6 Kjønnsnøytrale premietariffer

6.1 Om kjønnsnøytrale premietariffer

6.1.1 Innledning

Kjønnsnøytrale premietariffer vil si identisk premietariff for kvinner og menn i samme pensjonsordning. Det vil si at premien for hver enkelt ytelse sett separat, ikke tar hensyn til at faktisk risiko avhenger av forsikringstakers kjønn. Dette innebærer at like årlige innbetalinger gir like årlige ytelser for de to kjønn, og at det reelt foretas en omfordeling av de innbetalte midlene mellom forsikringsavtaler som dekker ulike kjønn.

Kjønnsnøytrale premietariffer kan konstrueres på flere ulike måter. For å unngå over- eller underfondering innenfor forsikringsbestanden i forhold til forpliktelsene pensjonsinnretningen overtar, må en eventuell kjønnsnøytral tariff beregnes ut fra gjennomsnittsverdier med hensyn til dødelighets- og uførerisikoen for kvinner og menn i bestanden. En slik premietariff kan i prinsippet sikre at årlige innbetalinger og årlige pensjonsytelser blir like for kvinner og menn, og samtidig at totale inntekter og utgifter i forsikringsbestanden balanserer.

6.1.2 Alternative konstruksjoner av kjønnsnøytrale premietariffer og avsetninger

Den grunnleggende tanken bak en kjønnsnøytral premietariff, basert på risikovurdering av den aktuelle forsikringsbestanden, er at premietariffen skal fastsettes slik at innbetalte premier og forventede utbetalinger balanserer for bestanden sett under ett.

En kjønnsnøytral premietariff endrer ikke de bakenforliggende forskjellene i risiko mellom kvinner og menn. En kjønnsnøytral premietariff innebærer derfor at premien for enkelte forsikringsdekninger og enkelte forsikrede blir større eller mindre enn det som er nødvendig for å dekke forsikringsselskapets eller pensjonskassens forventede utbetalinger, og kan innebære det samme for de enkelte forsikringsavtaler og ordninger. De nærmere virkninger av en kjønnsnøytral premietariff avhenger av hvilken bestand premietariffen er basert på. Med bestand menes her den gruppe av forsikringsavtaler den kjønnsnøytrale premietariffen er fastsatt for. Utvalget har vurdert tre ulike slike forsikringsbestander.

Alternativ 1 (foretaksmodellen): Det fastsettes en kjønnsnøytral premietariff for hver pensjonsordning. Premietariffen er basert på den enkelte ordnings bestand av forsikrede. Det vil si at kvinner og menn vil få samme årlige pensjon for samme innbetaling innen samme pensjonsordning. Pensjonskostnadene kan dermed variere mellom ulike ordninger i samme pensjonsinnretning, avhengig av kjønnssammensetningen i det enkelte foretak. For foretaket vil pensjonskostnader (og ytelser) være uavhengig av kjønnssammensetningen for øvrig i den enkelte pensjonsinnretning.

Alternativ 2 (selskapsmodellen): Det fastsettes en kjønnsnøytral premietariff for hver pensjonsinnretning (livsforsikringsselskap eller pensjonskasse). Det vil si at kvinner og menn får samme årlige pensjonsytelser for samme innbetaling hos samme pensjonsinnretning. Premietariffen er felles for alle forsikringstakerne hos pensjonsinnretningen, og basert på den samlede forsikringsbestand i hver enkelt innretning. Pensjonskostnader (og ytelser) kan dermed variere mellom innretninger, avhengig av kjønnssammensetningen.

Alternativ 3 (bransjemodellen): Det fastsettes en kjønnsnøytral premietariff for alle pensjonsinnretningene. Premietariffen er felles for alle, og basert på den samlede forsikringsbestand på tvers av ulike pensjonsinnretninger. Det vil si at kvinner og menn får samme årlige pensjonsytelser for samme innbetaling, uavhengig av hvilken pensjonsinnretning som er valgt. I dette tilfellet vil en premieutjevningsordning eller risikopool være nødvendig for at pensjonskostnader (og ytelser) skal være uavhengig av kjønnssammensetningen hos de enkelte pensjonsinnretningene.

I det videre gis en nærmere vurdering av fordeler og ulemper ved de ulike alternativene både for pensjonsinnretningene, forsikringstakerne (foretakene) og de forsikrede (medlemmene). Framstillingen bygger på kapittel 9 i NOU 2001: 27. I utredningen går det bl.a. fram at virkningen av kjønnsnøytral premietariffering på det private kollektive tjenestepensjonsmarkedet vil være avhengig av om ordningen er ytelses- eller innskuddsbasert, og om det er foretaket eller medlemmet som har rett til det overskuddet kontraktene genererer. Særskilte virkninger for innskuddsbaserte og ytelsesbaserte ordninger er nærmere omtalt under punkt 6.1.4.

Nærmere om foretaksmodellen

I utvalgets alternativ 1 (foretaksmodellen) vil den totale premien for den enkelte ordning i utgangspunktet tilsvare den premien ordningen også måtte ha betalt ved en kjønnsspesifikk risikovurdering. Det kjønnsnøytrale ligger således i det at ordningens samlede premier fordeles mellom ordningens kvinnelige og mannlige medlemmer, slik at pensjonsytelsene ikke blir påvirket av medlemmets kjønn. Det enkelte foretaks samlede pensjonskostnader endres imidlertid ikke i forhold til dagens kjønnsspesifikke tarifferingspraksis. Om arbeidskraftskostnaden blir lik for foretakets kvinnelige og mannlige arbeidstakere, vil avhenge av om ordningen er innskudds- eller ytelsesbasert, jf. omtale i punkt 6.1.4.

Foretaksmodellen innebærer at en på foretaksnivå (dvs. for den enkelte pensjonsordning) i utgangspunktet vil komme til den samme størrelsen på forsikringsfondet om en beregner med utgangspunkt i en kjønnsspesifikk risikovurdering eller med utgangspunkt i den kjønnsnøytrale premietariffen. 1 Utvalget peker imidlertid på at avvik vil oppstå på det tidspunkt kjønnssammensetningen i pensjonsordningen er forskjellig fra det som er lagt til grunn i den kjønnsnøytrale premietariffen. Endres ikke beregningsgrunnlaget for premietariffen løpende ved slike endringer i kjønnssammensetningen vil pensjonsinnretningene stå overfor en risiko knyttet til kjønnssammensetningen i bestanden.

Nærmere om selskapsmodellen

I utvalgets alternativ 2 (selskapsmodellen) fastsettes premietariffen kjønnsnøytralt i den enkelte pensjonsinnretning, på bakgrunn av pensjonsinnretningens forsikringsbestand. Premien i de ulike pensjonsinnretningene vil dermed i prinsippet være uavhengig av kjønnssammensetningen i den enkelte ordning, men i stedet reflektere kjønnssammensetningen i pensjonsinnretningens forsikringsbestand. Dette innebærer at ulike ordninger vil kunne bli møtt med ulike premiekrav i ulike forsikringsselskaper, avhengig av kjønnssammensetningen i selskapets samlede bestand av ordninger. Isolert sett fører dette til at arbeidskraftskostnadene for det enkelte foretak som oppretter pensjonsordning i livsforsikringsselskap, i stor grad vil kunne være uavhengig av kjønnssammensetningen i foretaket.

Utvalget viser til at ulike premier i ulike forsikringsselskap kan skape ustabilitet. Dette skyldes at foretakene systematisk har et økonomisk incentiv til å søke seg bort fra selskaper som har fått en forsikringsbestand med risiko som genererer høy premie. Dette kan skje gjennom flytting eller avvikling av ordninger, og ved at nytegninger i selskapet stopper opp. Foretak vil alternativt også kunne velge å opprette egen pensjonskasse.

