4 Generelt om pensjonsmessig likebehandling og kjønnsnøytralitet i private pensjonsordninger

4.1 Om statistiske forskjeller mellom kvinner og menn som påvirker premieberegningen

4.1.1 Bakgrunn

Ved beregningen av hvilke premier kundene skal betale for retten til for eksempel en bestemt alderspensjon, er forsikringsselskapene avhengige av å kvantifisere sannsynligheten for utbetalingen, og tallfeste over hvor mange år pensjonen skal utbetales. Ulike statistiske egenskaper knyttet til kjønn benyttes derfor av forsikringsselskapene til å fastsette risikodelen av premietariffen. 1 De statistiske og forsikringstekniske metodene som tar sikte på å kartlegge hvilken risiko den forsikrede representerer for selskapet, tar utgangspunkt i sannsynligheten for død eller uførhet i forskjellige aldre. Slike sannsynlighetsberegninger kan ikke gjøres med særlig sikkerhet for et enkelt individ, men for en større befolkningsgruppe kan man med relativ stor presisjon foreta slike beregninger. Risikoen må derfor vurderes ut fra visse gruppebetraktninger.

I arbeidet med premietarifferingen gjelder det for forsikringsselskapene å finne en administrativt håndterbar og saklig objektiv metode for å dele inn forsikringsbestanden i egnede risikogrupper, plassere forsikringstakerne i rett gruppe, kontrollere i hvor stor grad forsikringstakerne bytter risikogruppe og bedømme om forsikringstakerens opplysninger er korrekte. Kjønn og alder er to karakteristika som det er enkelt å konstatere, og som over tid har vist en god evne til å forklare den risiko selskapet påtar seg ved livsforsikring. At forsikringsselskapet vurderer sannsynligheten for utbetaling ulikt for en kvinne og en mann synliggjøres for kunden gjennom premien. Det er imidlertid ikke for alle forsikringsytelser slik at det er knyttet større sannsynlighet for utbetaling til kvinner enn til menn.

Dødeligheten er av særlig betydning for premietariffen som legges til grunn for beregningen av alders- og etterlattepensjoner til livsledsager (ektefelle, samboer eller registrert partner) og barn. Uføreintensiteter har betydning for risikodelen i tariffen for uførepensjonsforsikringer. I utvalgets utredning kapittel 6 ser en nærmere på statistiske forskjeller i forventet levealder og uførhet mellom kjønn. Der går det bl.a. fram at ut fra dødelighetsforholdene i 1999 kan en nyfødt jente forvente å bli 81,1 år, og en nyfødt gutt 75,6 år. Dette innebærer en forskjell i forventet levealder på 5,5 år. Denne differansen har vist seg å være relativ stabil siden begynnelsen av 1970-tallet. Statistikk viser også at forventet levealder øker med personens alder, og at differansen i forventet levealder mellom kjønnene avtar med alderen.

Uførefrekvensen har også vist seg å være ulik for kvinner og menn. Andelen uførepensjonister i folketrygden i pst. av befolkningen under folketrygdens pensjonsalder, var vel 3 prosentpoeng høyere for kvinner enn for menn ved utgangen av 1999. Videre har veksten i antallet uførepensjonister, særlig i siste del av 1990-tallet, vært sterkere for kvinner enn for menn.

I gjeldende beregningsgrunnlag for kollektive pensjonsforsikringer er det lagt inn ulike forutsetninger for kvinner og menn på flere områder, slik som dødelighet, uførhet, sannsynlighet for å være gift, aldersdifferanse mellom ektefeller, sannsynligheten for å ha barn, samt barnas alder. Siden kvinner i gjennomsnitt lever lenger enn menn, er en ren alderspensjon (med dødelighetsarv) dyrere for kvinner enn for menn, og etterlattepensjon dyrere for menn enn for kvinner når ytelsene settes likt. Generelt vil sammensetningen av forsikringsdekninger bestemme om en betaler høyest premie for kvinner eller menn. Den kombinasjonen av alders-, uføre- og etterlattepensjoner som er mest vanlig innenfor de ytelsesbaserte ordningene gir i dag om lag lik premie for kvinner og menn i disse ordningene. Ved andre ytelsessammensetninger kan like ytelser oppnås gjennom at det innbetales forskjellige bidrag for kvinner og menn.

