Referanser
Actecan (2019). Innskuddspensjon i ulike næringer. Hvordan kvaliteten på innskuddspensjonsordninger varierer mellom ulike næringer. Rapport 2019–02.
Aldersgrenseutvalget (2016). Seniorer og arbeidslivet – aldersgrenser og tilpasninger. Rapport fra et partssammensatt utvalg.
Alsos, Kristine (2019). Tariffavtalenes regulering av lønn under sykdom. Notat 2019:01. Oslo: Fafo.
Andersen, Asbjørn Goul, Simen Markussen og Knut Røed (2021). Pension reform and the efficiency-equity trade-off: Impacts of removing an early retirement subsidy. Labour Economics, Vol. 72, October 2021.
ASD (2016). Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen. Rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe 31. mai 2016. Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet.
Atalay, Kadir og Garry F. Barrett (2015). The impact of age pension eligibility age on retirement and program dependence. Evidence from an Australian experiment. Review of Economics and Statistics, Vol. 97 (1), pp 71-87.
Atav, Tilbe, Egbert Jongen og Simon Rabate (2019). The Effects of the Increase in the Retirement Age in the Netherlands. CPB Discussion Paper, December 2019. The Hague: CPB Netherlands Bureau for Economic Policy Analysis.
Bettio, Francesca, Marcella Corsi, Carlo D’Ippoliti, Antigone Lyberaki, Manuela Samek Lodovici, and Aline Verashchagina (2013). The impact of the economic crisis on the situation of women and men and on gender equality policies. Synthesis report. Publications Office of the European Union, Luxembourg.
Bjørnstad, Atle Fremming (2018). Utviklingen i pensjonering og sysselsetting blant seniorer. Arbeid og velferd, 2/2018. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Borgan, Jens-Kristian og Inger Texmon (2015). Levealder og uttak av tidligpensjon i ulike yrker. Rapporter 2015/39. Oslo: Statistisk sentralbyrå.
Bradbury, Bruce (1996). Household Income Sharing, Joint Consumption and the Expenditure Patterns of Australian Retired Couples and Single People. SPRC Disc. Paper 66.
Bratberg, Espen, Tor Helge Holmås og Øystein Thøgersen (2000). Assessing the effects of early retirement programs. Discussion Paper 4/2000. Bergen: Norges Handelshøyskole.
Bratsberg, Bjørn, Elisabeth Fevang and Knut Røed (2013). Job loss and disability insurance. Labour Economics, Vol. 24, pp 137-150.
Brinch, Christian N., Dennis Fredriksen og Ola Lotherington Vestad (2018). Life expectancy and claiming behavior in a flexible pension system. Scandinavian Journal of Economics 120(4), pp 979-1010.
Brinch, Christian N., Erik Hernæs and Zhiyang Jia (2017). Salience and Social Security Benefits. Journal of Labor Economics, Vol. 35, no. 1, pp 265-297.
Brinch, Christian N., Ola Lotherington Vestad and Josef Zweimüller (2015). Excess Early Retirement? Evidence from the Norwegian 2011 Pension Reform. Bergen: Universitetet i Bergen. https://www.semanticscholar.org/paper/Excess-Early-Retirement-Evidence-from-the-Norwegian-Brinch-Vestad/dc1ab5e83e012f385a57863d2541f6476371936f
Brown, Kristine M. and Ron A. Laschever (2012). When They’re Sixty-Four: Peer Effects and the Timing of Retirement. American Economic Journal: Applied Economics, Vol. 4, no. 3, pp 90-115.
Carlsen, Benedicte og Karine Nyborg (2009). The Gate is Open: Primary Care Physicians as Social Security Gatekeepers. Memorandum 07/2009. Oslo University, Department of Economics.
Chłoń-Domińczak, Agnieszka (2017). Gender Gap in Pensions: Looking ahead. Study for the FEMM Committee, European Parliament.
