8 Modeller for administrasjon i tilknytning til finansieringen av politiske partiers og folkevalgte grupper og offentliggjøring av regnskaper
8.1 Dagens ordning – utvalget for fordeling av statsstøtte til de politiske partier
Det vises til omtale av den statlige tilskuddsordningen til politiske partier på kap. 1530 på Moderniseringsdepartementets budsjett i kapittel 5 foran.
8.1.1 Utvalget for fordeling av statsstøtte til de politiske partier
Etablering av et uavhengig utvalg med myndighet til å foreta fordeling og avgjøre skjønnspørsmål var en av forutsetningene fra Stortingets side da partistøtteordningen ble innført på 1970-tallet, jf. St.prp. nr. 108 (1969-70). Selv om det ikke eksplisitt er uttalt i forarbeidene, er det rimelig å se dette i sammenheng med et ønske om at den til enhver tid sittende regjering ikke skulle kunne kontrollere eller styre de statlige tilskuddene til egen partiorganisasjon eller til sine politiske motstanderes partiorganisasjoner.
Utvalget for fordeling av statstøtte til de politiske partiene oppnevnes for fire år av gangen. Som nevnt foran, er utvalget gitt myndighet til å tolke regelverket for ordningen (P-650 av 24.5.1993) - dvs. skjønnsspørsmål - og avgjøre klager med bindende virkning. Dessuten fordeler utvalget støtten på post 70 Tilskudd til partienes sentrale organisasjoner og post 76 Tilskudd til partienes sentrale ungdomsorganisasjoner. Utover de nevnte oppgaver, inneholder dagens retningslinjer få bestemmelser som kan sies å regulere utvalgets virksomhet, herunder hvordan dette skal settes sammen. Det anses å være innenfor regelverket at utvalget kan gjenoppnevnes fra én periode til en annen. Dette har også vært gjort - senest i inneværende periode. Utvalget består for tiden av en høyesterettsdommer (leder), en arbeidsrettsdommer og en representant fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Moderniseringsdepartementet fungerer som en «postkasse» for utvalget. Alle skriftlige henvendelser til departementet som gjelder tolkning av regelverket fra partier eller andre som omfattes av regelverket samt fra offentlige organer som er involvert i administrasjonen av støtteordningen, sendes utvalget for behandling. Utvalget koster staten totalt 8 000 kroner per år i form av utvalgsgodtgjørelse, noe som bl.a. skyldes at saksmengden er begrenset.
8.1.2 Departementets rolle
Moderniseringsdepartementet har gitt retningslinjene P-650 for ordningen. I likhet med - og etter de samme overordnede prinsipper og forutsetninger som for departementets øvrige programområder og budsjettkapitler, foreslår departementet størrelsen på bevilgningen på kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier for kommende år i statsbudsjettet, jf. St.prp. nr. 1 for Moderniseringsdepartementet.
Departementet gir hvert år innstilling til utvalget om fordelingen av Stortingets vedtatte bevilgning på kap. 1530 post 70 og 76. Foruten vedtatt bevilgning, ligger SSBs valgstatistikk fra sist foregående stortingsvalg til grunn for departementets forslag. Departementet forestår utbetalingen til hovedorganisasjonene og de sentrale ungdomsorganisasjoner. I henhold til til økonomireglementet for staten deles tilskuddene til den enkelte partiorganisasjon opp i kvartalsvise utbetalinger. Utbetalingen foretas i begynnelsen av hvert kvartal.
Når det gjelder fordelingene av Stortingets årlige bevilgninger til de kommunale og fylkeskommunale partiorganisasjonene og gruppene, dvs. postene 71-74, beregner departementet de respektive satsene i eget rundskriv. Rundskrivet sendes alle fylkesmenn, fylkeskommuner og kommuner og legges også ut på departementets nettside - ODIN. Foruten bevilget beløp, legges SSB valgstatistikk for sist foregående kommunestyre- og fylkestingsvalg til grunn for beregningen av satsene.
