Ot.prp. nr. 11 (2006-2007)

Om lov om endringer i finanslovgivningen mv. (forvalterregistrering av aksjer, obligasjoner med fortrinnsrett, mv.)

Til innholdsfortegnelse

Forslag til lov om endringer i finanslovgivningen mv. (forvalter­registrering av aksjer, obligasjoner med fortrinnsrett, mv.)

I

I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres følgende endringer:

§ 3 første ledd tredje punktum oppheves.

§ 4 nr. 4 og 5 skal lyde:

4. kommune der sparebanken har en eller flere avdelinger, jfr.§ 17 ,

5. den eller de avdelinger som har lokalt forstanderskap, jfr.§ 17 a, og den eller de avdelinger som har lokal kontrollkomité, jfr. § 17 b,

§ 7 første ledd nr. 1 til 3 skal lyde:

1. forstanderskap ,

2. kontrollkomité ,

3. styre .

§ 7 nytt femte ledd skal lyde:

Sparebankens styre og ledelse er ansvarlig for virksomheteni lokale organer.

§ 12 nytt femte ledd skal lyde:

Etter forslag fra styret avgjør forstanderskapet:

1. opprettelse og nedleggelse av filiali kommune hvor banken ikke har sitt hovedkontor, annen filial elleravdelingskontor,

2. fordeling av det beløp som etter § 28kan gis til allmennyttige formål,

3. opptak av ansvarlig lånekapital.

§ 14 tredje ledd og nytt fjerde ledd skal lyde:

En sparebank skal ha en daglig leder som tilsettes avstyret. Ved tilsetting av daglig leder skal det straks sendes meldingtil Kredittilsynet. Daglig leder tilsettes på oppsigelse, og oppsigelsesfristen må fra sparebankens side ikke være lenger enn seks måneder.

Daglig leder eller annen ledende ansatt, herunderleder av avdeling eller filial, kan ikke være medlem avstyret. Daglig leder har rett og plikt til å delta i styretsbehandling av saker og har rett til å uttale seg, med mindreannet bestemmes av styret i den enkelte sak.

§ 14 nåværende fjerde og femte ledd blir femte og sjette ledd.

§ 17 oppheves.

Nåværende § 17 a blir § 17 og skal lyde:

§ 17. Vedtektene kan bestemme at banken skal ha en eller flere avdelinger med egne styrer (lokalstyrer) som hvert skal ha minst tre medlemmer.

Avdelingens leder ansettes av sparebankensstyre etter innstilling fra lokalstyret .

Medlemmer av det lokale styre velges av det lokale forstanderskap. Har avdelingen ikke lokalt forstanderskap, velges medlemmene av sparebankens forstanderskap. Formann og nestformann velges særskilt.

Hvis ikke annet er bestemt i loven eller vedtektene, gjelder lovens bestemmelser om sammensetningen av og medlemmeri sparebankens styre tilsvarende for det lokale styret så langt de passer. Godtgjørelse til medlemmene av det lokale styret fastsettes dog av sparebankens forstanderskap eller styre etter nærmere bestemmelse i vedtektene. Ved praktiseringen av bestemmelsen i § 14 første ledd annet og sjette punktum regnes med antall ansatte ved avdelingen.

Sparebankensstyre utarbeider instruks for det lokale styret, jfr. § 17 a annet ledd nr. 5. Instruksen skal godkjennes av sparebankens forstanderskap.

Nåværende § 17 b blir § 17 a og skal lyde:

§ 17. Har en sparebank lokal avdeling med eget styre, jfr. § 17 , kan vedtektene bestemme at avdelingen skal ha lokalt forstanderskap. Reglene i §§ 8, 8 a, 8 b, 8 c og 9 gjelder tilsvarende for det lokale forstanderskap så langt de passer. Ved praktiseringen av bestemmelsene i § 8 annet ledd annet til fjerde punktum regnes med antall ansatte ved avdelingen.