Christensen, Arne Magnus, Dennis Fredriksen, Ole Christian Lien og Nils Martin Stølen (2012). Pension Reform in Norway: Combining NDC and Distributional Goals. I Holzmann, Robert; E. Palmer, D. Robalino (2012). Nonfinancial Defined Contribution Pension Schemes in a Changing Pension World: Volume 1: Progress, Lessons, and Implementation. The World Bank.
Dahl, Espen Halland (2009). Hvem har tjent på besteårsregelen. Arbeid og velferd, 2/2009. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Dahl, Espen Steinung og Anders Galaasen (2013), Ja, takk – begge deler. En spørreundersøkelse om arbeid og pensjon. Rapport 4/2013. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Diamond, Peter (2009). Economic Globalisation and Swedish Pensions. Expert report no. 28 to Sweden’s Globalisation Council.
Disney, Richard (2004). Are Contributions to Public Pension Programmes a Tax on Employment? Economic Policy, Vol. 19, Issue 39, pp 267-311.
Dokument 8:53 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Audun Lysbakken, Erlend Wiborg og Solfrid Lerbrekk om et anstendighetsløft for pensjonister.
Ds 2020:7 Inkomstpensionstillägg.
Duggan, Mark, Perry Singleton and Jae Song (2007). Aching to retire? The rise in the full retirement age and its impact on the social security disability rolls. Journal of Public Economics, Vol. 91 (7–8), pp 1327-1350.
Dyvi, Yngvar (2021). Langsiktige fremskrivinger til Perspektivmeldingen 2021. Arbeidsnotat 2021/3. Oslo: Finansdepartementet.
ETK (2022). Expected effective retirement age and exit age in the Nordic countries and Estonia. Statistics from the Finish Centre for Pensions 02/2022.
EU (2015). Discrimination in the EU in 2015: report. European Commission, Directorate-General for Justice and Consumers.
European Commission and Social Protection Committee (2015). The 2015 Pension Adequacy Report: Current and Future Income Adequacy in Old Age in the EU, vol. 1. Brussels: European Commission.
Fredriksen, Dennis and Nils Martin Stølen (2017). Life time pension benefits relative to life time contributions. International Journal of Microsimulation, Vol. 10(2), pp 177–207.
Fredriksen, Dennis and Nils Martin Stølen (2014). Gender Aspects of the Norwegian Pension System. I Dekkers, Gijs, M. Keegan and C. O’Donoghue (2014). New Pathways in Microsimulation. Routledge.
Fredriksen, Dennis, Elin Halvorsen og Nils Martin Stølen (2022a). Sosial bærekraft i systemet for alderspensjon. Søkelys på arbeidslivet, nr. 1-2022. Oslo: Universitetsforlaget.
Fredriksen, Dennis, Erling Holmøy, Birger Strøm og Nils Martin Stølen (2019). Betydningen av pensjonsreformen for arbeidstilbud og offentlige finanser. Søkelys på arbeidslivet 04/2019. Oslo: Universitetsforlaget.
Fredriksen, Dennis, Herman Kruse og Nils Martin Stølen (2022). Dynamisk justering av aldersgrensene i pensjonssystemet belyst ved modellen Mosart. Rapporter 2022/22. Oslo: Statistisk sentralbyrå.
Galaasen, Anders M. og Espen Steinung Dahl (2013). Ja, takk – begge deler? En spørreundersøkelse om arbeid og pensjon. Rapport 2014:4. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Galaasen, Sigurd Mølster (2021). Pension Reform Disabled. The Scandinavian Journal of Economics, Vol. 123(4), pp 1227–1260. John Wiley & Sons Ltd.
Giesecke, Matthias and Guanzhong Yang (2017). Are financial retirement incentives more effective if pension knowledge is high? Journal of Pension Economics and Finance, Vol. 17, Special Issue 3, pp 278–315.
Grødem, Anne Skevik (2021). Vinneren tar alt? Fordelingsvirkninger av det nye norske pensjonssystemet. Søkelys på arbeidslivet 02/2021. Oslo: Universitetsforlaget.
