1 Innledning

1.1 Utvalgets mandat og sammensetning

Den 22. mai 2015 oppnevnte Regjeringen et lovutvalg for å komme med forslag til gjennomføring av EUs reviderte regelverk på verdipapirområdet i norsk rett. I tråd med opprinnelig mandat og senere tilleggsmandater ble arbeidet sluttført i januar 2021, da utvalget leverte sin syvende utredning. Senere har Verdipapirlovutvalget levert to utredninger med forslag til gjennomføring av forordning (EU) 2020/1503 om folkefinansiering av næringsvirksomhet og nytt direktiv (EU) 2022/2464 om bærekraftsrapportering (CSRD).

Den 29. februar 2024 fikk Verdipapirlovutvalget et nytt tilleggsmandat til å utrede og utarbeide regler som gjennomfører endringer i MiFID II og MiFIR:

«Tilleggsmandat – utredning av nasjonal gjennomføring av endringer i MiFID II og MiFIR

Innledning

EU-Kommisjonen foreslo i 2021 endringer i verdipapirmarkedsdirektivet (MiFID II) og verdipapirmarkedsforordningen (MiFIR). Målet er blant annet å styrke investorers informasjonstilgang ved å lette tilgangen til markedsdata som er nødvendig for å investere i aksjer eller obligasjoner, samtidig som markedsinfrastrukturen skal bli sterkere. Dette skal øke likviditeten i markedet og dermed lette selskapers tilgang til finansiering fra kapitalmarkedene.

Nye EU/EØS-regler

Europaparlamentet vedtok 16. januar 2024 forslag til endringer i MiFID II og MiFIR. Rådet fattet vedtak 20. februar 2024. I henhold til endringsdirektivet skal medlemslandene gjøre nødvendige endringer i nasjonal rett innen 18 måneder etter at direktivet har trådt i kraft. Endringsdirektivet- og forordningen vurderes som EØS-relevante og forventes tatt inn i EØS-avtalen. EØS-regler som svarer til endringsdirektivet- og forordningen, vil kreve endringer i verdipapirhandelloven.

For å oppnå målet om et effektivt indre marked, står etablering av konsoliderte offentliggjøringssystemer (consolidated tape providers/ ‘CTP’) sentralt. Med konsoliderte offentliggjøringssystemer menes en sentral database som skal sørge for en omfattende oversikt over relevante markedsdata på tvers av handelsplasser. Dette vil forbedre den generelle pristransparensen på tvers av handelsplasser og dermed også lette tilgangen til markedsdata for investorer. Endringsforordningen til MiFIR inneholder en rekke endringsbestemmelser knyttet til CTPer. Andre endringer i MiFIR knytter seg blant annet til synkronisering av klokker. Videre oppstiller endringsforordningen et forbud mot betaling for formidling av kundeordre. Endringsforordningen innehar også en rekke nye definisjoner, herunder definisjoner som er viktige for konsolidering/harmonisering av markedsdata.

Endringsdirektivet stiller blant annet krav til at regulerte markeder, verdipapirforetak og markedsoperatører som drifter multilaterale handelsfasiliteter (‘MHF’) eller organiserte handelsfasiliteter (‘OTF’), skal ha ordninger som sikrer at de oppfyller kravene til datakvalitet som følger av MiFIR. Konsesjonskravet for markedsaktører som driver med egenhandel som del av sin investeringsvirksomhet ved hjelp av direkte tilgang til en handelsplattform, oppheves også. Gjeldende regelverk krever ikke konsesjon fra markedsaktører fra tredjeland. Fjerning av konsesjonskravet vil derfor skape likere konkurransevilkår mellom markedsaktører fra EU og tredjeland.

Videre krever direktivet at medlemsstatene fastsetter sanksjoner for brudd på reglene i MiFIR.

Mandat

Departementet ber Verdipapirlovutvalget om å utrede norsk gjennomføring av forventede EØS-regler som svarer til endringsdirektivet til MiFID II og endringsforordningen til MiFIR. Utvalget bes beskrive gjeldende rett, herunder beskrive dagens regulering av transparens i markedet, konsoliderte offentliggjøringssystemer, handelsforpliktelser, samt betalinger for videresending av kundeordre.

