18 Omtale av saker etter dagjeldende lov 9. juni 1961 nr. 16 - departementets praksis i 1999

18.1 Innledning og sammendrag

I medhold lov 9. juni 1961 nr. 16 (omdanningsloven) avsnitt II kunne Finansdepartementet samtykke i at gevinst ved avhendelse av fast eiendom, næring eller virksomhet og gevinst ved avhendelse av aksjer skal være fritatt for inntektsbeskatning, eller at gevinsten skal skattlegges etter lavere satser enn dem som er fastsatt i Stortingets og kommunestyrets skattevedtak, når avhendelsen er ledd i en omorganisering eller omlegging av næringsvirksomhet med sikte på å få denne mer rasjonell og effektiv.

Den 21. desember 1996 fattet Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen i et egnet dokument legge frem en årlig orientering om departementets praksis når det gjelder saker som har vært behandlet med hjemmel i omdannelsesloven.»

Regjeringen la fram en orientering i St.meld. nr. 16 (1997-98) om departementets praksis etter omdanningsloven til og med 1996. De senere årlige orienteringer har vært av begrenset omfang, og har vært tatt inn i Ot. prp. nr. 1. Her gis en orientering om praksis i 1999.

Fra og med inntektssåret 2000 er omdanningsloven avløst av tilsvarende bestemmelser i den nye skatteloven 26. mars 1999 kapittel 11. Det tilhørende forskriftsverket er overført til den nye samleforskriften til skatteloven, forskrift 19. november 1999 til utfylling og gjennomføring av skatteloven kapittel 11 Omdanning. I forskriften § 11-20 er videreført forskrift 13. mai 1991 om skattefri omdannelse av personlig eiet næringsvirksomhet til aksjeselskap og deltakerlignet selskap, samt omdannelse av kommandittselskap og kraftforetak til aksjeselskap. Forskrift 13. mai 1991 om skattefrie overføringer mellom aksjeselskaper og mellom deltakerlignede selskaper med hovedsakelig samme eierinteresse, konsernforskriften, er videreført i den nye forskriften § 11-21.

I Ot. prp. nr. 1 (1999-2000) s. 120 opplyste departementet at et notat med forslag om visse endringer i konsernforskriften skulle sendes på høring. Departementet tok sikte på å fremme et forslag tidlig i 2000 om at disse reglene skulle tas inn i skatteloven, jf. finanskomiteens ønske om dette inntatt i Innst. O. nr. 40 (1998-99) side 11.

På grunn av bl.a. sakens kompleksitet er dette arbeidet blitt forsinket. Et utkast til nye regler ventes sendt på høring høsten 2000. Saken vil bli fremmet for Stortinget etter at høringsuttalelsene er vurdert.

Omtalen nedenfor gjelder alle enkeltsaker som er avgjort av departementet i 1999 etter omdanningsloven. Totalt har det vært 48 søknader til behandling i 1999, mot 20 året før. Det var 26 saker med virkninger over landegrensene, det vil si transaksjoner hvor det ytes vederlag i aksjer i et selskap hjemmehørende i utlandet, eller omdanning av et aksjeselskap til en filial av et selskap hjemmehørende i utlandet.

18.2 Generelt om loven

De alminnelige gevinstbeskatningsreglene mv. i Norge har en generell karakter. De gjelder også andre transaksjoner enn vanlige salg, for eksempel ombytting av eierposisjoner, skifte av foretaksform og overføring av aktiva fra ett foretak til et annet. I enkelte slike tilfeller kan beskatning være så tyngende at den hindrer en rasjonell organisering av den aktuelle næringsvirksomheten. Det kan være uheldig om skattereglene i utstrakt grad hemmer rasjonelle endringer i organiseringen. En måte å bøte på dette er å ha lempningsmekanismer i skattesystemet.

Slike lempningsmekanismer følger av omdanningsloven. Den ene mekanismen er generelle fritak gitt i forskrift med en nærmere regulering av vilkårene for fritak. Skattyteren kan da innrette seg etter forskriften, og behøver ikke søke lempning i det enkelte tilfelle. Den andre mekanismen er enkeltvedtak som helt eller delvis kan gi unntak fra den vanlige skatteplikten ved en planlagt omorganisering. Søknad om slik individuell lempning må sendes til departementet for behandling.