Grødem, Anne Skjevik og Ragni Hege Kitterød (2020). Høyere pensjon jo lavere levealder? https://pensjonslab.no/index.php/blogg/item/hoyere-pensjon-jo-lavere-levealder
Grødem, Anne Skevik and Ragni Hege Kitterød (2021). Retirement anticipation – gendered patterns in a gender-equal society? a study of senior workers in Norway. Journal of Women & Aging.
Haga, Oddbjørn og Ole Christian Lien (2017). Utviklinga i pensjonering og sysselsetjing blant seniorar. Arbeid og velferd, 2/2017. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Halrynjo, Sigtona, Ragni Hege Kitterød and Axel West Pedersen (2019). A woman’s cause? Popular attitudes towards pension credits for child care. European Journal of Social Security, vol. 21(3).
Halvorsen, Elin and Axel West Pedersen (2019). Closing the gender gap in pensions: A microsimulation analysis of the Norwegian NDC pension system. Journal of European Social Policy 2019, vol. 29(1), pp 130–143.
Halvorsen, Elin og Aslak Hetland (2021). Pensjonsformue i Norge 2018. Rapporter 2021/16. Oslo: Statistisk sentralbyrå.
Halvorsen, Elin og Axel West Pedersen (2022). Bidrar folketrygdens pensjonssystem til inntektsutjevning i et livsløpsperspektiv? Søkelys på arbeidslivet, vol. 39, 1. Oslo: Universitetsforlaget.
Handal, Jørn (2015). Homo oeconomicus og pensjonsreformen. Samfunnsøkonomen, nr. 3, pp 6–17.
Hansen, Thomas, Britt Slagsvold and Torbjørn Moum (2008). Financial Satisfaction in Old Age: A Satisfaction Paradox or a Result of Accumulated Wealth? Social Indicators Research: An International and Interdisciplinary Journal for Quality-of-Life Measurement, 2008, vol. 89, issue 2, 323-347.
Hauge, Linda og Bjørn Halvorsen (2019). Hva vet vi om alder og produktivitet i arbeidslivet. Notat 4. Oslo: Senter for seniorpolitikk.
Hernæs, Erik (2017). Yrkesaktivitet og pensjonsuttak etter pensjonsreformen. Rapport 1/2017. Oslo: Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning.
Hernæs, Erik and Zhiyang Jia (2013). Earnings Distribution and Labour Supply after a Retirement Earnings Test Reform. Oxford Bulletin of Economics and Statistics, 75, pp 410‐434.
Hernæs, Erik, Knut Røed og Steinar Strøm (2002). Yrkesdeltakelse, pensjoneringsatferd og økonomiske insentiver. Rapport 4/2002. Oslo: Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning.
Hernæs, Erik, Simen Markussen, John Piggot and Knut Røed (2016). Pension reform and labor supply. Journal of Public Economics, Vol. 142 (2016), pp 39–55.
Hetland, Aslak (2022). Pensjonsformue og tidlig alderspensjon. SSB-artikkel. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/pensjonsformue-og-tidlig-alderspensjon
Hippe, Jon M., Henrik Hammer og Hans Gunnar Vøien (2018). Nok pensjon? Etter pensjonsreformen: effekter av ny folketrygd, AFP og tjenestepensjoner. Rapport 2018:17. Oslo: Fafo.
Hippe, Jon M., Roar Bergan, Geir Veland og Tove Midtsundstad (2005). Obligatorisk tjenestepensjon. Rapport 470. Oslo: Fafo.
Hippe, Jon M., Tove Midtsundstad, Åsmund Arup Seip, Hanne Bogen og Gudmund Hernes (2012). When I’m Sixty-Four – seniorpolitiske framtidsbilder. Rapport 2012:02. Oslo: Fafo.