Det lokale forstanderskap skal:

1. velge sin formann og nestformann,

2. velge medlemmer og varamedlemmer til det lokale styret, jfr. § 17 tredje ledd,

3. velge medlemmer og varamedlemmer til den lokale kontrollkomité, jfr. § 17 b ,

4. gjennomgå avdelingens regnskap og lokalstyrets årsberetning,

5. uttale seg om forslag til instruks for det lokale styret.

De bestemmelser som gjelder for forstanderskapet etter § 11 annet til sjuende ledd, gjelder tilsvarende for det lokale forstanderskap.

Det lokale forstanderskap skal etter forslag fra detlokale styret, fordele det gavebeløp som etter vedtak avsparebankens forstanderskap skal utdeles i avdelingens distrikt.

Nåværende § 17 c blir § 17 b, hvor første punktum skal lyde:

For avdeling med lokalt styre, jfr. § 17, kan vedtektene bestemme at det skal velges lokal kontrollkomité for stedlig kontroll under tilsyn av sparebankens kontrollkomité.

§ 18 første ledd første punktum skal lyde:

Medlem av forstanderskap, lokalt forstanderskap , kontrollkomité, lokal kontrollkomité,styre, lokalstyre, daglig leder eller annen ledende ansatt, herunderleder av avdeling eller filial, må ikke ta del i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som han selv eller noen som han er gift med eller så nær i slekt- eller svogerskap med som søskenbarn, har personlig eller økonomisk særinteresse i.

§ 20 skal lyde:

§ 20. Allmennaksjeloven § 6-17om godtgjørelse fra andre enn selskapet gjelder tilsvarendefor godtgjørelse fra andre enn banken .

II

I lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker gjøres følgende endringer:

§ 8 første ledd tredje punktum oppheves.

§ 9 skal lyde:

§ 9. En forretningsbank skal ha et styre med fra fem til ni medlemmer. Det skal være allsidig sammensatt.

En forretningsbank skal ha en daglig leder som tilsettesav styret. En daglig leder tilsettes på oppsigelse og oppsigelsesfristen må fra bankens side ikke være lengre enn seks måneder.

Daglig leder eller annen ledende ansatt, herunderleder av avdeling eller filial, kan ikke være medlem avstyret. Daglig leder har rett og plikt til å delta i styretsbehandling av saker og har rett til å uttale seg, med mindreannet bestemmes av styret i den enkelte sak.

Styrets medlemmer velges av representantskapet. Ett medlem skal være ansatt i banken. Dette medlem skal ha et personlig varamedlem med møte- og talerett. Formann og nestformann velges særskilt.

Valget forberedes av en valgkomité som velges av representantskapet og som har medlemmer fra begge grupper i representantskapet, jf. § 11tredje og fjerde ledd.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om valget av de ansattes medlem og varamedlem til styret.

§ 11 nåværende fjerde til åttende ledd blir nye tredje til sjuende ledd.

§ 12 første ledd skal lyde:

En forretningsbanks avdeling utenfor hovedkontorets kommune skal, dersom representantskapet bestemmer det, ha eget styre med fra fire til sju medlemmer . Ett medlem velges av og blant de ansatte ved avdelingen – dersom avdelingen har 15 ansatte eller flere. De øvrige medlemmer velges av representantskapet. For medlemmer av avdelingsstyret gjelder for øvrig de samme bestemmelser som for medlemmer av bankensstyre , jf. dog § 25 fjerde ledd siste punktum. Bankensstyre fastsetter instruks for avdelingsstyret. Instruksen skal godkjennes av representantskapet. Kongen kan gi nærmere forskrifter om valget av de ansattes medlem til avdelingsstyret.

§ 12 nytt tredje ledd skal lyde:

Forretningsbankens styre og ledelse er ansvarlig forvirksomheten i avdelingsstyret og distriktsrådet.

