6 Overføring mellom gjennomføringsformer
6.1 Tilbakeføring av forvarings- eller særreaksjonsdømte fra ordinært fengsel til avdeling tilrettelagt for innsatte med særlige behov
6.1.1 Gjeldende rett
Personer som er dømt til forvaring eller en strafferettslig reaksjon, skal som utgangspunkt gjennomføre straffen i avdeling tilrettelagt for dette etter straffegjennomføringsloven § 10 annet ledd, jf. straffegjennomføringsloven § 11 tredje ledd og forvaringsforskriften § 6. Lovens § 11, § 14 og § 15, og forvaringsforskriften § 7, åpner imidlertid for at særreaksjonsdømte også kan gjennomføre reaksjonen i annet fengsel.
Forvaringsforskriften § 8 regulerer tvungen overføring fra særlig tilrettelagt avdeling til annet fengsel eller avdeling. Straffegjennomføringsloven § 14 første og annet ledd regulerer uttømmende de tilfellene hvor domfelte i strid med sitt eget ønske, kan overføres fra et fengsel til et annet. En tvungen tilbakeføring fra ordinært fengsel til avdeling tilrettelagt for innsatte med særlige behov, kan i dag bare gjennomføres dersom et av vilkårene i § 14 første ledd bokstav a) til e) er oppfylt.
6.1.2 Høringsutkastet
Departementet foreslår i høringsutkastet å ta inn et nytt fjerde ledd i straffegjennomføringsloven § 14, hvor det på generelt grunnlag åpnes adgang for å tilbakeføre domfelte til avdeling tilrettelagt for innsatte med særlige behov. Vilkåret for en slik tilbakeføring er at den er nødvendig av hensyn til sikkerheten eller for å ivareta domfeltes særlige behov.
I høringsutkastet er det for øvrig ikke samsvar mellom teksten i høringsbrevet og selve forslaget til lovtekst, idet de nærmere vilkårene for overføringen – «når det er nødvendig av hensyn til sikkerheten eller for å ivareta domfeltes særlige behov» – ikke har kommet med.
6.1.3 Høringsinstansenes syn
Ingen av høringsinstansene har uttalt seg om dette forslaget.
6.1.4 Departementets vurderinger
Innsatte som gjennomfører straff i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå, kan etter straffegjennomføringsloven § 14 annet ledd overføres til annet fengsel for å forebygge brudd på ro, orden og sikkerhet i avdelingen. For forvarings- eller særreaksjonsdømte, er det etter departementets oppfatning behov for en tilsvarende generell hjemmel for å kunne overføre domfelte fra ordinært fengsel til avdeling tilrettelagt for innsatte med særlige behov. Det tidsubestemte i forvaringsstraffen og de domfeltes særlige behov for faglig oppfølgning for å kunne kvalifisere seg til løslatelse, tilsier at disse fortrinnsvis bør oppholde seg i avdeling som er spesielt tilrettelagt for dem. Dette hensynet gjør seg særlig sterkt gjeldende for domfelte som er overført fra tvungent psykisk helsevern og som etter eget samtykke er plassert i annet fengsel, jf. straffegjennomføringsloven § 15 første ledd annet punktum. Det har imidlertid vist seg at forvarings- eller særreaksjonsdømte i noen tilfeller ikke ønsker å bli overført til særskilt avdeling til tross for at de der vil få bedre oppfølging.
Departementet foreslår på denne bakgrunn et nytt fjerde ledd i straffegjennomføringsloven § 14 i tråd med forslaget i høringsutkastet, og med vilkår om at overføringen må være nødvendig for å forebygge brudd på ro, orden og sikkerhet eller for å ivareta domfeltes særlige behov.
6.2 Overføring av doms- og varetektsinnsatte i forbindelse med rettsmøter mv.
6.2.1 Gjeldende rett
Straffegjennomføringsloven § 47 annet ledd regulerer overføring av varetektsinnsatte mellom ulike fengsler og viser til de alminnelige reglene for domsinnsatte i straffegjennomføringsloven § 14. Hensynet til etterforskningen eller siktedes forsvar må ikke tale imot overføring.
6.2.2 Høringsutkastet
De alminnelige reglene i straffegjennomføringsloven § 14 gjelder i hovedsak overføring som er begrunnet i fengselsfaglige forhold. Overføring av varetektsinnsatte til annet fengsel kan imidlertid også være nødvendig ut fra hensynet til etterforskningen. Det kan også være nødvendig å overføre varetektsinnsatte til annet fengsel eller til politiarrest fordi innsatte skal møte i retten og rettslokalet ligger for langt unna til at innsatte kan fraktes til og fra fengselet hver dag. Straffegjennomføringsforskriften § 4-1 annet ledd og § 4-1 tredje ledd har allerede slike overføringsregler for varetektsinnsatte, men etter departementets syn bør reglene være hjemlet i loven. En adgang til å overføre til annet fengsel eller politiarrest i forbindelse med rettssak vil også være praktisk for domsinnsatte.
