11 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

11.1 Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Til § 1 Lovens formål og virkeområde

Bestemmelsen trekker opp virkeområdet for loven og de ulike formål som søkes ivaretatt. Registreringsordningen for de politiske partiene legger til rette for at valgene kan gjennomføres trygt og demokratisk og i tråd med formålsbestemmelsen i valgloven § 1–1.

Lovens rammer for partienes finansielle forhold ligger i regelverket for den statlige støtteordningen og reglene som regulerer partienes adgang til å ta i mot private bidrag. Samlet skal regelverket bidra til at de politiske partiene får tilstrekkelige ressurser til å løse viktige kjerneoppgaver for demokratiet.

Loven sikrer offentlighetens demokratiske rett til innsyn i hvem som finansierer de ulike partiene og hvem partiet kan ventes å stå i et forhold til. Et krav om åpenhet er gitt i hensikt å hindre korrupsjonsliknende forbindelser.

Annet ledd inneholder hjemmel for Kongen til å gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard og fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forholdene. Dagens ordning for støtte til politiske partier har ikke omfattet Svalbard.

Tredje ledd fastslår at kapittel 3 og 4 gjelder for partier som er registrert i samsvar med kapittel 2 i denne loven. Dette omfatter foruten partiets hovedorgansiasjon, partiets sentrale ungdomsorganisasjon, fylkesorganisasjon, fylkesungdomsorganisasjon og kommunale organisasjon. Sistnevnte organsiasjoner omtales i lovteksten også som ”partiledd”. Gruppene i Storting, fylkesting og kommunestyrer omfattes ikke av loven.

11.1.1 Kapittel 2 Registrering av politiske partier

Til § 2 Registreringsmyndigheten. Virkninger av registreringen

Det materielle innholdet i bestemmelsen er identisk med gjeldende valglov § 5–1.

Til § 3 Vilkår for registrering av partinavn i Partiregisteret

Bestemmelsen er identisk med bestemmelsen i gjeldende valglov § 5–2. Det er foretatt endringer i samsvar med Innst. O. nr. 60 (2004-2005) fra Kontroll– og konstitusjonskomiteen

Til § 4 Endring av registrert partinavn. Sammenslåing av partier under nytt navn

Det materielle innholdet i bestemmelsen er identisk med bestemmelsen i gjeldende valglov § 5–3.

Til § 5 Avregistrering. Når et partinavn blir fritt

Bestemmelsen er identisk med bestemmelsen i gjeldende valglov § 5–4.

Til § 6 Opplysning om hvem som sitter i partiets utøvende organ

Bestemmelsen er identisk med bestemmelsen i gjeldende valglov § 5–5. Det er foretatt endringer i samsvar med Innst. O. nr. 60 (2004-2005).

Til § 7 Kunngjøring av vedtak

Bestemmelsen er identisk med bestemmelsen i gjeldende valglov § 5–6.

Til § 8 Klage

Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 5–7 i valgloven med justeringer og redaksjonelle endringer. Klagenemnda etter valgloven er erstattet med Partilovnemnda som oppnevnes med hjemmel i kapittel 5. Nærmere regler om klageordningen som i dag er gitt i valgforskriften § 11, er tatt inn i bestemmelsen her.

Til § 9 Forskrift

Bestemmelsen tilsvarer gjeldende valglov § 5–8. Ettersom valgforskriftens regler om klage (forskriften § 11) er foreslått tatt inn i partiloven § 8, er forskriftshjemmelen avgrenset til å gjelde registreringsordningene og registreringsmyndighetens virksomhet. Det vises for øvrig til forskriftshjemmelen i § 27.

11.1.2 Kapittel 3 Finansiering av politiske partiers organisasjoner og folkevalgte grupper

Til § 10 Overordnede prinsipper for offentlig støtte

Første ledd fastslår at støtten til de politiske partienes organisasjoner og nivået på denne avhenger av de bevilgningsvedtak Stortinget treffer. Bestemmelsen viderefører gjeldende ordning slik den er beskrevet i gjeldende retningslinjer, P-650 av 24.5.1993. Foruten bevilgningsnivå, vil den offisielle valgstatistikken fra sist foregående valg legges til grunn for beregningene. Departementet fordeler støtten, som i dag, etter objektive, etterprøvbare kriterier.