Selskapsmodellen innebærer at en på selskapsnivå i utgangspunktet vil komme til den samme størrelsen på forsikringsfondet om en beregner fondet med utgangspunkt i en kjønnsspesifikk risikovurdering eller med utgangspunkt i den kjønnsnøytrale premietariffen. Avvik vil imidlertid oppstå på det tidspunkt kjønnssammensetningen i forsikringsbestanden er forskjellig fra det som er lagt til grunn i beregningsgrunnlaget. Endres ikke beregningsgrunnlaget for premietariffen løpende ved slike endringer i kjønnssammensetningen vil pensjonsinnretningene stå overfor en risiko knyttet til kjønnssammensetningen i bestanden.

Nærmere om bransjemodellen

I utvalgets alternativ 3 (bransjemodellen) er den kjønnsnøytrale premietariffen basert på kjønnssammensetningen i bestanden av forsikringer i alle pensjonsinnretningene. Dette sikrer at summen av premieinntekter i bestanden i utgangspunktet er tilstrekkelig etter en kjønnsspesifikk vurdering av den risiko forsikringsbestanden samlet utgjør for pensjonsinnretningene.

Kjønnssammensetningen i bestanden av forsikrede i samtlige pensjonsinnretninger må antas å være langt mer stabil enn i hvert enkelt foretak eller hver enkelt innretning. Det vil derfor være mer forutsigbart for pensjonsinnretningene og foretakene om det fastsettes en kjønnsnøytral tariff for bestanden av alle forsikrede, sammenlignet med undergrupper av forsikrede.

Utvalget peker likevel også i bransjemodellen på at det kan være en viss risiko knyttet til fastsettelse av premietariffen, fordi det kan skje endringer i kjønnssammensetningen i forsikringsbestanden.

Dersom en pensjonsinnretning mottar samme premieinnbetaling for kvinner og for menn, vil innretninger med mange kvinnelige forsikrede (og hvor dette ikke reflekteres i premietariffen) få utilstrekkelig med premier til å finansiere utbetalingene. For at pensjonsinnretningene skal ha midler i forsikringsfondet til å finansiere utbetalingene, er det imidlertid en forutsetning at det foretas en omfordeling av premiene mellom pensjonsinnretningene (premieutjevningsordning), eller at det opprettes en risikopool, jf. nærmere omtale i punkt 6.1.3.

6.1.3 Om premieutjevningsordninger, risikopool og forsikringskontrakters overskudd

Forsikringsfondets minsteverdi skal på selskapsnivå beregnes etter en reell risikovurdering. En benytter premieberegningsgrunnlaget til å beregne avsetningene som kreves for den enkelte kontrakt. Det vises i denne sammenheng til at undervurderinger over tid av det enkelte selskaps behov for fondsoppbygging vil utgjøre en trussel mot de forsikredes krav på selskapet, og at manglende tillit til at selskapet bygger opp tilstrekkelige fond raskt kan utløse ustabile situasjoner.

Ved kjønnsnøytral premieberegning vil det være en risiko for at kjønnssammensetningen i bestanden avviker fra det som er lagt til grunn i premieberegningsgrunnlaget. Dette skyldes bl.a. at kjønnssammensetningen i bestanden vil kunne endres over tid. Et sentralt spørsmål ved kjønnsnøytral premietariffering er derfor hva som skal skje med tarifferingen dersom kjønnssammensetningen i bestanden endres. Ved vurderingen av en kjønnsnøytral premietariff er det derfor nødvendig å se nærmere på om denne tariffen også skal danne utgangspunkt for beregningen av forsikringsfondets minsteverdi.

I foretaksmodellen vil pensjonsinnretningene for hver ordning ved kjønnsnøytral premietariffering i utgangspunktet motta premie som er i samsvar med overtatt risiko. Det er imidlertid en risiko for at fonderingen ikke er tilstrekkelig over tid ved kjønnsnøytrale avsetninger ettersom kjønnssammensetningen i ordningen kan endres i forhold til det som er lagt til grunn i beregningsgrunnlaget. Tilstrekkelig fondering i forhold til overtatte forpliktelser ved kjønnsnøytrale premietariffer gjelder tilsvarende for pensjonsinnretningen som helhet i selskapsmodellen, men ikke nødvendigvis for hver enkelt ordning i pensjonsinnretningen. I en slik modell kan det derfor oppstå behov for interne overføringer fra ordninger med mange menn til de med mange kvinner, for å sikre at premiereserven for hver enkelt ordning (og ev. medlem) blir tilstrekkelig fondert med hensyn til risiko.

I bransjemodellen vil det i utgangspunktet være slik at alle pensjonsinnretningene samlet som gruppe vil være tilstrekkelig fondert ved kjønnsnøytrale premietariffer, uavhengig av om avsetningene gjøres i forhold til et kjønnsnøytralt eller kjønnsspesifikt beregningsgrunnlag. Utvalget peker imidlertid på at dette ikke sikrer at premiene tilfaller den pensjonsinnretning som har overtatt forpliktelsene. Gjenspeiler avsetningene kjønnsspesifikk risiko (og premien er kjønnsnøytral), vil pensjonsinnretninger som har en forsikringsbestand som avviker fra gjennomsnittet i den samlede bestanden, uten overføring av midler, få under- eller overfondering i forhold til de forpliktelsene pensjonsinnretningen overtar. I dette tilfellet vil det derfor være behov for å innføre en premieutjevningsordning som overfører premieinntekter mellom de ulike pensjonsinnretningene. Det vil i dette tilfellet, som i selskapsmodellen, trolig også være behov for interne overføringer fra ordninger med mange menn til de med mange kvinner (innen hver enkelt pensjonsinnretning) for å sikre at premiereserven for hver enkelt ordning og hvert enkelt medlem blir tilstrekkelig fondert med hensyn til risiko.

Utvalget fremholder at avsetninger som svarer til reell kjønnsspesifikk risiko medfører at hver enkelt pensjonsinnretning selv kan stå risikoen ved egne forsikringer. Når premien er kjønnsnøytral innebærer dette at premieinntektene for en forsikringsavtale ikke er fastsatt i forhold til de lovbestemte krav til avsetninger. Utvalget viser imidlertid til at loven eventuelt kan endres slik at kravet til avsetninger i utgangspunktet skal svare til kjønnsnøytral risiko. Premieinntektene knyttet til hver enkelt forsikringsavtale vil da være tilstrekkelige i forhold til beregningsgrunnlaget for avsetninger. Det er i dette tilfellet derfor ikke nødvendig med en overføring av premieinntekter mellom pensjonsinnretningene. Utvalget slår likevel fast at det også med kjønnsnøytrale avsetninger er nødvendig med en utligningsmekanisme, men i dette tilfellet vil denne kunne virke som en risikopool. Det skyldes at pensjonsinnretningene på en eller annen måte må kompensere for det forhold at de kan ha en kjønnssammensetning som avviker fra forutsetningene i den kjønnsnøytrale premietariffen, og som kan lede til at realisert risikoresultat avviker fra forutsetningene i risikoelementet i premietariffen. Ut fra dette har utvalget drøftet to ulike metoder for å sikre pensjonsforpliktelser innenfor bransjemodellen, en såkalt premieutjevningsordning (kjønnsspesifikke avsetninger) og en risikopool (kjønnsnøytrale avsetninger).

Premieutjevningsordning

En premieutjevningsordning har til hensikt å fordele de kjønnsnøytrale premieinntektene mellom pensjonsinnretningene på en slik måte at hver pensjonsinnretning gjennom egne avsetninger kan møte den kjønnsspesifikke risikoen hos de forsikrede i egen forsikringsbestand. Som ledd i virksomheten må institusjonen som organiserer premieutjevningsordningen beregne de kjønnsnøytrale premietariffene, samt kreve inn og betale ut de beløp de enkelte forsikringsselskaper og pensjonskasser har krav på i henhold til premietariffene. Dersom utjevningsinstitusjonen selv ikke skal forvalte midler, men utelukkende overføre premier mellom pensjonsinnretningene i utjevningsordningen, kan man tenke seg at virksomheten organiseres etter to ulike prinsipper; premiefastsettingsprinsippet og premiedifferanseprinsippet.

