3 Bruk av ulovlig arbeidskraft – heving av strafferamme

Brev fra Oslo politidistrikt til riksadvokaten av 13. desember 2004

Vi viser til Deres telefaks av 02.12.2004, hvor De ber om en oversikt over dagens praksis ved straffutmåling i saker etter utlendingsloven § 47 annet ledd bokstav a, og vårt syn på behovet for heving av strafferammen i disse sakene.

Dagens praksis

Det er særlig utlendingsloven 47 annet ledd bokstav a som benyttes overfor arbeidsgiver som bruker utlendinger uten arbeidstillatelse. Lovens § 47 første ledd bokstav a kan også anvendes (medvirkning til at utlendingen arbeider uten tillatelse), men ut fra den vesentlig strengere strafferammen og lex spesialis-prinsippet bruker ikke vi første ledd bokstav a. I de fleste sakene er gjerne arbeidsgiver en profesjonell aktør. Skyldkravet om i det minste grov uaktsomhet er da ikke særlig vanskelig å bevise (en profesjonell aktør er sterkt å bebreide hvis han ikke kontrollerer utlendingen har gyldig arbeidstillatelse).

Primært sikter vi enkeltpersoner som har brudt bestemmelsen. Foretaksstraff brukes der det anses riktig og vilkårene er oppfylt. For en del av foretakene er det et problem at de gjerne er konkurs når vi kommer til iretteføringen. Vi opplever for øvrig i liten grad at store og kjente selskaper bryter bestemmelsen direkte, selv om saker etter utlendingsloven § 47 annet ledd bokstav a gjerne oppdages på store byggeprosjekter (f eks bygging på gamle Rikshospitalstomten) eller i forbindelse med større kontrakter (f eks om renhold av tog).

Litt om etterforskningsmessige problemstillinger for sakene

Ettersom straffeutmålingen i særlig grad er avhengig av omfanget av saken, kommenteres litt om sakstypen.

Utlendingsseksjonen har i liten grad hatt kapasitet til å aktivt avdekke brudd på bestemmelsen. Sakene våre har derfor oppstått gjennom kontroller og tips, samt der politiet tilfeldigvis har kommet over forholdet i anledning andre oppdrag. Vitnene er gjerne her ulovlig, lite villige til å forklare seg og blir gjerne bortvist/utvist uten at de blir straffet for brudd på utlendingsloven § 47 første ledd bokstav a, jf § 6 m.m. I tillegg har seksjonen hatt stort sakspress og liten ledig kapasitet til å følge opp med ransaking, beslag av arbeidslister, kontobevegelser, kvitteringer osv. Får vi vitner som vil forklare seg må forklaringen gjerne sikres ved bevisopptak. En del arbeidsgivere driver hele sin virksomhet i gråsonen og for å avdekke omfanget kan spaning være nødvendig, noe som vi i liten grad har hatt ressurser til å gjennomføre.

Hva gjelder inndragning forsøker vi å få bevist hvilken lønn utlendingen har hatt, vurdere differansen i forhold til gjeldende tariff og så beregne bruttoutbytte.

Eksempler på saker i 2003 og 2004

Statistikk fra Strasak/PAL (JUS 063) viser at Oslo politidistrikt i 2003 hadde 83 saker, hvorav 44 saker ble avgjort med straffereaksjon. Pr 30. november 2004 har vi registrert 33 saker, hvorav 9 er avgjort med straffereaksjon (18 er ikke påtaleavgjort). Etter gjennomgang av en god del av disse sakene gis et kort sammendrag av typiske sakstyper og praksis ved utmåling av straff.

Liten sak: Privatperson som har ansatt vaskehjelp over noe tid (umulig å fastslå nøyaktig lengde og omfang), fikk kr 8.000 i bot, Privat person som benytter utlending til å male/pusse opp hus/leilighet. Bøtenivået starter på kr 10.000. Laveste bot som ble gitt var kr 7.000, jf straffeloven 27. Påtaleunnlatelse har også blitt gitt pga helt spesielle omstendigheter (gammel sak og personlige forhold i tillegg). Ellers har vi hatt bøter opp mot kr. 25.000 når omfang og antall personer har tilsagt dette.

Typisk sak:

Restauranteier bruker utlending 2–3 dager under opplæring; bot kr 12.000. Se vedlagte dom hvor retten både kommenterer aktsomhetskravet og at forholdet tilsier streng straff, men legger vekt på prinsippet i straffeloven § 27 (typisk i restaurantbransjen at det hevdes at utlendingen er på «opplæring»). Håndverker leier inn 2–5 utlendinger for å utføre større byggeoppdrag for en periode, fikk kr 25.000 i bot.