§ 15 skal lyde:

§ 15. Etter forslag fra styretgjør representantskapet vedtak om:

1. opprettelse av filial eller avdelingskontor og nedleggelse av filial eller avdelingskontor i kommune hvor banken ikke har sitt hovedkontor, annen filial eller avdelingskontor ,

2.om og i tilfelle hvor stort utbytte som skal deles ut til aksjeeierne innenfor det høyeste beløp som styretfastsetterog fra hvilket tidspunkt det vedtatte utbytte kan utbetales.

§ 17 første ledd første punktum skal lyde:

Medlem av styre, avdelingsstyre, kontrollkomité, representantskap, eller distriktsråd, daglig ledereller annen ledende ansatt, herunder leder av avdeling eller filial, må ikke ta del i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som han selv eller noen som han er gift med eller så nær i slekt- eller svogerskap med som søskenbarn, har personlig eller økonomisk særinteresse i.

III

Lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant § 6-4 første ledd tredje punktum skal lyde:

Panteretten utgjør fem prosent av formuesgodets beregnede verdi eller av det et salg av formuesgodet innbringer, men maksimalt 700 ganger rettsgebyret i hvert realregistrerte panteobjekt.

IV

Lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond § 4-8 annet ledd nr. 4 skal lyde:

4. 25 prosent av fondets eiendeler dersom verdipapirene er obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av foretak hjemmehørende i en EØS-stat etter bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 underkapittel IV.

V

I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) skal § 11 nytt fjerde ledd lyde:

Hovedstyret kan bestemme at den som skal utføre arbeideller tjeneste for banken, eller som skal utføre arbeidfor en tjenesteleverandør til banken, må framleggepolitiattest dersom sikkerhetsmessige hensyn tilsier det. Det sammegjelder dersom senere endringer i en ansatts stilling eller arbeidsoppgavergjør at sikkerhetsmessige grunner tilsier at det framleggespolitiattest. Tidsbegrensningene i lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering § 6gjelder ikke. Kongen kan gi utfyllende forskrifter om gjennomføringenav bestemmelsene i første og annet punktum, herunder reglerom hvilke straffbare forhold som skal anmerkes på politiattestenog om behandlingen av politiattester som er framlagt for banken.

VI

I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) gjøres følgende endringer:

Overskriften til kapittel 2 underkapittel IV skal lyde:

IV Obligasjoner med fortrinnsrett

§ 2-25 skal lyde:

§ 2-25 Virkeområde

Underkapittelet gjelder kredittforetaks rett til å ta opplån ved å utstede obligasjoner med fortrinnsrett. Medobligasjoner med fortrinnsrett menes ihendehaverobligasjoner utstedtsom mengdegjeldsbrev med fortrinnsrett til dekning i kredittforetaketssikkerhetsmasse, jf. § 2-28.

§ 2-26 skal lyde:

§ 2-26 Beskyttet betegnelse

Betegnelsen obligasjoner med fortrinnsrett kan barebenyttes om obligasjoner som er omfattet av reglene i dette underkapittelet.

Nåværende § 2-26 blir § 2-27 og skal lyde:

§ 2-27 Virksomhetsbegrensning ogmeldeplikt ved oppstart

Kredittforetak kan oppta obligasjonslån gjennomutstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett når kredittforetakets vedtektsfastsatte formål er:

a) å yte eller erverve bolighypoteklån, eiendomshypoteklån, lån sikret ved pant i andre realregistrerte formuesgoder eller offentlige lån, og

b) å finansiere utlånsvirksomheten hovedsakelig ved utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett.

Kredittforetak skal gi melding til Kredittilsynet senest 30 dager før det første gang ustederobligasjoner med fortrinnsrett.

Når hensynet til kredittforetakets soliditettilsier det, kan Kredittilsynet gi pålegg tilkredittforetaket om at obligasjoner med fortrinnsrett ikke skal utstedes.

Kredittilsynet kan samtykke til atkredittforetak i en overgangsperiode kan drive virksomhet som består i å oppta obligasjonslån gjennomutstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett parallelt med annenvirksomhet . Virksomhetene skaliså fall holdes atskilt fra hverandre . Kredittilsynet kan sette vilkår for å sikre slik atskillelse. Kredittilsynets samtykke kan gis for en periodepå inntil ett år med mulighet til forlengelsefor ytterligere ett år.

