9 Administrative og økonomiske konsekvenser

9.1 Innledende betraktninger

MiFID II og MiFIR er et resultat av Kommisjonens gjennomgang av MiFID I med sikte på å styrke reguleringen av markedet for finansielle instrumenter. Rettsaktene stiller en rekke krav til aktører som leverer investeringstjenester eller driver investeringsvirksomhet knyttet til finansielle instrumenter i EØS-området. En del av reglene har vist seg unødig kompliserte og har også medført ulik praksis mellom landene. Etter en ny gjennomgang av regelverket er det derfor vedtatt endringer som søker å forenkle regelverket, samt sikre at det opprettes et konsolidert offentliggjøringssystem for handelsinformasjon som anses nødvendig for å integrere de nasjonale kapitalmarkedene til ett felleseuropeisk marked.

Endringene som skal gjennomføres skjer i et fullharmonisert direktiv og en forordning, og det foreligger ingen aktuelle nasjonale valg. EØS-avtalen innebærer bl.a. at de tre EØS EFTA-statene skal ta nytt EØS-relevant EU-regelverk inn i vedleggene til avtalen. Når innlemmelse i EØS-avtalen av nytt regelverk trer i kraft, blir Norge forpliktet til å gjennomføre direktiver og forordninger med tilhørende kommisjonsforordninger i norsk rett. Mens direktiver skal gjennomføres i norsk lov- og forskriftsverk ved utarbeidelse av nødvendige nasjonale bestemmelser, skal forordninger gjennomføres ved inkorporasjon, dvs. henvisning til EU-forordningen slik den er tatt inn i EØS-avtalen med tilpasninger. Manglende eller avvikende gjennomføring av slike bestemmelser vil utgjøre et brudd på Norges EØS-forpliktelser. Utvalget foreslår i denne utredningen endringer i verdipapirhandelloven som er nødvendige for å oppfylle forventede nye EØS-forpliktelser.

Fremfor å vurdere hver enkelt regel ut fra hvilket detaljnivå som hører hjemme i henholdsvis lov og forskrift, foreslår utvalget en gjennomføring av de aktuelle direktivene og forordningene i tråd med et trinnhøydeprinsipp slik det ble gjort ved gjennomføringen av MiFID II og MiFIR. Dette innebærer at regler som står i hoveddirektivet (MiFID II) og hovedforordningen (MiFIR) gjennomføres i lov. Bakgrunnen for valget er at utvalget mener det er behov for et tydelig system for gjennomføring, og at dette i seg selv kan bidra til å skape orden i regelverket og klarhet for brukerne.

Som nevnt innebærer EØS-avtalen en plikt til å gjennomføre det aktuelle EU-regelverket. Det anses ikke hensiktsmessig å skissere alternative løsninger eller foreta en full avveining av nytten av regelverket sett opp mot kostnaden. Utvalget har derfor valgt å foreta en overordnet analyse av det nye regelverkets konsekvenser for næringsliv, forbrukere og myndigheter i henhold til utredningsinstruksen.

Nedenfor følger en oversikt over de viktigste administrative og økonomiske konsekvensene som følger av endringene i MiFID II og MiFIR. Oversikten viser konsekvensene som følger av endringene på nivå 1. Utvalget påpeker at de underliggende rettsaktene som er under utarbeidelse, kan medføre andre administrative og økonomiske konsekvenser enn de som er omtalt her.

9.2 Konsekvenser for verdipapirforetak

På generelt grunnlag vil det være ressurskrevende for foretak å sette seg inn i et nytt og detaljert regelverk. Vellykket innføring vil forutsette kompetansehevingstiltak for ansatte. I mange tilfeller vil verdipapirforetakene også være avhengig av å innhente juridisk og IT-teknisk bistand.

Endringene i MiFID II og MiFIR medfører at enkelte verdipapirforetak blir underlagt færre eller enklere krav. For det første endres egenhandelsreglene i MiFID II artikkel 2 nr. 1 bokstav d, slik at den som har direkte elektronisk tilgang til en handelsplass ikke lenger trenger å ha tillatelse som verdipapirforetak for å handle for egen regning, dersom øvrige vilkår i unntaket er oppfylt.

Videre forenkles beregningene som verdipapirforetak må gjøre for å kunne registrere seg som systematisk internaliserer (SI). Etter endringene i MiFID II skal det foretas en kvalitativ vurdering av hvorvidt et foretaks virksomhet oppfyller kravene til å være SI, i stedet for at det gjøres kvantitative beregninger basert på tall fra ESMA. Endringen er dermed en forenkling av gjeldende rett, og vil medføre noe reduserte kostnader for ESMA og verdipapirforetakene. Det er i dag fire verdipapirforetak i Norge som er registrert som SI, slik at betydningen for det norske markedet vil være begrenset. Det forventes ikke at flere foretak vil være pliktige til å registrere seg som SI etter de nye beregningsreglene.