Annet ledd fastslår at virksomheten til de folkevalgte gruppene på Stortinget, i fylkestingene og i kommunestyrene finansieres av henholdsvis Storting, fylkesting og kommunestyrer selv. Dette er en endring i forhold til dagens ordning for så vidt gjelder kommuner og fylkeskommuner. Dagens øremerkede tilskuddsordning foreslås innlemmet i rammetilskuddet. Det folkevalgte organ tar selv stilling til omfanget av støtten. Fordelingen mellom partiene i kommuner og fylkeskommuner må skje i forhold til deres oppslutning ved valget. Støtten kan da fordeles i forhold til antall representanter, som representantstøtten i dag, eller i forhold til antall stemmer. Annet ledd sier ikke noe om kommunal/fylkeskommunal støtte til lokale partilag i kommunen/fylkeskommunen og fordelingen av denne. Det er adgang til å gi slik støtte. Det er viktig at ingen partilag kommer urimelig godt eller dårlig ut av en offentlig støtteordning. At offentlig støtte til politiske partier må fordeles rettferdig, anses å følge av alminnelige rettsgrunnsetninger.

Tredje og fjerde ledd fastslår de forutsetninger som legges til grunn for Stortingets bevilgningsvedtak og som kommer til uttrykk flere steder i gjeldende retningslinjer om støtteordningen til de politiske partiene. Forutsetningene gjelder støtte på alle nivå. De som mottar offentlig støtte disponerer fritt over denne og skal ikke stilles til ansvar for bruken.

Til § 11 Statlig tilskudd til politiske partiers organisa­sjoner og ungdomsorganisasjoner på nasjonalt nivå

Bestemmelsen regulerer statsstøtte som utbetales til partiers hovedorganisasjoner og sentrale ungdomsorganisasjoner (organisasjonsledd på nasjonalt nivå). Reglene står i dag i retningslinjene for ordningen, P-650 romertall I. Bestemmelsen om at søknaden skal settes frem for departementet, er i tråd med det som har vært intensjonen også etter dagens ordning. Etter § 1 tredje ledd vil (fortsatt) kun registrerte politiske partier være berettiget statsstøtte. Kravet til oppslutning ved siste stortingsvalg er satt til 2,5 % av stemmene på landsbasis eller representasjon i Stortinget for å få tildelt grunnstøtte. Stemmestøtte ytes fra første stemme, uavhengig av oppslutning. Kravet om at partiet må ha stilt liste i minst halvparten av fylkene er bortfalt. Ordningen med grunnstøtte er ny. Etter gjeldende ordning fordeles hele støtten i henhold til partienes stemmetall. Ordningen med støtte til partienes sentrale ungdomsorganisasjoner videreføres. Støtten skal fortsatt beregnes i forhold til morpartiets oppslutning. Støtte utbetales fra første stemme. Støtten til ungdomsorganisasjonene består kun av stemmestøtte, ikke grunnstøtte. Som tidligere gjelder søknad om støtte for hele perioden.

Til § 12 Statlig tilskudd til politiske partiers organisa­sjoner og ungdomsorganisasjoner i fylkene

Bestemmelsen regulerer statsstøtte som utbetales til registrerte partiers organisasjonsledd på fylkesnivå. Reglene står i dag i retningslinjene, P-650 romertall II 3 og III. Bestemmelsen viderefører kravet om at det må være opprettet en fylkesorganisasjon for å kunne motta støtte. Ordningen med grunnstøtte er ny. Det har tidligere ikke vært krav om en viss oppslutning for tildeling av støtte. At en del av støtten, grunnstøtten, er betinget av oppslutning/oppnådd representasjon er således nytt. Det presiseres at partilagene i Oslo kommune, som er en kommune med både kommunale og fylkeskommunale oppgaver, har krav på støtte både som fylkes­parti og kommuneparti dersom de tilfredsstiller kravene. Dette er i tråd med etablert praksis.