Utvalget bes videre om å beskrive endringsdirektivet- og forordningen, utarbeide utkast til nødvendige endringer i lov og forskrift som kan gjennomføre ventede EØS-regler som svarer til direktivet og forordningen, samt nødvendige tilpasninger i annet regelverk som følge av slik gjennomføring.

Utvalget bes vurdere administrative og økonomiske konsekvenser av forslagene i tråd med kravene i utredningsinstruksen.

Departementet ber om at utvalget under arbeidet innhenter innspill fra aktører som vil bli berørt av endringsdirektivet- og forordningen.

Utvalget skal utforme sitt regelverksforslag i tråd med veiledningen Lovteknikk og lovforberedelse (Justisdepartementet, 2000), jf. utredningsinstruksen punkt 4-1. Utvalgets forslag skal for øvrig utredes i samsvar med utredningsinstruksen kapittel 2.

Utvalget skal avgi sin utredning til Finansdepartementet innen 14. juni 2024. Departementet kan presisere eller gjøre tilføyelser i mandatet.

Departementet vil vurdere behovet for å oppnevne nye utvalgsmedlemmer som skal være del av utvalget under arbeidet med oppdraget som beskrives i dette mandatet.»

Fristen for å avgi utredningen er senere utvidet til 2. august 2024.

Følgende personer har for denne utredningen vært medlemmer i Verdipapirlovutvalget:

• advokat/professor II dr. juris Filip Truyen, leder (Bergen)

• avdelingsdirektør Erling Rikheim (Bærum)

• senior tilsynsrådgiver Kristin Lund (Oslo)

• førsteamanuensis Jøril Mæland (Bergen)

• advokat Eirik Solem (Oslo)

• juridisk direktør Kjell Vidjeland (Bærum)

• fagleder/advokat Halvor E. Sigurdsen (Oslo)

• direktør compliance og juridisk Christina Stray (Oslo)

• juridisk direktør Angela Nygaard (Nordre Follo)

Senior tilsynsrådgiver Marit Wærnhus har bidratt som ekspert i utvalget. Senior tilsynsrådgiver Kristin Lund og førstekonsulent Amanda Partapuoli Bjerkan har vært sekretærer for utvalget. Seniorrådgiver Torbjørn Vik fra Finanstilsynet har holdt foredrag for utvalget om de viktigste endringene i MiFIR. For øvrig er aktørene som berøres av endringene representert i utvalget.

1.2 Sammendrag

I denne utredningen foreslår Verdipapirlovutvalget regler som gjennomfører forventede EØS-regler som svarer til Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2024/790 (endringsdirektiv til MiFID II) og Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2024/791 (endringsforordning til MiFIR).

I utredningens første kapittel gir utvalget en kort fremstilling av regelverksutviklingen på verdipapirområdet og bakgrunnen for forslaget til nytt regelverk. Utvalget redegjør i tillegg for tidligere endringer i MiFID II og MiFIR, og omtaler hvilke av disse som er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.

I utredningens andre kapittel behandler utvalget endringene i MiFID II. Utvalget behandler endringer i reglene om krav om tillatelse til å yte investeringstjenesten omsetning av finansielle instrumenter for egen regning og endringer i reglene for handelsplasser, multilaterale handelssystemer og systematiske internaliserere (SI). Videre behandles endringer i definisjoner knyttet til handel i finansielle instrumenter og endring i definisjonen av SI. Utvalget behandler endringer i reglene om beste resultat ved utførelse av ordre og endringer i posisjonsregimet for varederivatmarkedet. Reglene om tilsyn og sanksjoner behandles kort.

Endringene i MiFIR behandles i kapittel tre til kapittel åtte. I fjerde kapittel behandler utvalget endringene i reglene om consolidated tape provider (CTP). Utvalget redegjør for forordningens endringer i definisjonen av CTP, samt endringer knyttet til prosessen for å få tillatelse som CTP, organisatoriske krav til CTP og krav til data som skal overføres til CTPen. MiFIR gir fullharmoniserte regler som foreslås gjennomført ved inkorporasjon i den eksisterende inkorporasjonsbestemmelsen til MiFIR i verdipapirhandelloven § 8-1.