Premiefastsettingsprinsippet innebærer at den institusjon som organiserer utjevningsrdningen, fastsetter de kjønnsnøytrale premietariffer som pensjonsinnretningene skal kreve av forsikringstaker. Tilsvarende gjelder i forhold til hvilke overføringer som skal foretas til eller fra pensjonsinnretningene avhengig av om den forsikrede er kvinne eller mann. Summen av «premieinntekter» fra kunder og fra premieutjevningsordningen, hvor sistnevnte kan være negativ, utgjør pensjonsinnretningens samlede premie for forsikringsdekninger. Denne summen utgjør i premiefastsettingsprinsippet beregningsgrunnlaget for avsetninger i pensjonsinnretningene. Kravet til avsetninger vil dermed også være fastsatt av den institusjon som organiserer utjevningsordningen. Pensjonsinnretningene kan i premiefastsettingsprinsippet ikke kreve en premie fra forsikringstaker som avviker fra den premie som utjevningsordningen har fastsatt. Med andre ord utgjør den premie en pensjonsinnretning mottar fra sine forsikringstakere, sammen med overføring til eller fra utjevningsordningen, selskapets eller pensjonskassens samlede premieinntekter for en gitt dekning. Dette er utgangspunktet for avsetningen i pensjonsinnretningen. Fondsoppbyggingen foregår etter dette etter ordinære prinsipper (kjønnsspesifikke avsetninger), basert på det beregningsgrunnlaget som utjevningsordningen har fastsatt.

I stedet for å fastsette den kjønnsnøytrale premietariffen (og de kjønnsspesifikke avsetningene) kan utjevningsinstitusjonen fastsette de tilhørende premiedifferansene mellom kvinnelige og mannlige forsikrede. Premiedifferansen utgjør pensjonsinnretningens krav mot institusjonen som organiserer utjevningsordningen for en gitt dekning for hvert kjønn. Premiedifferanseprinsippet er altså basert på at pensjonsinnretningene får et tilskudd for enkelte forsikringskunder, og ilegges en avgift for andre. I motsetning til i premiefastsettingsprinsippet fastsetter imidlertid ikke utjevningsinstitusjonen hvor mye pensjonsinnretningen kan kreve i premie av forsikringstaker, eller hvilke kjønnsspesifikke avsetninger pensjonsinnretningen skal gjøre.

For at pensjonsordningene skal kunne fungere etter hensikten er det viktig at utjevningsordningen bedømmer kjønnssammensetningen i forsikringsbestanden riktig, slik at forholdet mellom kjønnsspesifikk og kjønnsnøytral premietariff blir riktig. Både ved premiefastsettings- og premiedifferanseprinsippet er det en risiko for at utjevningsnstitusjonen feilvurderer kjønnssammensetningen i bestanden, og derfor feilvurderer hvilken kjønnsnøytral tariff som klarerer utjevningsordningens inntekter og utgifter. I tilfelle vil de samlede premieinntektene i utjevningsordningen et år bli større eller mindre enn pensjonsinnretningene har krav på. Institusjonen som organiserer utjevningsordningen bør derfor ha god økonomi, økonomisk evne til å ta rimelige tap og tilstrekkelig med likviditet.

I utgangspunktet vil bransjemodellen bidra til like arbeidskraftskostnader for kvinner og menn. Utvalget viser imidlertid til at forsikringer med ulike avsetninger normalt vil generere ulikt overskudd. Foretas avsetningene med utgangspunkt i kjønn, vil krav til avsetninger være høyere for kvinner enn menn i en ren alderspensjonsordning, og følgelig vil også renteoverskuddet bli større for kvinner enn for menn. Utvalget påpeker derfor at en kjønnsnøytral premietariff ikke uten videre vil medføre like ytelser for kvinner og menn, eller like store netto pensjonskostnader for de to kjønn dersom overskuddet tilføres foretaket. 2 For at kjønnsnøytrale premietariffer, i tilfellet med kjønnsspesifikke avsetninger, skal medføre lik pensjon for kvinner og for menn, er det behov for ulik behandling av premier som kan finansieres ved avkastning på premiereserve for den pensjon som er opptjent, og den premien som er finansiert av foretaket. Dette kan gjøres ved at en del av den premie som betales baseres på en kjønnsspesifikk premietariff, og slik sett holdes utenfor premieutjevningsordningens virksomhetsområde. Dette kan være den premie som er betalt ved avkastning på premiereserven. Hadde den premien som ble betalt ved avkastning i stedet blitt beregnet kjønnsnøytralt, ville dette resultert i at kvinners pensjon ville økt mer enn mannens.

Hvis avsetningene derimot er kjønnsnøytrale vil renteoverskuddet for kvinner og menn bli like stort. For at kjønnsnøytrale avsetninger skal virke kjønnsnøytralt både på brutto og netto pensjonskostnader for foretaket, samt når det gjelder ytelser til de forsikrede, må det foretas en utligning av overskudd på alle som er med. Den eneste måten en kan sikre seg at overskuddet blir kjønnsnøytralt, er ved å opprette en risikopool hvor også overskuddet blir utjevnet mellom deltakerne.

Risikopool

Den enkleste modellen for opprettelse av en risikopool er trolig å la poolen (teoretisk) tilsvare et stort forsikringsselskap i dens håndtering av risikoresultatet. Risikopoolen måtte forutsette å ivareta at summen av premier og overskudd for en person skal være kjønnsnøytral. Poolen kunne i tilfelle tenkes å fungere etter følgende modell:

1. Poolen fastsetter døds- og uføreintensiteter med tilhørende naturlig årlig risikopremie som pensjonsinnretningene må benytte.

2. Poolen fastsetter avsetningsprinsipper før og etter forsikringstilfellet.

3. Hvert år får poolen innrapportert risikopremier som er innbetalt (utbetalt ved dødelighetsarv). Samtidig rapporteres endringer i avsetninger.

4. Poolen fordeler eller innkrever over- eller underskudd på pensjonsinnretningene ut fra det totale risikoresultatet.

5. Kostnader ved driften av risikopoolen belastes pensjonsinnretningene, som innkrever kostnadene innenfor sine kostnadstariffer.

6. Pensjonsinnretningene må hvert år levere nødvendige data slik at risikopoolen til enhver tid kan vurdere de gjeldende tariffer.

For at kjønnsnøytrale tariffer skal kunne virke etter sin hensikt, må også avsetningsreglene være like i de enkelte pensjonsinnretningene. Gjøres avsetningene kjønnsnøytralt, vil det kunne være naturlig at også fripolisene blir avsatt på et kjønnsnøytralt grunnlag. Så lenge risikopoolen er operativ, vil det kunne være mulig å ivareta den totale risikoen for alle ordninger samlet selv om avsetningene er kjønnsnøytrale. For fortsettelsesforsikringer vil det imidlertid kunne være mer hensiktsmessig å operere med kjønnsavhengige premietariffer.

Om en premieutjevningsordning eller risikopool skal fungere godt er det viktig at pensjonsinnretningene ikke kan velge om de ønsker å delta i eller stå utenfor utjevningsmekanismen. Slik valgfrihet vil medføre en fare for at bare de selskaper eller pensjonskasser som økonomisk ser seg tjent med deltakelse trer inn i den. Det er derfor viktig at utjevningsmekanismen omfatter alle pensjonsinnretninger, også utenlandske livsforsikringsselskapers filialer i Norge. Det vises til kapittel 3 i proposisjonen for vurdering av hvordan kjønnsnøytrale premietariffer på tjenestepensjonsområdet forholder seg til Norges internasjonale forpliktelser.