Etter omdanningsloven avsnitt I § 2 kan Finansdepartementet samtykke i at næringsaktiva overføres fra et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap til et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap uten at overføringen utløser beskatning slik at skatteposisjoner knyttet til vedkommende aktiva følger disse, forutsatt at selskapene tilhører samme konsern og forutsatt at morselskapet på transaksjonstidspunktet eier mer enn 90 pst. av aksjene i datterselskapene og har en tilsvarende del av de stemmer som kan avgis på generalforsamlingen. Dette gjelder også overføring av eiendeler mellom selskaper som nevnt, selv om morselskapet er hjemmehørende i fremmed stat, og når likestilt selskap eller sammenslutning som nevnt i den dagjeldende selskapsskatteloven § 1-1 nr. 1 er morselskap. Det kan settes vilkår for samtykke etter denne bestemmelse. Departementets vedtak i 1999 fastsatt med hjemmel i denne bestemmelsen behandles under kapittel 18.3 nedenfor.

I medhold av avsnitt II første til tredje ledd kan Finansdepartementet samtykke i at gevinst ved avhendelse av fast eiendom, næring eller virksomhet samt aksjer, skal være fritatt fra inntektsbeskatning eller skattlegges etter lavere satser enn de som er fastsatt i Stortingets og kommunestyrets skattevedtak. Bestemmelsen kan bare benyttes når de transaksjoner som medfører skatteplikt, er ledd i en omorganisering eller omlegging av næringsvirksomhet med sikte på å få denne mer rasjonell og effektiv. Departementets vedtak i 1999 fastsatt med hjemmel i avsnitt II første til tredje ledd behandles under kapitlene 18.4 og 18.5 nedenfor.

18.3 Praksis etter avsnitt I § 2 i 1999 - overføring av eiendeler mellom selskaper i samme konsern

Det har vært fire søknader til behandling, som alle ble innvilget. I to av sakene ble vederlag for overføringen gitt i form av aksjer i datterselskapet, mens det i de andre sakene ble stiftet en fordring mot datterselskapet som overførte aksjer til morselskapet.

Konsernforskriften var i utgangspunktet anvendelig i alle sakene, men av ulike årsaker ønsket selskapene i stedet skattelempning etter avsnitt I § 2. I den ene saken, som gjaldt omorganisering med flere transaksjoner i et større konsern, ville overføring etter konsernforskriften medføre en midlertidig forskjell i det overdragende datterselskapet. Dette ville ha utløst korreksjonsskatt ved senere konsernbidrag fra datterselskapet til konsernspissen.

I to av sakene var det forutsatt at det senere skulle tas inn nye aksjonærer i datterselskapet, slik at konsernet ville bryte eierkravet i konsernforskriften. Uten enkeltvedtak om skattelempning ville da hele den betinget fritatte gevinsten kommet til beskatning ved emisjonen og opphøret av konserntilknytningen. Det ble i en av sakene satt vilkår om at netto skattemessig verdi på de overførte eiendelene måtte videreføres på vederlagsaksjene, og at dette beløp også var det maksimale beløp som kunne anses som skattemessig innbetalt aksjekapital i datterselskapet. I den andre saken ble det satt vilkår om at morselskapet skulle nedskrive den aktuelle gevinsten på aksjene i datterselskapet.

I den siste saken ønsket selskapet skattemessig kontinuitet på vederlagsaksjene fordi en ønsket å unngå en komplisert verdivurdering for forretningsverdi som ble overført. Det ble satt vilkår om at skattemessig inngangsverdi på vederlagsaksjene måtte tilsvare skattemessig verdi av det overførte.

Lempning ble i alle sakene gitt med vilkår om at det overtakende selskapet må videreføre de skattemessige inngangsverdiene på de overførte eiendelene.

18.4 Praksis etter avsnitt II første til tredje ledd i 1999

18.4.1 Generelt om materialet

I gjennomgangen nedenfor er sakene etter lovens avsnitt II første til tredje ledd inndelt i ulike grupper. I dette avsnittet behandles søknader som utelukkende gjelder omorganisering av virksomhet i selskaper hjemmehørende i Norge. I kapittel 18.5 nedenfor gjennomgås transaksjoner med virkninger over landegrensene.

18.4.2 Salg av aksjer, eiendom og virksomhet mot vederlag hovedsakelig i form av eierandeler (aksjer og selskapsandeler) i det overtakende selskapet

Det var 15 saker i denne gruppen. Åtte søknader gjaldt salg av aksjer til annet selskap eller nystiftet holdingselskap mot vederlagsaksjer i det overtakende selskapet. Alle disse åtte søknadene ble innvilget.