Departementet foretar ingen oppfølging av eller kontroll med regnskapsplikten som partienes hovedorganisasjoner i dag har etter lov om offentliggjøring av politiske partiers inntekter. I henhold til § 5 skal regnskapene sendes Stortinget, men verken Storting eller departement er pålagt noe oppfølgingsansvar. En slik kontroll eller oppfølging av regnskapene er heller ikke relevant i forbindelse med administrasjonen av dagens støtteordning.
8.1.3 Andre offentlige forvaltningsorgans rolle
Fylkesmennene, kommunene og fylkeskommunene er også involvert i administrasjonen av partistøtteordningen. Kommunene fordeler de årlige støttebeløpene på post 71 Tilskudd til kommunepartiene og post 72 Tilskudd til kommunestyregruppene på grunnlag av satsene i departementets rundskriv. Fylkeskommunene gjør det samme for postene 73 Tilskudd til fylkespartiene og post 74 Tilskudd til fylkestingsgruppene.
Kommunene og fylkeskommunene utbetaler støtten over de respektive postene. Regningene skal attesteres av hhv. kommune- og fylkesrevisjonen og sendes fylkesmannen for refusjon fra statskassen. Et vilkår for refusjon er at regningene er fylkesmannen i hende i såpass tid at beløpet kan registreres i inneværende års bevilgningsregnskap, jf. for øvrig Bevilgningsreglementet. For å unngå at det blir for knappe tidsmarginer for utbetaling av refusjonskravene, har departementet satt en frist for innsendelse til 15. november.
8.2 Demokratifinansieringsutvalgets forslag
8.2.1 System for innrapportering
Utvalget mener det er viktig at det etableres et system hvor opplysninger om partienes inntekter kan gjøres tilgjengelige for offentligheten på en enkel måte.
Utvalget har vurdert et system der inntektsinnberetningene sendes og oppbevares i den enkelte kommune, fylkeskommune og på Stortinget og at innsyn gis ved individuelle henvendelser. Dette ville innebære at innberetningene blir gjort offentlig tilgjengelige – ikke nødvendigvis at de blir offentliggjort. Utvalget mener at partienes innberetninger bør offentliggjøres på slik en måte at publikum kan få innsyn uten å behøve å rette individuelle henvendelser til kommunen/fylkeskommunen.
Utvalget viser til at enkeltregnskaper i lokallag ikke vil gi innblikk i interne transaksjoner i partikonsernet i løpet av regnskapsåret – dvs. overføringer mellom ulike partilag. Offentligheten bør gis tilgang til en samlet oversikt over de enkelte partienes inntektskilder og økonomiske situasjon på landsbasis. Utvalget mener at dette bør være en ambisjon så sant det lar seg realisere uten større byråkrati og kostnader.
Utvalget foreslår at SSB får ansvaret for mottak, sammenstilling og offentliggjøring av inntektsregnskapene. Partienes sentrale organ og ungdomsorganisasjon på nasjonalt nivå skal etter forslaget innberette direkte til SSB, mens fylkeskommunale og kommunale partiledd skal innberette til hhv. fylkeskommunen og kommunen - som skal kontrollere og videreformidle innberetningene til SSB gjennom KOSTRA-systemet. 1 Utvalget viser til at SSB er en faglig uavhengig institusjon som må sies å tilfredsstille kravene til legitimitet. SSB har både tilstrekkelig kompetanse og et teknisk apparat til å utføre oppgavene med å sammenstille partienes inntektsinnberetninger og kontrollere at slik innberetning er gjort. SSB mottar per i dag store mengder data fra kommunene og fylkeskommunene via KOSTRA-systemet. SSB har overfor utvalget bekreftet at forholdene ligger godt til rette for å utvikle et system som kan ivareta denne type oppgaver.
