6 Meldefrist for skader

6.1 Innledning

Det er et vilkår for å få erstatning etter naturskadeloven at skaden er meldt til lensmannen, alternativt tingretten utenfor lensmannsdistriktene. Det har vært hevdet at fristen for å melde inn naturskader er for kort, og at dette fører til unødig mange søknader om oppreisning for oversittelse av fristen.

6.2 Gjeldende rett

Etter naturskadeloven § 7 skal en skade meldes inn senest fire uker etter at den inntrådte. Begrunnelsen for en så vidt kort meldefrist har dels vært at skadens årsak og omfang blir vanskeligere å fastslå etter hvert som tiden går, dels hensynet til at skadelidte bør kunne komme raskt i gang med gjenoppretting av skaden. Styret for Statens naturskadefond kan bestemme at en erstatningssak skal tas opp til behandling selv om meldefristen er oversittet dersom omstendighetene taler for det. Gjennom ankenemndas klagesaksbehandling har denne bestemmelsen blitt praktisert relativt liberalt, slik at det har blitt gitt oppreisning for oversittelse av fristen selv når den har vært oversittet i mange måneder. Begrunnelsen har vært at forarbeidene til naturskadeloven har gitt føringer på at bestemmelsen skal praktiseres med en viss liberalitet, og at det ikke er meningen at fristen skal stenge for berettigede krav.

Praktiseringen av dagens regler om oppreisning for oversittelse av meldefristen kan fremstå noe uklar med hensyn til hvilke momenter som taler for at oppreisning gis. Etter naturskadeloven § 7 skal det kunne gis oppreisning dersom omstendighetene taler for det, og forsinkelsen ikke medfører «noen annen ulempe», jf. « Innstilling om sikring mot og erstatning for naturskader» fra 1959. Ut over dette fremgår det verken av loven eller forarbeidene hvilke momenter som kan eller bør vektlegges ved vurderingen av om oppreisning skal gis. Dette kan skape forskjellsbehandling mellom ellers like tilfeller. De som forholder seg til lovens hovedregel taper sitt krav, mens de som ikke godtar et avslag vil kunne få oppreisning.

6.3 Høringsnotatet

Departementet mente det er grunnlag for å foreslå endringer i meldefristens lengde og reglene for oppreisning for oversittelse av meldefristen. I høringsnotatet ble meldefristen foreslått forlenget til tre måneder etter at skaden oppstod. Departementet mente at en slik frist burde være tilstrekkelig til at en grunneier kan besiktige sin eiendom etter en naturulykke.

Departementet foreslo videre at anledningen til å gi oppreisning for oversittelse av meldefristen skulle innskrenkes, og fremmet forslag om endringer i naturskadeloven § 7 som skulle gjenspeile dette. Etter forslaget skulle oppreisning bare gis dersom særlige grunner taler for det. Det ble anført at behovet for oppreisning vil bli redusert hvis meldefristen forlenges fra fire uker til tre måneder. Departementet la videre til grunn at skadelidte som hovedregel bør tape sitt krav dersom meldefristen oversittes.

6.4 Høringsinstansenes syn

Både Norges Skogeierforbund, Ankenemnda for Statens naturskadefond og Forbrukerrådet har merknader til forslaget om endring av meldefristen. Norges Skogeierforbund mener at fristen må utvides til minimum tre måneder, og peker på at det for skogskader i visse situasjoner er større behov for utvidet frist enn for andre type skader. Ankenemnda og Forbrukerrådet går inn for at dagens praksis for å få oppreisning for oversittelse av meldefristen beholdes dersom fristen settes til tre måneder. Begge mener imidlertid at meldefristen bør samordnes med forsikringsavtalelovens tilsvarende bestemmelse som er ett år.

6.5 Departementets vurderinger

Høringsinstansene har gitt sin tilslutning til å endre fristen for å melde fra om naturskader fra fire uker til 3 måneder, og departementet fremmer forslag om en lovendring i samsvar med dette. Departementet har vurdert om meldefristen bør harmoniseres med forsikringsavtalelovens bestemmelse, dvs. ett år etter at forsikrede fikk kunnskap om de forhold som begrunner kravet, jf. forsikringsavtaleloven § 8-5. En mener imidlertid at hensynet til å kunne fastslå skadens omfang taler mot en så lang meldefrist. Hvis det samlede skadeomfang er stort er det også viktig at staten får oversikt over erstatningsomfanget rimelig raskt.

Ved vurderingen av om det skal gis oppreisning for oversittelse av meldefristen, mener departementet det bør legges vekt på skadelidtes mulighet til å melde skaden innen fristens utløp. Det bør være særlige grunner som har ført til fristoversittelsen. Av hensyn til likebehandling bør dette være utgangspunkt for vurderingen av om oppreisning skal gis. Med de kommunikasjonsmuligheter som er i dag, er det naturlig å innskjerpe overholdelsen av slike frister. Nærmere om hva som skal anses som særlige grunnerer inntatt i kapittel 9.1, under merknadene til naturskadeloven § 7.