinentalsokkelen, som om vedkommende hadde arbeidet på norsk territorium. Avtaler som nevnt i § 1-3 a får anvendelse på kontinentalsokkelen i den utstrekning det er bestemt i den enkelte avtale.

Trygdeforordningen, se § 1-3, kan innebære at bestemmelsene om beregning av ytelser i kapitlet her må suppleres med bestemmelsene om beregning av ytelser i forordningen avdeling III kapittel 5.

Også bestemmelser i bi- og multilaterale trygdeavtaler som er gjennomført i norsk rett i eller i medhold av § 1-3 a, kan medføre at bestemmelser i kapitlet her suppleres eller fravikes.

Dagpenger regnes etter trygdeforordningen, se § 1-3, som en ytelse ved arbeidsløshet. Dette kan blant annet innebære

• at et medlem ikke har rett til dagpenger fra folketrygden, eller at kravet om medlemskap i folketrygden for å fortsatt motta dagpenger, påvirkes av trygdeforordningens bestemmelser om lovvalg, se § 2-1 a,

• at kravet i § 4-2 om opphold i Norge fravikes dersom arbeidssøkeren oppholder seg i et annet land som anvender trygdeforordningen for å søke jobb eller har rett på dagpenger som bosatt der,

• at perioder med arbeid fra andre land som anvender trygdeforordningen, regnes med ved vurderingen av om kravet i § 4-4 til minsteinntekt er oppfylt,

• at kravet om å være reell arbeidssøker i Norge i § 4-5 fravikes når medlemmet reiser til et annet land som anvender trygdeforordningen for å søke jobb der,

• at dagpengegrunnlaget etter § 4-11 beregnes etter særlige regler,

• at perioder med arbeid fra andre land som anvender trygdeforordningen regnes med ved fastsettingen av stønadsperioden i § 4-15.

Også bestemmelser i bi- og multilaterale trygdeavtaler som er gjennomført i norsk rett i eller i medhold av § 1-3 a, kan medføre at bestemmelser i kapitlet her suppleres eller fravikes.

Grunnstønad og hjelpestønad regnes etter trygdeforordningen, se § 1-3, som ytelser ved sykdom. Dette kan blant annet innebære at kravet om medlemskap i folketrygden for å få innvilget og fortsatt motta grunnstønad og hjelpestønad påvirkes av trygdeforordningens bestemmelser om lovvalg, se § 2-1 a.

Også bestemmelser i bi- og multilaterale trygdeavtaler som er gjennomført i norsk rett i eller i medhold av § 1-3 a, kan medføre at bestemmelser i kapitlet her suppleres eller fravikes.

Stønad ved gravferd regnes etter trygdeforordningen, se § 1-3, som gravferdshjelp. Trygdeforordningen kan blant annet innebære at dødsfall som finner sted i andre land som anvender trygdeforordningen, anses for å ha skjedd i Norge.

Også bestemmelser i bi- og multilaterale trygdeavtaler som er gjennomført i norsk rett i eller i medhold av § 1-3 a, kan medføre at bestemmelser i kapitlet her suppleres eller fravikes.

Sykepenger regnes etter trygdeforordningen, se § 1-3, som en ytelse ved sykdom. Dette kan blant annet innebære

• at kravet om medlemskap i folketrygden for å få innvilget og fortsatt motta sykepenger påvirkes av trygdeforordningens bestemmelser om lovvalg, se § 2-1 a,

• at opptjeningsperioder fra andre land som anvender trygdeforordningen regnes med ved vurderingen av om kravet i §§ 8-2 og 8-47 til opptjeningstid er oppfylt,

• at perioder med ytelse ved sykdom fra andre land som anvender trygdeforordningen regnes med ved vurderingen av om grensen for antall sykepengedager og kravet til periode uten sykepengeytelse etter § 8-12 er overholdt,

• at sykepengegrunnlaget etter §§ 8-28, 8-30 og 8-35 fastsettes etter særlige regler.