Etter utvalgets forslag vil SSB få i oppgave å kontrollere at partienes hoved-, fylkes- og kommuneorganisasjoner årlig innberetter sine inntekter i samsvar med lovens krav. SSBs kontrollfunksjon bør begrenses til å påse om innberetningsplikten er oppfylt eller ikke. Partienes innberetninger skal sammenstilles i en form som gir pålitelig og sammenlignbar informasjon. Utvalget foreslår at fristen for innberetningen til kommune/fylkeskommune settes til 1. juli. SSB offentliggjør informasjonen på sine nettsider så raskt det lar seg gjøre.
Utvalget foreslår at kontroll med at innberetningene tilfredsstiller lovens krav skal gjennomføres av kommunene og fylkeskommunene. Kommunene og fylkeskommunene skal etter forslaget ikke føre noen realitetskontroll med innholdet i partilagenes innberetninger, men påse at lovens krav til innberetningen er oppfylt. For hovedorganisasjonenes del skal kontrollen foretas av autorisert revisor før innberetningene oversendes SSB.
8.2.2 Tilsyn og kontroll utført av et uavhengig råd
Utvalget viser til at Europarådet anbefaler at statene sørger for uavhengig kontroll med finansieringen av de politiske partiene og valgkampanjer og at tilsyn med regnskapene til partiene bør inngå i denne. 2
Utvalget mener at det vil skape tillit til at regelverket følges dersom SSB gis i oppgave å ta i mot og sammenstille inntektsinnberetningene, jf. avsnittet ovenfor.
Utvalget antar likevel at det vil være hensiktmessig å oppnevne et eget, uavhengig organ eller råd med oppgave å føre overordnet tilsyn med ordningen. Det foreslås at rådet skal avgi en årlig rapport til departementet om årets innberetninger på grunnlag av SSBs sammenstilling av disse. Det skal rapporteres om manglende innberetning, eventuelle mangler ved innberetningene og liknende. Utvalget mener at rådet i forbindelse med rapporteringen bør gi en generell vurdering av situasjonen og systemet - og eventuelt foreslå endringer. Det vises for øvrig til utvalgets forslag i avsnitt 6.12 i innstillingen.
Utvalget har vurdert om utvalget for fordeling av statsstøtte til de politiske partier bør opprettholdes og eventuelt kan ivareta oppgaven som rapporteringsansvarlig i den foreslåtte ordningen. Utvalget går ikke inn for dette «da organet etter utvalgets forslag vil få noen flere og mer varierte oppgaver». Utvalget foreslår at det nyoppnevnte rådet får i oppgave å:
behandle klagesaker og skjønnsspørsmål i forbindelse med kommunenes/fylkeskommunenes vedtak om tildeling og eventuell tilbakeholdelse av statsstøtte (jf. 6.11 i innstillingen)
gi råd om bevilgningsnivået for den statlig partistøtten (jf. 7.14.2 i innstillingen)
behandle klager over vedtak om registrering av partinavn (jf. 9.2 i innstillingen)
utarbeide en årlig rapport om partienes inntektsinnberetninger med en oppsummering av nemndas arbeid for øvrig (jf. 6.12 i innstillingen)
gi råd om hvilke beløpsgrenser som skal gjelde for når bidragsytere skal identifiseres i partienes inntektsinnberetninger (jf. 6.10.2 i innstillingen)
Utvalget mener på denne bakgrunn at det bør oppnevnes et nytt organ (råd) til å føre tilsyn med finansieringen av de politiske partiene og ivareta øvrige oppgaver etter partiloven (rapportering og klagebehandling). For å gi rådet et særlig preg av uavhengighet, foreslår utvalget at det oppnevnes av Kongen i statsråd. Utvalget antar at rådet bør settes sammen med fem medlemmer og at lederen må ha dommerkompetanse. Utvalget har utover dette ingen konkrete forslag til føringer for hvordan rådet skal settes sammen, men legger til grunn at medlemmene bør ha bred og allsidig politisk erfaring – noe som kan bidra til å gi rådet demokratisk legitimitet. Medlemmene foreslås oppnevnt for en periode på seks år. For å oppnå kontinuitet bør det unngås at samtlige medlemmer byttes ut på en gang.
Utvalget mener at en årlig rapport om rådets arbeid, herunder omtale av de saker som rådet har hatt til behandling, vil representere en demokratisk nyskaping i Norge.