4.1.2 Høringsinstansenes merknader

Forbrukerrådet uttaler at det ikke har noen direkte kommentarer til utvalgets innstilling. Forbrukerrådet benytter imidlertid anledningen til å fremføre noen generelle synspunkter i forhold til nødvendigheten av å ha kjønnsdifferensierte premier spesielt og til segmentering generelt. I høringsuttalelsen heter det bl.a.:

«Forsikring er et kollektivt tilbud, bygget på tanken om solidaritet. Dvs. at det ikke er risikoen til den enkelte som blir lagt til grunn for premieberegningen, men for gruppen som helhet. Forbrukerrådet har imidlertid sett at solidaritetstanken innen forsikring er i ferd med å bli utvannet. Det er blitt mer og mer vanlig å lage mindre grupper som man beregner risiko ut i fra. Utviklingen aktualiserer problemstillingen i forhold til hvor langt selskapene skal få lov til å gå i å individualisere risiko og premie ved at selve forsikringsideen dvs. risikoutjevningen undergraves. Forbrukerrådet mener at risikoforskjeller alene bør ikke være nok til en sterk differensiering. Bare dersom man gjennom differensiering påvirker samlet risiko, er differensiering et hensiktsmessig virkemiddel.

Statistisk lever kvinner lenger enn menn, og ut fra den tankegangen hevder forsikringsselskapene at de også skal betale en høyere premie i forhold til alderspensjon. Forbrukerrådet mener imidlertid at det ikke er selvsagt at det skal betales ulike premie avhengig av kjønn. Vi mener det burde være mulig å se hele gruppen av kvinner og menn under ett, og dermed vurdere risiko ut fra antatt levealder for hele gruppen. Det er en kjensgjerning at det innenfor de to kategoriene også er betydelige forskjeller, avhengig av bosted, yrke etc. For eksempel er levealder for kvinner på Vestlandet langt høyere enn i Finnmark. Forbrukerrådet ser det som en fare at neste skritt fra forsikringsselskapene blir å differensiere premiene ytterligere ut fra nevnte kriterier. Denne utviklingen er Forbrukerrådet sterkt imot.

Et annet argument som kan tale for en lik premie for menn og kvinner er at statistikken viser at forventet levealder for menn har økt med 2,5 år, mens det for kvinner har økt med 1,6 år. Dette kan tyde på at forskjellen på antatt levetid mellom kjønnene er i ferd med å minskes.»

4.1.3 Departementets vurdering

Den grunnleggende forsikringstanken er å kompensere økonomisk ved uforutsette hendelser, ikke (primært) å endre sannsynligheten for hendelsen. Det er selskapets premieinntekter som danner grunnlaget for utbetalingene. Premien må således stå i forhold til de økonomiske forpliktelser selskapene påtar seg. Dette innebærer at selskapene må ha informasjon om risiko for å kunne tilpasse premienivået til fremtidige krav om utbetalinger etter forsikringsavtalene.

Sett fra et forsikringsmessig ståsted kan det knyttes en objektiv dødssannsynlighet til risikofaktorene alder og kjønn. Det er viktig å skille slike faktorer fra risiki som den enkelte selv har større kontroll over, men som statistisk sett også kan ha sammenheng med dødeligheten, som f.eks. kosthold mv., utdanning, bosted og yrke. Differensieringsparametere som er midlertidige eller problematiske å innhente opplysninger om, er i liten grad egnet som kriterier for fastsetting av innbetalinger til og utbetalinger fra en forsikring som løper over mange år. Kjønn og alder er imidlertid to karakteristika som det er enkelt å konstatere, og som over tid har vist en god evne til å forklare den risiko selskapet påtar seg ved livsforsikring.