6.1.4 Noen virkninger av kjønnsnøytrale premietariffer i innskuddsbasert og ytelsesbasert pensjon

Spørsmålet om kjønnsnøytrale premietariffer i ordninger opprettet etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold forholder seg noe annerledes enn spørsmålet om kjønnsnøytrale premietariffer i andre kollektive pensjonsordninger. Dette skyldes dels at ordningen er innskuddsbasert, ved at foretakets kostnader fastlegges i innskuddsplanen, men også det at produkter med dødelighetsarv ikke er en obligatorisk del av ordningene.

For alderspensjon i en innskuddsordning vil kjønnsnøytrale premietariffer etter bransjemodellen, som er det eneste alternativet av de tre modellene som kan sikre like innbetalinger for samme årlige pensjonsytelse for kvinner og menn uavhengig av ordning og pensjonsinnretning, innebære at en kvinne og en mann som ved pensjonsalder konverterer den samme pensjonskapitalen fra et spareprodukt til en pensjonsforsikring med dødelighetsarv, vil få rett til samme årlige pensjon. En eventuell innføring av kjønnsnøytrale premietariffer for forsikringsdekninger etter innskuddspensjonsloven vil derfor fjerne grunnlaget for den adgang som er gitt i gjeldende regelverk til å foreta høyere innskudd for kvinner enn for menn. Det må imidlertid her tillegges at beslutningene om eventuell konvertering er frivillig for medlemmet, dersom det ikke følger av ordningens regelverk.

Ved en eventuell overgang til en kjønnsnøytral premietariff, vil både årlig og forventet utbetaling fra forsikringskontrakten påvirkes. I hvilken retning - og hvor mye - vil variere fra person til person og fra tilfelle til tilfelle, avhengig av forsikredes kjønn, ytelsesperiodens lengde og hvordan den kjønnsnøytrale tariffen er fastsatt. Slik dødeligheten er i befolkningen, vil en kjønnsnøytral tariff øke både årlig forventet utbetaling og samlet forventet utbetaling fra en forsikringskontrakt som yter alderspensjon til en kvinne, og tilsvarende vil den redusere både årlig og samlet alderspensjon dersom den forsikrede er mann.

Forventet utbetaling fra et rent spareprodukt påvirkes ikke ved eventuell overgang til en kjønnsnøytral premietariff. Dette kan føre til at det både for kvinner og menn oppstår et større skille i den utbetaling som kan forventes fra et spare- og et forsikringsprodukt ved overgang til kjønnsnøytral premietariff på forsikringsproduktet. Skillet kan framstå som et konkurransefortrinn for spareordninger uten dødelighetsarv vis à vis menn og overfor ordninger med mange menn, og tilsvarende for forsikringsprodukter med dødelighetsarv vis à vis kvinner og overfor ordninger med mange kvinner. Dette kan føre til at forsikringskollektivet blir bestående av relativt mange kvinner.

Det er imidlertid forhold som kan bidra til å moderere en utvikling i retning av at forsikringskollektivet domineres av kvinner. Blant annet vil dødelighetsarven i forsikringsalternativet isolert sett bidra til større samlet alderspensjon til medlemmet og høyere årlige alderspensjonsytelser enn en ren sparekontrakt - også for menn. Blant annet kan det være grunn til å anta at menn uten nærstående arvinger, eller hvor disse arvingene uansett anses å være rimelig sikret økonomisk, av disse årsaker i mange tilfeller vil kunne foretrekke et forsikringsprodukt med dødelighetsarv framfor et rent spareprodukt. Ved kjønnsnøytrale premietariffer vil imidlertid den økonomiske gevinsten mannen vil kunne få ved å velge sparing framfor forsikring med dødelighetsarv, være mindre enn ved kjønnsspesifikk premietariff.

Dersom foretaket bestemmer at konvertering skal skje til et forsikringsprodukt med dødelighetsarv, vil dette ikke nødvendigvis føre til tilsvarende seleksjonsvirkninger som dersom medlemmet selv skal velge.

Når det gjelder etterlatt livsledsager som får utbetalt pensjon på grunnlag av arvet pensjonskapital, vil en kunne få de samme seleksjonsvirkningene av en eventuell overgang til kjønnsnøytral premietariff på etterlattepensjonen som beskrevet for alderspensjon ovenfor. I tillegg vil livsledsager indirekte påvirkes av om medlemmet velger sparing eller forsikring i utbetalingsperioden.

I tilfellet med engangsbetalte alderspensjonsordninger byr bruken av kjønnsnøytrale premietariffer på mindre kompliserte problemstillinger enn for innskuddsordninger etter innskuddspensjonsloven. Det følger av at engangsbetalt alderspensjon er et forsikringsprodukt i både oppsparings- og utbetalingsperioden, uten særlige bestemmelser om arv etter medlemmer som dør, og at utbetalingsperiodens lengde er fastsatt i ordningens regelverk. Når det gjelder seleksjonsvirkninger må det imidlertid pekes på at medlemmer i foretak med relativt mange menn i gjennomsnitt vil få mindre alderspensjon for hver krone foretaket bidrar med ved eventuell overgang til kjønnsnøytral premietariff, og motsatt dersom ordningen har relativt mange kvinnelige medlemmer.

Lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold trådte i kraft 1. januar 2001. Før dette var det kun ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger som var gunstig skattemessig behandlet. En eventuelt overgang til en kjønnsnøytral premietariff i de ytelsesbaserte ordningene vil således virke inn på et større antall foretak og forsikrede enn tilsvarende tariffering i de innskuddsbaserte ordninger.

Lov om foretakspensjon inneholder, i tillegg til regler om alderspensjon, også regler om ytelser som utløses dersom medlemmet blir ufør eller dør. I hvor stor grad et foretaks samlede pensjonskostnader vil påvirkes dersom en går over til en kjønnsnøytral premietariff, avhenger både av kjønns- og ytelsessammensetningen i ordningen. For ordninger som kun inneholder ytelsesbasert alderspensjon, vil en eventuell overgang til en kjønnsnøytral premietariff kunne få stor betydning for foretakets samlede pensjonskostnader. Foretak med en større andel mannlige eller kvinnelige ansatte enn det er lagt til grunn i beregningsgrunnlaget, vil henholdsvis få økte og reduserte pensjonskostnader. Tilsvarende gjelder ved overgang til kjønnsnøytrale premietariffer for etterlattepensjoner. For uførepensjoner vil foretakets premier reduseres (økes) dersom foretaket har relativt mange kvinnelige (mannlige) ansatte i forhold til det som er lag til grunn i beregningsgrunnlaget.

I tabell 6.1 og 6.2 gis det en sammenfatning av dagens ordning og de tre modellene (foretaks-, selskaps- og bransjemodellen (a og b knyttet til type utjevningsmekanisme)) i forhold til om ordningen er ytelses- eller innskuddsbasert.

6.1.5 Kjønnsnøytrale premietariffer i Danmark

I lov nr. 134 av 25. februar 1998 om «ligebehandling av mænd og kvinder inden for de erhvervstilknyttede sikringsordninger», er det innført en plikt for foretak i Danmark til å etterspørre kollektive tjenestepensjonsprodukter som tilfredsstiller det lovmessige kravet om likebehandling av menn og kvinner. Loven gjelder for alle avtalebaserte tjenestepensjonsordninger på det offentlige og private arbeidsmarkedet. Det ble ved lovens ikrafttredelse, som følge av folketingsbehandlingen, innført en dispensasjonsadgang inntil 1. januar 2002 tilknyttet tidspunktet for anvendelse av felles kjønnsgrunnlag, jf. lovens § 20.

Etter loven skal ordningene som omfattes, for fremtidige medlemmer, legge til grunn både like årlige pensjonsinnbetalinger og like årlige utbetalte ytelser for kvinner og menn. Loven gjelder for alle ytelsene enkeltvis (alders-, uføre- og etterlattepensjon).