Som tidligere gjelder søknad om støtte for hele perioden. Det er nytt at ungdomsorganisasjonen selv søker om støtte og får denne utbetalt direkte. Støtte ytes fra første stemme morpartiet oppnådde ved siste fylkestingsvalg.

Reglene om fordeling av støtte mellom partier på fellesliste videreføres. Det er krav om at alle deltakere er registrerte politiske partier. Kravene om at partiet må ha en fylkesorganisasjon gjelder tilsvarende. Det utbetales kun ett grunntilskudd, dersom kravet til oppslutning/representasjon er oppfylt. For øvrig opplyses det i søknaden hvordan støtten skal fordeles mellom partiene på listen.

Det er nytt at fylkesmannen skal foreta utbe­talingen av den statlige støtten over kap. 1530 post 73 Tilskudd til fylkespartiene og ny post for fylkesungdomsorganisasjonene.

Til § 13 Statlig tilskudd til politiske partiers organisas­joner i kommunene

Bestemmelsen regulerer statsstøtte til registerte partiers organisasjonsledd på kommunenivå. Reglene står i dag i P-650 romertall II 1. Bestemmelsen viderefører kravet om at det må være opprettet en kommuneorganisasjon for å kunne motta støtte. Det har tidligere ikke vært krav om en viss oppslutning for tildeling av støtte. Noe slikt krav vil fortsatt ikke gjelde for stemmesstøtten som utbetales fra første stemme. At en del av støtten, grunnstøtten, er betinget av en viss oppslutning/oppnådd representasjon, er nytt. Det presiseres at parti­lagene i Oslo kommune, som er en kommune med både kommunale og fylkeskommunale opp­gaver, har krav på støtte både som fylkesparti og kommuneparti dersom de tilfredsstiller kravene. Dette er i tråd med etablert praksis.

Som tidligere gjelder søknad om støtte for hele perioden.

Reglene om fordeling av støtte mellom partier på fellesliste videreføres. Det er krav om at alle deltakere er registrerte politiske partier. Kravene om at partiet må ha en kommuneorganisasjon gjelder tilsvarende. Det utbetales kun ett grunntilskudd, dersom kravene om oppslutning er oppfylt. For øvrig opplyses det i søknaden hvordan støtten skal fordeles mellom partiene på listen.

Det er nytt at fylkesmannen skal foreta utbetalingen av den statlige støtten over kap. 1530 post 71 Tilskudd til kommunepartiene.

Til § 14 Departementets adgang til å holde tilbake statsstøtten

Bestemmelsen er ny og gir departementet hjemmel til å sette som vilkår at partiet eller partileddet har fulgt innberetningsreglene i loven før støtte utbetales. Bestemmelsen gir departementet myndighet til å holde tilbake statsstøtten overfor partier som unnlater å følger opp lovens bestemmelser mht innberetning eller erklæringer i henhold til § 18 tredje ledd innen gitte frister, eller hvis det er tvil om partilaget lengre eksisterer. Manglende innberetning av årlige regnskaper kan bl.a. gi grunnlag for slik tvil. For å sikre objektivitet, skal departementet i slike tilfeller sende innstilling om vedtak om tilbakeholdelse til Partilovnemnda, jf. kapittel 5 i loven. Departementets innstilling har oppsettende virkning, og det gis ingen rentegodtgjørelser til partiet dersom innstillingen ikke tas til følge av nemnda.

Det vil for øvrig være opp til partiet eller partileddet selv å bringe klarhet i forholdene rundt sin eksistens til offentlige myndigheter dvs. til fylkesmannen og departementet (avhengig av hvilket nivå partilaget mottar støtte fra) og på annen måte sørge for at lovens innberetningskrav overholdes.

Til § 15 Klage over vedtak om statlig støtte

Bestemmelsene om adgang til å klage over vedtak om tildeling av statlig støtte til partilagene er samlet i én bestemmelse. Disse står i dagens retningslinjer, P-650 romertall I bokstav F for tilskudd til partiene sentralt, romertall II nr. 1 bokstav F for kommunelagene og nr. 3 bokstav F for fylkeslagene. Klage på vedtak fattet av fylkesmannen eller departementet sendes Partilovnemnda for behandling, jf. kapittel 5 i loven.