Utvalget viser til at det foreslåtte rådet vil kunne være et naturlig utgangspunkt dersom det på sikt blir aktuelt å opprette en permanent valgkommisjon i Norge. Flere land har valgkommisjoner med en overordnet, demokratisk tilsynsrolle - for eksempel Israel, Frankrike og Storbritannia. Valglovutvalget gikk i NOU 2001: 3 inn for å opprette en valgkommisjon i Norge. Det ble anført at en valgkommisjon bl.a. kunne ivareta rollen som en kunnskapsbank, drive bredt informasjonsarbeid og fungere som et serviceorgan for befolkningen. Det ble også vist til at det kunne vært en fordel å få en mer samlet administrasjon av valgene og at en kommisjon ville kunne følge den teknologiske utviklingen nøye. En valgkommisjon kunne også ha et særlig ansvar for å stimulere til forskning om valg og demokratiske prosesser, jf. avsnitt 10.2.4 i valglovutvalgets innstilling.
8.3 Høringsinstansenes syn
8.3.1 System for innrapportering
Finansdepartementet uttaler i brev av 8.2.2005 om SSBs rolle:
«Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå (SSB) er innstilt på at SSB etablerer innrapportering og publisering av informasjon om partistøtten, slik det er lagt opp til i innstillingen, dvs.. med direkte innrapportering fra partienes sentrale organer og ungdomsorganisasjoner på nasjonalt nivå, og med innrapportering gjennom KOSTRA-systemet for fylkeskommunale og kommunale partiledd. Det må tas forbehold om at kostnadsvurderingen kan bli annerledes når opplegget for rapportering har blitt mer konkretisert.
FIN/SSB er videre innstilt på at SSB påtar seg statistikkfaglige oppgaver for et nytt råd for rapportering og klagebehandling, jf. kap. 6.12. Vi ser det imidlertid ikke som naturlig at SSB påtar seg andre typer kontroll- eller sekretariatsoppgaver, jf. siste avsnitt i NOU´ens kap. 1.1.8 som angir en annen rolle.»
Hamar By- og bygdeliste støtter utvalgets forslag til innrappotering via KOSTRA til SSB, og støtter også utvalgets anbefaling om at SSB får ansvar for mottak, sammenstilling og offentliggjøring av inntektsregnskapene og innberetningene.
Bærum kommune mener flere av forslagene til utvalgets forslag til ordning blir fordyrende og svært byråkratiske.
Enebakk kommune mener at et nasjonalt innrapporteringsregister er unødvendig og at det ikke bør opprettes et nytt råd på området. Med den oppmerksomhet slike ordninger har i media, bør offentlighetens interesser være tilstrekkelig ivaretatt ved at almenheten får tilgang til partiers/gruppers regnskaper eller inntektsoversikter innen en gitt dato hvert år.
Stord kommune fraråder et sentralt register ut i fra ren kostnads- og nyttevurdering. Kommunen støtter utvalgets forslag om et uavhengig råd, men understreker at medlemmene, i tillegg til bred og omfattende politisk erfaring, også må ha almen tillit på tvers av partigrenser. Tilsvarende uttalelse foreligger fra Bømlo kommune.
Oslo Kommune er skeptisk til at innrapportering av lokalpartienes inntekter skal gå via KOSTRA:
«Kommunene og fylkeskommunene synes i tillegg å bli tillagt oppgaver langt utover selve videreformidlingen av det materiale som innrapporteres, bl.a. ved at det skal være opp til kommunen å vurdere om partienes innberetning fyller lovens krav samt være vedtaksmyndighet når det gjelder vedtak om utbetaling og nektelse av utbetaling ved mangler eller utilfredsstillende rapportering fra partienes side. Etter Oslo kommunes syn er ikke dette oppgaver som det er naturlig å legge til kommunene. Fylkeskommunale og kommunale partiledd bør rapportere direkte til SSB på samme måte som partienes sentrale organ».