Også bestemmelser i bi- og multilaterale trygdeavtaler som er gjennomført i norsk rett i eller i medhold av § 1-3 a, kan medføre at bestemmelser i kapitlet her suppleres eller fravikes.

Det er et vilkår for rett til sykepenger at medlemmet oppholder seg i Norge. For et medlem som omfattes av trygdeforordningen etter folkerettslige bestemmelser som nevnt i §§ 1-3 og 1-3 a, likestilles opphold i et land eller område der forordningen er gitt anvendelse for vedkommende, med opphold i Norge.

Likevel ytes det sykepenger også i andre land til

• a) en person som er medlem etter §§ 2-5, 2-6 eller 2-8,

• b) et medlem som er innlagt i helseinstitusjon for norsk offentlig regning, eller som får oppholdet dekket etter avtale med et annet land om trygd.

Etter søknad kan et medlem også ellers få sykepenger i en begrenset periode under opphold i andre land og områder enn dem nevnt i første ledd. Medlemmet må godtgjøre at oppholdet ikke vil forverre helsetilstanden, forlenge arbeidsuførheten eller hindre Arbeids- og velferdsetatens kontroll og oppfølging.

Når et medlem som arbeider i utlandet, har rett til sykepenger fra trygden, utbetaler arbeidsgiveren sykepengene og får refusjon fra trygden.

Omsorgspenger, opplæringspenger og pleiepenger regnes etter trygdeforordningen, se § 1-3, som ytelser ved sykdom. Dette kan blant annet innebære

• at kravet om medlemskap i folketrygden for å få innvilget og fortsatt motta ytelser etter kapitlet her påvirkes av trygdeforordningens bestemmelser om lovvalg, se § 2-1 a,

• at opptjeningsperioder fra andre land som anvender trygdeforordningen regnes med ved vurderingen av om kravet i § 9-2 til opptjeningstid er oppfylt,

• at grunnlaget for omsorgspenger etter § 9-9 og pleiepenger og opplæringspenger etter § 9-15 fastsettes etter særlige regler.

Også bestemmelser i bi- og multilaterale trygdeavtaler som er gjennomført i norsk rett i eller i medhold av § 1-3 a, kan medføre at bestemmelser i kapitlet her suppleres eller fravikes.

Enkelte former for stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet regnes etter trygdeforordningen, se § 1-3, som trygdeytelser ved sykdom. For disse stønadsformene kan trygdeforordningen blant annet innebære

• at kravet om medlemskap i folketrygden for å få innvilget og fortsatt motta stønad etter kapitlet her påvirkes av trygdeforordningens bestemmelser om lovvalg, se § 2-1 a,

• at kravet i § 10-3 om opphold i Norge må praktiseres i tråd med trygdeforordningen.

Også bestemmelser i bi- og multilaterale trygdeavtaler som er gjennomført i norsk rett i eller i medhold av § 1-3 a, kan medføre at bestemmelser i kapitlet her suppleres eller fravikes.

Arbeidsavklaringspenger regnes etter trygdeforordningen, se § 1-3, som en ytelse ved sykdom. Dette kan blant annet innebære

• at kravet om medlemskap i folketrygden for å få innvilget og fortsatt motta arbeidsavklaringspenger påvirkes av trygdeforordningens bestemmelser om lovvalg, se § 2-1 a,

• at opptjeningsperioder fra andre land som anvender trygdeforordningen regnes med ved vurderingen av om kravet i § 11-2 om forutgående medlemskap er oppfylt,

• at kravet i § 11-20 femte ledd om opphold i Norge fravikes dersom forsørget barn oppholder seg i et annet land som anvender trygdeforordningen,

• at grunnlaget for arbeidsavklaringspenger etter § 11-19 fastsettes etter særlige regler.

Også bestemmelser i bi- og multilaterale trygdeavtaler som er gjennomført i norsk rett i eller i medhold av § 1-3 a, kan medføre at bestemmelser i kapitlet her suppleres eller fravikes.

Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at medlemmet oppholder seg i Norge. For et medlem som er omfattet av trygdeforordningen etter folkerettslige bestemmelser som nevnt i §§ 1-3 og 1-3 a, likestilles opphold i et land eller område der forordningen er gitt anvendelse for vedkommende, med opphold i Norge.

Arbeidsavklaringspenger kan likevel gis til et medlem som får medisinsk behandling eller deltar på et arbeidsrettet tiltak i andre land og områder enn dem nevnt i første ledd, i samsvar med aktivitetsplanen, se arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 a.

Et medlem kan også få arbeidsavklaringspenger under opphold i andre land og områder enn dem nevnt i første ledd i inntil fire uker per kalenderår. Det er en forutsetning at oppholdet er forenlig med gjennomføringen av den fastsatte aktiviteten og ikke hindrer Arbeids- og velferdsetatens oppfølging og kontroll. Medlemmet må på forhånd søke Arbeids- og velferdsetaten om godkjenning av oppholdet.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler for rett til å motta arbeidsavklaringspenger etter andre og tredje ledd.

Tilleggsstønader etter dette kapitlet regnes etter trygdeforordningen, se § 1-3, som ytelser ved sykdom. Dette kan blant annet innebære at kravet om medlemskap i folketrygden for å få innvilget og fortsatt motta ytelser etter dette kapitlet påvirkes av trygdeforordningens bestemmelser om lovvalg, se § 2-1 a.

Også bestemmelser i bi- og multilaterale trygdeavtaler som er gjennomført i norsk rett i eller i medhold av § 1-3 a, kan medføre at bestemmelser i kapitlet her suppleres eller fravikes.

Uføretrygd regnes etter trygdeforordningen, se § 1-3, som en ytelse ved uførhet. Dette kan blant annet innebære

• at opptjeningsperioder fra andre land som anvender trygdeforordningen, regnes med ved vurderingen av om kravet i § 12-2 om forutgående medlemskap er oppfylt,

• at kravet i § 12-3 om medlemskap i trygden fravikes for personer som er bosatt eller jobber i et annet land som anvender trygdeforordningen hvis ikke annet følger av forordningen,

• at kravet i § 12-15 om medlemskap og opphold i Norge fravikes dersom den uføretrygdede eller forsørget barn er bosatt eller oppholder seg i et annet land som anvender trygdeforordningen,

• at uføretrygden etter §§ 12-9, 12-10 og 12-11 beregnes etter særlige regler.

Den særskilte minsteytelsen til unge uføre etter § 12-13 tredje ledd regnes etter trygdeforordningen som en særlig, ikke-avgiftsbasert kontantytelse. Dette kan innebære at rett til ytelsen bare foreligger for personer som er medlem i folketrygden.

Også bestemmelser i bi- og multilaterale trygdeavtaler som er gjennomført i norsk rett i eller i medhold av § 1-3 a, kan medføre at bestemmelser i kapitlet her suppleres eller fravikes.

Yrkesskadedekning regnes etter trygdeforordningen, se § 1-3, som ytelser ved yrkesskade og yrkessykdom. Dette kan blant annet innebære at en skade som inntreffer under reise til eller fra arbeid i et annet land som anvender trygdeforordningen, anses som inntruffet i Norge.

Også bestemmelser i bi- og multilaterale trygdeavtaler som er gjennomført i norsk rett i eller i medhold av § 1-3 a, kan medføre at bestemmelser i kapitlet her suppleres eller fravikes.

