9 Merknader til de enkelte bestemmelsene

9.1 Til endringene i naturskadeloven

Til § 5

Det foreslås inntatt i første ledd, 2. punktum at det ikke kan gis erstatning for stormskader på skog etter naturskadeloven, dersom ikke noe annet er bestemt i forskrifter gitt av Kongen. Med stormskader forstås alle skader forårsaket av vind, og knyttes ikke alene til storm som et meteorologisk begrep. Forskriftene vil bl.a. kunne inneholde nærmere anvisninger på hvilket tak som skal gjelde for de alminnelige forsikringer i et katastrofetilfelle. For nærmere omtale av dette vises det til kapittel 4.3.

Til § 7

Fristen for å melde fra om en skade foreslås forlenget fra fire uker til tre måneder etter at skaden inntrådte. Er det en storm som varer over flere dager, regnes fristen fra den dag stormen stilnet av. Videre foreslås det at det kun kan gis oppreisning for oversittelse av fristen dersom særlige grunner taler for det. Styret i Statens naturskadefond må vurdere spørsmålet om å akseptere en oversittelse av fristen i det konkrete tilfelle. Praktiseringen av bestemmelsen bør være streng. Med særlige grunner menes tilfelle hvor den skadelidte på grunn av sykdom, inntrufne omstendigheter eller mangel på faktiske muligheter ikke har kunnet komme til eiendommen for å gjøre seg kjent med skaden. Endringen innebærer at en oversittelse av meldefristen som hovedregel vil føre til at skadelidte taper sin rett til erstatning. Styrets avslag på søknader om å få akseptert en oversittelse av fristen, kan påklages til ankenemnda for Statens naturskadefond. Det vises til nærmere omtale av denne endringen i kapittel 6.3.

Til § 8

Første ledd foreslås endret slik at det fremgår helt klart at lovens hovedregel er at naturskader skal takseres ved lensmannsskjønn. Det er ikke gjort realitetsendringer i forhold til gjeldende bestemmelse.

Forslag til annet ledd tilsvarer med noen endringer gjeldende tredje ledd. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å fravike hovedregelen om taksering ved lensmannsskjønn, enten ved at skaden takseres av en privat takstmann, eller at skadelidtes skadeoppgave godtas. Det foreslås presisert i loven at skadelidtes samtykke må foreligge før fondsstyret bestemmer en alternativ taksering. Grunnen til dette er at skadelidte gjennom å godta alternativ taksering, fraskriver seg retten til å begjære overskjønn. Det må sørges for at slikt samtykke kan dokumenteres i ettertid. Dersom ikke fondsstyret gir samtykke til at skaden kan takseres på annen måte, må skaden takseres etter reglene for lensmannsskjønn. Forslaget innebærer at en avvikler ordningen etter gjeldende lov med en mulighet for å kreve takst holdt ved rettslig skjønn. Alle naturskader skal etter dette takseres ved lensmannsskjønn dersom ikke fondsstyret godtar privat taksering eller skadelidtes skadeoppgave.

Forslag til tredje ledd tilsvarer gjeldende annet ledd, men det foreslås presisert i lovteksten at takststyreren skal foreta en selvstendig vurdering av om det er grunnlag for å holde takst.

Forslag til fjerde ledd tilsvarer gjeldende fjerde ledd.

Til §§ 10 og 11

Begrepet bruksverdi i gjeldende § 10 første ledd og § 11, annet ledd nr. 4 foreslås erstattet med verdistigning. Dette vil gi fondsstyret hjemmel til å gjøre avkortinger ved erstatningsutmålingen der gjenopprettingen har ført til en verdistigning på det skadede objekt. Dersom objektet har fått høyere omsetnings- eller teknisk verdi kan dette komme til fratrekk. Dette gjør bestemmelsen mer håndterbar i forhold til dagens regel om at økt bruksverdi kan komme til fradrag. En vei kan få økt teknisk verdi som følge av en gjenoppretting uten at bruksverdien øker, og dette bør etter departementets mening kunne komme til fratrekk ved erstatningsutmålingen. Det vises for øvrig til omtale av dette i kapittel 7.3 foran.