Utvalget peker på at det er vesentlige forskjeller i hvordan pensjonssystemet og lovgivningen er utformet i Danmark og Norge, og som bidrar til at forsikringsmarkedet og aktørenes tilpasninger er forskjellige i de to land. Tjenestepensjonsordningene i Danmark (med unntak av den lovfestede ordningen som utgjør om lag 10 pst. av de samlede tjenestepensjonsordningene) er underlagt forhandlinger mellom partene i arbeidslivet (lokalt og sentralt). Ved å regulere avtalene som utformes i foretakene og mellom arbeidslivets parter, kunne Danmark oppnå bruk av forsikringstekniske beregningsgrunnlag i medhold av lov om likebehandling av kvinner og menn. Dansk lovgivning pålegger foretakene å etterspørre produkter basert på slik tarrifering. Loven inneholder ingen definisjon av «kjønnsnøytral premietariffering», og innholder heller ingen premie- eller risikoutjevning mellom ulike pensjonsinnretninger eller ordninger. Innenfor hver enkelt ordning må det således betales en premie som reflekterer kjønnssammensetningen, men loven pålegger ikke at selskapene eller pensjonskassene skal tilby slike produkter. Loven åpner derfor for at etterspørselen etter slike pensjonsprodukter kan rettes mot utenlandske filialer og selskaper som driver grensekryssende virksomhet. Grensekryssende virksomhet innen livsforsikring drives imidlertid i liten grad. Dette gjelder for øvrig generelt i EØS-området. Utvalget viser til at det bl.a. skyldes at utenlandske selskaper etter gjeldende regler også er pålagt å betale den løpende pensjonsavkastingsbeskatningen på 15 pst., og som medfører at forvaltningen av de danske kundenes midler i praksis vil måtte skilles ut i en egen portefølje. Den lave etterspørselen mot utenlandske selskaper kan også etter utvalgets oppfatning bl.a. følge av at det i en del pensjonsordninger er lagt bindinger eller føringer på hvor ordningene skal etableres. Det følger av at partene i arbeidslivet har sittet sentralt i opprettelsen av flere av forsikringsselskapene og pensjonskassene i Danmark.

Forholdet mellom partene i arbeidslivet og pensjonsinnretningene i Danmark har også betydning for flyttingen av ordninger, og utvalget peker på at dette nok isolert sett har bidratt til å redusere konkurransen på det kollektive tjenestepensjonsmarkedet. I Danmark har man ved jobbskifte eller virksomhetsoverdragelse rett til å få overført avsetningene (premiereserven) til den nye pensjonsordningen. Avsetningene beregnes ut fra kjønnssammensetning i hver enkelt ordning, og premiereserven anvendes som innskudd i den nye ordningen på den nye ordningens beregningsgrunnlag. De opptjente pensjonsrettighetene er ikke sikret ved eventuell overgang til en ny ordning. Er kjønnssammensetningen i mottakende ordning forskjellig fra i avgivende, beregnes pensjonen på nytt, basert på mottakende ordnings kjønnssammensetning. Det er imidlertid ingen plikt til å flytte de hittil oppsparte rettighetene ved f.eks. bytte av arbeidsgiver, så disse kan forbli i den gamle ordningen. Systemet med store pensjonsordninger som dekker et helt arbeidsavtaleområde reduserer også antallet overføringer. Flytting av ordninger er derfor lite utbredt i Danmark.

Loven om likebehandling av kvinner og menn retter seg mot de enkelte pensjonsordninger. De fleste større pensjonsordninger er i overensstemmelse med pensjonsavtalene opprettet i egne livsforsikringsselskaper eller pensjonskasser, og disse har således et kjønnsgrunnlag knyttet til hver enkelt ordning. Idet loven er rettet mot foretakene, er det ikke et krav om at disse livsforsikringsselskapene anvender samme kjønnsgrunnlag for alle ordningene. Det kan derfor anvendes forskjellige kjønnsgrunnlag avhengig av de ulike ordningenes kjønnssammensetning. Dette kan skje såvel på ordningenes tariffgrunnlag som på ordningenes «bonusgrunnlag», idet mange pensjonsordninger inngår i selskapene som selvstendige bonusgrupper («overskuddsgrupper»).

Ordningen i Danmark når det gjelder premietariffering har derfor visse likhetstrekk med foretaksmodellen. Beregningsgrunnlaget endres ikke løpende ved mindre endringer i kjønnssammensetningen. Det har i Danmark flere ganger i løpet av 1990-tallet vært diskutert muligheten for å etablere et tarifferingssystem som omfatter alle ordningene, slik at tariffen blir lik for alle pensjonsinnretningene, jf. bransjemodellen. Utvalget viser til at forslagene ikke har ført fram, ut fra at det bl.a. har blitt vurdert å være for komplisert.

6.2 Utvalgets vurdering

Kjønn inngår i dag som et risikoelement i det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget for bl.a. kollektive tjenestepensjonsordninger i privat sektor. Dette har betydning for arbeidsgivers pensjonskostnader ved opprettelsen av ytelsesbaserte ordninger. I innskuddsbaserte ordninger er utslaget av kjønnsspesifikke premietariffer til en viss grad motsatt, ved at foretakets pensjonskostnader er gitt, mens årlige ytelser påvirkes av premietariffen. I tilfellet med en kjønnsnøytral premietariff vil den forsikredes kjønn i utgangspunktet ikke påvirke forholdet mellom premie og pensjon. En slik tariff vil dermed kunne utligne kostnaden mellom forsikrede av ulikt kjønn. Utvalget har derfor vurdert at ordninger med kjønnsnøytrale premietariffer vil være de eneste ordninger som faller inn under begrepet pensjonsmessig likebehandling, jf. punkt 4.2.2. På denne bakgrunn har utvalget sett det som viktig å vurdere om - og i tilfellet hvordan - en kan etablere et system basert på kjønnsnøytrale premietariffer. 3

I punkt 6.1.2 (og utvalgets innstilling kapittel 9) ble det presentert tre ulike alternative forsikringsbestander ved fastsettelse av en kjønnsnøytral premietariff innen kollektiv pensjonsforsikring. Om de alternative modellene og deres virkninger uttaler utvalget på side 85:

«Alle de tre alternative konstruksjoner av kjønnsnøytrale premietariffer faller inn under begrepet pensjonsmessig likebehandling av kvinner og menn, jf. kapittel 7. De to første alternativene (foretaksmodellen og selskapsmodellen) fører til at premietariffen vil avhenge av kjønnssammensetningen i pensjonsordningen eller hos pensjonstjenesteyteren. Størrelsen på forsikringskollektivet i disse modellene vil også bidra til at kjønnssammensetningen er mindre stabil sammenlignet med bransjemodellen (alternativ 3) hvor bestanden omfatter flere medlemmer. Høy mobilitet på arbeidsmarkedet kan derfor, særlig i foretaksmodellen, være med på å vanskeliggjøre foretakenes beregning av fremtidige pensjonskostnader. Selskapsmodellen vil i tillegg etter utvalgets vurdering kunne medføre økt risiko for ustabilitet i forsikringsmarkedet ved at foretak, uavhengig av kjønnssammensetningen, tenderer mot å ønske ordningene inn i samme livsforsikringsselskap, samtidig som selskapene ønsker å tiltrekke seg bare enkelte utvalgte foretak, og unngå andre. Verken foretaks- eller selskapsmodellen sikrer således at like innbetalinger gir like årlige ytelser for kvinner og menn. Modellene vil også medføre redusert konkurranse i pensjonsmarkedet, som følge av at flytting mellom pensjonsinnretninger vil kunne vanskeliggjøres i forhold til i dag i den grad pensjonsinnretningene utvikler forskjellige kjønnsnøytrale premietariffer. Beregningsteknisk er det derfor viktig at et tilstrekkelig likt beregningsgrunnlag benyttes i avgivende og mottakende pensjonsinnretning. I både foretaksmodellen og selskapsmodellen vil tariffene kunne være til dels svært forskjellige enten fra ordning til ordning eller fra pensjonsinnretning til pensjonsinnretning.