Når det gjelder støtte til gruppene i kommunestyret og fylkestinget, vil den etter forslaget bevilges og utbetales av kommunen/fylkeskommunen. Det anses derfor mest hensiktsmessig at grup­peringer som mener det er skjedd urimelig forskjellsbehandling ved fastsettingen og som ønsker å klage, gjør dette i form av en lovlighetsklage etter kommuneloven § 59. Fylkesmannen vil kunne oppheve vedtaket dersom det er ugyldig.

Til § 16 Forskrift

Bestemmelsen er ny. Flere lover opererer med beløpsgrenser med sikte på å unngå innkreving og utbetaling av bagatellmessige beløp. Eksempelvis fastsetter skattebetalingsloven § 24 nr. 2 at tilbakebetaling av skatt ikke skjer med beløp under 20 kroner. Restskatt under 100 kroner innkreves ikke, jf. § 23 nr. 1. I høringsnotat 7. juli 2003 om en ny skatteinnkrevingslov har Finansdepartementet foreslått at de nøyaktige beløpsgrensene skal tas ut av loven og heller vedtas i forskrift for å skape fleksibilitet og mulighet for å justere beløpene etter hvert som pengeverdien reduseres. Det legges til grunn at minstegrensen for utbetaling av stemmestøtte settes relativt lavt (også eventuelt til 0, jf. Pensjonistpartiets ønske). Minstegrensen bør vurderes i forhold til administrative kostnader ved å utbetale støtten.

11.1.3 Kapittel 4 Støtte fra andre. Innberetning om partiers inntekter og inntektskilder. Offentliggjøring

Til § 17 Adgangen til å motta gaver

Bestemmelsen er ny og legger rammer for partienes adgang til å ta i mot bidrag ut over den offentlige støtteordningen. Første ledd fastslår hoved­regelen, nemlig at det er tillatt å gi bidrag til politiske partier. Retten tilkommer alle, dvs. både juridiske og fysiske personer.

Forbudet mot å ta i mot anonyme gaver i annet ledd er nytt og legger til grunn et prinsipp om at partiet må vite hvem som støtter dette finanansielt. For at en gave skal regnes som anonym, må givers identitet være helt ukjent for partiet. Gaver fra anonyme givere tilfaller statskassen, uansett størrelse. Givere som forholdsvis lett kan spores opp, regnes ikke som anonyme. Gaver fra ikke-anonyme bidragsytere tilfaller partiet og skal innberettes etter reglene i § 19. Det vises for øvrig til drøftelse under ”Departementets merknader” i kapittel 6 foran.

Alminnelige bidrag gitt i lotterier, bøsseinnsamlinger, «kronerulling» på medlemsmøter og lignende regnes ikke som anonyme bidrag.

Forbudet i tredje ledd bokstav a) mot å ta i mot bidrag fra rettssubjekter under statens eller annen offentlig myndighets kontroll er tatt inn etter mønster fra Europarådets rekommandasjon 2003/4 artikkel 5c. Det fremgår ikke presist av bestemmelsen hvilke rettssubjekter som omfattes. Siden formålet er å hindre korrupsjonsliknende adferd og tilflyt av offentlige midler til enkeltpartier utenom den alminnelig støtteordningen, antas det ikke å være grunn til å gi bestemmelsen noen særlig snever fortolkning.

Utenlandske givere i tredje ledd bokstav b) kan være både fysiske og juridiske personer. Formålet er å hindre korrupsjonsliknende adferd og illegal virksomhet gjennom gaver - hvor det er vanskelig å fastslå identiteten til eller motivene til giveren(e) bak gavene. For private personer som ikke er ­norske statsborgere, innebærer kravet om stemmerett i henhold til valgloven §§ 2-1 og 2-2 at stemmerettsalderen må være nådd. En juridisk person regnes som utenlandsk hvis foretaket eller sel­skapet er registrert i utlandet.