De sju øvrige søknadene, som også alle ble innvilget, gjaldt omorganiseringer i vannkraftnæringen. I fire av sakene ble virksomhet overført fra et interkommunalt selskap med delt ansvar til aksjeselskap mot vederlagsaksjer i det overtakende selskapet. I alle fire sakene ble det satt vilkår om at erverver må videreføre de skattemessige inngangsverdiene på det overførte, og at nevnte verdier også må videreføres på vederlagsaksjene. Videre ble det satt vilkår om at det overtakende selskapet trer inn i de skattemessige forpliktelser som måtte være knyttet til det overførte.

En sak gjaldt overføring av langsiktige kraftkontrakter fra interkommunalt selskap med delt ansvar til et nystiftet aksjeselskap. Som vederlag ble det ytet aksjer i det overtakende selskapet. Transaksjonen var siste ledd i en større omorganisering av flere e-verk i regionen.

I en annen sak ble virksomheten i en kommunal bedrift overført til et interkommunalt selskap med begrenset ansvar mot andeler i det overtakende selskapet. Også her ble det satt vilkår om skattemessig kontinuitet mv. som nevnt foran.

Den siste saken gjaldt overføring av aksjer fra et interkommunalt selskap med delt ansvar til eierkommunene, og etterfølgende likvidasjon av det interkommunale selskapet. Det ble satt vilkår om at eierkommunene måtte videreføre de skattemessige inngangsverdiene på de overførte aksjene, og at eierkommunene måtte tre inn i de skattemessige forpliktelsene som måtte være knyttet til det overførte.

18.4.3 Salg av aksjer, eiendom og virksomhet mot fullt vederlag i kontanter

Det har vært en søknad til behandling i denne gruppen. Søknaden ble avslått. Saken gjaldt salg av aksjer til ekstern kjøper mot vederlag i form av kontanter. Departementet viste til at det etter praksis ikke gis lempning for skatt på gevinst ved aksjesalg mot kontantvederlag.

18.4.4 Omdanning fra interkommunal bedrift og stiftelse til aksjeselskap

Departementet har samtykket i skattefri omdanning av interkommunal bedrift til aksjeselskap med etterfølgende rettet emisjon. Samtykket ble gitt på vilkår om at omdanningen måtte gjennomføres på samme vilkår som angitt i omdanningsforskriften, men uten krav om eierkontinuitet i forskriftens § 9 i relasjon til eierandel ved emisjonen.

Videre er det samtykket i skattefri omdanning av en stiftelse til aksjeselskap. Det ble også i denne saken satt vilkår om at omdanningen må gjennomføres på samme vilkår som angitt i omdanningsforskriften.

18.4.5 Likvidasjon av selskap

Det har vært en søknad om skattelempning i forbindelse med likvidasjon av et andelslag, som ble avslått. Departementet fant ikke at omdanningsloven avsnitt II var anvendelig i dette tilfellet. Den skatt det ble søkt om lempning for, var oppstått som følge av inntektsføring av tidligere avsetninger til et prisreguleringsfond.

18.5 Transaksjoner med virkninger over landegrensene

18.5.1 Innledning

Forskriften om skattefri omdanning av virksomhet, konsernforskriften samt reglene i den dagjeldende selskapsskatteloven kapittel 8 om skattefri fusjon og fisjon er alle i utgangspunktet avgrenset til nasjonale transaksjoner, det vil si av eller mellom skattytere som er bosatt eller hjemmehørende i Norge.

Det foreligger således behov for å vurdere lempning i medhold av omdanningsloven ved visse omorganiseringer med virkninger over landegrensene.

Lempning etter omdanningsloven er bare aktuelt dersom og så langt transaksjonen utløser skatteplikt til Norge for gevinster som realiseres ved transaksjonen. Slik skatteplikt til Norge vil etter internretten gjelde for personlige skattytere som er eller har vært bosatt her, for upersonlige skattytere som er hjemmehørende her eller for skattytere som utøver eller deltar i næringsdrift som drives eller bestyres her i riket.

Nedenfor gis det en gjennomgang av sakene med virkninger over landegrensene.

