6 Forbud mot at banksjef er medlem av bankstyre og avvikling av fellesmøte styre/forstanderskap (sparebanker) og styre/representantskap (forretningsbanker) mv.

6.1 Bakgrunn for forslaget

I Banklovkommisjonens utredning nr. 4, NOU 1998:14 Finansforetak m.v., er det blant annet foreslått endringer i regelverket om finansforetakenes organer. Utredningen var på høring høsten 1998, med frist for uttalelse 31.desember 1998. Følgende høringsinstanser uttalte seg den gang om de forslag som vurderes her (forbud mot at banksjef er medlem av bankens styre, og fellesmøtets kompetanse til å ansette banksjef til styret).

• Den norske Bankforening

• Finansieringsforbundet

• Finansieringsselskapenes Forening

• Kredittilsynet

• Norges Bank

• Samferdselsdepartementet

• Sparebankforeningen

Ved brev 15. mars 2004 ba Sparebankforeningen departementet om å forsere behandlingen av Banklovkommisjonens forslag vedrørende endringer i sammensetningen av forstanderskapene i sparebankene. Sparebankforeningen ba samtidig departementet følge opp forslaget om å innføre et forbud mot at daglig leder er medlem av styret.

Forslag om endringer i sparebankloven for så vidt gjaldt sammensetningen av forstanderskapene i sparebankene, ble fulgt opp av departementet i Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) og Innst.O. nr. 17 (2004-2005). Sparebankloven § 8 ble endret ved lov 10. desember 2004 nr. 81. Endringen trådte i kraft 1. januar 2005.

I møte med Finansdepartementet høsten 2005, ba Sparebankforeningen om snarlig innføring av forbud mot at daglig leder er medlem av styret og oppheving av ordningen med at tilsetting av banksjef avgjøres i fellesmøte mellom styret og forstanderskapet.

6.2 Gjeldende rett

Det følger av lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker (sparebankloven) § 14 tredje ledd at dersom vedtektene bestemmer det, skal en sparebank ha en banksjef (administrerende direktør) som skal være medlem av styret. Det følger videre av sparebankloven § 14 tredje ledd at en sparebank kan ha flere banksjefer, men bare en banksjef kan være medlem av styret. Departementet kan i særlige tilfeller dispensere fra dette.

Sparebankloven § 17 har nærmere regler om fellesmøte i sparebanker. Det følger av sparebankloven § 17 første ledd at forstanderskapet og styret i fellesmøte avgjør opprettelse og nedleggelse av filial i kommune hvor banken ikke har sitt hovedkontor, annen filial eller avdelingskontor, tilsetting av sparebankens banksjef (administrerende direktør), fordeling av det beløp som etter loven kan gis til allmennyttige formål og opptak av ansvarlig lånekapital. Sparebankloven § 17 har i annet til fjerde ledd regler om hvem som innkaller og leder fellesmøtet, krav til gyldig vedtak og regler om møteprotokoll. Det følger av § 17 femte ledd at det straks skal sendes melding til Kredittilsynet om tilsetting av banksjef.

Det følger av sparebankloven § 17 a første ledd at med tillatelse kan vedtektene bestemme at banken skal ha en eller flere avdelinger med egne styrer (lokalstyrer) som hvert skal ha minst tre medlemmer. Etter sparebankloven § 17 a annet ledd kan vedtektene bestemme at avdelingens daglige leder skal være medlem av lokalstyret. Han ansettes av hovedstyret etter innstilling fra lokalstyret. Har avdelingen lokalt forstanderskap, avgis innstillingen av det lokale forstanderskap og det lokale styret i fellesmøte. Vedtektene kan bestemme at den daglige leder skal ansettes av det lokale forstanderskap og det lokale styret i fellesmøte etter samråd med hovedstyret, jf. § 17 a annet ledd. Etter sparebankloven § 17 b fjerde ledd skal det lokale forstanderskap og styre i fellesmøte fordele det gavebeløp som etter vedtak av sparebankens forstanderskap og styre skal utdeles i avdelingens distrikt og avgi innstilling til hovedstyret om ansettelse av den daglige leder ved avdelingen eller selv gjøre vedtak om ansettelsen etter § 17 a annet ledd.