I kapittel fire behandler utvalget endringer i reglene om transparens, herunder endringer i transparensregelverket for aksjer, obligasjoner, strukturerte finansielle produkter og utslippskvoter, samt derivater. I dag gjelder en volumbegrensning – en såkalt «double volume cap», for bruk av noen av unntakene fra plikten til å offentliggjøre ordreinformasjon. Begrensningen endres slik at det skal gjelde ett tak for hele markedet – en såkalt «single volume cap». Utvalget redegjør videre for endringer knyttet til unntak for obligasjoner, strukturerte finansielle produkter, utslippskvoter og derivater, samt for regimet for utsatt offentliggjøring av handelsinformasjon for disse finansielle instrumentene. Detaljene i regelverket vil komme i nivå 2-regulering. Utvalget fremholder at det er ønskelig at endringene i MiFIR gjennomføres i Norge så nært opp til vedtakelsen av nivå 2-reguleringen som mulig.

Utredningens femte kapittel omhandler endringer i transparensregelverket for SI, herunder de nye reglene om utpekt publiseringsenhet (Designated Publishing Entity) som muliggjør at verdipapirforetak kan være ansvarlig for å gjøre en transaksjon offentlig gjennom en APA, uten å måtte velge status som SI.

Utredningens sjette kapittel omhandler enkelte fellesspørsmål som har betydning for datarapporteringsforetak, regulerte markeder, verdipapirforetak og andre som skal rapportere handelsinformasjon. Utvalget redegjør her for reglene om synkronisering av klokker og om kravet til å offentliggjøre handelsinformasjon på rimelige forretningsmessige vilkår.

I utredningens kapittel syv behandler utvalget endringer i reglene om verdipapirforetaks plikt til å handle aksjer på en handelsplass, endringer i reglene om plikt til å handle nærmere angitte derivater på en handelsplass, samt endringer i reglene om ikke-diskriminerende tilgang til clearing av finansielle instrumenter.

Utredningens kapittel åtte behandler endringer i reglene om transaksjonsrapportering.

I kapittel ni behandler utvalget de økonomiske og administrative konsekvensene av endringene.

1.3 Historikk og bakenforliggende hensyn

1.3.1 Historikk

Gjeldende verdipapirlovgivning er et resultat av en lang regulatorisk prosess i EØS. Det første direktivet om markedet for finansielle instrumenter (Directive 2004/39/EC, MiFID) erstattet et av de eldste direktivene på verdipapirområdet, Council Directive 93/22 EEC om investeringstjenester i forbindelse med verdipapirer (ISD). Formålet med MiFID var i hovedsak å lage felleseuropeiske regler for krav om tillatelse for verdipapirforetak og regulerte markeder, samt felles regler om organisatoriske krav, krav til god forretningsskikk og rapportering. Det ble også gitt regler om opptak til handel og transparens i handelen, primært for aksjer.

I kjølvannet av finanskrisen i 2008–2009 ble MiFID revidert. Revisjonen var en del av en større reguleringsbølge som omfattet hele finanssektoren. Formålet var å eliminere svakheter i reguleringen av og tilsynet med finansnæringen som finanskrisen hadde avdekket. Resultatet var et nytt direktiv, Directive 2014/65/EU (MiFID II) og en ny forordning, Regulation 2014/600/EU (MiFIR), som nå utgjør det sentrale regelverket for investeringstjenester, handelsplasser og aktiviteten i verdipapirmarkedet. I tillegg til å håndtere svakhetene finanskrisen hadde avdekket, skulle endringene blant annet bidra til å øke konkurransen mellom handelsplassene. Det ble innført nye regler for å ta høyde for teknologisk utvikling, herunder for høyfrekvent algoritmehandel. En stor del av reglene ble gitt i forordnings form.