9.2 Til endringen i lov om naturskadeforsikring

Til § 1 første ledd

I et nytt 3. punktum er det inntatt bestemmelse om at en forsikring på bolighus og fritidshus også skal omfatte naturskader på hage, hageanlegg og gårdsplass, oppad begrenset til 5 dekar, inkludert den delen av tilførselsvei som ligger innenfor denne hagen, hageanlegget og gårdsplassen.

Departementet legger til grunn at for landbrukseiendommer skal hage, hageanlegg og gårdsplass omfatte det samme avgrensede arealet (innenfor 5 dekar) i tilknytning til våningshuset (bolighuset) med driftsbygninger, dersom arealet rundt våningshuset og driftsbygningene fremstår som en samlet enhet. Der våningshuset og driftsbygningene fremstår som en samlet enhet med hage, hageanlegg og gårdsplass innenfor arealavgrensningen, skal man ikke skille ut et areal som bare anses å være til nytte for boligen. Skader på arealer knyttet til industrianlegg skal omfattes av den statlige ordningen, mens skader på gårdsplass i tilknytning til driftsbygning skal dekkes av alminnelig forsikring.

Grensen for hva som regnes som hage, hageanlegg og gårdsplass som tilhører et bolig- eller fritidshus vil i de fleste tilfeller være tomtegrensen. I noen tilfeller vil dette imidlertid kunne være en for omfattende definisjon. Det kan gjelde mindre landbrukseiendommer som først og fremst har en funksjon som bosted, og i tillegg hus eller hytter på relativt store tomter.

Begrepene hage og hageanlegg er omtalt i Andreas Arntzen, Forsikringsrett (1995) side 155-156, der det blant annet heter følgende:

«Med «hage» menes vanligvis det område omkring et beboelseshus som tilhører huseieren, og som disponeres av ham eller husets beboere. Også det areal som for en større villaeiendom betegnes som «park», er hage i vilkårenes forstand. Begrepet «hageanlegg» omfatter vegetasjon, bed, trapper, gelendre, porter, forstøtnings- og pyntemurer, svømme- og andre bassenger, veier, broer og andre innretninger i hage, som ikke er løsøre eller del av bygning. ... Hageanlegg omfatter videre hagens pryd- og nyttevekster, så som prydtrær og prydbusker, frukttrær, bærbusker, hageblomster, grønnsaker og gressplen. ... Om vilkårenes begrep «hageanlegg» også omfatter naturens egen vegetasjon, f.eks. ville trær og busker, samt gressvoll på en naturtomt, kan være noe tvilsomt. Slik vegetasjon er ikke anlagt. Blant toneangivende selskaper er det imidlertid praksis at naturlig vegetasjon som man under eiendommens bebyggelse eller hagens bearbeidelse bevisst har tatt sikte på å bevare, eller som representerer et estetisk og økonomisk aktivum for eiendommen, anses som hageanlegg.»

Med hageanlegg i lov om naturskadeforsikring forstås en opparbeidet hage knyttet til bolig- eller fritidshus. Forsikringen skal dekke skade på grunn, beplantning og forstøtningsmurer, samt tekniske eller andre innretninger som er en naturlig eller nødvendig del av hageanlegget. Sitatet ovenfor gir veiledning ved vurderingen av hvilke objekter som omfattes av «hageanlegg».

Med gårdsplass forstås det areal som er bearbeidet med sikte på transport inn til bebyggelse, samt parkering og buksering av kjøretøyer m.m., det som gjerne blir kalt tunet på eiendommen. Med gårdsplass menes gårdsplass både i tilknytning til bolig- og fritidshus og landbrukseiendommer.

En tilførselsvei er en vei som er opparbeidet for eller nødvendig for å komme fra eller til eiendommens bebyggelse.