Endringer i MiFIR innfører også en ny type rolle for verdipapirforetak som «utpekt publiseringsenhet» (Designated Publishing Entity). Verdipapirforetak kan etter endringen registrere seg som utpekt publiseringsenhet i stedet for SI. Et verdipapirforetak som registrerer seg som utpekt publiseringsenhet, vil kunne rapportere handler til APA for kunder. Verdipapirforetaket trenger dermed ikke lenger være underlagt forpliktelsene som SIer er underlagt for å kunne rapportere handler til APA for kunder. Av de fire foretakene som er registrert som SI med Norge som hjemstat, har to av disse tillatelse som SI for å kunne rapportere handler til APA for kunder. For slike foretak innebærer reglene om utpekte publiseringsenheter en ikke ubetydelig forenkling.

Både SIer og utpekte publiseringsenheter blir pålagt krav til synkronisering av klokker, noe som vil medføre noe økte utgifter for disse foretakene.

Verdipapirforetakene må også tilpasse sine systemer for transaksjonsrapportering i tråd med de endrede kravene.

9.3 Konsekvenser for handelsplasser

Endringene i MiFIR skal sikre at det etableres en CTP for hver aktivaklasse. Etablering av CTPer innebærer bl.a. en plikt for handelsplasser å dele handelsinformasjon i sanntid med CTPen som straks offentliggjør denne. Kravene til deling av informasjon med CTPen skal harmoniseres med handelsplassens eksisterende plikt til å offentliggjøre data, slik at denne delingen ikke skal medføre en urimelig byrde for handelsplassene. Inntektene til CTPen skal fordeles på ulike aktører, herunder handelsplassene. Handelsplassene kan fortsatt selge markedsdata, og må gjøre dette på «reasonable commercial basis». Prisen skal fastsettes ut fra omkostningene ved utarbeidelse og formidling av opplysningene, samt en rimelig margin. Det er ikke klart hvor mange som vil fortsette å kjøpe markedsdata fra handelsplassen i stedet for, eller i tillegg til, data fra CTPen. Innføring av CTPer vil således kunne medføre endringer i inntekstbildet for handelsplasser.

Handelsplasser og SIer var tidligere underlagt rapporteringsregler knyttet til beste utførelse av ordre (RTS 27-rapportering). Denne rapporteringen anses ikke lenger nødvendig, og endringene i MiFID II fjerner derfor dette kravet. Dette medfører færre rapporteringskrav for handelsplasser og SIer.

Endringene i reglene for varederivater vil ha liten økonomisk betydning, da den utvidede rapporteringsplikten vil medføre at én handelsplass i Norge (Nasdaq Oslo ASA) blir forpliktet til å sende to (i stedet for en) ukentlige rapporter til Finanstilsynet.

9.4 Konsekvenser for investorer

De nye reglene om CTPer legger til rette for at et slikt offentliggjøringssystem faktisk etableres. Ikke-profesjonelle investorer vil, fra tidspunktet en CTP er etablert, få tilgang til gratis markedsdata i stedet for å kjøpe dette fra handelsplassene.

9.5 Konsekvenser for myndighetene

Virksomhetsområdet som omfattes av MiFID II og MiFIR, faller inn under Finanstilsynets ansvarsområde. Virksomheten som reguleres er ikke ny, men det er like fullt et nytt regelverk å forholde seg til. Finanstilsynet vil ha ansvaret for forvaltningen av regelverket, tilsyn med foretakene og markedene omfattet av reglene, og være sanksjonsmyndighet i tilfeller av regelbrudd.

I en innføringsperiode vil endringene i regelverket kreve økte ressurser fra Finanstilsynet til kompetanseheving og informasjonstiltak. Videre er deler av det nye regelverket svært detaljert, slik at Finanstilsynet fremover vil måtte føre tilsyn med overholdelse av komplekse regler. Ettersom foretak blir ilagt ytterligere krav til rapportering, vil det også kreve ekstra arbeid for Finanstilsynet å følge opp kvaliteten på rapporteringen.

Enkelte av oppgavene Finanstilsynet var pålagt under tidligere rett, fjernes etter endringene i MIFIR. Nasjonal diskresjonær myndighet for å innvilge post-trade-utsettelser er fjernet og Finanstilsynet skal derfor ikke lenger treffe vedtak om slike utsettelser. Videre vil ikke Finanstilsynet lenger ha noen rolle ved fastsettelse av «tak» for bruk av unntak fra offentliggjøring av ordreinformasjon («volume cap»).