Svangerskaps- og foreldrepenger regnes etter trygdeforordningen, se § 1-3, som ytelser til mor ved svangerskap og fødsel og tilsvarende ytelser til far. Dette kan blant annet innebære

• at kravet om medlemskap i folketrygden for å få innvilget og fortsatt motta svangerskaps- og foreldrepenger i § 14-2 påvirkes av trygdeforordningens bestemmelser om lovvalg, se § 2-1 a,

• at opptjeningsperioder fra andre land som anvender trygdeforordningen regnes med ved vurderingen av om kravet i §§ 14-4 og 14-6 til opptjeningstid er oppfylt,

• at grunnlaget for svangerskaps- og foreldrepenger etter §§ 14-4 og 14-7 fastsettes etter særlige regler,

• at uttak av foreldrepenger kan utsettes etter § 14-11 ved heltidsarbeid i et annet land som anvender trygdeforordningen,

• at vilkåret om at begge foreldrene må ha rett til foreldrepenger i § 14-12 første ledd, anses oppfylt ved foreldrenes opptjening i, aktivitet i eller rett til tilsvarende ytelse fra andre land som anvender trygdeforordningen,

• at aktivitetsplikten etter § 14-13 første ledd anses oppfylt ved aktivitet i andre land som anvender trygdeforordningen,

• at det gis rett til graderte foreldrepenger etter § 14-16 ved delvis arbeid også dersom arbeidet gjennomføres i et annet land som anvender trygdeforordningen,

• at stønadsperioden for foreldrepenger etter § 14-9 avkortes dersom foreldrene har rett til en tilsvarende ytelse fra et annet land som anvender trygdeforordningen.

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon er ikke omfattet av trygdeforordningen.

Også bestemmelser i bi- og multilaterale trygdeavtaler som er gjennomført i norsk rett i eller i medhold av § 1-3 a, kan medføre at bestemmelser i kapitlet her suppleres eller fravikes.

Stønader til enslig mor eller far etter dette kapitlet regnes etter trygdeforordningen, se § 1-3, som familieytelser. Dette kan blant annet innebære

• at kravet om medlemskap i folketrygden for å få innvilget og fortsatt motta stønader etter dette kapitlet påvirkes av trygdeforordningens bestemmelser,

• at opptjeningsperioder fra andre land som anvender trygdeforordningen, regnes med ved vurderingen av om kravet i § 15-2 om forutgående medlemskap er oppfylt,

• at kravet i § 15-3 om opphold i Norge fravikes dersom den enslige moren eller faren og/eller barnet oppholder seg i et annet land som anvender trygdeforordningen,

• at overgangsstønad, stønad til barnetilsyn eller tilleggsstønader utbetales med et lavere beløp enn det som følger av §§ 15-7, 15-10, eller 15-11, eller faller helt bort, dersom medlemmet samtidig har rett til familieytelser av samme art fra andre land som anvender trygdeforordningen.

Også bestemmelser i bi- og multilaterale trygdeavtaler som er gjennomført i norsk rett i eller i medhold av § 1-3 a, kan medføre at bestemmelser i kapitlet her suppleres eller fravikes.

Ytelser til tidligere familiepleier regnes etter trygdeforordningen, se § 1-3, som ytelser til etterlatte. Dette kan blant annet innebære

• at opptjeningsperioder fra andre land som anvender trygdeforordningen, regnes med ved vurderingen av om kravet i § 16-2 om forutgående medlemskap er oppfylt,

• at kravet i § 16-3 om fortsatt medlemskap i folketrygden fravikes.

Også bestemmelser i bi- og multilaterale trygdeavtaler som er gjennomført i norsk rett i eller i medhold av § 1-3 a, kan medføre at bestemmelser i kapitlet her suppleres eller fravikes.

Ytelser til gjenlevende ektefelle regnes etter trygdeforordningen, se § 1-3, som ytelser til etterlatte. Dette kan blant annet innebære

• at opptjeningsperioder fra andre land som anvender trygdeforordningen, regnes med ved vurderingen av om kravet i § 17-3 om forutgående medlemskap er oppfylt,

• at kravet i § 17-4 om fortsatt medlemskap i folketrygden fravikes.

Også bestemmelser i bi- og multilaterale trygdeavtaler som er gjennomført i norsk rett i eller i medhold av § 1-3 a, kan medføre at bestemmelser i kapitlet her suppleres eller fravikes.