Etter lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker (forretningsbankloven) § 9 annet ledd skal en forretningsbank ha en banksjef (administrerende direktør) som skal være medlem av styret. Flere enn en banksjef kan ikke være medlem av styret. Dersom styret har minst sju medlemmer, kan det likevel i vedtektene bestemmes at ytterligere en banksjef skal være medlem av styret, jf. forretningsbankloven § 9 annet ledd. Det følger av forretningsbankloven § 15 første ledd nr. 2 at representantskapet og styret i fellesmøte gjør vedtak om tilsetting av banksjef som er medlem eller varamedlem av hovedstyret.

Det følger av forretningsbankloven § 12 første ledd at en forretningsbanks avdeling utenfor hovedkontorets kommune skal, dersom representantskapet bestemmer det, ha eget styre med fire til sju medlemmer. Avdelingens banksjef er medlem av styret.

Forretningsbankloven § 15 har nærmere regler om fellesmøte i forretningsbanker. Det følger av forretningsbankloven § 15 første ledd at representantskapet og styret i fellesmøte avgjør opprettelse og nedleggelse av filial i kommune hvor banken ikke har sitt hovedkontor, annen filial eller avdelingskontor, tilsetting av forretningsbankens banksjef, og om og i tilfelle hvor stort utbytte som skal deles ut til aksjeeierne innenfor det høyeste beløp som styret fastsetter. Fellesmøte bestemmer samtidig fra hvilket tidspunkt det vedtatte utbytte kan utbetales. Forretningsbankloven § 15 har i annet til fjerde ledd regler om hvem som innkaller til og leder fellesmøtet, krav til gyldig vedtak og regler om møteprotokoll.

Det følger av sparebankloven § 3 første ledd og av forretningsbankloven § 8 første ledd at en sparebank og en forretningsbank må ha tillatelse til å drive bankvirksomhet. Etter sparebankloven § 3 første ledd tredje punktum og forretningsbankloven § 8 første ledd tredje punktum må en sparebank og en forretningsbank ha tillatelse av Kredittilsynet for å ha avdeling eller filial innen den kommune hvor banken har sitt sete, og det kreves tillatelse av Kongen for å ha avdeling eller filial utenfor denne kommune.

I 1984 ble det gitt generelt forhåndssamtykke til etablering av filialer i det fylket hvor banken har sitt hovedkontor. Full innenlandsk etableringsfrihet ble innført i Norge i 1990, jf. St.meld. nr. 31 (1989-1990) om Strukturpolitikken på finansmarkedet side 6 punkt 5.13 og side 16 punkt 3 samt Innst.S nr. 169 (1989-90) om strukturpolitikken på finansmarkedet, hvor det på side 8 annen spalte fremgår at:

«Komiteen slutter seg til forslaget om at det ikke lenger skal kreves konsesjon ved etablering av filialer (avdelingskontorer) i Norge av norske forretnings- og sparebanker. Komiteen viser til at en slik adgang vil kunne bidra til å øke konkurransen.»

Melding om etablering skal sendes Kredittilsynet, jf. St.meld. nr. 31 (1989-1990) side 16.

6.3 Banklovkommisjonens forslag

Banklovkommisjonen utarbeidet i utredning nr. 4 (NOU 1998:14 Finansforetak m.v.) utkast til omfattende endringer i reglene for finansieringsinstitusjoner, og en ny lov for finansforetak. Som en del av dette ble det foreslått at daglig leder ikke skal kunne være medlem av styret i et finansforetak, jf. lovutkastet § 5-4 femte ledd. Det uttales på side 94 i utredningen at:

«Bakgrunnen for forslaget er et ønske om å gi styret en mer selvstendig stilling i forhold til den daglige ledelse i foretaket. Dagens ordning med at daglig leder i enkelte finansinstitusjoner skal være medlem av styret kan skape uklare kompetanse- og ansvarsforhold mellom styret og daglig leder. Det kan være vanskelig for styret å foreta en uavhengig vurdering av arbeidet til den daglige ledelse når daglig leder selv er styremedlem.»