Hjemås, Geir, Erling Holmøy og Fatima Haugstveit (2019). Fremskrivinger av etterspørselen etter arbeidskraft i helse- og omsorg mot 2060. Rapporter 2019/12. Oslo: Statistisk sentralbyrå.
Hohnerlein, Eva Maria (2019). Pension indexation for retirees revisited – Normative patterns and legal standards. Global Social Policy, Volume 19, issue 3, pp 246–265.
Holmøy, Erling, Geir Hjemås, Ingunn Sagelvmo og Birger Strøm (2020). Skatteregningen for helse- og omsorgsutgifter mot 2060. Rapporter 2020/42. Oslo: Statistisk sentralbyrå.
Innst. 224 L (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i innskuddspensjonsloven mv. (egen pensjonskonto).
Innst. 80 L (2019–2020) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (samleproposisjon høsten 2019).
Innst. 128 L (2020–2021) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser).
Innst. 519 L (2020–2021) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. og lov om pensjonsordning for sykepleiere (fjerning av plikten til å fratre ved særaldersgrense).
Innst. 51 L (2021–2022) Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i pensjonslovgivningen mv. (pensjon fra første krone og dag, garanterte pensjonsprodukter).
Innst. 194 L (2021–2022) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (endret regulering av alderspensjon under utbetaling).
Innst. O. nr. 16 (1963–64) Innstilling fra sosialkomitéen om lover om endringer i 1. lov om alderstrygd av 6. juli 1957, 2. lov om uføretrygd av 22. januar 1960 og 3. lov om attføringshjelp av 22. januar 1960. (Ot.prp. nr. 4.).
Innst. O. VIII (1965–66) Innstilling fra sosialkomitéen om lov om folketrygd.
Innst. O. nr. 59 (1971–72) Tilleggsinnstilling fra sosialkomitéen om lov om endringer i lov av 19. juni 1969 nr. 61 om særtillegg til ytelser fra folketrygden.
Innst. S. nr. 200 (1988–1989) Innstilling fra sosialkomiteen om folketrygdens økonomi og pensjonssystem (St.meld. nr. 12.)
Innst. S. nr. 223 (2002–2003) Innstilling fra sosialkomiteen om vurdering av retningslinjene for trygdeoppgjøret.
Innst. S. nr. 195 (2004–2005) Innstilling fra finanskomiteen om pensjonsreform – trygghet for pensjonene.
Innst. S. nr. 168 (2006–2007) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden.
Innst. 221 S (2020–2021) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Audun Lysbakken, Erlend Wiborg og Solfrid Lerbrekk om et anstendighetsløft for pensjonister.
Innst. 665 S (2020–2021) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Regulering av pensjoner i 2021 og pensjonisters inntektsforhold.
Ipsos (2020). Norsk seniorpolitisk barometer 2020. Yrkesaktiv befolkning.
Ipsos (2021). Norsk seniorpolitisk barometer 2021. Ledere i arbeidslivet.
Jacobsen, Ove (2014). Pensjonsreformen: Hvilken innvirkning har den på bruken av helserelaterte ytelser? Arbeid og velferd, 3/2014. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Jacobsen, Ove (2018). AFP i privat sektor – endring i mottak av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Arbeid og velferd, 1/2018. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Johnsen, Julian Vedeler, Kjell Vaage and Alexander Willén (2020). Interactions in Public Policies: Spousal Responses and Program Spillovers of Welfare Reforms, NHH Dept. of Economics Discussion Paper No. 20/2020: https://dx.doi.org/10.2139/ssrn.3698532
Johnsen, Julian Vedeler, Kjell Vaage og Alexander Willén (2021), Interactions in Public Policies: Spousal Responses and Program Spillovers of Welfare Reforms, The Economic Journal, forthcoming: https://doi.org/10.1093/ej/ueab053
Kalstø, Åshild Male og Inger Cathrine Kann (2018). Færre på helserelaterte ytelser: friskere befolkning? Arbeid og velferd, 4/2018. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Keilman; Nico (2003). Pensjonskommisjonen bør ta usikkerhet i befolkningsutviklingen alvorlig. Økonomiske analyser 2/2003. Oslo: Statistisk sentralbyrå.