I kollektive pensjonsforsikringer er hovedregelen at alle som er arbeidsdyktige ved opptak i pensjonsordningen er med i forsikringen, uten noen ytterligere helsevurdering. Dette er rimelig ut fra at den enkelte ansatte ikke selv velger å være medlem eller ikke, siden medlemskap er obligatorisk på den enkelte arbeidsplass. Sannsynligheten for uønskede seleksjonsvirkninger knyttet til for eksempel livsstil eller helsetilstand (skjevt utvalg) er dermed langt mindre enn for individuelle forsikringer. Etter departementets vurdering er det likevel viktig at det også innenfor kollektive avtaler er en klar sammenheng mellom kostnadene ved ordningene og de økonomiske fordelene ordningene innebærer for de ansatte. Kollektive forsikringsordninger basert på overføringer mellom kvinner og menn kan føre til at arbeidsgivere med relativt mange mannlige ansatte blir skeptiske til forsikringsprodukter, og heller velger spareprodukter uten slike overføringer.

Reduksjonen av forskjellene i forventet levealder for kvinner og menn, slik det er observert i Norge siden midten av 1980-tallet, og som Forbrukerrådet påpeker i sin høringsuttalelse, forventes av Statistisk sentralbyrå (SSB) å fortsette, jf. SSBs befolkningsframskrivinger, Nasjonale og regionale tall (1999-2050). Utviklingen går imidlertid langsomt, og det er høyst usikkert om de statistiske forskjellene noen gang vil viskes ut. Prognoser fra SSB, og som er gjengitt i utvalgets utredning, viser at differansen i forventet levealder for nyfødte i 2050 vil være på 4,5 år. Tallene er imidlertid beheftet med stor usikkerhet. Den forventede utviklingen skyldes flere forhold, bl.a. endringer i folks røykevaner. De statistiske forskjellene i dødelighet og uførhet blant de forsikrede avviker for øvrig noe fra tilsvarende statistikk i befolkningen.

4.2 Om pensjonsmessig likebehandling av kvinner og menn

4.2.1 Bakgrunn

I tilfellet med like store årlige utbetalinger for begge kjønn vil kvinnene i gjennomsnitt oppnå en høyere samlet alderspensjon enn menn. Dette skyldes at kvinner i gjennomsnitt lever lenger enn menn. I tilfellet med like innbetalinger til pensjonsordningen vil årlig alderspensjon være forskjellig, mens gjennomsnittlig samlet pensjon over hele pensjonsperioden vil være lik. I tabell 4.1 gis det en oversikt over sammenhengen mellom årlige premier og forventningsmessige ytelser for kvinner og menn i ytelses- og innskuddsbaserte ordninger (med og uten dødelighetsarv i utbetalingsperioden).

4.2.2 Utvalgets vurdering vedrørende pensjonsmessig likebehandling

Et grunnleggende spørsmål for Likestillingsombudet har vært om kjønnsdifferensierte premier innebærer forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Konklusjonen har måttet baseres på en vurdering av om to personer, én kvinne og én mann, som samtidig tegner forsikring med identiske vilkår og premie, og der forsikringen kommer til utbetaling på samme tidspunkt, forskjellsbehandles dersom forsikringsytelsene er ulike. Et forhold som i den forbindelse ble vurdert av Likestillingsombudet var om disse to personene har kjøpt samme forsikringstjeneste, ettersom tjenesten etter sitt innhold og egenart er forskjellig for kvinner og menn med hensyn til den risikoen som karakteriserer dem.

Likestillingsombudet behandlet denne problemstillingen høsten 2000 på bakgrunn av en henvendelse fra Landsorganisasjonen i Norge (LO), jf. brev fra Likestillingsombudet til LO av 17. november 2000. Finansnæringens Hovedorganisasjon representerte den andre parten i saken. I utvalgets innstilling heter det på side 58 videre om denne saken:

«Likestillingsombudet konkluderte i brevet av 17. november 2000 med at kjønnsdifferensiert premieberegning ved pensjonsforsikring innebærer en forskjellsbehandling av kvinner og menn. Ombudet konkluderte videre med at forskjellsbehandlingen må anses som saklig og at den dermed ikke er i strid med likestillingsloven.