§ 2-28 skal lyde:

§ 2-28 Krav til sikkerhetsmassenssammensetning

Sikkerhetsmassen kan bare bestå av følgende typerfordringer:

a) lån sikret ved pant i bolig,atkomstdokument til bolig eller borettslagsandel (bolighypoteklån),

b) lån sikret ved pant i annen fast eiendom(eiendomshypoteklån),

c) lån sikret ved pant i andre realregisterteformuesgoder,

d) lån til, eller lån garantertav, stat, kommune eller tilsvarende offentlige organer i andre stater (offentligelån),

e) fordringer i form av derivatavtaler som tilfredsstillernærmere krav satt i forskrift,

f) fordringer som utgjør fyllingssikkerhetetter bestemmelsene i fjerde ledd.

Ved innføringen i sikkerhetsmassen skallån som nevnt i første ledd bokstav a til c ikkeoverstige en nærmere angitt prosent av verdien av det formuesgodetfordringen er sikret ved pant i (belåningsgrad). Kongenfastsetter forskrift om belåningsgrader for ulike typerformuesgoder.

Lån som nevnt i første leddbokstav a til c må ha pantesikkerhet i et formuesgode somligger innenfor EØS-området eller OECD-området.Offentlige lån må være ytt til ellergarantert av et offentlig organ som nevnt i første leddbokstav d innenfor EØS-området eller OECD-området.

Som fyllingssikkerhet kan bare benyttes særlig likvideog sikre fordringer. Sikkerhetsmassen kan til enhver tid inneholdeinntil 20 prosent fyllingssikkerhet. Dersom det foreligger særligeforhold, kan Kredittilsynet gi tillatelse til at andelen for enbegrenset tidsperiode kan utgjøre inntil 30 prosent. Kongen kani forskrift gi utfyllende bestemmelser om krav til de fordringenesom kan inngå i sikkerhetsmassen, og herunder innførebegrensninger i sammensetningen av sikkerhetsmassen.

§ 2-29 skal lyde:

§ 2-29 Beregning av verdi på underliggendeformuesgoder

Ved innføring av fordringer som nevnti § 2-28 første ledd bokstav a til c i sikkerhetsmassen,skal det fastsettes et forsvarlig verdigrunnlag for formuesgodetsom stilles som sikkerhet for hver enkelt fordring. Forsvarlig verdigrunnlagkan ikke være høyere enn markedsverdi fastsattut fra en forsiktig vurdering.

Forsvarlig verdigrunnlag skal fastsettes gjennom enindividuell vurdering av det aktuelle realregistrerte formuesgodet.Verdivurderinger skal utføres av en kompetent og uavhengigperson i henhold til anerkjente prinsipper. Vurderingen skal dokumenteres, ogdet skal fremgå av vurderingen hvem som har foretatt den,når den er foretatt og hvilke forutsetninger som er lagttil grunn for den. Verdivurdering av boliger kan likevel bygge på generelleprisnivåer så fremt det må anses forsvarligut fra markedsforholdene.

Kredittforetaket skal etablere systemer for etterfølgendekontroll med verdiutviklingen. Kredittforetaket skal også overvåkemarkedsutviklingen og verdirelevante forhold ved de enkelte realregistrerteformuesgodene. Dersom markedsforholdene eller forhold ved det enkelteformuesgodet tilsier at det kan ha skjedd en ikke ubetydelig verdiforringelse,skal kredittforetaket sørge for at det fastsettes et nyttforsvarlig verdigrunnlag i henhold til første og annetledd.

Kongen kan i forskrift fastsette nærmereregler om verdiberegningen og om krav til kredittforetakets systemer.Kongen kan i forskrift også fastsette regler om endretbelåningsgrad som følge av etterfølgende verdifallfor formuesgoder som nevnt i § 2-28 første leddbokstav a til c.