Mens de tidligste direktivene i hovedsak ga regler om verdipapirforetak, markedsoperatører og deres virksomhet i verdipapirmarkedet, innebærer MiFID II og MiFIR en utvikling i retning av regulering av markedene som sådan, med regler som dels retter seg mot foretakene som leverer tjenester i verdipapirmarkedet og dels retter seg mot investorene, for eksempel knyttet til algoritmehandel og rapportering av posisjoner i derivatmarkedet. Reguleringen tar i større grad sikte på å regulere hele markedet. På en rekke områder gis det regler som dekker investorenes, verdipapirforetakenes og de ulike handelsplassenes rettigheter og forpliktelser, og som må ses i sammenheng. Et viktig formål med regelverket er å gjøre handelen med finansielle instrumenter mer transparent og legge til rette for enhetlig rapportering av handelsinformasjon (pre- og post-trade transparens) på tvers av handelsplasser i hele Europa, slik at kapitalmarkedene i Europa kan fungere som ett felles marked i tråd med målsetningene i kapitalmarkedsunionen, se omtale av kapitalmarkedsunionen i kapittel 1.3.2.

MiFID II og MiFIR innebærer at reglene for handel på regulerte markeder, multilaterale handelsfasiliteter (MHF) og organiserte handelsfasiliteter (OHF) i stor grad er sammenfallende. Selv om drift av en MHF og en OHF er investeringstjenester som kan drives av verdipapirforetak, drives slike handelsplasser i stor grad av foretak som har tillatelse til å drive regulerte markeder. Reglene for handelsplasser finnes både i MiFID II og MiFIR. Reglene om krav om tillatelse, virksomhetsregler mv. finnes i MiFID II, mens plikten til å gi opplysninger om ordre og transaksjoner (pre- og post-trade transparens) i hovedsak reguleres i MiFIR.

Ved gjennomføringen av MiFID II og MiFIR i norsk rett ble den tidligere børsloven inkorporert i verdipapirhandelloven, i en egen del om regulerte markeder. På denne måten ble regelverket knyttet til de ulike handelsplassene samlet på ett sted. Verdipapirhandelloven ble videre gjennomgått og lovteksten ble lagt nær opp til ordlyden i MiFID II. MiFIR ble inkorporert ved en egen inkorporasjonsbestemmelse, se verdipapirhandelloven § 8-1. NOU 2017: 1 kapittel 1.3 gir ytterligere informasjon om rettsutviklingen og gjennomføring av MiFID II og MiFIR i norsk rett.

Siden ikrafttredelsen er MiFID II og MiFIR endret en rekke ganger. I tillegg til endringene denne utredningen omfatter, er MiFID II endret ti ganger og MiFIR er endret seks ganger. Utvalget har foretatt en gjennomgang av endringene og status for disse i kapittel 2.4.

1.3.2 Bakgrunnen for endringene denne utredningen omfatter

Kapitalmarkedsunionen (The Capital Markets Union, heretter CMU) er EUs handlingsplan for å skape et felles kapitalmarked hvor kapital flyter uhindret over landegrensene i Europa. Arbeidet med CMU startet i 2011 i kjølvannet av finanskrisen. Kommisjonen vedtok den første handlingsplanen i 2015. I 2020 publiserte Kommisjonen en revidert handlingsplan for ytterligere å styrke kapitalmarkedsunionen.1 Ett av tre hovedmål i den reviderte planen er å styrke arbeidet med å integrere de nasjonale kapitalmarkedene til ett felleseuropeisk marked. I planen fremholdes det at et felleseuropeisk marked ikke kan oppnås uten integrert handelsinformasjon, herunder et konsolidert offentliggjøringssystem (en sentralisert database omtalt som «consolidated tape provider», heretter CTP) med felles handelsdata for alle aksjer handlet på en europeisk handelsplass.

I en meddelelse av 19. januar 2021 «EUs økonomiske og finansielle system: fremme av åpenhet, styrke og motstandsdyktighet»2 meddelte Kommisjonen sin intensjon om å forbedre, forenkle og ytterligere harmonisere rammene for transparens i verdipapirmarkedene som ledd i revisjonen av MiFID II og MiFIR. Kommisjonen meddelte at nye regler om CTP også ville omfatte obligasjoner. Formålet er å styrke euroens internasjonale rolle ved å legge til rette for et mer effektivt annenhåndsmarked for gjeldsinstrumenter denominert i euro.