I saklighetsvurderingen la Likestillingsombudet særlig vekt på at det ikke er praktisk mulig å beregne risiko for den enkelte person. [...] I tillegg la ombudet vekt på at statistisk beregnet levealder benyttes konsekvent og dermed også medfører at enkelte forsikringsdekninger har lavere premie for kvinner. Likestillingsombudet viste også til at ulik premieberegning for kvinner og menn har vært akseptert gjennom alle årene etter at likestillingsloven ble vedtatt, at lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet også legger opp til differensiert premieberegning samt at det er vanskelig å finne alternative måter å beregne premie på.»

Utvalget gir i innstillingen en nærmere vurdering av hva utvalget forstår med begrepene pensjonsmessig likebehandling og akseptabel forskjellsbehandling. På side 59 uttaler utvalget:

«Kollektive pensjonsordninger i arbeidsforhold hvor årlig innbetaling er lik for de to kjønn, og dette leder til like årlige ytelser, er de eneste ordninger som faller inn under hva som kan forstås som pensjonsmessig likebehandling.

I den grad det ikke er mulig eller ønskelig å lage løsninger som tilfredsstiller dette, må alternativer vurderes. Likestillingsombudet har akseptert forskjellsbehandling som følge av ulik dødsrisiko, dvs. ulik forventet levealder mellom kvinner og menn, som saklig og dermed lovlig. Et sentralt spørsmål for utvalget er derfor om ordninger som gir kvinner og menn like årlige ytelser som følge av ulike innbetalinger, innebærer en mer akseptabel forskjellsbehandling av kjønn enn de ordningene hvor like innbetalinger gir ulike ytelser for de to kjønn.

Utvalget finner i denne sammenheng grunn til å vise til at flere faktorer enn kjønn, som for eksempel alder og lønn, er av betydning for foretakenes pensjonskostnader. At dødelighets- og uføreintensiteter også påvirker premien i livsforsikring har trolig vært «allment kjent» i lang tid, gjennom bl.a. de ytelsesbaserte pensjonsordningene. I disse ordningene vil det være ulik premiebelastning for en kvinne og en mann for samme årlige ytelser. Dekningssammensetningen vil imidlertid kunne være avgjørende for om det vil være forskjell i premien for kvinner og for menn.

På denne bakgrunn legger utvalget til grunn at ulik premietariff for de to kjønn, hvor dette gir like årlige ytelser, slik tilfellet er i dagens ytelsesbaserte ordninger, er en mer akseptabel forskjellsbehandling av kjønn enn tilfellet vil kunne være i de innskuddsbaserte ordningene. Utvalget mener videre at hvis det evt. må velges om det skal betales forskjellig premie for samme årlige pensjon, eller lik premie som gir forskjellig pensjon, så vil alternativet med samme årlige pensjon være mest tilfredsstillende ut fra likestillingshensyn.

På bakgrunn av det ovennevnte legger utvalget til grunn for det følgende at a) pensjonsmessig likebehandling innebærer ordninger hvor årlige innbetalinger og årlige utbetalinger er like for de to kjønn, og b) ordninger hvor ulike årlige innbetalinger gir like årlige utbetalinger er mer akseptabelt ut fra likestillingshensyn enn c) like årlige innbetalinger og ulike årlige utbetalinger for de to kjønn.»

4.2.3 Høringsinstansenes merknader

Akademikerneer i sin høringsuttalelse enig med utvalget i at pensjonsmessig likebehandling innebærer ordninger hvor årlige innbetalinger og årlige utbetalinger er like for de to kjønn. I den grad det ikke er mulig eller ønskelig å lage løsninger som tilfredsstiller dette, mener Akademikerne som utvalget at ordninger hvor ulike årlige innbetalinger gir like årlige utbetalinger er mer akseptabelt ut fra likestillingshensyn enn like årlige innbetalinger og ulike årlige utbetalinger for de to kjønn.