I siste ledd presiseres at det er uten betydning om bidraget gis i form av penger eller ikke-monetære ytelser.

Til § 18 Innberetningsplikt og rapporteringsperiode

Bestemmelsen utvider innberetningsplikten til å gjelde partienes organisatoriske ledd på alle nivå, jf. også merknadene til § 1 tredje ledd foran. Regnskapsåret følger kalenderåret.

I tredje ledd gjøres det unntak fra plikten til å føre og innberette inntektsregnskap etter § 19 for partilag som i løpet av året har hatt samlede inntekter under 10 000 kroner . I ”samlede inntekter” kan all offentlig støtte holdes utenfor. Det understrekes at ved overskridelse av grensen på 10 000 kroner, skal alle inntekter tas med i regnskapet – også all offentlig støtte (unntatt gruppe- og representantstøtte), jf. for øvrig § 19.

Til § 19 Inntekter som skal innberettes

Første ledd fastsetter at alle typer inntekter skal innberettes. Under hver av hovedkategoriene er det derfor stilt opp en rubrikk for «andre». Annet ledd har en oppstilling over ulike typer inntekter som skal føres opp.

Første hovedgruppe er offentlig støtte. Her føres opp alminnelig statstilskudd etter partiloven, jf. bokstav a. Kommunal og fylkeskommunal støtte som kommunen eller fylkeskommunen deler ut til partilagene på frivillig basis, skal føres opp under bokstav b. Dette dreier seg altså ikke om støtte til partienes grupper i de folkevalgte organer. Disse gruppene er ikke forpliktet til å avgi inntektsinnberetning etter denne loven. Annen støtte, for eksempel støtte et parti etter søknad har mottatt til særskilte prosjekter, kan føres opp under bokstav c.

Inntekter av egen virksomhet er neste hovedgruppe, satt opp i typiske kategorier. Når det gjelder innsamlingsaksjoner og liknende må det forutsettes at enkeltbidrag av større verdi likevel føres opp som bidrag fra andre.

Bidrag fra andre omfatter alle typer økonomiske bidrag, både fra fysiske personer og juridiske personer, som ikke er offentlig støtte eller inntekter av egen virksomhet. Det er ført opp typiske kategorier og en rubrikk for andre.

Til slutt er det en kategori som består av overføringer fra andre ledd i partiet. Mange partier har et system for omfordeling av økonomiske midler mellom nivåene. Partiene har for eksempel ulik praksis med hensyn til partimedlemskap og innkreving og forvaltning av kontingentinntekter. I enkelte partier overføres pengene til partienes ulike nivåer etter en fastsatt fordelingsnøkkel. I slike tilfeller vil omfordelte kontingentinntekter føres opp som en overføring fra andre partiledd. Når det sentrale registeret skal sette opp en konsolidert oversikt over partienes inntekter, vil inntekter som kommer i form av overføringer fra andre partiledd, måtte trekkes fra, slik at inntekter ikke dobbeltføres.

Tredje ledd fastslår at bidrag også omfatter ytelser som gis i annen form enn kontante penger, for eksempel i form av tjenester, utlån av gjenstander, rabatter og annet. Det er gjort unntak for alminnelig dugnadsarbeid og annen innsats fra medlemmer og frivillige. Unntaket gjelder ikke ytelser som giveren vanligvis tar betalt for, dvs. som er en del av inntektsgrunnlaget til bidragsyter.

Fjerde ledd innebærer en innskrenkning av hovedregelen om at også ikke-monetære ytelser skal innberettes. Det fastsettes her at bidrag som ikke overstiger terskelverdien for identifisering av givere i § 20, ikke behøver verdsettes og innbe­rettes.

Frivillig innberetning kan foretas av partilag som kommer under unntaksbestemmelsen i § 18 tredje ledd i loven. Velges frivillig innberetning som alternativ til erklæring, må dette oppgis særskilt i innrapporteringen. Paragraf 19 følges.