Både MiFID II og MiFIR fastsetter at regelverket skal gjennomgås og revideres innen en viss tid etter ikrafttredelse. Revisjonen ble noe forsinket på grunn av Covid-19-pandemien. Kommisjonen foretok i 2020 en konsultasjon om regelverket. Konsultasjonen viste at markedsdeltakerne mente at formålet med reglene om handelsinformasjon ikke er oppnådd, idet reglene ikke fullt ut har bidratt til et rettferdig, transparent og integrert marked. At ingen foretak har vist interesse for å søke om å bli tilbyder av en felles database for handelsinformasjon, en CTP, selv om regelverket legger til rette for en slik funksjon, var et hovedfokus i konsultasjonen. Den manglende interessen skyldes ifølge evalueringsrapporten3 flere forhold, herunder manglende økonomiske insentiver for å tilby tjenesten og manglende kvalitet på markedsdata.

I evalueringen ble det også pekt på at reglene om at nasjonale myndigheter på visse vilkår kan tillate utsatt offentliggjøring av handelsinformasjon er unødig kompliserte og har ført til ulik praksis mellom landene. Dette gjør det vanskelig å sammenligne data og vanskeliggjør konkurransen mellom handelsplassene.

Evalueringen viste også at markedsdeltakerne fant en del av reglene unødig kompliserte og at kostnadene ved oppfølging ikke forsvarte nytten. Blant annet gjaldt det reglene om beregning av volum for handel som kan unntas offentliggjøring.

Endringene tar sikte på å følge opp handlingspunktene i CMU og konklusjonene i evalueringen av MiFID II og MiFIR. Hovedtyngden av endringer skjer i MiFIR. Endringene i MiFID II kommer i hovedsak som følge av endringer i MiFIR, herunder flyttes flere regler fra MiFID II til MiFIR. Overføring av regler fra direktiv til forordning eliminerer risikoen for ulik gjennomføring og legger til rette for enhetlig praktisering av regelverket.

1.4 Gjennomgang av andre endringer i MiFID II og MiFIR – konsekvenser for denne utredningen

1.4.1 Endringer i EU

MiFID II og MiFIR ble vedtatt 15. mai 2014. EU har, i tillegg til direktiv 2024/790 og forordning 2024/791 som behandles i denne utredningen, vedtatt tre forordninger og syv direktiver som inneholder endringer i MiFID II og seks forordninger med endringer i MiFIR.

Endringene i MiFID II følger av forordning 2014/909 om verdipapirregistre, direktiv 2016/97 om forsikringsdistribusjon, direktiv 2016/1034 med endringer i MiFID II, direktiv 2019/2034 om soliditetsregler for verdipapirforetak, forordning 2019/2115 om fremme av bruken av vekstmarkeder for SMB, direktiv 2019/2177 om endringer bl.a. i solvensregelverket for livselskaper, med regler om å legge autorisasjon av og tilsyn med tilbydere av datarapporteringstjenester til European Securities and Markets Authority (ESMA), direktiv 2020/1504 som tar folkefinansieringsvirksomhet ut av virkeområdet til MiFID II, direktiv 2021/338 om endring av informasjonsregler mv. ifm. Covid-19-pandemien, forordning 2022/858 om desentralisert registerteknologi og direktiv 2023/2864 med endringer i bl.a. MiFID II i forbindelse med etablering av «European Single Access Point» (ESAP).

Endringene i MiFIR følger av forordning 2016/1033 om endringer i MiFIR, forordning 2019/2033 om soliditetsregler for verdipapirforetak, forordning 2019/2175 med endringer i reglene for finanstilsynsbyråene, forordning 2021/23 om krisehåndtering av sentrale motparter, forordning 2022/858 om desentralisert registerteknologi, og forordning 2023/2869 om endringer i bl.a. MiFIR i forbindelse med etablering av «European Single Access Point».

1.4.2 Status for gjennomføring av endringer i MiFID II og MiFIR i norsk rett

1.4.2.1 Innledning

Enkelte av de tidligere endringene i MiFID II og MiFIR er av stor relevans for denne utredningen, mens andre har liten eller ingen betydning. Noen av endringene er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett, mens andre er kommet kortere i prosessen. Nedenfor redegjør utvalget for status for gjennomføringen av endringene i norsk rett.