Nåværende § 2-32 blir § 2-30 og skal lyde:

§ 2-30 Pantsettelse og tvangsforfølgning

Fordringer som inngår i sikkerhetsmassenkan ikke pantsettes eller gjøres til gjenstand for utlegg, arrest eller annen tvangsforretning til fordel for enkelte av kredittforetakets kreditorer. Detkan heller ikke erklæres eller avtales motregningsrett,tilbakeholdsrett eller liknende i fordringer som inngår isikkerhetsmassen. Kongen kan i forskrift gi særregler oggjøre unntak fra regelen i dette ledd for fordringer somnevnt i § 2-28 første ledd bokstav e.

Nåværende § 2-28 blir § 2-31 og skal lyde:

§ 2-31 Krav til stadig beløpsmessigbalanse

Sikkerhetsmassens verdi skal til enhver tid overstigeverdien av obligasjonene med fortrinnsrett til dekning i sikkerhetsmassen.Det skal tas hensyn til kredittforetakets derivatavtaler som nevnti § 2-28 første ledd bokstav e ved beregningenav verdiene. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere kravtil hvordan verdiene skal beregnes. Kongen kan i forskrift fastsetteregler for kredittforetak som ikke oppfyller kravet til stadig beløpsmessigbalanse i første punktum.

Ved vurderingen av om kravet i førsteledd er oppfylt, kan lån til samme låntaker oglån som har sikkerhet i samme formuesgode ikke medregnesmed større del enn femprosent avsamlet sikkerhetsmasse.Kongen kan i forskrift fastsette at lån ut over grensen på fem prosent medregnes dersom det foreliggertilleggssikkerhet, og regler om slik tilleggssikkerhet .

§ 2-32 skal lyde:

§ 2-32 Likviditetskrav

Kredittforetaket skal påse at betalingsstrømmene frasikkerhetsmassen til enhver tid gjør kredittforetaket istand til å innfri sine betalingsforpliktelser overforeiere av obligasjoner med fortrinnsrett og motparter i derivatavtalersom nevnt i § 2-28 første ledd bokstav e. Kredittforetaketkan inngå rente- og valutakontrakter for å oppfylledette kravet.

Kredittforetaket skal opprette en likviditetsreservesom inngår i sikkerhetsmassen som fyllingssikkerhet. Kongenkan i forskrift gi nærmere regler om likviditetsreserve,herunder om tillatt avvik mellom fremtidige inn- og utbetalingerog om tillatt avvik mellom innfrielsesvilkårene for obligasjonermed fortrinnsrett og for fordringer som inngår i sikkerhetsmassensom er avsatt for dem. Kongen kan i forskrift gi regler om tillattrente- og valutarisiko og om adgangen til å inngå rente-og valutakontrakter.

§ 2-33 skal lyde:

§ 2-33 Krav til registrering

Kredittforetaket skal føre register overobligasjonene med fortrinnsrett det utsteder, og sikkerhetsmassensom er tilordnet disse, herunder derivatavtaler som nevnt i § 2-28første ledd bokstav e. Registeret skal til enhver tid inneholdeopplysninger om verdien av obligasjonene og sikkerhetsmassen.

Kongen kan i forskrift fastsette nærmerekrav til registerets innhold, utforming og tilgjengelighet, samtregler om føring av registeret.

Ny § 2-34 i underkapittel IV skal lyde:

§ 2-34 Uavhengig gransker

Før kredittforetak utsteder obligasjonermed fortrinnsrett skal det være oppnevnt en uavhengig granskerfor kredittforetaket. Granskeren oppnevnes av Kredittilsynet. Kredittilsynetkan når som helst tilbakekalle oppnevningen og oppnevneen ny gransker.

Granskeren skal overvåke at registeretføres korrekt, og regelmessig foreta en vurdering av omkravene i §§ 2-31 og 2-33 overholdes. Granskerenskal regelmessig underrette Kredittilsynet om sine iakttakelserog vurderinger.