Banklovkommisjonen foreslo at daglig leder gis rett og plikt til å delta i styrets behandling av saker og til å uttale seg, med mindre annet er bestemt av styret i den enkelte sak. Se lovutkastet § 5-8 annet ledd.

Banklovkommisjonen foreslo i tillegg at fellesmøtet mellom styret og forstanderskapet (sparebanker)/representantskapet (forretningsbanker) som lovpålagt organ oppheves, og at daglig leder skal tilsettes av styret. Det uttales på side 93 i utredningen at:

«Som en naturlig følge av at representantskapet i forretningsbanker foreslås opphevet og som et ledd i en forenkling av gjeldende regelverk, foreslår kommisjonen at fellesmøtet som lovpålagt organ oppheves. De oppgaver som fellesmøtet i forretningsbanker og sparebanker har, foreslås fordelt på generalforsamlingen og styret. Kommisjonen foreslår at daglig leder skal tilsettes av styret og at generalforsamlingen i forretningsbanker fastsetter utbytte.»

Det ble videre foreslått at finansforetak skal ha daglig leder uavhengig av størrelsen på eventuell aksjekapital eller organisering for øvrig. Banklovkommisjonen uttaler på side 95 at:

« Kommisjonen legger til grunn at finansforetakenes virksomhet er av et slikt omfang og kompleksitet at det er behov for å ha daglig leder. Det foreslås derfor at et finansforetak skal ha daglig leder uavhengig av størrelsen på eventuell aksjekapital eller organiseringen for øvrig.»

Banklovkommisjonen foreslo i lovutkastet § 5-20 annet ledd at finansforetakets styre og ledelse er ansvarlig for virksomheten i avdelingsorganer.

6.4 Høringsinstansenes merknader

Både Norges Bank og Den norske Bankforening uttaler i høringen av Banklovkommisjonens fjerde utredning (NOU 1998:14) på generelt grunnlag at de støtter kommisjonens forslag om endringer i eksisterende organ- og styringsstruktur. Sparebankforeningen støtter forslaget om å innføre et forbud mot at daglig leder er medlem av styret og uttaler følgende:

«Vi sier oss ellers ubetinget enig i forbud mot, og begrunnelsen for, at daglig leder ikke skal kunne være medlem av styret.»

Finansforbundet , Finansieringsselskapenes Forening og Kredittilsynet støtter den forenklingen av organstrukturen som Banklovkommisjonen foreslår og uttaler på generelt grunnlag at endringen vil innebære en organisasjonsmessig forenkling, men samtidig en tydeliggjøring av organenes ansvarsforhold. Samferdselsdepartementet uttaler følgende:

«Spesielt er vi enig i at dagens ordning med at daglig leder skal være medlem av styret i forretningsbanker og finansieringsforetak bør opphøre. Dette vil bidra til å klargjøre ansvars- og kompetanseforholdene i foretaket.»

Sparebankforeningen har senere overfor Finansdepartementet tatt opp at det er et særskilt behov for å følge opp disse delene av Banklovkommisjonens forslag i NOU 1998:14.

6.5 Departementets vurderinger

Det har i de senere år vært en utvikling og bevisstgjøring når det gjelder prinsipper for god foretaksstyring. Det legges blant annet stor vekt på å sikre styrets uavhengighet i forhold til den daglige ledelsen. Styret skal være i stand til å vurdere den daglig ledelse på uavhengig grunnlag. Dette skal bidra til klarere kompetanse- og ansvarsforhold mellom styret og daglig leder. Departementet er enig i at regelverket for banker bør legge til rette for dette. Departementet foreslår derfor et forbud mot at daglig leder (banksjef) er medlem av styret i sparebanker og forretningsbanker. Departementet foreslår at dette forbudet også skal gjelde for andre ledende ansatte, herunder leder ved lokale avdelinger og filialer. Det vises til lovforslaget del I (sparebankloven) § 14 fjerde ledd og lovforslaget del II (forretningsbankloven) § 9 tredje ledd.