Kommunenes Sentralforbundog De selvstendig kommunale pensjonskasser slutter seg i det alt vesentlige også til utvalgets vurderinger omkring pensjonsmessig likebehandling. De viser i sine høringsuttalelser bl.a. til at de er enige med utvalget i at dersom det må velges om det skal betales forskjellig premie for samme årlig pensjon eller lik premie som gir forskjellig pensjon, så vil alternativet med samme årlige pensjon være mest tilfredsstillende ut fra likestillingshensyn

Sparebankforeningen i Norge uttaler i sin høringsuttalelse, datert 23. november 2001, at det i forbindelse med kjønnsmessig likebehandling blir galt å vurdere alderspensjonen isolert, og viser bl.a. til at de fleste bedrifter også tegner andre pensjoner og forsikringer med forskjellige innbetalinger for menn og kvinner. Ser man alle ordninger i sammenheng peker foreningen på at det ikke blir store forskjeller i innbetalingene mellom kvinner og menn. Dette tilsier etter foreningens oppfatning ikke altfor omfattende endringer i alderspensjonsordningene.

4.2.4 Departementets vurdering

På bakgrunn av de statistiske egenskapene som kan knyttes til de to kjønn, vil en årlig alderspensjon for kvinner med større sannsynlighet komme til utbetaling, og er derfor også forventningsvis dyrere å finansiere for et livsforsikringsselskap eller pensjonskasse, enn samme årlige alderspensjon for menn, dersom det er dødelighetsarv knyttet til pensjonen. For at disse pensjonsinnretningene skal fungere etter hensikten er det derfor behov for å sikre innretningene inntekter som reflekterer kjønnssammensetningen hos de forsikrede.

Høyere premier for kvinner enn for menn medfører, alt annet likt, at kvinner vil ha en større oppspart pensjonskapital enn menn i samme ordning. Dette kan gi grunnlag for like store årlige utbetalinger for begge kjønn, og derigjennom at kvinner i gjennomsnitt oppnår en høyere samlet alderspensjon enn menn. Dersom det gis like innbetalinger til pensjonsordningen for de to kjønn, vil årlig alderspensjon være forskjellig, mens gjennomsnittlig samlet pensjon over hele pensjonsperioden vil være lik.

Spørsmålet om likebehandling av kvinner og menn i pensjonsforhold ble også drøftet i Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) Om lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven). På side 77 og 78 heter det bl.a.:

«Departementet har merket seg synspunkter som går ut på at årlig utbetaling bør være lik, og at forventet samlet utbetaling ikke er relevant. Bakgrunnen for spørsmålet er at i gjennomsnitt vil en kvinnelig pensjonist leve om lag 4 år lenger enn en mannlig pensjonist. Det betyr at pensjonsutbetalingene i gjennomsnitt skal finansieres i flere år for en kvinne enn for en mann.

[...]

Fra et økonomisk synspunkt kan likhet i samlet utbetaling være viktigst, men det har også vært pekt på at likhet i årlig utbetaling er viktig. I et sosialforsikringssystem som folketrygden er det naturlig at årlige ytelser er like for kvinner og for menn. I ordninger som er knyttet til et arbeidsforhold, kan det derimot argumenteres for at det sentrale må være lik lønn til kvinnelige og mannlige arbeidstakere for samme arbeid, og at kvinner og menn har samme adgang til andre lønnsrelaterte ytelser.

Departementet vil bemerke at det synes relevant å knytte vurderingen av «likhet» til det sentrale elementet i den avtalen som inngås. I en innskuddsordning vil det være innskuddet arbeidsgiver og arbeidstaker inngår en avtale om, og det er derfor rimelig at likhetsvurderingen knyttes til innskuddets størrelse. I en ytelsesbasert ordning er avtaleforholdet prinsipielt svært forskjellig fra innskuddsordningene, i og med at avtaleforholdet da er knyttet til en bestemt årlig ytelse målt som andel av sluttlønn.