Kredittforetaket har plikt til å gi granskerenalle relevante opplysninger om virksomheten. Granskeren skal hafull adgang til kredittforetakets register og kan kreve ytterligereopplysninger av kredittforetaket. Granskeren har også retttil å gjennomføre undersøkelser hos kredittforetaket.

Granskeren har krav på rimelig vederlagfra kredittforetaket for sitt arbeid. Kongen kan i forskrift fastsettenærmere regler om oppnevning av og vederlag til granskere,og om granskeres oppgaver, rettigheter og plikter.

Nåværende § 2-33 blir § 2-35 i underkapittel IV og skal lyde:

§ 2-35 Fortrinnsrett til sikkerhetsmassen,felles gjeldsforfølgning mv.

I tilfelle konkurs, gjeldsforhandling etter konkursloven,avvikling av kredittforetaket eller offentlig administrasjonhareiere av obligasjonermed fortrinnsrett og motparteriderivatavtalersom nevnt i § 2-28 førsteledd bokstav e eksklusiv, lik og forholdsmessig fortrinnsrett tildekning i den sikkerhetsmassen som er avsatt for dem. Denne fortrinnsretteni sikkerhetsmassen går foran fortrinnsrett som nevnt i lov8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) §§ 9-2til 9-4. Ved konkurs gjelder bestemmelsen i panteloven § 6-4om lovbestemt pant for boet tilsvarende for boets rett til dekningi sikkerhetsmassen. Boets lovbestemte pant utgjør da maksimalt700 ganger rettsgebyret i hver enkel sikkerhetsmasse.

Fortrinnsretten omfatter også midlersom senere betales inn i henhold til gjeldende avtalevilkårfor fordringer som inngår i sikkerhetsmassen. Slike midlerskal fortløpende registreres etter reglene i § 2-33.

Ved konkurs eller gjeldsforhandling etter konkurslovenhar eiere av obligasjoner med fortrinnsrett og motparter i derivatavtalersom nevnt i § 2-28 første ledd bokstav e kravpå rettidig betaling med midler som omfattes av fortrinnsrettenså lenge bobehandlingen pågår, så fremtsikkerhetsmassen i all hovedsak oppfyller lovens krav. Dersom detikke er mulig å forestå kontraktsmessige betalingermed midler fra sikkerhetsmassen, og det ikke er sannsynlig at detvil skje en snarlig endring av likviditetssituasjonen, skal bostyretfastsette en dato for betalingsstans. Bostyret skal så snartsom mulig informere eiere av krav med fortrinnsrett om betalingsstansen.

Utbringer sikkerhetsmassen mer enn det som er nødvendig for å dekke obligasjonseiernes eller derivatmotparteneskrav, inngår det overskytende i bomassen.

Kongen kani forskrift fastsettenærmereregler om gjennomføring av konkursbehandling, offentlig administrasjon,gjeldsforhandling eller avvikling i kredittforetak som faller innunder dette kapittelet, herunder også fastsette regler som begrenser konkursboets, gjeldsnemndas, administrasjonsstyrets elleravviklingsstyrets mulighet til å disponere over utlån og andre eiendeler som inngår i sikkerhetsmassen , når dette kan gjøres uten å svekke de øvrige kreditorers dekningsmulighet. Slike forskrifter kan fravike regler i lovgivningen om konkurs, offentlig administrasjon av finansinstitusjoner, gjeldsforhandling og tvangsfullbyrdelse.

I kapittel 2 underkapittel V gjøres følgende endringer:

Nåværende §§ 2-34 til 2-37 blir §§ 2-36 til 2-39.

I kapittel 2a underkapittel V § 2a-17 fjerde ledd skal annet punktum oppheves.

VII

Lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling § 2-3 tredje ledd skal lyde:

Departementet kan ved forskrift fastsette bestemmelserom godkjenning av søkere med yrkeskvalifikasjoner fra andrestater.