Politiske lister omfattes ikke av loven. Systemet legges likevel tilrette for at slike lister kan foreta innberetning etter § 19. Skal frivillig innberetning ha sammenlikningsverdi overfor regnskaper fra registrerte politiske partier, bør lovens krav følges så langt som mulig.

Til § 20 Identifisering av bidrag og bidragsytere

Regelen i første ledd fastsetter plikt for partier på nasjonalt nivå å gi til kjenne hvem som står bak gaver med en verdi av 30 000 kroner eller mer. Etter gjeldende rett inntrer denne plikten allerede for gaver med verdi av 20 000 kroner eller mer. Det foreslås at grensen heves til 30 000 kroner for gaver til hovedorganisasjonene. Beløpsgrensen for partier på regionalt nivå foreslås satt til 20 000 kroner og på kommunalt nivå – til 10 000 kroner. Beløpsgrensen gjelder summen av bidrag gjennom året, dvs. perioden fra 1. januar til 31. desember.

Det anses tilstrekkelig for identifikasjonen at giveren oppgis med navn og bostedskommune, for juridiske personer med navn og postadresse, slik det fastsettes i annet ledd. Fremstillingen må være såpass oversiktlig at det fremgår tydelig hvilke givere som står bak hvilke beløp.

Til § 21 Erklæringer, signatur og revisorgodkjenning

Første og tredje ledd viderefører gjeldende rett. Annet ledd innfører et nytt krav. Partiet eller partileddet skal her angi om det er inngått avtaler av noe slag med noen av dem som har gitt økonomiske bidrag til partiet og som faller inn under definisjonen av inntekt etter § 19. Det må eventuelt også oppgis hvem av bidragsyterne det er inngått avtaler med. Det er en forutsetning at avtalen foreligger skriftlig, slik at det vil være mulig å praktisere regelen om innsyn. Det legges til grunn at hvem som helst vil ha rett til innsyn i eventuelle avtaler det er gitt erklæring om, dersom det fremsettes krav om det.

Det presiseres at erklæringen kun gjelder avtaler inngått med bidragsyter som har støttet partiet økonomisk, og der bidrag(ene) defineres som ”inntekt” etter § 19 i denne loven.

Tredje ledd regulerer kommunale og fylkeskommunale partiledd. Revisorgodkjenning anses her som et uforholdsmessig krav, særlig med tanke på at mange lag er meget små. Dersom den som har rett til å få utbetalt partistøtten signerer sammen med ett annet styremedlem, antas dette å være tilstrekkelig.

Til § 22 Offentliggjøring

Bestemmelsen fastslår at det opprettes et sentralt innrapporteringsregister etter denne loven. Partienes (og partilagenes) årlige innberetninger sendes dette registeret innen fristen angitt i § 18 annet ledd.

Det forutsettes at de innrapporterte opplys­ningene skal gjøres tilgjengelig på SSBs hjemmeside på Internett. Det skal være mulig å søke frem opplysninger både om enkeltlag på kommunalt og fylkeskommunalt nivå og om partiene på aggregert nivå. For øvrig anses det ikke hensiktsmessig å stille nærmere lovbestemte krav til hvordan opplysningene skal håndteres og presenteres.

Registeret over givere vil inneholde sensitive personopplysninger slik dette er definert i personopplysningsloven § 2. Dette innebærer at det ­kreves særskilt hjemmel for oppretting av registeret og offentliggjøring av opplysningene, jf. personopplysningsloven §§ 8 og 9. Det forutsettes at forslag til §§ 20 og 22 vil utgjøre et tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag. For øvrig vil personopplysnings­loven komme tilsvarende til anvendelse.

I tredje ledd er det tatt inn en hjemmel til å gi forskrifter om hvordan rapporteringen mer konkret skal foregå i praksis.

Til § 23 Innsyn i partiers regnskaper

De som ønsker innsyn har kun krav på innsyn i inntektsregnskapene slik disse foreligger i henhold til interne retningslinjer. Den praktiske tilrette­leggingen for innsyn vil være et forhold mellom partiet/partileddet og den som ber om innsyn. Det er ikke lagt opp til kontroll- eller klageordninger.