Barnepensjon regnes etter trygdeforordningen, se § 1-3, som en ytelse til etterlatte. Dette kan blant annet innebære

• at opptjeningsperioder fra andre land som anvender trygdeforordningen, regnes med ved vurderingen av om kravet i § 18-2 om forutgående medlemskap er oppfylt,

• at kravet i § 18-3 om fortsatt medlemskap i folketrygden fravikes.

Også bestemmelser i bi- og multilaterale trygdeavtaler som er gjennomført i norsk rett i eller i medhold av § 1-3 a, kan medføre at bestemmelser i kapitlet her suppleres eller fravikes.

Alderspensjon regnes etter trygdeforordningen, se § 1-3, som ytelser ved alder. Dette kan blant annet innebære

• at opptjeningsperioder fra andre land som anvender trygdeforordningen, regnes med ved vurderingen av om kravet i § 19-2 om forutgående medlemskap er oppfylt,

• at kravet i § 19-3 om fortsatt medlemskap i folketrygden fravikes,

• at kravet i § 19-11 om at summen av grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg som minimum må tilsvare minste pensjonsnivå med full trygdetid for rett til uttak før fylte 67 år er oppfylt ved medregning av opptjeningsperioder fra andre land som anvender trygdeforordningen.

Også bestemmelser i bi- og multilaterale trygdeavtaler som er gjennomført i norsk rett i eller i medhold av § 1-3 a, kan medføre at bestemmelser i kapitlet her suppleres eller fravikes.

Ny alderspensjon regnes etter trygdeforordningen, se § 1-3, som ytelser ved alder. Dette kan blant annet innebære

• at opptjeningsperioder fra andre land som anvender trygdeforordningen, regnes med ved vurderingen av om kravet i § 20-10 om forutgående medlemskap er oppfylt,

• at kravet i § 20-10 om fortsatt medlemskap i folketrygden fravikes,

• at kravet i § 20-15 til minste garantipensjonsnivå for rett til uttak før fylte 67 år er oppfylt ved medregning av opptjeningsperioder fra andre land som anvender trygdeforordningen.

Også bestemmelser i bi- og multilaterale trygdeavtaler som er gjennomført i norsk rett i eller i medhold av § 1-3 a, kan medføre at bestemmelser i kapitlet her suppleres eller fravikes.

Trygdeforordningen avdeling V og gjennomføringsforordningen inneholder bestemmelser av betydning for saksbehandling i trygdesaker. Forordningene, se § 1-3, kan blant annet innebære

• at krav om ytelser ikke skal settes frem for Arbeids- og velferdsetaten etter § 21-2,

• at Arbeids- og velferdsetaten har adgang til å utveksle personopplysninger med andre utover det som fremgår av § 21-4 b.

Også bestemmelser i bi- og multilaterale trygdeavtaler som er gjennomført i norsk rett i eller i medhold av § 1-3 a, kan medføre at bestemmelser i kapitlet her suppleres eller fravikes.

Gjennomføringsforordningens avdeling IV og trygdeforordningen artikkel 84 inneholder bestemmelser av betydning for utbetalingen av ytelser. Forordningene, se § 1-3, kan blant annet innebære at Arbeids- og velferdsetaten skal inndrive fordringer på vegne av utenlandske trygdeordninger.

Også bestemmelser i bi- og multilaterale trygdeavtaler som er gjennomført i norsk rett i eller i medhold av § 1-3 a, kan medføre at bestemmelser i kapitlet her suppleres eller fravikes.

Det skal svares arbeidsgiveravgift og trygdeavgift for ytelser til personer som er omfattet av norsk trygdelovgivning i henhold til EØS-avtalens trygderegler, se § 1-3, eller annen avtale om trygd som nevnt i § 1-3 a.

Etaten skal forvalte arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven, med unntak av kapittel 5, og andre lover hvor oppgaver er lagt til etaten, og sikre rett ytelse til den enkelte. Etaten skal legge til rette for at enhver kan få kjennskap til sine rettigheter og plikter etter nasjonal og internasjonal trygderett. Etaten har ansvaret for å følge opp og kontrollere tjenester, ytelser og utbetalinger.