Mer alvorlig sak: Tre polakker i arbeid i noen uker for totalrehabilitering av 1. og 3. etg. i bygård. Bodde på byggeplassen; bot kr 50.000 og inndragning kr 50.000 (fikk 75 kr pr t.). Kopi av dom (ikke rettskraftig) vedlagt.

Erfaringsmessig følger domstolene påtalemyndighetens bøtepåstander, men vi opplever nok at noen dommere umiddelbart synes bøtenivået er noe høyt.

Vurdering av dagens strafferamme

Dagens reaksjonsnivå ligger altså på bøter og inndragning.

Vi har i praksis ikke savnet en strengere strafferamme, selv om vi i høst har diskutert å heve bøtenivået. Vi har heller ikke hatt saker med siktede som tidligere er straffet for det samme, hvor vi har tenkt at det er naturlig å påstå fengselsstraff.

Det sentrale for heving av strafferammen må være de allmenn- og individualpreventive virkninger. Sakstypen knytter seg til ulovlig innvandring, men har særlig preg av økonomisk kriminalitet (til tider organisert kriminalitet). Ettersom det særlig er økonomisk vinning som er motivet har vi fokusert på bøter og inndragning. Det kan være at ileggelse av fengselsstraff vil virke bedre preventivt, men det vet vi lite om. Å ilegge fengselsstraff ved første gangs overtredelse, kan gjennomføres ved strengere påstander fra påtalemyndighetens side, uten at bestemmelsen må endres.

Dersom vi virkelig skulle komme over en alvorlig sak kan kanskje dagens strafferamme oppleves begrensende for straffeutmålingen. Hensett til at strafferammen for et grovt tyveri er seks år kan man stille spørsmål ved om ikke strafferammen knyttet til § 47 annet ledd bokstav a bør økes. Samfunnsmessig sett kan bruk av ulovlig arbeidskraft anses for å utgjøre en trussel mot langt vektigere verdier, ettersom det åpenbart både har en side mot ulovlig innvandring, og mot vernet av det nasjonale arbeidsmarkedet. På den annen side vil en påstand om fengsel i f eks et år i en meget alvorlig sak fremstå som rimelig strengt. En slik påstand er godt innenfor dagens strafferamme, men kanskje lettere å få medhold i hvis strafferammen heves.

Oppsummering

Vi mener brudd på bestemmelsen er alvorlig og at mange nok undervurderer betydningen svart arbeidsmarked har for ulovlig innvandring. Dessuten har brudd på bestemmelsen gjerne sammenheng med annen form for økonomisk kriminalitet. Det er således gode grunner til mer aktivt å bekjempe denne form for kriminalitet.

Når det gjelder utmåling av hva som synes å være riktig straff, synes imidlertid dagens strafferamme god nok. Ønsket om å skjerpe straffene på området kan i første omgang imøtekommes gjennom klare signaler fra Lovgiver, Regjering og høyere påtalemyndighet. Vi ville uansett føle det som en fordel å ha bedre forankring i rettskildene, hvis vi skal påstå strengere straffer. Heving av strafferammen er alene et tydelig signal, og kan av den grunn begrunne lovendring. At en heving vil føre til strengere straffer enn det som ligger innenfor dagens strafferamme er på den annen side tvilsomt. Vi ser for oss at det kan være naturlig å påstå fengsel fra 14/21 dager opp mot seks måneder, og kanskje opp mot et år i en veldig omfattende sak.

En mer følbar reaksjon, enn dagens praksis, kan også være at vi i større grad påstår bot sammen med fengselsstraff, jf straffeloven § 52 nr 3.

En annen måte å skjerpe kampen mot bruk av ulovlig arbeidskraft på, kan være å stille større krav til byggherrene og hovedentreprenørene. Vi har i noen saker inntrykk av at byggherre/kontraktør vet at ulovlig arbeidskraft benyttes, og således medvirker til overtredelsen, men vi ikke etterforsket opp mot dette fordi det fremstår som vanskelig å nå fram. Ved å senke skyldkravet i bestemmelsen til simpel uaktsomhet og eventuelt i forarbeider komme med betraktninger rundt i hvilken grad man kan gå på «bakmennene», kan dette gjøre det lettere å ta de som virkelig legger til rette for bruk av ulovlig arbeidskraft.

Skulle De ha ytterligere behov for avklaring står vi til Deres disposisjon.

Med vennlig hilsen

Hans Guldal Halvorsen Bjørn Vandvik

visepolitimester politiinspektør

(Vedlegg)