[...]

Departementet anser det forslaget som er lagt til grunn i proposisjonsutkastet å gi en god balanse mellom hensynet til likebehandling av kvinner og menn, til kvinners stilling i arbeidsmarkedet og til forsikringsfaglige spørsmål. Departementet foreslår i forslaget § 5-3 annet ledd at det skal være adgang til å betale høyere innskudd for kvinner, slik utvalget foreslo. [...] Departementet vil dessuten ta initiativ til at spørsmålet om kjønnsnøytrale premier utredes på bred basis.»

I Innst. O. nr. 2 (2000-2001) til innskuddspensjonsloven ga komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, sin tilslutning til regjeringens vurderinger når det gjelder forholdet mellom kvinner og menn, og sluttet seg til regjeringens forslag til § 5-3 (2).

I de ytelsesbaserte ordningene fastsettes medlemmenes årlige pensjonsytelser av foretaket i ordningens regelverk. I disse ordningene skal medlemmene likebehandles i forhold til årlige ytelser, uavhengig av kjønn. I de innskuddsbaserte ordningene, hvor medlemmene ikke har rett til en bestemt årlig alderspensjon, men til bestemte årlige innskudd, likebehandles medlemmene i utgangspunktet i forhold til innskuddenes størrelse. Like årlige innskudd innebærer at kvinnelige og mannlige ansatte i gjennomsnitt vil få utbetalt like mye i samlet pensjon fra ordningen. Foretaket har imidlertid etter gjeldende regler i innskuddspensjonsloven anledning til å betale høyere innskudd til kvinner enn til menn slik at de to kjønn beregningsmessig får lik årlig pensjon, uten at dette kommer i konflikt med kravet om likebehandling av de ansatte.

Som det framgår ovenfor innebærer likebehandlig i innskuddsbaserte pensjonsordninger i utgangspunktet lik rett til pensjonsinnskudd, mens likebehandling i tradisjonelle ytelsesbaserte pensjonsordningene har vært vurdert i forhold til årlig pensjon. Den vanligste kombinasjonen av alders-, uføre- og etterlattepensjoner i de ytelsesbaserte ordningene i dag gir om lag lik premie for kvinner og menn i disse ordningene. Situasjonen fremover er imidlertid påvirket av flere forhold. Blant annet vil andelen gifte/samboere kunne være av betydning for tegningen av etterlattepensjoner. Videre vil kanskje muligheten til å opprette innskuddsbaserte alderspensjonsordninger med gunstig skattemessig behandling bidra til at andelen ordninger med kun alderspensjon vil øke.

Utvalget anser i NOU 2001: 27 at kollektive pensjonsordninger i arbeidsforhold hvor årlig innbetaling er lik for de to kjønn, og dette leder til like årlige ytelser, er de eneste ordninger som faller inn under hva som kan forstås som pensjonsmessig likebehandling. Utvalget uttaler videre at ordninger der ulike årlige innbetalinger gir like årlige utbetalinger er mer akseptabelt ut fra likestillingshensyn enn ordninger der like årlige innbetalinger gir ulike årlige utbetalinger for de to kjønn. Departementet legger for det etterfølgende i proposisjonen, og for forslag som her fremmes, til grunn utvalgets vurdering av pensjonsmessig likebehandling og akseptabel forskjellsbehandling av de to kjønn.

4.3 Om kjønnsnøytralitet i private tjenestepensjonsordninger

4.3.1 Bakgrunn

Livsforsikring omfatter produkter med risikodekning, sparing, eller en kombinasjon av disse. I risikodekning inngår dekninger som medfører utbetaling ved død eller opplevelse og uførhet. Felles for produkter med risikodekning er at forsikredes kjønn vil ha betydning for den premie som må betales for en gitt dekning.