Oppland fylkeskommune er inne på det samme i sin uttalelse.
Aust-Agder fylkeskommune understreker at kommuner og fylkeskommuner må kompenseres fullt ut for det merarbeid som blir lagt til disse gjennom de nye rapporteringsbestemmelsene.
Hordaland fylkeskommune mener at fylkeskommunens kontroll med innrapportering må begrenses, og det må utarbeides gode rutiner og retningslinjer for innrapportering og utbetaling av tilskudd.
Buskerud fylkeskommune mener at forslag til ny ordning synes mer byråkratisk enn dagens og antas å skape merarbeid både for partiene og for fylkesadministrasjonen.
Akershus fylkeskommune foreslår at SSB utarbeider et standard regneark til partienes innberetninger. - Partiene sender innberetningen elektronisk til SSB med gjenpart til fylkesadministrasjonen, dersom fylkeskommunen fortsatt skal stå for utbetaling av statsstøtte til partiene.
8.3.2 Opprettelse av et uavhengig råd
Trondheim kommune støtter utvalgets forslag om opprettelse av et uavhengig innrapporteringsråd.
Senterpartiet støtter utvalgets forslag om etablering av et sentralt råd som gis i ansvar å fremme forslag om nivå på neste års statlige partistøtte ut fra Stortingets kriterier, samt for rapportering og klagebehandling knyttet til fordelt partistøtte. SSB kan gjerne tillegges sekretariatsansvar. Utvalget må gis ansvar for å holde seg godt orientert om partiarbeid så vel innad som utadrettet. Tilsvarende uttalelse foreligger fra Grong kommune.
Fremskrittspartiet i Østfold støtter utvalgets forslag om at rådet skal avgi uttalelse om neste års bevilgningsnivå for den statlige partistøtten i forbindelse med avlevering av sin årlige rapport.
Pensjonistpartiet uttaler i brev av 20.1.2005:
«For å sikre demokratisk legitimitet, må rådet settes sammen slik at det på en rimelig måte både representerer hovedlinjene innen norsk politikk og sikrer representasjon fra så vel små som store partier. For at dette skal lykkes, bør rådet utvides til 7 medlemmer. Første gang bør 3 medlemmer velges for 3 år og 3 medlemmer for 6 år, deretter velges nye for 6 år om gangen. Leder bør oppnevnes for 6 år.»
Høyre støtter forslaget om å avvikle nåværende utvalg for fordeling av statstøtte og erstatte det med et utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd og satt sammen av fem personer valgt for seks år. Utvalget bør muligens ledes av en person med dommerkompetanse. Øvrige utvalgsmedlemmer bør være personer med bred politisk erfaring. Høyre er samtidig opptatt av at det ikke skapes et unødvendig offentlig byråkrati rundt håndhevingen og oppfølgingen av lovens ulike bestemmelser, og at utvalgets kontrollmandat er klart og tydelig avgrenset til kun det som følger av de åpenbare behov synliggjort i lovteksten.
Justisdepartementet uttaler i brev av 2.2.2005 om tilsyn og kontroll ved et uavhengig organ:
«Avgjørelse av søknad om tildeling av statsstøtte etter lovutkastet kapittel 3 vil være enkeltvedtak etter definisjonen i forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a, jf. bokstav b. Dette skulle som utgangspunkt føre til at forvaltningslovens særlige regler om enkeltvedtak i kapittel IV til VI gjelder, herunder reglene om klagerett. Vi ber om at forholdet til forvaltningslovens regler om enkeltvedtak klargjøres i det videre arbeid med saken. Det er videre uklart om det er meningen at klageinstansens vedtak ikke skal kunne bringes inn for domstolene, jf. lovutkastet § 15 annet punktum. Justisdepartementet stiller seg kritisk til en slik avskjæring av domstolskontrollen.»
8.4 Departementets vurderinger
Departementet er enig med utvalget i at det bør legges til grunn en modell for ordningen som gjør innsyn effektivt og enkelt for publikum uten at det skal være nødvendig å rette henvendelser til det enkelte parti eller partilag. Dette både av hensyn til publikum og partiet selv som ved en slik ordning antas å spare en del administrasjon ved innsynsforespørsler.
