7 Reglene om taksering

7.1 Innledning

Departementet har foretatt en vurdering av avkortingsbestemmelsene i naturskadeloven § 11 annet ledd. En mener det ikke er behov for å gjøre vesentlige endringer i disse bestemmelsene, men foreslår noen justeringer i lovtekstene i naturskadeloven § 10 og § 11 annet ledd nr. 4.

7.2 Gjeldende rett

Når styret for Statens naturskadefond mottar en skadetakst, skal det avgjøre om det foreligger en erstatningsberettiget naturskade, og så utmåle erstatning, jf. naturskadeloven § 11 første ledd. Ved utmålingen av erstatning skal styret vurdere taksten, og foreta eventuelle avkortinger etter § 11 annet ledd nr. 2, 3, 4 og 6 dersom det finner grunn til det. Styret for Statens naturskadefond har vært restriktiv når det gjelder anvendelse av avkortingsbestemmelsene de siste 10-12 årene.

Etter naturskadeloven § 10 første ledd skal lensmannsskjønnet ved takseringen av en naturskade sette taksten til omkostningene ved gjenoppretting av skaden dersom gjenoppretting er mulig. Hvis det kreves at skaden utbedres på en slik måte at faren for naturskade minkes, skal merkostnader ved dette takseres særskilt, jf. takseringsforskriften § 6. Hvis den skadede gjenstand etter utbedringen vil få større bruksverdi, skal dette også takseres særskilt, jf. § 10 første ledd. Ved fastsettelsen av erstatning kan så taksert økning i bruksverdi komme til fradrag, jf. § 11 annet ledd nr. 4.

Det fremgår av « Innstilling om sikring mot og erstatning for naturskader» fra 1959 at omkostningene ved gjenoppretting av skaden er kostnadene ved å sette den skadede tingen i samme stand som den var i før naturulykken inntraff. Dersom det ikke er hensiktsmessig å sette tingen tilbake i samme stand, gis det i innstillingen uttrykk for at dette bør komme i fratrekk slik at staten ikke dekker en verdistigning. Dette innebærer at verdistigning skal takseres særskilt, men praksis varierer noe i slike tilfelle. I 1979 ble loven endret på dette punktet, slik at det var eventuell økning i bruksverdien som skulle komme i fratrekk. Begrunnelsen var at naturskadeloven § 11 annet ledd nr. 2 bruker begrepet bruksverdi.

7.3 Høringsnotatet

Etter en naturskade vil det i noen tilfeller være åpenbart at det ikke er hensiktsmessig å tilbakeføre den skadede tingen til samme stand som den var i før skaden inntraff. Det er viktig å skille mellom hva som er gjenoppretting av skade, og hva som er sikringstiltak for å hindre at skader skjer igjen. I de tilfeller der en oppgradering ikke blir regnet som et sikringstiltak, har det i praksis vist seg vanskelig ved takseringen å fastslå om den skadede gjenstand etter gjenoppretting får større bruksverdi enn den hadde før skaden inntraff. Selv om bruksverdien for eieren er uforandret, kan kvalitets- eller standardhevingen føre til at for eksempel omsetningsverdien på eiendommen stiger. I høringsnotatet mente departementet at en slik kvalitets- eller standardheving ikke bør dekkes av den statlige naturskadeordningen. Hvis skadelidte på grunn av krav fra offentlig myndighet eller selv ønsker å utbedre på en måte som gjør at risikoen for skade minkes, burde skadelidte selv dekke utgiftene ved dette. Det samme gjelder hvis standarden på det skadede objektet heves.

Departementet foreslo derfor å erstatte begrepet bruksverdi i § 10 med verdistigning slik loven lød før lovendringen i 1979. Departementet mente verdistigning henspeiler mer på teknisk verdi eller omsetningsverdi enn den subjektive verdien for eieren slik bruksverdi gjør.

Endringen i § 10 medfører at § 11 annet ledd nr. 4 ble foreslått endret tilsvarende. Ved fastsetting av erstatningen kan styret for Statens naturskadefond trekke fra den takserte verdistigningen dersom det finnes rimelig. Dette innebærer at erstatningen kan fastsettes til kostnadene ved å gjenopprette skaden, mens utbedring ut over dette må skadelidte selv dekke dersom det av rimelighetsgrunner ikke gis erstatning også for kostnader som medfører verdistigning.

Begrepet bruksverdi er også brukt i avkortingsbestemmelsen i § 11 annet ledd nr. 2. Erstatningen kan nedsettes eller helt nektes når ting som ikke har bruksverdi blir rammet av en naturskade eller når gjenanskaffelsesverdien er vesentlig høyere enn bruksverdien. Departementet mente det er hensiktsmessig å beholde bruksverdibegrepet i denne bestemmelsen. Det er andre vurderinger enn dem som er aktuelle etter § 11 annet ledd nr. 4 som gjøres ved eventuell avkorting etter denne bestemmelsen. Etter § 11 annet ledd nr. 2 er det tingens bruksverdi før skaden inntraff som er avgjørende.

Naturskadeloven §§ 8 og 9 gir regler om taksering av naturskader. Lovens hovedregel er at naturskader skal takseres ved lensmannsskjønn. Bestemmelsene om dette kan fremstå som noe kompliserte. Departementet foreslo enkelte endringer i § 8 for å gjøre reglene lettere tilgjengelige. Endringene er nærmere omtalt i kapittel 9.1 i kommentarene til § 8.

7.4 Høringsinstansenes syn

Det er ikke kommet bemerkninger fra noen av høringsinstansene til forslaget om å erstatte begrepet bruksverdi med verdistigning, eller de foreslåtte endringer i § 8.

7.5 Departementets vurderinger

Departementet fremmer forslag til endringer i naturskadeloven §§ 8, 10 og 11 annet ledd nr. 4 i samsvar med det som fremgår av kapittel 7.3 foran.