Ulik risiko medfører at det skal betales ulike premier for kvinner og menn i ytelsesbaserte ordninger, dersom dette er nødvendig for å sikre begge kjønn like store årlige ytelser. Dette gjelder ikke bare alderspensjon etter lov om foretakspensjon, men også eventuelle uføre- og etterlattepensjoner etter denne loven. Dette gjelder selv om disse ytelsene tegnes som tilleggsytelser til innskuddsbasert alderspensjon.

Innskuddspensjon inneholder ikke dødelighetsarv i oppsparingsperioden. Ved pensjonsalder kan medlemmene velge om pensjonskapitalen skal konverteres til en forsikring med dødelighetsarv eller, dersom ikke annet fremkommer i ordningens regelverk, opprettholdes som en sparekontrakt. Hvis medlemmene velger utbetalinger fra en ren sparekontrakt vil samme pensjonskapital med lik forvaltning og utbetalingsperiode gi like stor årlig alderspensjon og lik samlet utbetaling for kvinner og menn. Rene spareordninger faller således inn under hva utvalget karakteriserer som pensjonsmessig likebehandling, jf. punkt 4.2.2. Dersom kapitalen ved pensjonsalder imidlertid konverteres til et forsikringsprodukt med dødelighetsarv, vil premietariffer som bygger på forutsetninger om kjønn legges til grunn, som i ytelsesbaserte ordninger. Dette vil som følge av ulik dødelighet gi seg utslag i lavere årlig alderspensjon for kvinner enn for menn for samme pensjonskapital. I en innskuddsbasert ordning kan det for øvrig etter gjeldende rett betales høyere innskudd (innskuddspremie) for kvinner enn for menn. Hensikten er i tilfelle at de to kjønn forventningsmessig skal få om lag like stor årlig alderspensjon.

4.3.2 Utvalgets vurdering vedrørende kjønnsnøytralitet i private tjenestepensjonsordninger

Lik årlig alderspensjon kan oppnås gjennom at det innbetales forskjellig premie for kvinner og menn. Dette er bare tilfellet for produkter med dødelighetsarv (dvs. produkter med risiko knyttet til liv). Rene spareprodukter vil kunne gi like årlige ytelser for de to kjønn ved like innskudd, og således tilfredsstille det utvalget anser som pensjonsmessig likebehandling, jf. punkt 4.2.2. Utvalget har derfor i utredningen fokusert på kjønnsnøytralitet i tilknytning til produkter med dødelighetsarv.

I utvalgets vurdering av pensjonsmessig likebehandling fremgår det at utvalget anser ordninger med ulik årlig innbetaling og lik årlig utbetaling som mer akseptable ut fra likestillingshensyn enn ordninger basert på lik årlig innbetaling og ulik årlig utbetaling for de to kjønn. Av dette følger det at tradisjonelle ytelsesbaserte ordninger av utvalget anses for å være tilfredsstillende ut fra likestillingshensyn. Utvalget ser derfor i hovedsak nærmere på engangsbetalt alderspensjon etter lov om foretakspensjon og innskuddspensjon etter innskuddspensjonsloven, fordi pensjonskapitalen i utbetalingsperioden i disse ordningene skal eller kan konverteres til et forsikringsprodukt med dødelighetsarv. Lik årlig innbetaling vil da kunne gi ulik årlig utbetaling for de to kjønn.

4.3.3 Høringsinstansenes merknader

Flere høringsinstanser, deriblant Akademikerne og Finansforbundet, støtter utvalget i vurderingen at de ytelsesbaserte ordningene fungerer tilfredsstillende, også i likestillingssammenheng. Kredittilsynet legger også dette til grunn «dersom det velges en pensjonsmessig likebehandling mellom kvinner og menn som innebærer ulik innbetaling, men like store årlige pensjonsytelser for kvinner og menn».