1.4.2.2 Endringer i MiFID II

De fleste av rettsaktene som endrer MiFID II er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett:

• Forordning 2014/909 om verdipapirregistre ble vedtatt tatt inn i EØS-avtalen 8. februar 2019, jf. EØS-komitebeslutning nr. 18/2019. Beslutningen trådte i kraft 1. januar 2020.

• Direktiv 2016/97 om forsikringsdistribusjon ble vedtatt tatt inn i EØS-avtalen 26. oktober 2018, jf. EØS-komitebeslutning nr. 214/2018. Beslutningen trådte i kraft 1. februar 2022.

• Direktiv 2016/1034 med endringer i MiFID II ble vedtatt tatt inn i EØS-avtalen 29. mars 2019 (samtidig med MiFID II), jf. EØS-komitebeslutning nr. 78/2019. Beslutningen trådte i kraft 3. desember 2019.

• Forordning 2019/2115 om fremme av bruken av vekstmarkeder for SMB ble vedtatt tatt inn i EØS-avtalen 9. juli 2021, jf. EØS-komitebeslutning nr. 215/2021. Beslutningen trådte i kraft 1. januar 2023.

• Direktiv 2021/338 om endring av informasjonsregler mv. ifm. Covid-19-pandemien, ble vedtatt tatt inn i EØS-avtalen 8. juli 2022, jf. EØS-komitebeslutning nr.213/2022. Beslutningen trådte i kraft 1. februar 2023.

Følgende rettsakter som endrer MiFID II er vedtatt innlemmet i EØS-avtalen, men EØS-komitebeslutningen har ikke trådt i kraft:

• Forordning 2022/858 om desentralisert registerteknologi ble vedtatt tatt inn i EØS-avtalen 5. juli 2023, jf. EØS-komitebeslutning nr. 185/2023. Beslutningen er foreløpig ikke i kraft.

• Direktiv 2020/1504 om å ta folkefinansieringsvirksomhet ut av virkeområdet til MiFID II ble vedtatt tatt inn i EØS-avtalen 2. februar 2024, jf. EØS-komitebeslutning nr.30/2024. Beslutningen er foreløpig ikke i kraft.

Følgende rettsakter som endrer MiFID II er ikke vedtatt innlemmet i EØS-avtalen:

• Direktiv 2019/2034 om soliditetsregler for verdipapirforetak.

• Direktiv 2019/2177 om endringer bl.a. i solvensregelverket for livselskaper, med regler om å legge autorisasjon av og tilsyn med tilbydere av datarapporteringstjenester til ESMA.

• Direktiv 2023/2864 med endringer i bl.a. MiFID II i forbindelse med etablering av «European Single Access Point».

  Direktiv 2023/2864 og forordning 2023/2869 om tales i denne utredningen som «ESAP-regelverket.»

De tre direktivene som ennå ikke er vedtatt innlemmet i EØS-avtalen er til vurdering i EFTAs arbeidsgruppe for finansielle tjenester. Det er lite overlapp mellom endringene som følger av disse direktivene og endringene som følger av direktiv 2024/790.

1.4.2.3 Endringer i MiFIR

Bare én av forordningene som endrer MiFIR er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett:

• Forordning 2016/1033 om endringer i MiFIR ble vedtatt tatt inn i EØS-avtalen 29. mars 2019 (samtidig med MiFIR), jf. EØS-komitebeslutning nr. 78/2019. Beslutningen trådte i kraft 3. desember 2019.

Følgende forordning som endrer MiFIR er vedtatt innlemmet i EØS-avtalen, men EØS-komitebeslutningen har ikke trådt i kraft:

• Forordning 2022/858 om desentralisert registerteknologi ble vedtatt tatt inn i EØS-avtalen 5. juli 2023, jf. EØS-komitebeslutning nr. 185/2023. Beslutningen er foreløpig ikke i kraft.

Følgende forordninger som endrer MiFIR er ikke vedtatt innlemmet i EØS-avtalen:

• Forordning 2019/2033 om soliditetsregler for verdipapirforetak.