11.1.4 Kapittel 5 Nemnd for fordeling av tilskudd, klage­behandling mv.

Til § 24 Nemnd for fordeling av tilskudd og klagebehandling

Bestemmelsen fastsetter at det skal oppnevnes en særskilt partilovnemnd med en overordnet rolle knyttet til ulike forvaltningsoppgaver etter parti­loven. Nemnda overtar oppgavene til klagenemnda etter valgloven kapittel 5 og til det sentrale upartiske utvalg etter retningslinjene P-650 av 23.5.1993 om støtteordningen til de politiske partiene romertall I bokstav F.

Nemnda skal behandle klager på tildeling av tilskuddet og klager på forhold i forbindelse med registrering som i dag tilligger klagenemnda etter valgloven. Den skal videre treffe avgjørelser om tilbakeholdelse av støtte til partier eller partilag som ikke har har oppfylt lovens krav innen gjeldende frister, enten på eget initiativ eller etter innstilling fra departementet. Nemnda skal avgi en årlig rapport om sin virksomhet til departementet.

Til § 25 Nemndas sammensetning

For å sikre nemnda en nøytral og uavhengig status, skal den oppnevnes av Kongen i statsråd. For å sikre kontinuitet legges det opp til at medlemmene oppnevnes for seks år. Det bør også unngås at samtlige medlemmer byttes ut på en gang.

Nemndas leder skal ha dommerkompetanse. Det er ikke fastsatt i loven hva slags kompetanse de øvrige medlemmene skal ha. Det forusettes, så langt det lar seg gjøre, at noen av medlemmene oppnevnes blant personer med bred og variert politisk erfaring som kan bidra til å gi nemnda demokratisk legitimitet.

Til § 26 Nemndas årlige rapport

I den årlige rapporten skal nemnda gjøre rede for sin virksomhet og de saker den har hatt til behandling i løpet av året, jf. § 24. Det legges til grunn at nemnda i den årlige rapporten i tillegg til det obligatoriske innholdet, gjør tilføyelser og betrakt­ninger som den finner relevant.

Til § 27 Forskrift

Det antas at det vil kunne oppstå behov for nærmere regulering av den virksomhet Partilovnemnda skal tillegges, ut over det som følger direkte av denne loven. Annet punktum gir hjemmel for å regulere både om det skal være klagerett over disse spørsmålene, og hvem som i tilfelle skal være klageinstans. Departementet forutsettes å vurdere behovet for og innholdet i forskrifter nærmere.

11.1.5 Kapittel 6 Ikrafttredelses- og overgangsregler

Til § 28 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Departementet forutsetter at iverksettingen skjer slik at loven kan gis delvis virkning fra 1.7.2005. Ved iverksettingen av den nye loven vil partiene bli pålagt plikt til å innberette inntekter de mottar etter 1.1.2005. Dette vil i utgangspunktet innebære at givere bak gaver over lovens frie satser vil bli navngitt med tilbakevirkende kraft. Det forutsettes at partiene gir givere som ikke ønsker dette, anledning til å trekke tilbake sine gaver. Det er også tidligere vedtatt lov på dette området med tilbake­virkende kraft. Någjeldende lov (22.mai 1998 nr. 30) ble ved kgl.res av samme dato gitt virkning for hele regnskapsåret 1998. For øvrige deler av loven skjer iverksettingen fra 1.1.2006. Kapittel 5 i valgloven oppheves fra samme dato.

Det er viktig at den gamle loven om offentliggjøring av politiske partiers inntekter ikke oppheves ved iverksettingen av den nye, men fortsetter å virke helt frem til inntektsregnskaper skal legges frem etter den nye loven for første gang. Det vil si at sentrale partiorganisasjoner skal være forpliktet til å innberette inntekter for 2004 i medhold av den gamle loven. Det foreslås at Kongen gis fullmakt til å fastsette tidspunktet for opphevelsen av den gamle loven.

Departementet antar at det kan være behov for overgangsregler og har tatt inn en hjemmel for departementet til å gi dette.