2 Endring av kravet til arbeidstidsreduksjon fra 40 til 50 pst. - folketrygdloven §§ 4-3 og 4-13

2.1 Innledning

Departementet foreslår å endre kravet til arbeidstidsreduksjon fra 40 til 50 pst. for å få rett til dagpenger for å styrke insentivvirkningene i dagpengeordningen.

2.2 Gjeldende rett

Etter § 4-3 annet ledd er et av hovedvilkårene for rett til dagpenger, at medlemmet har hatt et tap på minst 40 pst. av vedkommendes arbeidstid forut for arbeidstidsreduksjonen/ledigheten. Kravet gjelder som inngangsvilkår for dagpenger, samtidig som det også har betydning i forhold til gradering av dagpenger. Etter § 4-13 annet ledd inntrer retten til graderte dagpenger først når arbeidstidsreduksjonen pr. uke er 40 pst. eller mer.

2.3 Departementets vurdering og forslag

Dagpengeordningen skal gi gode insentiver til å søke arbeid. En stor andel av delvis sysselsatte dagpengemottakere jobber innenfor privat og offentlig tjenesteyting, bl.a. innen helse- og omsorgssektoren. Erfaringer fra Aetat viser at det er vanskelig å formidle arbeidssøkere med liten arbeidstidsreduksjon til annen jobb. Skjerping av kravet til arbeidstidsreduksjon kan dermed bidra til at delvis sysselsatte lettere kan få annet deltidsarbeid i tillegg.

Departementet foreslår derfor at kravet til arbeidstidsreduksjon strammes inn.

Det vises til lovforslaget, § 4-3 annet ledd og § 4-13 annet ledd.

2.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. januar 2003 og gis virkning for krav om dagpenger som settes frem etter dette tidspunkt.

Under forutsetning av at endringen bare gjøres gjeldende for nye tilfeller anslås den å innebære en innsparing i folketrygdens budsjett på 90 mill. kroner i 2003, 170 mill. kroner i 2004, og med en anslått langtidsvirkning på 220 mill. kroner.