Kommissionen om tilbagetrækning og nedslidning (2022). Fremtidssikring af et stærkt pensionssystem. Rapport mai 2022.
Kostøl, Andreas Ravndal and Magne Mogstad (2014). How Financial Incentives Induce Disability Insurance Recipients to Return to Work. The American Economic Review, Vol. 104(2), pp 624–655.
Kruse, Herman (2021). Joint Retirement in Couples: Evidence of Complementarity in Leisure. The Scandinavian Journal of Economics, Vol. 123, Issue 3.
Kruse, Herman and Andreas Myhre (2021). Early Retirement Provision for Elderly Displaced Workers. Mimeo: https://dx.doi.org/10.2139/ssrn.3910440.
Lazazzara, Alessandra., Kasia Karpinska and Kène Henkens (2013). What factors influence training opportunities? Three factorial surveys exploring the attitudes of HR professionals. The International Journal of Human Resource Management, 24:11, pp 2154-2172.
Lazear, Edward (1981). Agency, Earnings Profiles, Productivity, and Hours Restrictions. American Economic Review, Vol. 71, issue 4, pp 606-20.
Lien, Ole Christian (2021), Når lønner det seg å ta ut pensjon. Notat nr. 1-2021. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Mastrobuoni, Giovanni (2011). The role of information for retirement behavior: Evidence based on the stepwise introduction of the social security statement. Journal of Public Economics, Vol. 95(7–8), pp 913-925.
Meld. St. 14 (2020–2021) Perspektivmeldingen 2021.
Meld. St. 33 (2020–2021) Regulering av pensjoner i 2021 og pensjonisters inntektsforhold.
Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet 2022.
Midtsundstad, Tove og Hanne Bogen (2011). Seniorpolitikk – behov for justering? – Analyse av praksis i seks foregangskommuner. Søkelys på arbeidslivet, vol. 28(1-2), pp 89–106. Oslo: Universitetsforlaget.
Midtsundstad, Tove og Roy A. Nielsen (2019). Heving av aldersgrensen for stillingsvern. Rapport 2019:27. Oslo: Fafo.
Midtsundstad, Tove, Roy A. Nielsen og Åsmund Hermansen (2017). Seniorer og seniorpolitikk i statlige virksomheter. Rapport 2017:18. Oslo: Fafo.
Moulaert, Thibauld, and Simon Biggs (2013). International and European policy on work and retirement: reinventing critical perspectives on active ageing and mature subjectivity. Human Relations 66(1), pp 23–43.
Ng, Thomas W. H. and Daniel C. Feldman (2013). A meta-analysis of the relationships of age and tenure with innovation-related behaviour. Journal of Occupational and Organizational Psychology, 86(4).
NHO og LO (2017). Evaluering av AFP i privat sektor. Rapport 7. desember 2017.
Nicolajsen, Stian og Nils Martin Stølen (2016). Fordelingsvirkninger av pensjonsreformen. Søkelys på arbeidslivet, Nr. 1-2 2016. Oslo: Universitetsforlaget.
Nordby, Pål og Helge Nesheim (2017). Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen. 2016. Rapporter 2017/5. Oslo: Statistisk sentralbyrå.
Normann, Tor Morten og Lene Sandvik (2021). Store ulikheter i formue. SSB Analyse 2021/07. Oslo: Statistisk sentralbyrå.
NOU 1978: 12 Pensjonsutredningen.
NOU 1994: 6 Private pensjonsordninger.
NOU 2004: 1 Modernisert folketrygd – Bærekraftig pensjon for framtida.
NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre.
NOU 2015: 9 Finanspolitikk i en oljeøkonomi – Praktisering av handlingsregelen.
NOU 2017: 3 Folketrygdens ytelser til etterlatte – Forslag til reform.
NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting.
NOU 2021: 2 Kompetanse, aktivitet og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting.
NOU 2021: 4 Norge mot 2025.
Ny Analyse (2017). Teknologi og kompetanse i endring. Digitaliseringen og framtidig kompetansebehov for Unios helseforbund. Oslo.
O’Connell, Alison (2010). How long do we expect to live? A review of the evidence. Journal of Population Ageing, Vol. 4, 185–201.
OECD (2019). Working Better with Age. Paris: OECD Publishing.
OECD (2020). Promoting an Age-Inclusive Workforce: Living, Learning and Earning Longer. Paris: OECD Publishing.
OECD (2021). Pensions at a glance 2021: OECD and G20 Indicators. Paris: OECD Publishing.
OECD Revenue statistics 2021.
Olsen, D. S og Børing, P. (2019). Kompetanseutvikling og livslang læring blant seniorer innen akademikeryrker. Rapport 2019:14. Oslo: NIFU.
Omholt, Elisabeth Løyland (red.) (2019). Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2019. Rapporter 2019/33. Oslo: Statistisk sentralbyrå.
Omholt, Elisabeth Løyland (2020). Formue blant lavinntektsgrupper. Rapporter 2020/46. Oslo: Statistisk sentralbyrå.
Oslo Economics (2018). Aldringens betydning for helse, arbeidskapasitet og arbeidsprestasjoner. Rapport 2018-32.
Ot.prp. nr. 51 (1968–69) Om lov om Særtillegg til ytelser fra folketrygden.
Ot.prp. nr. 11 (1983–1984) Om lov om endringer i lov av 17 juni 1966 nr. 12 om folketrygd og i visse andre lover.
Ot.prp. nr. 77 (1989–1990) Om lov om endringer i lov 17 juni 1966 nr. 12 om folketrygd og i visse andre lover.
Ot.prp. nr. 4 (1993–1994) Om lov om endringer i lov 17 juni 1966 nr. 12 om folketrygd og i visse andre lover (Større trygdemessig likhet for samboere og ektepar. Økning av særtillegget for minstepensjonistektepar. Endringer i reglene om pensjon mv for personer med utenlandsopphold. Endringer i bidragsreglene og andre endringer).
Ot.prp. nr. 102 (2001–2002) Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (tidsbegrenset uførestønad).
Ot.prp. nr. 12 (2007–2008) Om lov om endringer i folketrygdloven mv. (samleproposisjon høsten 2007).
Ot.prp. nr. 77 (2007–2008) Om lov om endringer i folketrygdloven og lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.
Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner).
Ot.prp. nr. 8 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (samleproposisjon høsten 2008).
Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon).
Ot.prp. nr. 111 (2008–2009) Om lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven).
Pedersen, Axel West (2013). Levealdersjustering av alderspensjonen – økonomisk ansvarlighet og usosial populisme. I Ketscher, Kirsten; Lilleholt, Kåre; Smith, Eivind; Syse, Aslak (red.). Velferd og rettferd: Festskrift til Asbjørn Kjønstad 70 år, pp 629-639. Gyldendal Juridisk.
Pedersen, Axel West (2021). Approaches to minimum-income protection in old age: comparing the three Scandinavian countries. Kapittel 10 i Aidukaite, Jolanta, Sven E.O. Hort and Stein Kuhnle (2021). Challenges to the Welfare State. Family and Pension Policies in the Baltic and Nordic Countries. Edward Elgar Publishing Limited.
Pedersen, Axel West og Tale Hellevik (2010). Hvem er fattigst i landet her? Livsfase, inntekt og boligøkonomi. Tidsskrift for velferdsforskning, vol. 13, No. 4.
Pensjonspolitisk arbeidsgruppe (2021). Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen. Rapport 9. juni 2021.
Prop. 54 L (2009–2010) Endringer i folketrygdloven mv. (oppheving av reglene om inntektsprøving for 69-åringer mv.) .