18.5.2 Konserndannelse i utlandet ved bytte av aksjer i selskap hjemmehørende i Norge mot aksjer i selskap hjemmehørende i utlandet, og ved bytte av aksjer i selskaper hjemmehørende i utlandet

Det har vært 16 saker vedrørende konserndannelse ved at aksjer i norske selskaper ble overført til selskap hjemmehørende i utlandet mot vederlag i form av aksjer i sistnevnte selskap.

I 12 av sakene ble skattelempning gitt. Det ble i alle sakene satt vilkår om at skattemessige inngangsverdier på aksjene i det norske selskapet videreføres på vederlagsaksjene, og at gevinst ved senere realisasjon av aksjene i det utenlandske selskapet er skattepliktig til Norge, uten fradrag for eventuell skatt som erlegges i utlandet.

I en av sakene besto vederlaget også av kontanter i tillegg til aksjer i det utenlandske selskapet. Lempning ble gitt for selve aksjebyttet, mens søknaden ble avslått for kontantvederlaget. Etter departementets praksis gis det ikke lempning for skatt på gevinst ved aksjesalg mot kontant vederlag.

To av sakene som gjaldt overføring av aksjer i norske selskaper mot vederlag i aksjer i nystiftede utenlandske holdingselskaper, ble avslått fordi det ikke var påvist konkrete effektiviserings- eller rasjonaliseringseffekter av en slik art at lovens vilkår var oppfylt.

En søknad ble avslått fordi transaksjonen var gjennomført ca. sju måneder før det ble søkt om skattelempning. Det var dermed ikke påtakelig at en utsettelse av beskatningen ville lette omorganiseringen.

Videre har det vært fem saker med aksjonærer som var skattepliktige til Norge og som har deltatt i ombytte av aksjer i utenlandske selskapersom ikke har vært formelle fusjoner av selskapene, jf. kapittel 18.5.4. Tre av søknadene ble innvilget på vilkår om at skattemessige inngangsverdier på de overførte aksjene videreføres på vederlagsaksjene, og at gevinst ved senere realisasjon av disse aksjene er skattepliktig til Norge, uten fradrag for eventuell skatt som erlegges i utlandet. I en av sakene utgjorde de norske aksjonærene en meget liten andel av den samlede aksjonærmasse og aksjene var neppe tilknyttet næring drevet i Norge.

I en av sakene overførte aksjonærene sine aksjer i et utenlandsk selskap til et annet utenlandsk selskap, og aksjonærene fikk aksjer i sistnevnte selskap som vederlag. Deretter ble det foretatt en fusjon med et annet utenlandsk selskap. Lempning for aksjebyttet ble gitt på vilkår om at skattemessige inngangsverdier på de bortbyttede aksjene videreføres på vederlagsaksjene, og at gevinst ved senere realisasjon av disse aksjene er skattepliktig til Norge, uten fradrag for eventuell skatt som erlegges i utlandet. Det ble også gitt lempning for den etterfølgende fusjonen, jf. kapittel 18.5.4.

En søknad ble avslått fordi virksomheten var planlagt overført til en stat som Norge ikke har skatteavtale med, og der norske myndigheters mulighet til å føre kontroll er svært begrenset.

18.5.3 Omdanning fra aksjeselskap til filial av utenlandsk selskap, og omdanning fra filial av utenlandsk selskap til aksjeselskap

Det har vært en sak vedrørende omdanning av norsk datterselskap av et utenlandsk morselskap til en norsk filial av det utenlandske selskapet. Departementet samtykket i unnlatt uttaksbeskatning ved overføring av aktiva og passiva fra aksjeselskapet til filialen, på vilkår om at skattemessige inngangsverdier og avskrivningsgrunnlag på de overførte eiendeler videreføres på filialens hånd, og at filialen beskattes etter de samme regler og metode som aksjeselskapet har vært underlagt.

Det kan videre opplyses at departementet har vært forelagt en sak om omdanning fra filial i Norge av et utenlandsk selskap til et heleid norsk aksjeselskap av et utenlandsk morselskap. Departementet uttalte at skattefri omorganisering av en filial i Norge av et utenlandsk selskap, herunder omdanning og fusjon, ikke kan kreves etter ikke-diskrimineringsbestemmelsen i skatteavtalen med USA artikkel 25 pkt. 2 eller etter OECDs mønsteravtale artikkel 24 pkt. 3. Departementet viste videre til St. melding nr. 16 (1997-98) om Finansdepartementets praksis etter omdanningsloven avsnitt 6.2.5.1. hvor det ble opplyst at slik omdanning på visse vilkår kan gjennomføres uten umiddelbar beskatning. Det ble opplyst at det var vedkommende likningskontor som endelig måtte godkjenne en eventuell omdanning uten beskatning.