Departementet er enig i at det bør være en rett og plikt for daglig leder til å delta i styrets behandling av saker og til å uttale seg, med mindre annet bestemmes av styret i den enkelte sak. Det kan i enkelte saker være mindre naturlig at en daglig leder deltar i styrets behandling. Dette må i tilfelle avgjøres av styret. Departementet forslår at daglig leder gis en rett og plikt til å delta i styrets behandling av saker og til å uttale seg, med mindre annet bestemmes av styret i den enkelte sak. Det vises til lovforslaget del I (sparebankloven) § 14 fjerde ledd og lovforslaget del II (forretningsbankloven) § 9 tredje ledd.

Departementet foreslår videre i samsvar med forslaget fra Banklovkommisjonen at fellesmøte mellom styre og henholdsvis forstanderskap/representantskap oppheves. Etter alminnelige prinsipper for god foretaksstyring, bør kompetansen til å tilsette daglig leder ligge hos styret. Departementet foreslår derfor lovfestet at daglig leder skal tilsettes av styret. Det vises til lovforslaget del I (sparebankloven) § 14 tredje ledd og § 17 annet ledd og lovforslaget del II (forretningsbankloven) § 9 annet ledd. Departementet foreslår at de øvrige oppgavene som fellesmøtet i dag har overføres til forstanderskapet i sparebanker og representantskapet i forretningsbanker. I slike saker skal forstanderskapet/representantskapet treffe vedtak etter forslag fra styret. Det vises til lovforslaget del I (sparebankloven) § 12 femte ledd og § 17 a fjerde ledd og lovforslaget del II (forretningsbankloven) § 15.

Departementet foreslår et krav om at sparebanker, i likhet med forretningsbanker, skal ha en daglig leder. Det vises til lovforslaget del I (sparebankloven) § 14 tredje ledd.

Departementet ønsker med forslaget å bidra til å skape et klarere skille mellom den leder som er bankens øverste administrative leder og øvrige ledere. Loven inneholder særlige regler som gjelder for bankens øverste administrative leder. Det er etter departementets vurdering unødvendig og kan bidra til uklarhet at loven også har lovregler om at banken kan fastsette i vedtektene at den skal ha flere banksjefer. Det foreslås derfor å oppheve de særlige bestemmelsene om øvrige banksjefer. Dette vil ikke innebære begrensninger på bankers adgang til også å ha banksjefer som er underordnet den daglige leder. Forslaget er på dette punktet derfor i hovedsak av teknisk karakter. Det vises til lovforslaget del I (sparebankloven) § 14, § 17 og § 18 og lovforslaget del II (forretningsbankloven) § 9 og § 17.

Departementet foreslår videre en forenkling av sparebankloven § 20. Sparebankloven § 20 inneholder regler om forbud mot å motta godtgjørelse fra andre enn sparebanken i anledning rettshandel for banken. Departementet foreslår at den gjeldende bestemmelsen i sparebankloven § 20 oppheves, og at allmennaksjeloven § 6-17 om godtgjørelse fra andre enn selskapet gis tilsvarende anvendelse for sparebanker. Bestemmelsene i allmennaksjeloven gjelder direkte for forretningsbanker. Departementet legger til grunn at det vil være klargjørende at allmennaksjeloven § 6-17 gjelder tilsvarende for sparebanker. Kravene vil i hovedsak være de samme som i gjeldende § 20 i sparebankloven. Det vises til lovforslaget del I (sparebankloven) § 20.

Departementet foreslår, i samsvar med Banklovkommisjonens utkast § 5-20 annet ledd, å klargjøre at bankens styre og ledelse er ansvarlig for virksomheten i avdelingsorganer. Det vises til lovforslaget del I (sparebankloven) § 7 femte ledd og lovforslaget del II (foretningsbankloven) § 12 femte ledd.

På bakgrunn av innføring av full innenlandsk etableringsfrihet i Norge i 1990, jf. St.meld. nr. 31 (1989-1990) og Innst.S. nr. 169 (1989-1990), er det ikke lenger nødvendig for sparebanker og forretningsbanker å søke om særskilt tillatelse til å etablere avdeling eller filial innen den kommune hvor banken har sitt sete eller utenfor denne kommune. Etter departementets vurdering er bestemmelsene om dette i sparebankloven og forretningsbankloven overflødige og bør oppheves. Det vises til lovforslaget del I (sparebankloven) § 3 første ledd og lovforslaget del II (foretningsbankloven) § 8 første ledd.