VIII

Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) § 4-4 skal lyde:

§ 4-4. Registrering av aksjer i et verdipapirregister

Er selskapets aksjer registrert i et verdipapirregister, gjelder reglene i lov om allmennaksjeselskaper om slik registrering for aksjene, herunder § 4-10 om forvalterregistrering.

IX

I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) gjøres følgende endringer:

§ 4-10 første ledd skal lyde:

(1) En bank eller annen forvalter som er godkjent av Kongen, kan føres inn i aksjeeierregisteret i stedet for en utenlandsk aksjeeier når aksjene er opptatt til handel på norskregulert marked. Som utenlandsk aksjeeier regnes selskap registrerti utlandet, med mindre selskapets hovedkontor befinner seg her iriket, samt utenlandsk statsborger som ikke er bosatt her i riket. Kongen kan samtykke i forvalterregistrering av aksjer som tilhører utenlandske aksjeeiere også i andre tilfeller enn nevnt i første punktum. Et annet norsk verdipapirregister kan etter forskrift gitt av Kongen opprette et delregister som føres inn i aksjeeierregisteret på vegne av aksjeeier. § 4-5 gjelder tilsvarende for delregisteret. Selskapet kan vedtektsfesteat aksjene i selskapet ikke skal kunne forvalterregistreres.

§ 4-10 femte ledd skal lyde:

(5) Kongen kan gi forskrift om forvalterregistrering, herunder om forvalterens plikt til å gi offentlig myndighet opplysning om eierforholdene til de aksjer som forvaltes, og plikttil å rapportere periodisk om eierforholdene til offentligmyndighet eller til andre.

X

Lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 6-46 tredje ledd skal lyde:

(3) Det gis fradrag etter annet ledd for selvstendig næringsdrivende,frilansere og deltakere som nevnt i § 10-40 for tilskudd til pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd.

XI

Lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) § 2-3 annet ledd skal lyde:

(2) Et foretak som ikke omfattes av første ledd kan opprette pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende, for personlig deltaker i deltakerlignet selskap eller for ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Årlig innskudd til ordning som nevnt i foregående punktum kan ikke overstige 4 prosent av vedkommende persons samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet mellom 1 og 12 G eller lønn mellom 1 og 12 G. Frilansere kan også oppretteslik pensjonsordning, hvor årlig innskudd til ordningenikke kan overstige 4 prosent av samlet beregnet personinntekt fraoppdragsvirksomhet mellom 1 og 12 G. Dersom et foretak som nevnt i første punktum oppretter pensjonsordning, gjelder bestemmelsene i kapittel 4 om medlemskap for arbeidstakere og i kapittel 5 om innskudd for arbeidstakere tilsvarende så langt de passer.

XII

I lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven) gjøres følgende endringer:

§ 6-3 femte ledd siste punktum oppheves.

§ 6-3 nytt sjette ledd skal lyde:

Forvalteren skal fastsette regler for nårforvalteren skal anses for å ha fått melding omen rettsstiftelse etter § 7-5. Reglene skal godkjennesav Kredittilsynet.

§ 6-4 nytt tredje ledd skal lyde:

Departementet kan i forskrift gi nærmereregler om tvangssalg av finansielle instrumenter registrert på forvalterkontii de tilfeller der kontoen forvaltes av noen uten godkjennelse etter § 6-3første ledd, eller der forvalter ikke oppfyller sin pliktetter § 6-3 fjerde ledd.

Overskriften til kapittel 7skal lyde:

Kapittel 7. Rettsvirkninger av registrering og notifikasjon

Ny § 7-5 skal lyde:

§ 7-5 Finansielle instrumenterinnført i et verdipapirregister

Disposisjoner over finansielle instrumenter registrert på forvalterkonto i et verdipapirregister med tillatelse etter § 3-1 får rettsvirkninger etter §§ 7-1 og 7-2 når forvalteren får melding om disposisjonen. Rettsvirkninger etter §§ 7-1 og 7-2 inntrer likevel bare når forvalter er godkjent etter § 6-3 første ledd.

XIII

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Kongen kan gi overgangsbestemmelser.

Til forsiden