Departementet foreslår i høringsutkastet et nytt femte ledd i straffegjennomføringsloven § 14 som gir hjemmel til å overføre domsinnsatte til annet fengsel eller politiarrest i forbindelse med rettssak. Som følge av henvisningsbestemmelsen i straffegjennomføringsloven § 47 annet ledd, vil denne bestemmelsen også gjelde varetektsinnsatte. Departementet foreslår i tillegg en tilføyelse i § 47 annet ledd slik at kriminalomsorgen i særlige unntakstilfeller får adgang til å overføre varetektsinnsatte til annet fengsel ut fra etterforskningsmessige hensyn.
6.2.3 Høringsinstansenes syn
De fleste høringsinstansene som har uttalt seg, er positive til høringsforslaget, men har innspill som departementet oppfatter som presiseringer av forslaget. Sivilombudsmannen uttaler for eksempel følgende:
«Utkastene til nytt femte ledd i straffegjennomføringsloven § 14 og nytt annet ledd annet punktum i § 47 er utformet som særskilte unntaksbestemmelser. Dessuten stilles det strenge vilkår i forskriften § 4-1. Jeg vil understreke betydningen av at disse vilkårene ikke blir lempet på, men tvert imot blir praktisert strengt, slik at bruk av politiarrest under hovedforhandling blir en nødløsning for de tilfeller der annen plassering ikke er mulig. Spørsmålet vil måtte vurderes konkret fra sak til sak, og viktige momenter vil være standarden i den politiarresten det er aktuelt å overføre den innsatte til, varigheten av rettssaken og den innsattes individuelle forhold.
Som det framgår av sitatet ovenfor - - - -, er det også grunn til å vise til den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 6 nr. 3 bokstav b som fastsetter at den som er siktet for en straffbar handling, skal ha tilstrekkelige muligheter til å forberede sitt forsvar. Dette må også gjelde under gjennomføringen av hovedforhandlingen.
For de varetektsinnsatte vil dessuten prinsippet om at disse skal behandles som ustraffede og således ikke undergis andre innskrenkninger enn de som er nødvendige for å oppnå formålet med fengslingen, jf. straffegjennomføringsloven § 46, tale for en streng tolkning av loven.
Ordlyden i de foreslåtte lovbestemmelsene rammer noe videre enn dagens forskriftsbestemmelse ved at det ikke henvises til ’hovedforhandling i straffesaken’, men til ’rettssak’. Jeg går ut fra at det fortsatt er meningen at overføringsadgangen skal begrense seg til innsatte som skal møte som part i egen straffesak, og ber om at det blir vurdert å endre lovforslaget i samsvar med dette.»
Den norske advokatforening har følgende merknader til forslaget om adgang til å overføre innsatte til politiarrest:
«Utvalget vil her sterkt presisere at denne regelen må tolkes særlig strengt. Erfaringsmessig er det et stort problem for tiltalte som skal møte i straffesak at de er overført til en politiarrest. Mulighetene for søvn, oppladning og konsentrasjon er helt andre i politiarresten enn i fengselet. Dette innebærer at mulighetene for både å forklare seg og følge med under rettsforhandlingene reduseres, ofte betraktelig. En slik overføring til politiarrest bør på denne bakgrunn bare aksepteres helt unntaksvis og for et kort tidsrom.»
Norsk forening for kriminalreform (KROM) er generelt sterkt kritisk til høringsforslaget. Høringsinstansen mener for det første at formuleringen «rettssak» er for vid og åpner for å overføre innsatte ikke bare i egen straffesak, men også i sivile saker, saker der man har vitneplikt med videre. Dessuten etterlyser KROM regler om tilbakeføring etter at innsattes oppmøte i rettssaken ikke lenger er nødvendig. KROM reagerer dessuten særlig på forslaget om at kriminalomsorgen skal ha adgang til å overføre domsinnsatte til politiarrest i særlige unntakstilfeller og begrunner dette slik:
«Særlig reagerer KROM på at forslaget åpner for å overføre innsatte til politiarrest i særlige unntakstilfelle. Departementet bemerker selv at den klare hovedregel selvsagt må være at flyttingen skjer til et annet fengsel, og at det vil være naturlig å gi reglene i forskriften § 4-1 annet ledd tilsvarende anvendelse. Men selv om det er Departementets mening at dette skal være en snever regel for de særlige tilfelle, tror KROM at å lage en slik hjemmel for de få unntakssituasjoner kan gjøre det lempeligere for forvaltningen å iverksette utforholdsmessige store inngrep. Det skal dessuten ikke være nødvendig å settes i politiarrest for å delta i en rettssak – det skal ikke være nødvendig med så store omkostninger for å ivareta sin rett – et av formålene bak eksempelvis lov om fri rettshjelp, er jo nettopp at man ikke skal tape sin rett fordi man har lite penger. Vi mener det samme argumentet må gjøre seg gjeldende her.»