Høringsinstansene er i større grad delt i oppfatningen av kjønnsnøytralitet i tilknytning til de innskuddsbaserte ordningene, og da særlig ordninger etter innskuddspensjonsloven. Den norske Aktuarforening (Aktuarforeningen) peker i sin høringsuttalelse på at spørsmålet om kjønnsnøytralitet også er relevant i tilknytning til spareprodukter, i tillegg til produkter med dødelighetsarv. Aktuarforeningen skriver bl.a.:

«Dersom det anses nødvendig å foreta en endring for innskuddsbaserte ordninger, bør forslaget til NOU-en vurderes sammen med andre forslag, som høyere innbetaling for kvinner enn for menn uansett utbetalingsform, og gjerne kombinert med lengere minste utbetalingsperiode for kvinner.»

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) deler Aktuarforeningens syn på spørsmålet omkring kjønnsnøytralitet og forholdet til spareprodukter. FNH går imidlertid noe lenger i sin uttalelse og skriver bl.a.:

«Ut fra Kvidal-utvalgets mandat går det frem at det er fastsettelse av 'forsikringspremie' som er hovedtema. Ut fra mandatet til utvalget og vektleggingen av ulike tema (bl.a. kjønnsnøytralitet i ytelsesbaserte pensjonsordninger), er det naturlig at fokus ikke har vært på rene spareordninger. FNH mener derfor at det er naturlig med et forslag som også omfatter spareordninger, og som dermed i minst like stor, og kanskje ennå større, grad kan ivareta intensjonen om kjønnsnøytralitet. FNH mener ut fra dette at forslaget til endring som er gitt over, vil være et bedre alternativ for å ivareta kjønnsnøytralitet i hele innskuddsmarkedet, enn det forslaget i NOU-en gir. Dette synet har også gyldighet dersom en eventuelt skulle foretatt vurderinger uavhengig av Ot.prp. nr. 33.»

Verdipapirfondenes Forening deler ikke FNHs og Aktuarforeningens oppfatning om at et forslag om høyere innbetaling for kvinner enn menn bør gjelde uansett om utbetalingen skjer fra en spare- eller forsikringskontrakt. Verdipapirfondenes Forening støtter utvalgets vurdering om at rene pensjonsspareavtaler, dvs. avtaler uten forsikringselement, verken i opptjenings- eller utbetalingsperioden skal berøres av et slikt forslag. En ren spareavtale vil slik foreningen påpeker kunne gi like årlige ytelser for kvinner og menn ved like innskudd. Det vil derfor etter foreningens oppfatning være i strid med intensjonen om kjønnsnøytralitet dersom innskuddene gjøres større for kvinner enn for menn også i ordninger uten dødelighetsarv.

Norske Pensjonskassers Forening(NPF) deler Verdipapirfondenes Forenings syn om at like årlige premier for begge kjønn i en ren spareordning vil kunne gi like årlige ytelser og således innebære kjønnsnøytralitet. NPF trekker i sin høringsuttalelse fram at kjønnsnøytralitet vil være tilfredsstillende ivaretatt for ordninger med forsikring i utbetalingsfasen, når det er krav om høyere tilskudd for kvinner enn for menn. Akademikerne er også av den oppfatning at høyere innskudd for kvinner enn for menn kun skal komme til anvendelse i forsikringer med dødelighetsarv.

Datatilsynet uttaler for øvrig mer generelt at kjønnsnøytralitet i pensjonsordninger, også i privat sektor, vil kunne ses på som en styrking av kvinners rettsvern.

4.3.4 Departementets vurdering

Departementet registrerer at like årlige ytelser for produkter med dødelighetsarv kun kan oppnås gjennom at det innbetales forskjellig premie (eller innskuddspremie) for kvinner og menn. For rene spareprodukter vil imidlertid like innskudd kunne gi like årlige ytelser for de to kjønn. Slike produkter tilfredsstiller således det utvalget karakteriserer som pensjonsmessig likebehandling. Departementet slutter seg derfor til utvalgets vurdering av at spørsmålet om kjønnsnøytralitet er særlig relevant i tilknytning til produkter med dødelighetsarv (dvs. i en engangsbetalt alderspensjonsordning eller en innskuddspensjon som er konvertert til forsikring).