18.5.4 Fusjon mellom utenlandske selskaper med norske eierinteresser

Det er fire saker i denne gruppen. I tre av dem ble skattelempning innvilget, mens en ble avslått. Det ble satt vilkår om at fusjonen måtte gjennomføres i samsvar med de regler som gjelder for fusjon mellom norske selskaper i den dagjeldende selskapsskatteloven kapittel 8. Videre ble det satt vilkår om at skatt på gevinst ved senere realisasjon av aksjene er skattepliktig til Norge, uten fradrag for eventuell skatt som erlegges i utlandet. I den ene saken var de norske aksjonærenes eierandel av den totale aksjekapitalen meget liten. Under tvil fant departementet likevel å kunne innrømme skattelempning på vilkår som sikret skattemessig kontinuitet.

I saken som ble avslått skulle virksomheten etter fusjonen flyttes til Cayman Islands. I vurderingen ble det bl.a. lagt vekt på at virksomheten er planlagt flyttet til et skatteregime Norge ikke har skatteavtale med, og der norske myndigheters mulighet til å føre kontroll er svært begrenset.

18.6 Departementets vurderinger

18.6.1 Konserninterne transaksjoner

Departementet har merket seg at søknader om unntak fra vilkårene i konsernforskriften slik den lyder fra og med inntektsåret 1999 nå kommer inn. Det gjelder i forhold til forskriftens krav om at ethvert brudd på konserntilknytningen utløser full beskatning av den tidligere fritatte gevinsten ved den konserninterne overføringen. Både hensiktsmessighet og effektivitet ved bestemmelsen samt det ressursbehov som en dispensasjonsordning fra bestemmelsen krever, vil bli nærmere vurdert i forbindelse med det pågående arbeidet med konsernforskriften.

18.6.2 Omstrukturering av innenlandsk virksomhet

Mange saker gjelder større omstruktureringer der en rekke transaksjoner må gjennomføres for å oppnå ønsket organisasjon. Dette gjelder ikke minst vannkraftnæringen, hvor energiloven av 29. juni 1990 nr. 50 gir rammebetingelser som forutsetter omorganiseringer. For slike sammensatte transaksjoner er det neppe mulig å gi uttømmende regler i lov eller forskrift. Departementet legger derfor til grunn at det fortsatt vil være behov for individuell søknadsbehandling i et visst antall saker. Det blir likevel løpende vurdert om erfaringsmaterialet gir grunnlag for ytterligere reguleringer.

18.6.3 Transaksjoner over landegrensene

Departementet uttalte i St. melding nr. 16 (1997-98) at kravet til effektiviserings- og rasjonliseringseffekt neppe burde tillegges avgjørende vekt ved vurdering av søknader om skattelempning for norske aksjonærer i utenlandske selskaper som sammensluttes eller deles. En slik lempelig praksis har også vært lagt til grunn ved fusjonsliknende transaksjoner mellom selskaper i ulike land, bl. a. overføring av aksjer i norske selskaper til utenlandske selskaper mot vederlagsaksjer. Også lovens krav om at omstendighetene i særlig grad må tale for en lempning, har blitt tilsvarende liberalt praktisert. Et hovedhensyn er at samtykke ikke bør gis dersom det norske skattefundamentet svekkes.

Til tross for den liberale praksis som er skissert, har departementet avslått søknader om skattelempning hvor norske personlige aksjonærer ønsker å bytte aksjer i norske selskaper, særlig innen it-bransjen, mot aksjer i nystiftede holdingselskaper i utlandet. Dette er selskaper uten ansatte, aktivitet og kompetanse. Etter departementets vurdering er det i sakene ikke sannsynliggjort noen relevante effektivisering- og rasjonaliseringseffekter eller noen samfunnsøkonomisk gevinst ved slike tiltak. Departementet vil videreføre den praksis som er beskrevet og legger til grunn at de konsekvenser og effekter av transaksjonen som etter loven kan tillegges vekt, må sannsynliggjøres. Dette er også i samsvar med den praksis som er etablert i forhold til norske personlige aksjonærer som ønsker å nytte sine aksjer som tingsinnskudd i nystiftede holdingselskaper.