KROM støtter heller ikke forslaget om å innføre en adgang til å overføre varetektsinnsatte til politiarrest i forbindelse med rettssak og frykter blant annet at denne type hjemler skal føre til mer utstrakt bruk av uforholdsmessige inngrep enn hva intensjonen egentlig er.
6.2.4 Departementets vurderinger
Etter departementets mening er det behov for lovhjemmel som gir kriminalomsorgen adgang til å overføre doms- og varetektsinnsatte til annet fengsel eller politiarrest i forbindelse med rettssak og adgang til i særlige unntakstilfeller til å overføre varetektsinnsatte til annet fengsel når det anses påkrevd av etterforskningsmessige hensyn. Et klart flertall av høringsinstansene støtter dette forslaget. Innvendingene mot forslaget gjelder særlig en generell skepsis til bruk av politiarrester og at uttrykket «i forbindelse med rettssak» fanger for vidt. En av høringsinstansene etterlyser dessuten regler om tilbakeføring etter at innsattes oppmøte i rettssaken ikke lenger er nødvendig.
Departementet slutter seg til høringsuttalelsene fra Sivilombudsmannen og Den norske advokatforening om restriktiv bruk av overføring til politiarrest. Etter lovforslaget kan slik overføring bare skje i særlige unntakstilfeller og oppholdet i politiarresten skal være så kort som mulig. Straffegjennomføringsforskriften § 4-1 annet ledd gir nærmere bestemmelser om skjønnsutøvelsen for å overføre varetektsinnsatte fra fengsel til politiarrest. Etter departementets syn er det naturlig at forskriftsbestemmelsen får tilsvarende anvendelse for domsinnsatte.
Sivilombudsmannen og Norsk forening for kriminalreform (KROM) peker i sine høringsuttalelser på at ordlyden i de lovbestemmelsene som departementet foreslår, er videre enn ordlyden i straffegjennomføringsforskriften § 4-1 annet ledd. Denne bestemmelsen bruker uttrykket «hovedforhandling i straffesaken», mens lovforslaget bruker formuleringen «i forbindelse med rettssak». Sivilombudsmannen går ut fra at det fortsatt er meningen at overføringsadgangen skal begrense seg til innsatte som skal møte som part i egen straffesak, og ber om at det vurderes å endre lovforslaget i samsvar med dette. Departementet er enig i at det i de fleste tilfellene vil være overføring i forbindelse med hovedforhandling i egen straffesak som er aktuelt, men behov for overføring vil også kunne oppstå for eksempel ved fremstilling for forlenget varetektsfengsling, og når en doms- eller varetektsinnsatt skal være vitne i en straffesak. Etter sin ordlyd får bestemmelsene om overføring «i forbindelse med rettssak» også anvendelse når en innsatt skal opptre som part eller vitne i en sivil sak. I slike tilfeller er det snakk om at innsatte vil møte i retten for å ivareta sine rettigheter eller sin eiendom. Det vil da ofte være snakk om frivillig overføring. Departementet mener likevel det kan være nyttig at hjemmelen også omfatter disse tilfellene. Uttrykket «rettssak» er imidlertid lekmannspreget og gir en lite presis avgrensning. Det er for eksempel usikkert om det etter en naturlig språklig forståelse også omfatter et rettsmøte for å behandle spørsmål om forlengelse av varetekt, slik intensjonen er iflg. utkastet. Departementet går derfor i stedet inn for å bruke uttrykket «rettsmøte», som er vel innarbeidet og definert i domstolloven § 122 på en måte som varetar de behov lovendringen skal dekke.
KROM etterlyser regler om tilbakeføring etter at innsattes oppmøte i rettssaken ikke lenger er nødvendig. Meningen med departementets forslag er at kriminalomsorgen midlertidig kan overføre doms- og varetekstsinnsatte til annet fengsel eller politiarrest i forbindelse med rettssak. Normalt vil derfor kriminalomsorgen tilbakeføre innsatte etter at innsattes oppmøte i retten ikke lenger er nødvendig. Eventuell beslutning om overføring på annet grunnlag kan bare skje dersom vilkårene om overføring etter straffegjennomføringsloven § 14 jf. § 47 er oppfylt. Departementet har føyd til ordet «midlertidig» i lovteksten for å unngå misforståelser.