10 Økonomiske og administrative konsekvenser

10.1 Den offentlige støtteordningen

Forslaget til omlegginger i partifinansieringsordningen innebærer sanering av to øremerkede ordninger. Den delen av pressestøtten som er aktuell (kap. 335 post 76) og nominasjonsstøtten foreslås innlemmet i den alminnelige partistøtten. Samlet sett innebærer det at 16,8 mill. kroner frigjøres. Utvalget foreslår at disse midlene foreslås lagt inn i de frie tilskuddene til partienes organisasjoner. Forslaget vil derfor være uten rammevirkninger. Støtten til de folkevalgte gruppene og representantene i kommunestyret og fylkestinget foreslås innlemmet i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene. Forslaget innebærer forenkling og er uten rammevirkninger. Innlemming av gruppe- og representantstøtten i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene er dessuten i tråd med prinsippet om kommunalt selvstyre. Samlet innebærer dette en omdisponering av 27 mill. kroner.

Støtten til partienes organisasjoner (dagens stemmetilskudd) foreslås splittet opp slik at en 1/10 av støtten utbetales i form av et grunntilskudd, mens resterende utbetales som stemmetilskudd. Det foreslås at støtten til partienes ungdomsorganisasjoner i fylkene tas inn som egen post på statsbudsjettet.

Departementets forslag om opprettelse av en ny uavhengig nemnd - Partilovnemnda - på fem personer for fordeling av statsstøtten til politiske partier, vil innebære en endring fra dagens kostnadsnivå på 8 000 kroner som for øvrig må anses som lavt i offentlig utvalgssammenheng.

Forslaget om at fylkesmennene skal overta kommunenes og fylkeskommunenes rolle i administrasjonen av den statlige støtteordningm, antas å gi grunnlag for begrensede ressursøkninger i fylkesmannsembetene.

10.2 Åpenhet og innsyn i partienes inntektsforhold

Forslaget til endringer i systemet for åpenhet og innsyn vil medføre administrative konsekvenser for de politiske partiene, kommunene, fylkeskommunene, departementet og Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Partiene vil bli ansvarlig for å avgi inntektsinnberetning på alle nivå, ikke kun på det nasjonale plan som i dag. En standardisert innberetningsrutine hvor dagens IKT-løsninger tas i bruk, vil trolig medføre beskjedne administrative kostnader for partiene på de ulike nivå. Antall inntektskategorier som det skal innberettes på, er begrenset og for mange lag er det grunn til å tro at de faktiske inntektene faller i et fåtall av disse kategoriene.

SSB vil måtte utvikle og etablere systemer for mottak, sammenstilling og offentliggjøring av inntektsinnberetningene. SSB har gitt et omtrentlig anslag for kostnadene ved dette. Det anslås at utgiftene til utvikling og drift de første årene vil utgjøre minst ett årsverk, mens alminnelig drift vil kunne utgjøre omkring et halvt årsverk etter at systemet er ferdig utviklet. SSB har understreket at dette er høyst foreløpige anslag.

Moderniseringsdepartementet vil etter forslaget få forvaltningsansvaret for hele partiloven, inkludert bestemmelsene om registrering av politiske partier som i dag står i valgloven og forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet. Med departementets forslag lagt til grunn for valg av ordningen, antas dette ikke å medføre nevneverdige kostnadsøkninger.

Det vises for øvrig til kapittel 10 i innstillingen for en redegjørelse for de økonomiske og adminstrative konsekvensene av utvalgets forslag.