• Forordning 2019/2175 med endringer i reglene for finanstilsynsbyråene.

• Forordning 2021/23 om krisehåndtering av sentrale motparter.

• Forordning 2023/2869 om endringer i bl.a. MiFIR i forbindelse med etablering av ‘European Single Access Point’.

Forordningene er til vurdering i EFTAs arbeidsgruppe for finansielle tjenester. De fire forordningene som ikke er vedtatt innlemmet i EØS-avtalen, særlig forordningene 2019/2033 og 2019/2175, gjør til sammen omfattende endringer i MiFIR. Mange av endringene som følger av forordning 2024/791 bygger videre på disse tidligere endringene.

1.4.2.4 Status for gjennomføring av endringer i MiFID II og MiFIR i Norge

Nedenfor følger status på lovarbeidet til rettsaktene som endrer MiFID II og MiFIR som ennå ikke er gjennomført i norsk rett:

I Prop. 74 LS (2023–2024) er det foreslått lovregler som gjennomfører forordning 2022/858. Det er bl.a. foreslått endringer i verdipapirhandelloven § 2-2, § 8-1 og § 8-2. Finanskomiteen har sluttet seg til forslaget, se Innst. 365 L (2023–2024), avgitt 28. mai 2024. Endringene er vedtatt og trer i kraft 1. august 2024.

Finansdepartementet sendte 30. juni 2021 høringsnotat, utarbeidet av Finanstilsynet, med utkast til gjennomføring av forordning 2019/2033 og direktiv 2019/2034 på høring, med frist 30. september 2021. Saken er til behandling i departementet.

Finanstilsynet har utarbeidet høringsnotat med utkast til gjennomføring av forordning 2019/2175, samt forordning 2019/2176 og direktiv 2019/2177.

Finanstilsynet har utarbeidet høringsnotat med utkast til gjennomføring av forordning 2021/23.

Det er foreløpig ikke utarbeidet materiale for høring av «ESAP-regelverket».

1.4.3 Forutsetninger og videre fremstilling

Utvalget legger til grunn at ikrafttredelse av en EØS-komitebeslutning om innlemmelse av direktiv 2024/790 og forordning 2024/791 må kobles til ikrafttredelse av EØS-komitebeslutninger om innlemmelse av tidligere direktiver og forordninger med endringer i MiFID II og MiFIR, slik at de ikke trer i kraft før de forangående endringene trer i kraft for EØS/EFTA-statene. I motsatt fall vil det ikke bli konsistens i regelverket.

Endringene i forbindelse med etablering av ESAP, dvs. endringene i MiFID II som følger av direktiv 2023/2864 og endringene i MiFIR som følger av forordning 2023/2869, trenger imidlertid ikke å være på plass for at endringene som følger av direktiv 2024/790 og forordning 2024/791 kan gjennomføres i norsk rett, jf. bl.a. at ESAP-reglene først skal anvendes fra januar 2030.

Ved utredning av og forslag til gjennomføring av direktiv 2024/790 og forordning 2024/791 legger utvalget til grunn at de forangående endringene i EU-regelverket, med unntak av «ESAP-endringene», må gjennomføres i norsk rett forut for gjennomføring av forslagene denne utredningen omfatter. Som nevnt er dette en forutsetning for at det skal være konsistens i regelverket. Det vises særlig til at endringene i MiFIR bygger på tidligere ikke gjennomførte endringer.

Når utvalget omtaler «gjeldende rett» i relasjon til MIFIR i denne utredningen, er det dermed gjeldende EU-rett det er tale om. Det vil si at det er den konsoliderte versjonen av MiFIR datert 9. januar 2024 det henvises til, altså MiFIR slik den gjaldt i EU før endringene som følger av forordning 2024/791. Tilsvarende bruker utvalget «forventet EØS-rett» om de endringene i MiFIR som følger av forordning 2024/791.

Forslaget til gjennomføring av direktiv 2024/790 er utformet ut fra gjeldende verdipapirhandellov pr. 24. juni 2024.