Alternativ 3 (bransjemodellen) for fastsettelse av kjønnsnøytrale premietariffer er betydelig mer komplisert enn de to andre alternativene, da det i dette tilfellet må opprettes en premieutjevningsordning eller risikopool for å sikre kjønnsnøytralitet både for brutto og netto pensjonskostnader, samt ytelsene. Dette er således det eneste alternativet som kan sikre like innbetalinger for samme årlige pensjonsytelse for kvinner og menn, uavhengig av ordning og pensjonsinnretning. Utvalget anser dermed bransjemodellen for å være mer tilfredsstillende ut i fra likestillingshensyn sammenlignet med de to andre modellene.»

Av sitatet ovenfor går det fram at utvalget anser bransjemodellen for å være mer tilfredsstillende ut fra likestillingshensyn sammenlignet med foretaks- og selskapsmodellen. Som det fremgår nedenfor vurderer imidlertid utvalget at bransjemodellen i stor grad (og i større grad enn de to andre modellene) vil kunne ha markedsmessige konsekvenser, bl.a. i retning av å redusere konkurransen i forsikringsmarkedet, og dessuten redusere incentivene til skadeforebyggende arbeid. Om dette uttaler utvalget på side 85:

«Opprettelse av premieutjevningsordninger eller risikopool kan få dels store markedsmessige konsekvenser. For det første vil en slik etablering innebære kryssubsidiering mellom pensjonsinnretningenes kunder. Selv om slik kryssubsidiering i dette tilfelle kan være ønsket, ut fra hensynet til større pensjonsmessig likebehandling, kan kryssubsidieringen utløse tilpasninger som ikke er ønskelige, f.eks. ved at foretak med mange kvinnelige ansatte velger pensjonsordninger basert på forsikringsprodukter mens foretak med mange mannlige ansatte velger pensjonsordninger basert på spareprodukter. Konkurransen mellom ulike produkter kan derfor bli skadelidende.

[...]

Også konkurransen mellom ulike pensjonsinnretninger kan bli hemmet ved innføring av kjønnsnøytrale premietariffer. Baseres den kjønnsnøytrale premietariffen på premiefastsettingsprinsippet eller på risikopool vil konkurransen på risikoelementer i premietariffen viskes ut, fordi pensjonsinnretningene ikke selv kan prise risikoen overfor kundene. Dette gjelder til en viss grad også under premiedifferanseprinsippet. Risikopool innebærer videre at et eventuelt underskudd knyttet til risiko fordeles mellom alle pensjonsinnretningene. Dette kan medføre en fare for at pensjonsinnretninger bevisst søker å «selge» f.eks. uførepensjoner til grupper med høy uførehyppighet. Pensjonsinnretningenes incentiver til å drive skadeforebyggende arbeid vil av samme årsak reduseres.»

Ingen av de tre konstruksjonene av kjønnsnøytrale premietariffer vil etter flertallet i utvalgets oppfatning fungere på en egnet måte. Flertallet anser alle forslagene for å være kompliserte. Analysen rundt utjevningsmekanismer er således heller ikke uttømmende i utvalgets innstilling. Om dette uttaler utvalget på side 86 og 87:

«De tre modellene, og særlig bransjemodellen som er det eneste alternativet som kan sikre like innbetalinger for samme årlige pensjonsytelse for kvinner og menn uavhengig av ordning og pensjonsinnretning, vil være kompliserte og administrativt krevende. En slik løsning stiller også særskilte spørsmål i forhold til Norges internasjonale forpliktelser, jf. kapittel 4. [...] Utvalget er på denne bakgrunn svært skeptisk til innføring av kjønnsnøytrale premietariffer. Det er derfor av utvalget ikke gitt detaljert redegjørelse for oppretting og organisering av en premieutjevningsordning eller risikopool. Utvalget har derfor heller ikke sett nærmere på nødvendige endringer i lover og regler i forhold til kjønnsnøytrale premietariffer. Det er heller ikke gjort beregninger av kostnadene knyttet til etablering og drift av slike utjevningsmekanismer.»

Et mindretall, utvalgets medlem Olsen, mener at flertallet overvurderer problemene med kjønnsnøytrale premietariffer og innføringen av en premieutjevningsordning, og uttaler på side 87:

«Verken foretakets pensjonskostnader eller årlig pensjon til medlemmene bør være kjønnsavhengig når ordningen er opprettet etter lov om foretakspensjon eller innskuddspensjonsloven. Dette medlemmet mener derfor at det bør innføres et system med kjønnsnøytrale premietariffer som gis anvendelse for slik ordninger. Tariffen bør baseres på den såkalte bransjemodellen (premiefastsettings- eller premiedifferanseprinsippet), slik at den pensjonsmessige merkostnaden for kvinnelige ansatte blir utlignet mellom foretakene.

Det samme mindretallet vil understreke at det prinsipielt sett er utilfredsstillende å måtte avveie ulempene ved høyere pensjonskostnader for kvinner enn for menn opp mot ulempene ved at kvinner får lavere årlig pensjon enn menn. Faren for utstøting av kvinnelig arbeidskraft må i tilfelle vurderes nøye. Blant annet vil faren for utstøting avhenge av ordningens utforming, og være større i en lavkonjunktur enn i en høykonjunktur. Når en ikke har konkrete holdepunkter for at ulike pensjonskostnader kan føre til utstøting i foretak med ytelsesbaserte pensjonsordninger, kan dette ha sammenheng med at alders-, uføre og etterlattepensjon tradisjonelt har vært satt sammen på en slik måte at det ikke har vært så stor forskjell i pensjonskostnadene for kvinner og menn. Dersom det for eksempel blir vanlig at ordninger bare har alders- og uførepensjon, kan dette påvirke utviklingen i en uheldig retning.

Som et subsidiært standpunkt, dersom det ikke innføres kjønnsnøytral premietariffering, gir det samme mindretallet likevel sin tilslutning til at foretakenes tilskudd utformes på en slik måte at årlig pensjon til det enkelte medlem blir uavhengig av medlemmets kjønn, i tråd med tilrådingen fra utvalgsflertallet, jf. kapittel 12.»

Danmark er det eneste landet utvalget kjenner til som har innført en egen lov om likebehandling av kjønn når det gjelder private kollektive tjenestepensjoner. Om pensjonsordningene i Danmark uttaler utvalget på side 86:

«Grunnleggende forskjeller mellom pensjonsmarkedene i Norge og Danmark, bl.a. med hensyn til flytterett, egne regnskapsførende enheter, ytelsessammensetninger mv., innebærer at det ikke er tilrådelig å kopiere «den danske løsningen» vedrørende pensjonsmessig likebehandling av de to kjønn. Ulikhetene tatt i betraktning synes foretaksmodellen for konstruksjon av kjønnsnøytral tariff å være den av de skisserte modellene utvalget har vurdert som prinsipielt står nærmest den danske modellen.

På bakgrunn av det ovennevnte, og at forholdene på det kollektive tjenestepensjonsmarkedet i Danmark i betydelig grad avviker fra situasjonen i Norge, vil utvalget heller ikke tilrå en særlig lov som regulerer likebehandling av kjønn innen det private kollektive tjenestepensjonsmarkedet slik det er gjort i Danmark, og som er skissert som virkemiddel F i kapittel 8.»

I forhold til innskuddsbaserte pensjonsordninger viser bl.a. utvalget til at de generelle ulempene ved kjønnsnøytral premietariffering også vil gjelde ved tariffering innenfor lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold og engangsbetalt alderspensjon. Tilsvarende ulemper vurderes av utvalget også å være tilfelle i de ytelsesbaserte ordningene.