Departementet har tidligere i ett tilfelle gitt samtykke til skattelempning for (minoritets-) aksjonær bosatt i Norge ved fusjon eller fisjon i utenlandsk selskap selv om aksjeinnehavet ikke har hatt noen tilknytning til næring som utøves i Norge. Det har da vært satt vilkår om at transaksjonene i utlandet har vært gjennomført etter prinsipper tilsvarende dem som gjelder mellom norske selskaper, og at det norske skattefundamentet ikke har blitt svekket. Også i 1999 er det gitt samtykke til lempning i en slik sak. Om forholdet uttalte departement i Ot. prp. nr. 1 (1999-2000) pkt. 25.6.4 at:

«Slik 61-loven i dag lyder, gir den ikke noe godt grunnlag for å samtykke i unnlatt skattlegging i tilfeller der den norske aksjonærposisjonen ikke har noen tilknytning til norsk næringsvirksomhet.»

Til tross for at lovens ordlyd ikke er helt dekkende for de samtykkene som er gitt, finner departementet det likevel forsvarlig å etablere en slik praksis inntil lovverket kan gjennomgås og moderniseres. Både reelle grunner og hensynet til likebehandling taler for å unnlate å beskatte aksjonærer bosatt i Norge for slike transaksjoner som er fritatt for beskatning dersom tilsvarende tiltak gjennomføres fullt ut under norsk skattejurisdiksjon. Under forberedelsen av den dagjeldende selskapsskatteloven kap. 8 om fusjon mv., ble det i et høringsutkast foreslått at fusjoner og fisjoner mellom utenlandske selskaper skulle behandles med kontinuitet dersom transaksjonen ikke ville ha utløst beskatning dersom den var foretatt mellom norske selskaper. Departementet frafalt forslaget på bakgrunn av de betydelige kontrollproblemene som ble påpekt av flere høringsinstanser. I Ot.prp. nr. 71 (1995-96) ble gitt anvisning på at slike tilfeller burde undergis konkret søknadsbehandling etter omdanningsloven. Stortinget hadde ikke innvendinger til dette. Departementet vil derfor etter en konkret vurdering av hver sak fortsette å gi individuelle samtykker til skattelempning i slike tilfeller.

Gjennomgående settes det vilkår om at skattemessig inngangsverdi på vederlagsaksjene må tilsvare netto skattemessig verdi av de overførte eiendeler. Dersom vederlagsaksjene realiseres, blir gevinsten fastsatt med utgangspunkt i de overførte eiendelers skattemessige inngangsverdi på overføringstidspunktet og en andel av gevinsten tilsvarende de realiserte aksjer kommer til beskatning. De overførte eiendeler antas regelmessig å kunne realiseres av det overtakende utenlandske selskapet uten gevinstbeskatning fordi skattemessig inngangsverdi på eiendelen normalt vil tilsvare det utenlandske selskapets kostpris ved ervervet. Denne vil oftest tilsvare omsetningsverdi. I noen tilfeller kan dette innby til tilpasninger ved at de norske aksjonærene skattefritt får bytte sin aksjer mot aksjer i et utenlandsk selskap som deretter kan realisere de mottatte aksjene uten umiddelbar beskatning verken for dette selskapet eller for de norske aksjonærene. En metode for å hindre slike tilpasninger er å utforme skattefritaket for de norske skattesubjektene som et betinget skattefritak, som forfaller ved bestemte hendelser, bl. a. dersom det utenlandske selskapet selger ut de eiendeler (aksjer) som ble ervervet fra norske skattesubjekter. Departementet vurderer løpende å utforme hensiktsmessige og effektive vilkår ved skattelempning.

18.7 Oppsummering

Antallet søknader om individuell skattelempning har øket fra 20 i 1998 til 48 i 1999. Den betydelige økningen i antallet søknader krever økte ressurser til behandlingen. Det foreligger behov for et generelt regelverk som i større utstrekning enn gjeldende regler dekker foretakenes behov for skatteutsettelse ved visse omorganiseringer. Det er usikkert om dette mest hensiktsmessig kan gjøres ved en modernisering og forbedring av de eksisterende lempningsordninger eller om det er grunn til å overveie en bred utredning og eventuell revisjon av både nærings- og selskapsbeskatningen. Departementet antar at begge deler kan være aktuelle, og en vil komme tilbake til Stortinget med en avklaring av disse spørsmålene.