De vesentligste endringene denne utredningen omfatter, kommer i MiFIR. Endringene i MiFID II er i stor grad avledet av endringene i MiFIR. Gjennomføring av endringene i MiFID II krever imidlertid endringer i flere av verdipapirhandellovens bestemmelser. Utvalget har valgt å behandle endringene i MiFID II samlet i kapittel to, og vil i noen grad behandle tilhørende endringer i MiFIR samme sted. Øvrige endringer i MiFIR behandles i kapittel tre flg.

Endringene i MiFID II og MiFIR krever ikke endringer i forskrift.

1.5 Tidspunkt for anvendelsen av reglene i EU

Endringene i MiFID II (direktiv 2024/790) trådte i kraft i EU 28. mars 2024. EU-landene plikter å gjennomføre reglene i nasjonal rett innen 29. september 2025.

Endringene i MiFIR (forordning 2024/791) trådte i kraft i EU 28. mars 2024, og reglene gjelder fra denne datoen. Mange av de nye bestemmelsene i MiFIR må utfylles av kommisjonsforordninger for å bli fullt operative. EU forbereder nå kommisjonsforordninger som utfyller de nye reglene. Overgangsordningen fastsatt i MiFIR artikkel 54 nr. 3 angir at de eksisterende kommisjonsforordningene forblir gjeldende inntil de nye trer i kraft. Kommisjonen har i notis av 2. mai 20244 uttalt at deres tolkning av artikkel 54 nr. 3 er at den medfører at de eksisterende kommisjonsforordningene, slik de gjelder før 28. mars 2024, fortsetter å gjelde sammen med bestemmelsene de supplerer, i de tilfellene der de nye MiFIR-bestemmelsene må suppleres av nye eller endrede kommisjonsforordninger for å bli fullt operative. Av notisen følger det at de opprinnelige bestemmelsene om «volume cap» (artikkel 5), utsatt offentliggjøring (artikkel 11 og 11a), offentliggjøring av informasjon på rimelige forretningsmessige vilkår (artikkel 13), SIers forpliktelse til å stille priser (artikkel 14) og transaksjonsrapportering (artikkel 26) skal fortsette å gjelde frem til de nye og endrede kommisjonsforordningene trer i kraft.

Både ESMA og kommisjonen har utarbeidet forslag til endringer i flere kommisjonsforordninger, samt forslag til nye kommisjonsforordninger. Nedenfor følger en oversikt over de ulike høringene.

• ESMA sendte 21. mai 2024 forslag til ny kommisjonsforordning om rimelige forretningsmessige vilkår på høring. Høringen inneholder også forslag til endringer i kommisjonsforordning 2017/583 (RTS 2) om gjennomsiktighet for obligasjoner, strukturerte produkter og utslippstillatelser og endringer i kommisjonsforordning 2017/585 (RTS 23) om referansedata. ESMA skal sende endelig forslag til kommisjonen innen utgangen av Q4 2024.

• ESMA sendte 23. mai 2024 forslag til endringer i tekniske standarder for varederivater på høring. Høringen gjelder endringer i kommisjonsforordning 2022/1299 om kontroll med posisjonshåndtering og endringer i kommisjonsforordning 2017/1093 (ITS 4) om posisjonsrapportering.

• ESMA sendte 23. mai 2024 forslag til seks nye kommisjonsforordninger (fire RTSer og to ITSer) og endringer i kommisjonsforordning 2017/571 (RTS 13), på høring. Kommisjonsforordningene er knyttet til konsoliderte offentliggjøringssystemer (CTPer), datarapporteringsforetak og synkronisering av forretningsklokker. ESMA skal sende endelige forslag til kommisjonen innen 29. desember 2024.

• Kommisjonen sendte 12. juni 2024 forslag til ny kommisjonsforordning om identifiserende referansedata for OTC-derivater som skal brukes i forbindelse med transparenskravene i MiFIR på høring. Planlagt vedtakelse er i tredje kvartal 2024.

I tillegg til de tre utsendte ESMA-høringene er det planlagt ytterligere to ESMA-høringer i Q3; om hhv. «Order execution policy» (MiFID II) og om «Equity transparency, Circuit breakers, DVC» (MiFIR), og en høring i Q4; om «Non-equity transparency (derivatives), transaction reporting, order book» (MiFIR).