6.3 Høringsinstansenes merknader

Kredittilsynetmener det er viktig at metoden som velges for å oppnå større pensjonsmessig likebehandling av kvinner og menn ikke reduserer selskapenes mulighet til å fastsette premier i forhold til den risikoen kontrakten representerer for selskapet ut fra kjønnssammensetningen av medlemmene. Videre mener Kredittilsynet at valg av metode ikke bør påføre selskapene, og dermed forsikringskundene, betydelige kostnader. Det er etter tilsynets oppfatning viktig at disse kostnadene fremstår som forholdsmessige i forhold til det den faktiske forskjellen i premie for kvinner og menn utgjør og betydningen av denne forskjellen. Om virkemiddelet kjønnsnøytrale premietariffer for å oppnå større pensjonsmessig likebehandling av de to kjønn uttaler Kredittilsynet:

«Konkurranseflateutvalget la i NOU 2000: 9 «Konkurranseflater i finansnæringen» til grunn at det skal skapes konkurransedyktige og konkurransefremmende rammevilkår for norske finansinstitusjoner og finansielle aktører. I NOU 2001: 24 «Ny livsforsikringslovgivning» (Banklovkommisjonens utredning nr. 7) uttalte Banklovkommisjonen at en forutsetning for effektiv konkurranse mellom selskapene i kollektivmarkedet vil være at det foreligger tilstrekkelig gjennomsiktighet når det gjelder prissetting og egenskaper ved de ulike produkter eller produktelementer som blir tilbudt fra selskapenes side. En tilsvarende målsetning vil måtte stilles til selskapenes pristariffer og andre vilkår. Det ble i utredningen lagt vesentlig vekt på å utvikle et rammeverk for utforming av pristariffer som kan gi grunnlag for effektiv konkurranse i livsforsikringsmarkedet.

Sett i forhold til den begrensede betydning forskjellen i pensjonsomkostningenes størrelse mellom menn og kvinner må antas å ha ved arbeidsgivers vurdering ved ansettelse av en person [...] er Kredittilsynet av den oppfatning at en innføring av kjønnsnøytrale premietariffer uansett valg av de av utvalget beskrevne modeller, vil fremstå som for kostnadskrevende og komplisert. Kredittilsynet vil også peke på at disse modellene vil kreve økt administrasjon i den forstand at den informasjon som må gis til forsikringskundene og medlemmene av den enkelte ordning vil øke.»

Akademikerne viser til at bransjemodellen er det eneste alternativet av de tre modellene som kan sikre like innbetalinger for samme årlig pensjonsytelse for kvinner og menn, uavhengig av ordning og pensjonsinnretning. Akademikerne mener derfor bransjemodellen er best i likestillingssammenheng. Akademikerne tar i høringsuttalelsen imidlertid til etterretning at flertallet i utvalget vurderer denne modellen - hvor det må opprettes premieutjevningsordning eller risikopool - som komplisert og at modellen gir uheldige markedsmessige konsekvenser i form av bl.a. redusert konkurranse i forsikringsmarkedet.

Faren for redusert konkurranse i forsikringsmarkedet ved innføring av kjønnsnøytrale premietariffer har vært sentralt for flere av høringsinstansene. Konkurransetilsynet støtter ikke slik premietariffering og viser i likhet med utvalget til at etablering av en risikopool for pensjonsordninger for å kunne etablere kjønnsnøytrale premietariffer vil fjerne virksom konkurranse fra denne delen av pensjonsmarkedet. Tilsynet er videre av den oppfatning at en etablering av en premieutjevningsordning vil kunne svekke konkurransen mellom aktørene i dette markedet. Konkurransetilsynet vurderer også flytteretten som en viktig forutsetning for konkurranse, og fremhever at etablering av et premiesystem hvor denne reduseres eller blir mindre interessant også vil kunne bidra til at konkurransen reduseres.

Sparebankforeningen i Norge viser i sin høringsuttalelse datert 23. november 2001 til de konkurransemessige ulempene norske forsikringsselskaper ville ha dersom utenlandske selskaper ikke kan pålegges felles tariffer. Foreningen understreker at utenlandske selskaper da vil kunne markedsføre seg overfor norske bedrifter med mannlig flertall med en lavere premie for samme alderspensjon. Sparebankforeningen uttaler også at en ordning med kjønnsnøytrale premietariffer vil gi betydelig administrativt merarbeid, og dermed resultere i en kostnadsøkning for foretakene som kan føre til at færre ønsker å tegne pensjonsordning for sine ansatte.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) peker på at ordninger med kjønnsnøytrale premietariffer vil innebære kryssubsidiering mellom kjønnene. Dersom konklusjonen etter høringsrunden skulle bli at man ønsker å foreslå mer kjønnsnøytrale pensjonsordninger, herunder kjønnsnøytrale premietariffer, understreker AAD betydningen av at hensynet til konkurransenøytralitet ivaretas.

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH), Den norske Aktuarforening, Kommunenes Sentralforbundog De selvstendig kommunale pensjonskasser slutter i sine høringsuttalelser seg til flertallet i utvalgets vurdering om at det ikke er hensiktsmessig å innføre kjønnsnøytral premietariffering. FNH understreker at den går sterkt i mot at det innføres et system basert på slike tariffer i tråd med bransjemodellen (og premiefastsettings- eller premiedifferanseprinsippet), slik et mindretall i utvalget foreslår.

Norsk Bedriftsforbund mener på lik linje med utvalgets mindretall at man bør innføre et system med en utjevning gjennom en kjønnsnøytral premietariff, og at det i så måte kan være mest hensiktsmessig å gjennomføre denne etter den såkalte bransjemodellen.

Norsk Helse- og Sosialforbund (NHS) deler Bedriftsforbundets oppfatning og presiserer i sin høringsuttalelse at den kjønnsnøytrale premietariffen bør baseres på en premieutjevningsordning:

«NHS er av den oppfatning at tiden nå er inne for kjønnsnøytrale forsikringspremier. Ut fra et likestillingsperspektiv kan det ikke aksepteres at pensjonsforsikring er dyrere for kvinner enn for menn. Eller - om premien er lik - at kvinner gis dårligere pensjonsutbetalinger enn menn. Kjønnsnøytrale forsikringspremier vil derfor være et viktig virkemiddel i arbeidet med å fremme likestilling i arbeidslivet. Dette innebærer at verken foretakets pensjonskostnader eller årlig pensjon til medlemmene bør være kjønnsavhengig når ordningen er opprettet etter lov om foretakspensjon eller innskuddspensjonsloven.

[...]

Når det gjelder valg av modell, bør denne etter vår oppfatning baseres på den såkalte bransjemodellen, slik at den pensjonsmessige merkostnaden for kvinnelige ansatte blir utlignet mellom foretakene. Dette er den modellen som synes å sikre best mulig kjønnsnøytralitet.»

Landsorganisasjonen i Norge(LO) deler oppfatningen til NHS om at det bør innføres et system med kjønnsnøytrale premietariffer basert «på den såkalte bransjemodellen og på premietariff- eller premiedifferensieringsprinsippet for utligning av den pensjonsmessige merkostnaden for kvinnelige ansatte mellom foretakene».

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) deler primært LOs syn på at det bør innføres et system med kjønnsnøytrale premietariffer basert på bransjemodellen. YS uttaler for øvrig at forbundet «i denne omgang ikke [vil] ta standpunkt til spørsmålet om hvorvidt premietariff- eller premiedifferensieringsprinsippet for utligning av den pensjonsmessige merkostnaden for kvinnelige ansatte mellom foretakene, bør velges».