Utvalget går inn for at regnskaper fra lokale og fylkeskommunale lag skal sendes kommunene og fylkeskommunene før disse, etter en gjennomgang, sendes videre til Statistisk sentralbyrå via KOSTRA-systemet.
Departementet viser til at flere kommuner og fylkeskommuner i høringsrunden har vært negative til dette forslaget. Departementet går i dette lovforslaget ikke inn for å øke kommunenes administrative oppgaver med den statlige partitilskuddsordningen. Som nevnt i kapittel 5 foran, går departementet inn for at fylkesmennene skal overta de administrasjonsoppgaver som kommunene og fylkeskommunene i dag har i tilknytning til den statlige partistøtteordningen.
Departementet ser i utgangpunktet utvalgets forslag om innsending via kommunene som et nødvendig ledd i utvalgets forslag om at kommunene og fylkeskommunene på dette grunnlaget skal kunne avgjøre om støtten til det enkelte parti skal utbetales eller holdes tilbake. Som det framgår av foregående kapittel, fraråder imidlertid departementet at innberetning av inntektsregnskaper blir et ubetinget vilkår for å utbetale partistøtten. Departementet kan utover utvalgets forslag på dette punktet, ikke se sterke grunner til at kommunene og fylkeskommunene skulle pålegges disse oppgavene – gitt at disse fortsatt skulle ha en rolle i administrasjonen av tilskuddsordningen.
Departementet ser at en modell der SSB blir det offentlige administrative leddet for å sammenstille regnskapene og lage sammenliknbare oversikter, kan være hensiktsmessig – ikke minst på bakgrunn av hva Finansdepartementet og SSB selv har uttalt i saken. Utover utvalgets forslag om at innberetningene dels skal skje fra kommunene og fylkeskommune og dels fra partiets hovedorganisasjon (sentralstøtte), ser departementet to alternativer.
De enkelte partilag pålegges å innrapportere sine inntektsregnskaper direkte til SSB. SSB foretar ikke konsolidering av regnskapene mht å identifisere givere som har støttet flere partilag i løpet av året.
De enkelte partilag pålegges å sende sine regnskaper til partiets hovedorganisasjon som får i oppgave å gjennomgå og konsolidere regnskapene. Hovedorganisasjonene videresender regnskapene i bearbeidet form, herunder sitt eget, til SSB. Det oppgis i denne rapporteringen navn og adresse på givere som totalt har gitt partiet gaver utover lovens frie satser.
Departementet har i kapittel 7 ovenfor argumentert for at SSB av flere grunner ikke bør pålegges å konsolidere regnskapene fra de ulike partilagene for å identifisere givere som totalt har gitt gaver til partilagene utover lovens frie beløpsgrenser. Modell 1, som ikke innebærer konsolideringskrav på noe plan, vil som tidligere påpekt, rent teoretisk åpne for at loven i visse tilfeller kan omgås.
Modell 2 vil kunne komme i konflikt med interne styringsprinsipper i enkelte partier.
Departementet anbefaler at modell 1 legges til grunn som et minstekrav i loven. Etter departementets forslag skal SSB sammenstille regnskapene og gjøre disse tilgjengelige på en egen åpen internettside for ordningen. Det skal på denne websiden oppgis hvilke partier eller partilag som ikke har sendt inn regnskaper eller erklæring innen lovens frist. Departementet legger ikke opp til at SSB skal ha noen rolle i denne ordningen utover dette.
8.4.1 Nytt, uavhengig råd
Utvalget drøfter tilsyn og kontroll via et uavhengig råd som etableres for den nye ordningen. Utvalget har vurdert om nåværende utvalg for fordeling av statsstøtte til de politiske partier bør opprettholdes og eventuelt kan ivareta oppgaven som rapporteringsansvarlig i den foreslåtte ordningen. Utvalget går imidlertid ikke for dette «da organet etter utvalgets forslag vil få noen flere og mer varierte oppgaver» .