Prop. 130 L (2010–2011) Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre).
Prop. 202 L (2012–2013) Endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning).
Prop. 42 L (2014–2015) Endringer i tjenestepensjonsloven mv. (uførepensjon).
Prop. 48 L (2014–2015) Endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven (arbeidstid, aldersgrenser, straff mv.).
Prop. 156 L (2014–2015) Endringer i lov om Statens pensjonskasse mv. (minstegrense for rett til medlemskap).
Prop. 11 L (2015–2016) Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (økning i grunnpensjon til gifte og samboende pensjonister og andre endringer).
Prop. 61 L (2017–2018) Endringer i lov om Statens pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og enkelte andre lover (tilpasning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning til alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler – levealdersjustering og samordning).
Prop. 40 L (2018–2019) Endringer i innskuddspensjonsloven mv. (egen pensjonskonto).
Prop. 87 L (2018–2019) Endringer i lov om Statens pensjonskasse, samordningsloven og enkelte andre lover (ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor).
Prop. 10 L (2019–2020) Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (samleproposisjon høsten 2019).
Prop. 13 L (2020–2021) Endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser).
Prop. 138 L (2020–2021) Endringer i lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. og lov om pensjonsordning for sykepleiere (fjerning av plikten til å fratre ved særaldersgrense).
Prop. 223 L (2020–2021) Endringer i pensjonslovgivningen mv. (pensjon fra første krone og dag, garanterte pensjonsprodukter).
Prop. 41 L (2021–2022) Endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (endret regulering av alderspensjon under utbetaling).
Prop. 1 LS (2021–2022) For budsjettåret 2022 – Skatter, avgifter og toll 2022.
Prop. 43 LS (2021–2022) Endringer i finansforetaksloven mv. (gjennomføring av EØS-rett, egen pensjonskonto) og samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 54/2021 av 5. februar 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2016/2341 om virksomhet i og tilsyn med tjenestepensjonsforetak (IORP II).
Prop. 126 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Arbeids- og sosialdepartementet (oppfølging av anmodningsvedtak om pensjon).
Rawls, John (1971). A Theory of Justice. Oxford University Press.
Remery, Chantal, Kene Henkens, Joop Schippers, and Peter Ekamper. (2003). Managing an Aging Workforce and a Tight Labor Market: Views Held by Dutch Employers. Population Research and Policy Review, Vol. 22, pp 21–40.
Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser: UTTALELSE 2022 Oslo februar 2022.
Solem, Per Erik (2017). Aldring og arbeidsprestasjoner. Tidsskrift for Norsk psykologforening, vol. 55, nummer 1, 2017, pp 56–63.
St.meld. nr. 75 (1963–64) Om folkepensjon.
St.meld. nr. 14 (1971–72) Om folketrygdens økonomi og finansiering.
St.meld. nr. 12 (1988–1989) Folketrygdens økonomi og pensjonssystem.
St.meld. nr. 29 (2000–2001) Retningslinjer for den økonomiske politikken.
St.meld. nr. 8 (2004–2005) Perspektivmeldingen 2004 – utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi.
St.meld. nr. 12 (2004–2005) Pensjonsreform – trygghet for pensjonene.
St.meld. nr. 5 (2006–2007) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden.
St.meld. nr. 9 (2006–2007) Arbeid, velferd og inkludering.
Statens arbeidsmiljøinstitutt (2018). Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2018. Rapport 19:3. Oslo.
Staubli, Stefan and Josef Zweimüller (2013). Does raising the early retirement age increase employment of older workers? Journal of Public Economics 108, pp 17-32.
Stensnes, Kyrre, Nils Martin Stølen og Inger Texmon (2007). Pensjonsreformen: Virkninger på statsfinanser, effektivitet og fordeling. Rapporter 2007/11. Oslo: Statistisk sentralbyrå.