Barne- og familiedepartementet (BFD) mener primært at det bør innføres et system basert på kjønnsnøytrale premietariffer. BFD viser bl.a. til at departementet var imot at innskudd og ytelser skulle være knyttet til kjønn som risikofaktor da lovbestemmelsene om innskuddsbasert pensjonsordning ble vedtatt. BFD fremhevet på det tidspunktet at et system med felles tariffer for kvinner og menn kunne gjennomføres ved at man oppretter en fellespool hvor forskjellene utliknes, eventuelt tilknyttet en offentlig støtte- og garantiordning. BFD er av tilsvarende oppfatning nå og uttaler bl.a.:

«BFD mener fortsatt at det bør innføres et system med kjønnsnøytrale premietariffer når pensjonsordninger opprettes etter medhold av foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven, og at dette kan gjøres i kombinasjon med en risikopool. BFD finner ikke at kompleksiteten ved en risikopool er så tungtveiende at vi ikke skal kunne velge dette alternativet [...].»

Rikstrygdeverketer også av den generelle oppfatning at det primært er ønskelig med kjønnsnøytral premietariffering.

Likestillingsutvalget i Møre og Romsdal fylkeskommune oversendte følgende vedtak som høringsuttalelse:

«Fylkessutvalet i Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at pensjonsordningane må innrettast slik at kjønn eller alder ikkje verkar diskriminerande ved rekruttering, eller påverkar pensjonsutbetalingane når vilkåra elles er like.

Fylkesutvalet støttar eit pensjonssystem som sikrar at pensjonsutbetaling står i høve til innbetaling, særlig for dei lågaste inntektsnivåa.»

Kredittilsynetviser i sin høringsuttalelse også til muligheten for å pålegge foretakene å etterspørre pensjonsprodukter med like årlige premier og ytelser slik det er gjort i Danmark, jf. virkemiddel F i kapittel 5. Kredittilsynet støtter utvalgets vurdering, og viser til at ovennevnte virkemiddel er av en slik art at utvalget ikke har funnet grunn til å utrede det nærmere.

6.4 Departementets vurdering

Kjønnsnøytrale premietariffer kan konstrueres på flere ulike måter. Fordi det er ulik risiko for henholdvis kvinner og menn vil det imidlertid måtte stilles krav til at også slike tariffer bygger på økonomisk funderte prinsipper. Bare en kjønnsnøytral premietariff basert på gjennomsnittsverdier med hensyn til dødelighets- og ev. uføresannsynligheter i den aktuelle bestanden kan sikre at årlige innbetalinger og årlige pensjonsytelser blir like for menn og kvinner, samtidig som totale inntekter og utgifter i forsikringsbestanden balanserer. Departementet er derfor enig med utvalget i at en eventuell kjønnsnøytral premietariff må baseres på gjennomsnittsberegninger for den aktuelle forsikringsbestand. Innen forsikringsbestanden kan det igjen være behov for overføring mellom ulike pensjonsinnretninger hvor kjønnssammensetningen avviker fra gjennomsnittet. Slike overføringer kan foretas på premiebetalingstidspunktet, eller når risikoen avdekkes. I avsnitt 6.1.3 redegjøres det nærmere for disse metodene, kalt premieutjevningsordning og risikopool.

Utvalget har presentert tre alternative konstruksjoner av kjønnsnøytrale premietariffer, henholdsvis foretaksmodellen (alternativ 1), selskapsmodellen (alternativ 2) og bransjemodellen (alternativ 3). De ulike modellene bidrar i ulik grad til å frikoble kostnader for foretakets pensjonsordning fra kjønnssammensetningen i foretaket. I foretaksmodellen vil denne kostnaden ikke være mer uavhengig enn ved en kjønnsspesifikk premieberegning. I selskapsmodellen vil graden av uavhengighet avhenge av hvor mange ordninger det er i det enkelte selskap. Bransjemodellen er det eneste alternativet som kan sikre like innbetalinger for samme årlige pensjonsytelse for kvinner og menn uavhengig av ordning og pensjonsinnretning.

Departementet anser at bransjemodellen for fastsettelse av kjønnsnøytrale premietariffer er betydelig mer komplisert enn de to andre alternativene, da det i dette tilfellet må opprettes en premieutjevningsordning eller risikopool for å sikre kjønnsnøytralitet for ytelsene. Premieutjevningsordningene sikrer for øvrig ikke etter departementets oppfatning kjønnsnøytralitet når det gjelder netto pensjonskostnad, dvs. like store pensjonskostnader for de to kjønn etter tilførsel av overskudd/avkastning. Tilnærmet kjønnsnøytralitet forutsetter i tilfellet med premieutjevningsordning at en skiller mellom premie betalt på bakgrunn av avkastning/overskudd og premie betalt direkte av foretaket. En risikopool vil derimot sikre kjønnsnøytralitet også på overskuddet.

Departementet vil vise til at pensjonsforsikring er langsiktige kontrakter. Det vil således kunne ta mange år fra den aktuelle forsikring er tegnet til den vil komme til utbetaling. Dannelsen av en utjevningsmekanisme vil derfor innebære omfattende ansvarsfordelinger og langsiktige ansvarsforhold.

Departementet slutter seg til flertallet i utvalgets vurdering av at alle de tre alternative konstruksjoner av kjønnsnøytrale premier er kompliserte og administrativt krevende. Departementet viser også til at opprettelse av premieutjevningsordninger eller risikopool kan få til dels store markedsmessige konsekvenser. Blant annet vil konkurransen mellom ulike pensjonsinnretninger kunne bli hemmet ved innføring av kjønnsnøytrale premietariffer, og pensjonsinnretningenes incentiver til å drive skadeforebyggende arbeid vil av samme årsak reduseres. Departementet tilrår derfor at det ikke innføres krav om at pensjonsinnretningene skal anvende et kjønnsnøytralt beregningsgrunnlag i tilknytning til de private pensjonsordningene i arbeidsforhold. Departementet viser for øvrig til at kjønnsnøytrale premietariffer også stiller særskilte spørsmål i forhold til Norges internasjonale forpliktelser som bl.a. kan berøre konkurranse i forhold til utenlandske aktører, jf. kapittel 3. Departementet deler således utvalgets syn i at de generelle ulempene vedrørende kjønnsnøytrale premietariffer tilsier at slike tariffer ikke skal legges til grunn i de innskuddsbaserte eller ytelsesbaserte ordningene.

I Danmark er det gjennom lov nr. 134 av 25. februar 1998 om «ligebehandling av mænd og kvinder inden for de erhvervstilknyttede sikringsordninger», innført et krav for foretak i Danmark til å etterspørre kollektive tjenestepensjonsprodukter hvor det anvendes et felles kjønnsgrunnlag. Det ble ved lovens ikrafttredelse innført en dispensasjonsadgang inntil 1. januar 2002 med hensyn til tidspunktet for anvendelse av det felles kjønnsgrunnlaget. Foretaksmodellen (alternativ 1), slik denne er skissert av utvalget, er metoden som prinsipielt står nærmest den danske modellen. Foretaksmodellen medfører at premietariffen vil avhenge av kjønnssammensetningen i pensjonsordningen eller hos pensjonstjenesteyteren, i motsetning til bransjemodellen som kan sikre like innbetalinger for samme årlige pensjonsytelse for kvinner og menn uavhengig av ordning og pensjonsinnretning. Ved slik premieberegning vil opptjent pensjon ikke kunne sikres ved f.eks. flytting. En står således overfor et valg mellom rett til flytting av pensjonsrettigheter og konkurranse mellom pensjonsinnrettingene på den ene side, og sikring av opptjente rettigheter på den annen. Videre vil premien, gjennom beregningsgrunnlaget, alltid avhenge av kjønnsgrunnlaget i en bestemt forsikringsbestand bestående av foretak eller ordninger. Noen felles kjønnsnøytral premietariff, slik det er redegjort for i bransjemodellen, er dette derfor ikke. Departementet er kjent med at en ordning med risikoutligning har blitt drøftet i Danmark, men har blitt vurdert å være for komplisert. Departementet er således av den oppfatning at de grunnleggende forskjellene mellom pensjonsmarkedene i Norge og Danmark innebærer at det ikke er tilrådelig å kopiere «den danske løsningen» for «pensjonsmessig likebehandling av de to kjønn».