4 Hjemmel til i forskrift å fastsette aktivitetskrav som understøtter det at personer som mottar dagpenger skal være reelle arbeidssøkere - folketrygdloven § 4-5

4.1 Innledning

Departementet foreslår å innføre hjemmel i folketrygdloven § 4-5 slik at det i forskrift kan fastsettes aktivitetskrav overfor mottakere av dagpenger. Forslaget er begrunnet i kravet om at disse skal være reelle arbeidssøkere.

4.2 Gjeldende rett

Et vilkår for rett til dagpenger er at medlemmet er reell arbeidssøker, jf. folketrygdloven § 4-5. Det å være reell arbeidssøker vil si å være arbeidsfør og raskt kunne tiltre ethvert tiltak og arbeid som vedkommende er fysisk og psykisk skikket til å ta (yrkesmessig mobilitet) hvor som helst i landet (geografisk mobilitet). Det kan lempes på disse kravene dersom sosiale hensyn som høy alder, svekket helse eller omsorgsansvar tilsier det.

Det er flere andre bestemmelser i folketrygdloven kap. 4 som understøtter kravet i folketrygdloven § 4-5 om å være reell arbeidssøker. Personer som er å anse som selvforskyldt arbeidsledige, eller som uten rimelig grunn avslår tilbud om arbeid eller tiltak, kan midlertidig miste retten til dagpenger etter folketrygdloven §§ 4-10 og 4-20. Dersom vilkårene for å være reell arbeidssøker ikke anses oppfylt, faller retten til dagpenger bort, jf. folketrygdloven § 4-21. Melde- og møteplikten i folketrygdloven § 4-8 innebærer bl.a. at dagpengemottakerne hver fjortende dag må bekrefte i melding til Aetat at de fremdeles er arbeidssøkere.

4.3 Departementets vurdering og forslag

Det er de senere år gjennomført en rekke studier som søker å belyse effekter av dagpengesystemet. Disse viser bl.a. at oppfølgingen og krav til mottakerne av dagpenger er svært avgjørende for hvor lang tid det tar før de kommer i ordinært arbeid. Erfaringene trekker i retning av at krav til å være aktive arbeidssøkere synes å være viktigere for overgangen til arbeid enn den mer direkte effekten av kvalifiseringsprogram.

Departementet finner at dagens regelverk slik det er redegjort for under pkt. 4.2 i stor grad gir Aetat mulighet til å følge opp den enkelte dagpengemottaker og prøve dennes status som reell arbeidssøker. Når det gjelder mer konkrete aktivitetskrav overfor arbeidssøkerne, gir folketrygdloven § 4-8 Aetat adgang til å sette krav om meldinger og oppmøte. Vilkårene for å være reell arbeidssøker i folketrygdloven § 4-5 forutsetter dessuten aktivitet hos den enkelte arbeidssøker ved at de er forpliktet til å ta tilbudt arbeid og delta i arbeidsmarkedstiltak.

Andre konkrete aktivitetskrav følger imidlertid ikke av gjeldende regelverk. Departementet finner at det på bakgrunn av de forskningsresultatene som er referert ovenfor, kan være hensiktsmessig å pålegge arbeidssøkere mer konkrete/spesifikke krav til aktivitet. Dette kan for eksempel dreie seg om krav til jobbsøkingsaktivitet og dokumentasjon av dette. Slike krav vil pålegge den enkelte dagpengemottaker konkrete plikter, og bør derfor reguleres formelt. Departementet finner imidlertid ikke at slike krav bør gis direkte i loven, men fastsettes i forskrift.

Departementet foreslår nytt siste ledd i folketrygdloven § 4-5 hvor det gis hjemmel til i forskrift å fastsette aktivitetskrav som understøtter den enkelte dagpengemottakers status som reell arbeidssøker. Departementet tar sikte på å utarbeide forskrift med hjemmel i denne bestemmelsen.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 4-5 nytt fjerde ledd.

4.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. januar 2003.

Det å stille krav overfor den enkelte dagpengemottaker om å være aktiv arbeidssøker, må antas å øke overgangen ut av ledighet. Dette vil innebære budsjettmessige innsparinger. Dersom de kravene om aktivitet som fastsettes med grunnlag i den foreslåtte forskriftshjemmelen krever økt oppfølging fra Aetats side, vil dette innebære økte administrative kostnader. Departementet vil komme tilbake med nærmere beregninger og vurderinger av dette i forbindelse med utarbeidelse av forskriften.