Stiglitz, Joseph E., Amartya Sen and Jean-Paul Fatoussi (2009). Report by the Commission on the Measurement of Economic Performance and Social Progress. (Report). The French National Institute of Statistics and Economic studies (INSEE).
Storeng, Siri H., Simon Øverland, Vegard Skirbekk, Laila Arnesdatter Hopstock, Erik R. Sund, Steinar Krokstad and Bjørn H Strand (2021). Trends in Disability-Free Life Expectancy (DFLE) from 1995 to 2017 in the older Norwegian population by sex and education: The HUNT Study. Scandinavian Journal of Public Health, pp 1-10.
Svalund, Jørgen og Geir Veland (2016). Aldersgrenser for oppsigelse og særordninger for eldre i arbeidslivet. Rapport 2016:22. Oslo: Fafo.
Syse, Astri, Dinh Q. Pham og Nico Keilman (2016). Befolkningsframskrivinger 2016–2100: Dødelighet og levealder. Økonomiske analyser 3/2016. Oslo: Statistisk sentralbyrå.
Syse, Astri, Marijke Veenstra, Trude Furunes, Reidar J. Mykletun and Per Erik Solem (2017). Changes in Health and Health Behavior Associated With Retirement. Journal of Aging and Health. 2017 Feb, 29(1), pp 99–127.
Texmon, Inger (2022). Dødelighet etter yrke. Kommer i serien Rapporter fra Statistisk sentralbyrå.
Thorsen, Sannie Vester, Per H. Jensen and Jacob Bue Bjørner (2016). Psychosocial work environment and retirement age: a prospective study of 1876 senior employees. International archives of Occupational and Environmental Health 89 (6), pp 891–900.
Tobin, James (1970). On Limiting the Domain of Inequality. The Journal of Law & Economics, Vol. 13, No. 2 (Oct. 1970), pp 263-277.
Van Borm, Hannah, Ian Burn and Stijn Baert (2021). What Does a Job Candidate’s Age Signal to Employers? Labour Economics, Vol. 71.
Vigtel, Trond C. (2018). The retirement age and the hiring of senior workers. Labour Economics, Vol. 51, pp 247-270.
Wainwright, David, Joanne Crawford, Wendy Loretto, Christopher Phillipson, Mark Robinson, Sue Shepherd, Sarah Vickerstaff and Andrew Weyman, (2019). Extending working life and the management of change. Is the workplace ready for the ageing worker? Ageing and Society, Vol. 39, Issue 11, pp 1-23.
Whitehouse, Edvard (2009). Pensions, Purchasing-Power Risk, Inflation and Indexation. OECD Social, Employment and Migration Working Papers, No. 77. Paris: OECD Publishing.
Wikström, Eva, Ellinor Eriksson, Lejla Karamehmedovic and Roy Liff (2018). Knowledge retention and age management – senior employees’ experiences in a Swedish multinational company. Journal of Knowledge Management, Vol. 22(7), pp 1510-1526.
Wikström, Eva, og Roy Liff. (2020). An interactional perspective on age management for prolonged working life, Nordisk välfärdsforskning, pp 137–139.
Aaberge, Rolf, Audun Langørgen og Petter Y. Lindgren (2021). Fordelingseffekter av offentlig tjenesteproduksjon i Europa. Samfunnsøkonomen, nr. 2.
Aakvik, Arild, Tor Helge Holmås og Karin Monstad (2020). Sysselsettingseffekter av pensjonsreformen – avhenger de av helsetilstand? Søkelys på arbeidslivet, vol. 37 (01-02), pp 4-19. Oslo: Universitetsforlaget.
Aase, Knut K. and Petter Bjerksund (2021). The Optimal Spending Rate versus the Expected Real Return of a Sovereign Wealth Fund. Journal of Risk and Financial Management, Vol. 14.
Aase, Knut K. og Petter Bjerksund (2021). Handlingsregelen må baseres på et optimalt uttak fra Oljefondet. Dagens Næringsliv 16. september.