3 Heving av krav til minsteinntekt for rett til dagpenger under arbeidsløshet - folketrygdloven § 4-4

3.1 Innledning

Departementet foreslår å heve kravet til forutgående minsteinntekt for å få rett til dagpenger fra 1,25 ganger grunnbeløpet til 1,5 ganger grunnbeløpet.

3.2 Gjeldende rett

Kravet til minsteinntekt etter folketrygdloven § 4-4 er et av hovedvilkårene for rett til dagpenger under arbeidløshet. For å oppfylle kravet til minsteinntekt må medlemmet ha hatt utbetalt en arbeidsinntekt i det siste avsluttede kalenderår tilsvarende minst 1,25 ganger folketrygdens grunnbeløp på søknadstidspunktet (p.t. 67 712 kroner). Alternativt vil kravet til minsteinntekt også være oppfylt dersom vedkommende på søknadstidspunktet har hatt en samlet arbeidsinntekt på minst 3 ganger grunnbeløpet i løpet av de siste tre avsluttede kalenderårene (p.t. 162 510 kroner).

Inntekt opptjent i det kalenderår vedkommende søker om dagpenger, gir ikke rett til dagpenger. Annen pensjonsgivende inntekt som dagpenger, sykepenger mv., regnes ikke med i minsteinntekten, men tas med i dagpengegrunnlaget jf. folketrygdloven § 4-11. Med unntak for personer over 64 år, gir ikke inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet rett til dagpenger.

3.3 Departementets vurdering og forslag

Dagpengeordningen skal først og fremst gi midlertidig inntektssikring for de som har hatt en fast og reell tilknytning til arbeidslivet, og som har hatt arbeidsinntekt som viktigste kilde til livsopphold. For disse bør dagpengene gi en kompensasjon innenfor dagpengeordningens prinsipper, som sikrer en rimelig levestandard. Dagens regelverk innebærer at personer med årsinntekt ned til 67 700 kroner oppfyller kravet til minsteinntekt. Studenter med erfaring fra deltidsjobb/sommerjobb utgjør en betydelig del av dagpengemottakere med lavt inntektsgrunnlag. I tillegg kommer personer som har arbeidet deltid med lav stillingsandel.

Personer med inntektsgrunnlag i intervallet 1,25 - 1,5 ganger grunnbeløpet har en årsinntekt på 67 700 - 81 200 kroner. Det kan antas at arbeidsinntekten kun utgjør en del av grunnlaget for livsopphold for disse personene. De vil ved ledighet motta fra 3 250 til 3 900 kroner pr. måned i dagpenger. Det er grunn til å tro at et slikt inntektsnivå bare i begrenset grad utgjør reell inntektssikring.

For personer med inntektsgrunnlag i dette intervallet er det videre grunn til å tro at dagpengeytelsene oppfattes å være så lave at de i liten grad påvirker adferden i forhold til det å søke arbeid eller å ta utdanning. Dagpenger for denne gruppen må i første rekke ses på som et inntektstilskudd i tillegg til andre inntekter/ytelser.

De som mottar dagpenger skal ha arbeidssøking som sin hovedaktivitet og skal som hovedregel søke etter heltidsarbeid. Mange med lav arbeidsinntekt vil ikke ha hatt arbeid som sin hovedbeskjeftigelse forut for ledigheten. Dette taler mot at de vil ha arbeidssøking etter fulltidsjobb som hovedaktivitet etter at ledigheten inntreffer.

Dette vil imidlertid ikke gjelde alle. Lav eller manglende arbeidsinntekt siste år kan ofte skyldes at arbeidssøkeren har mindre tilknytning til arbeidslivet for eksempel som følge av svangerskapspermisjon eller andre omsorgsoppgaver. Dagpengeregelverket bør ikke bidra til å hindre arbeidstakere i å påta seg slike oppgaver, ved at kravet til minsteinntekt økes. Det alternative kravet om minsteinntekt tilsvarende tre ganger grunnbeløpet i løpet av de tre siste avsluttede kalenderår, jf. folketrygdloven § 4-4 første ledd bokstav b skal særlig ivareta hensynet til de som av ulike årsaker har en ujevn arbeidslivstilknytning. Kravet til arbeidsinntekt de tre siste avsluttede kalenderårene foreslås derfor beholdt uendret for fortsatt å sikre at medlemmer med mer varierende sysselsetting kan ytes dagpenger. Dette kan være særlig viktig for kvinner med omsorgsoppgaver.

Departementet foreslår at folketrygdloven § 4-4 endres slik at kravet til arbeidsinntekt i siste avsluttede kalenderår før det søkes om dagpenger heves til 1,5 ganger grunnbeløpet.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 4-4 første ledd.

3.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. januar 2003 og gis virkning for krav om dagpenger som settes frem etter dette tidspunkt.

Endringen medfører en budsjettmessig innsparing som anslås til 30 mill. kroner i 2003, med en langtidsvirkning på 80 mill. kroner (2005).

Heving av kravet til minsteinntekt antas å medføre at ca. 1 600 færre arbeidsledige får innvilget dagpenger i 2003.