1 Innledning
Departementet fremmer i denne proposisjonen forslag om enkelte endringer i innskuddspensjonsloven og lov om foretakspensjon. Forslaget innebærer at innskuddspensjonsloven endres, slik at det innføres en plikt for foretak med innskuddsbaserte ordninger til å foreta høyere innskudd eller innskuddspremier for kvinner enn for menn, dersom dette er nødvendig for at årlig pensjon beregningsmessig skal bli uavhengig av medlemmets kjønn. Lov om foretakspensjon endres slik at det i kombinerte pensjonsordninger, dvs. ordninger hvor en ytelsesbasert pensjonsordning suppleres med en innskuddsbasert ordning, fastsettes maksimalgrenser for årlige utbetalinger fra de samlede kombinerte ordninger.
I folketrygden, som utgjør basisen i vårt pensjonssystem, er det full formell likhet mellom kvinner og menn når det gjelder opptjening, tildeling og utmåling av pensjonsytelser. Lik opptjening gir samme årlige ytelse for de to kjønn.
Tjenestepensjonsordningene sikrer medlemmene et inntektsnivå under pensjonstilværelsen som går ut over det som ytes gjennom tilleggspensjon fra folketrygden. Et karakteristisk trekk ved disse ordningene er at retten til medlemskap er knyttet til et arbeidsforhold, og at pensjonsrettighetene tjenes opp gjennom betaling av premier eller innskudd. Som ved beregning av premie for andre forsikringsytelser baseres forholdet mellom premie og ytelse i pensjonsforsikring på sannsynligheten for utbetaling. Forsikringsselskapene eller pensjonskassene som sikrer pensjonsytelsene tar i premieberegningen således hensyn til de forsikredes kjønn og alder. Kjønn og alder er to objektive karakteristika som det er enkelt å konstatere, og som over tid har vist en god evne til å forklare den risiko selskapet påtar seg ved livsforsikring. I disse ordningene er det derfor en klar sammenheng mellom de innbetalinger som foretas og de pensjonsutbetalinger som kan forventes utbetalt.
Regelverket for skattemessig gunstig behandlede kollektive pensjonsordninger i arbeidsforhold har de senere år vært gjenstand for betydelige endringer. Endringene har blant annet medført at foretak som ønsker å opprette pensjonsordning for sine ansatte står friere til å velge mellom ulike typer av ordninger. I denne sammenheng er det vanlig å skille mellom to hovedtyper, henholdsvis innskuddsbaserte og ytelsesbaserte ordninger.
Den gunstige skattemessige behandlingen av pensjonsordninger utformet etter lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven har til hensikt å stimulere til at flere ansatte i privat sektor skal være dekket av slike ordninger. Tjenestepensjoner i tråd med disse lovene er utformet etter bestemte vilkår. Hensikten med disse vilkårene er bl.a. å sikre likebehandling med hensyn til rettigheter i ordningen. Likebehandling blant de ansatte vurderes i ordningen i forhold til hva som er fastsatt i regelverket. Ytelsesbaserte og innskuddsbaserte ordninger skiller seg i så henseende i vesentlig grad ad.
I de ytelsesbaserte ordningene fastsettes medlemmenes årlige pensjonsytelser av foretaket i ordningens regelverk. I disse ordningene skal medlemmene likebehandles i forhold til årlige ytelser, uavhengig av kjønn. Dette innebærer for en alderspensjon at det koster mer å sikre pensjonen for kvinnelige enn mannlige ansatte, men også at kvinnelige ansatte i gjennomsnitt får utbetalt mer i samlet pensjon enn mannlige ansatte. For en etterlattepensjon vil forholdet være motsatt. I de innskuddsbaserte ordningene, hvor medlemmene ikke har rett til en bestemt årlig alderspensjon, men til bestemte årlige innskudd, likebehandles medlemmene i utgangspunktet i forhold til innskuddenes størrelse. Like årlige innskudd innebærer at det ikke oppstår kostnadsforskjeller mellom kvinnelige og mannlige ansatte, og at kvinnelige og mannlige ansatte i gjennomsnitt vil få utbetalt like mye i samlet pensjon fra ordningen. Fordi menn i gjennomsnitt lever kortere enn kvinner, og derfor i gjennomsnitt får utbetalt pensjonskapitalen over færre år, vil årlig pensjon være noe høyere for menn enn for kvinner. Foretaket har imidlertid etter gjeldende regler anledning til å betale høyere innskudd til kvinner enn til menn slik at de to kjønn beregningsmessig får lik årlig pensjon, uten at dette kommer i konflikt med kravet om likebehandling av de ansatte.
Som det framgår ovenfor innebærer likebehandlig i innskuddsbaserte pensjonsordninger i utgangspunktet lik rett til pensjonsinnskudd. Konsekvensen av slik likebehandling er at kvinner og menn i gjennomsnitt vil få lik forventet samlet alderspensjon. Fordi likebehandling i tradisjonelle ytelsesbaserte pensjonsordningene har vært vurdert i forhold til årlig pensjon, innebar innføring av innskuddsbaserte pensjonsordninger et vesentlig nytt prinsipp for vurdering av likebehandling i de skattestimulerte pensjonsordningene og som i hovedsak også ble gjort gjeldende ved vurdering av likebehandling i forhold til kjønn.
I Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) Om lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) drøftes likebehandling av kvinner og menn i pensjonsmessig sammenheng. Av proposisjonen framgår det at departementet også vil «ta initiativ til at spørsmålet om kjønnsnøytrale premier utredes på bred basis». Ved kongelig resolusjon 8. desember 2000 ble det oppnevnt et utvalg som bl.a. skulle belyse hvordan medlemmenes kjønn vil eller kan påvirke innbetalingene til og/eller ytelsene fra de innskuddsbaserte ordningene. Utvalgets utredning «Om kjønnsnøytralitet i pensjonsordninger i privat sektor», NOU 2001: 27, ble overlevert Finansdepartementet 10. oktober 2001, og sendt på høring samme dag.
I NOU 2001: 27 foretok utvalget, som ble ledet av skolesjef Mary Kvidal, en vurdering av begrepet pensjonsmessig likebehandling, og kom fram til at dette etter utvalgets oppfatning innebærer at både årlige innbetalinger og årlige utbetalinger er like for de to kjønn. Utvalget vurderte det videre slik at ordninger hvor ulike årlige innbetalinger gir like årlige utbetalinger, er mer akseptabelt ut fra likestillingshensyn enn like årlige innbetalinger og ulike årlige utbetalinger for de to kjønn.
Pensjonsmessig likebehandling, slik dette er definert av utvalget, innebærer at forsikringspremien beregnes etter en kjønnsnøytral premietariff. Utvalget har vurdert hvilke prinsipper en slik kjønnsnøytral premietariff eventuelt bør baseres på. Utvalget konkluderer med at en kjønnsnøytral premietariff må være felles for alle livsforsikringsselskaper og pensjonskasser (pensjonsinnretninger) dersom ytelsene for kvinner og menn skal være uavhengige av pensjonsordning og pensjonsinnretning. En slik felles premietariff krever at det opprettes en utjevningsmekanisme hvor inntekter og utgifter utlignes mellom pensjonsinnretningene. Dette er nødvendig fordi den enkelte pensjonsinnretning må kunne kompenseres for det forhold at de kan ha en kjønnssammenseting som avviker fra forutsetningene som er lagt til grunn i premietariffen. Avregningen vil måtte foregå for hver forsikringskontrakt hvert år for at pensjonsinnretningen skal kunne beregne regnskapsmessig resultat. Utvalget konkluderer med at en slik utjevningsmekanisme vil være komplisert og administrativt krevende. Pensjonsforsikring er særlig langsiktige kontrakter, og det vil således normalt ta mange år fra den aktuelle forsikring er tegnet til den vil komme til utbetaling. En ordning med utjevningsmekanisme vil derfor stå overfor omfattende ansvarsfordelinger og langsiktige ansvarsforhold. Et flertall i utvalget, alle unntatt representanten fra Landsorganisasjonen i Norge, går imot at det innføres en slik kjønnsnøytral premietariff. Departementet støtter flertallets vurdering om at det på bakgrunn av kompleksiteten, de økonomiske kostnadene og de administrative komplikasjonene ikke bør innføres en kjønnsnøytral premietariff.
Departementet har som utvalget tatt for seg enkelte andre alternative virkemidler som kan gi større pensjonsmessig likebehandling enn tilfellet er etter dagens regelverk. Hensikten har vært å oppnå like årlige pensjonsytelser for de to kjønn. Flere forhold har i den sammenheng blitt vurdert. Det følger bl.a. av at årlig pensjon i innskuddspensjonsloven er påvirket av det antall år den tas ut. Valg av pensjonsprodukt i utbetalingsperioden kan også ha betydning. Dette følger av at pensjonskapitalen etter innskuddspensjonsloven i utbetalingsperioden kan konverteres fra et spareprodukt til et forsikringsprodukt med dødelighetsarv. Ved slik konvertering vil premien beregnes bl.a. på bakgrunn av de forsikredes kjønn.
Finansdepartementet fremmer i denne odelstingsproposisjonen forslag om enkelte endringer i lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven). De foreslåtte lovendringene er i tråd med tilrådingene fra flertallet i utvalget. Forslaget innebærer at innskuddspensjonsloven endres, slik at det innføres en plikt for foretak med innskuddsbaserte ordninger til å foreta høyere innskudd eller innskuddspremier for kvinner enn for menn, dersom dette er nødvendig for at årlig pensjon beregningsmessig skal bli uavhengig av medlemmets kjønn. Forslaget medfører at det i ordningens regelverk fastsettes om kapitalen i utbetalingsperioden skal forvaltes i en spareavtale eller konverteres til pensjonsforsikring med dødelighetsarv. Dersom pensjonskapitalen skal konverteres vil det i ordningens regelverk også måtte fastsettes regler om utbetalingsperiodens lengde og profil. Ordninger hvor det ikke er fastsatt slik konvertering vil etter forslaget måtte være rene spareordninger uten dødelighetsarv. I disse ordningene skal det betales inn lik premie for kvinner og for menn, ettersom rene spareprodukter kan gi like årlige ytelser for de to kjønn ved like innskudd.
I denne proposisjonen foreslås endringer i innskuddspensjonsloven for å oppnå større pensjonsmessig likebehandling av de to kjønn i de innskuddsbaserte ordningene. Et utvidet antall målsettinger som tjenestepensjonsregelverket skal oppfylle vil føre til at regelverket blir mer detaljert, komplisert og fastlåst i forhold til formålet. Departementet er derfor av den oppfatning at en bør vise tilbakeholdenhet med hvor mange målsettinger en søker å oppfylle gjennom det skattestimulerte tjenestepensjonssystemet.