Departementet går inn for at innrapporteringsordningen for inntektsregnskaper til politiske partier og systemet for offentliggjøring av regnskaper skal være mest mulig effektiv for alle parter og herunder baseres på til enhver tid gjeldende IKT-muligheter. Organiseringen forutsettes å være i tråd med Moderniseringsdepartementets forslag til reformpolitikk for statlig forvaltning for øvrig. Departementet ønsker at de offentlige ressursene som går med til statlig partitilskudd, i størst mulig grad skal komme partiene til gode.
Departementet legger til grunn at det fortsatt skal være et uavhengig råd - heretter kalt nemnd - med myndighetsansvar for ordningen, og at departementet (fortsatt) får en rent administrativ funksjon i forhold til denne nemnda. Utvalget foreslår at nemda skal settes sammen av i alt fem personer, hvor leder har dommerkompetanse.Etter det departementet kan se, er det ikke gitt noen anslag mht. antall samlede årsverk for den nye nemnda.
Departementet viser til at flere av de oppgavene nemnda er tenkt å ivareta, ikke kan sies å være kritiske i forhold til at den statlige partistøtteordningen skal kunne fungere godt – og bedre enn i dag. Departementet har ovenfor argumentert for at tilbakeholdelse av statsstøtte ikke skal være et vanlig sanksjonsmiddel for ordningen. Det vil som nevnt i foregående kapittel være opp til nemnda og fatte vedtak om tilbakeholdelse av støtte i de tilfeller det foreligger innstilling om dette fra departementet, eller nemnda selv kommer til at det er grunnlag for slik tilbakeholdelse.
Når det gjelder råd om bevilgningsnivå, vil slike anbefalinger være av begrenset nytte når departementet forbereder budsjettforslagene for sitt sektorområde. Det vil i den sammenheng måtte gjøres prioriteringer over et langt større spekter av hensyn enn hva en slik nemnd ville være kompetent til å mene noe om, herunder generelle makroøkonomiske betraktninger og profileringsønsker fra regjeringens side. For øvrig vil det fortsatt være Stortinget som i siste instans avgjør det årlige bevilgningsnivået på kap. 1530.
Departementet kan heller ikke se at det isolert sett vil være behov for en særskilt nemnd for å vurdere beløpsgrensene i den nye partiloven. Når nemnda likevel foreslås opprettet, vil dette imidlertid kunne være en aktuell arbeidsoppgave.
Departementet ser at det fortsatt vil være behov for en nemnd til å foreta nødvendig skjønnsutøvelse og tolkninger samt behandle klager med bindende virkning.
Videre vil nemnda gis myndighet til å fatte vedtak om tilbakeholdelse av støtte etter innstilling fra departementet. Departementet ser imidlertid at det vil være behov for å utvide nemndas arbeidsoppgaver ved at klagemyndigheten for valgloven foreslås lagt inn under den nye partiloven, noe som forutsettes håndtert og fulgt opp av den uavhengige nemnda.
Departementet er i tvil om utvalgets forslag om en nemnd på fem personer med de foreslåtte arbeidsoppgaver, er hensiktsmessig. Departementet ser imidlertid at hensynet til politisk erfaring for nemndsmedlemmene, som bl.a. påpekt fra flere av høringsinstansene, kan være relevant. En bred representasjon av ulike politiske interesser kan bli vanskelig å få til med en liten nemnd. Departementet har derfor valgt å videreføre utvalgets forslag om en ny uavhengig nemnd på fem personer hvor leder har dommerkompetanse og de øvige medlemmene søkes oppnevnt blant personer med bred politisk bakgrunn. Nemnda gis for øvrig de arbeidsoppgaver som departementet foreslår i denne loven eller i egen forskrift.
Avgjørelse om tildeling av støtte vil fattes av et forvaltningsorgan (departementet og fylkesmennene) med klagerett til Partilovnemnda. Det legges ikke opp til noen form for avskjæring av domstolskontrollen med nemndas vedtak.