8 Administrative og økonomiske konsekvenser

Forslagene til lovendringer vil ha visse administrative og økonomiske konsekvenser. De administrative konsekvensene vil særlig bestå i at det arbeidet som styret for Statens naturskadefond i dag har i forbindelse med stormskader på skog og naturskader på hager, hageanlegg og gårdsplasser samt tilførselsvei i hovedsak vil bli overført til forsikringsselskapene. Omleggingen vil også medføre at behovet for lensmannsskjønn vil bli noe redusert. Det er også grunn til å anta at den samlede ressursbruken vil gå noe ned, særlig i forhold til stormskader på skog hvor både styret for Statens naturskadefond og et forsikringsselskap i dag i en del tilfeller behandler søknader om erstatning for de samme skadehendelser. Det må anses å være en fordel at den enkelte skadelidte for disse typer skader i hovedsak i motsetning til i dag kan forholde seg til en instans.

Basert på erfaringstall for de siste 10 år kan det antas at utgiftene til naturskadeerstatninger vil bli redusert med i størrelsesorden ca. 20 mill. kr pr. år i gjennomsnitt, hvorav ca. 8-10 mill. kr gjelder redusert utbetaling ved skogskader og ca. 10-12 mill. kr ved skader på hager, hageanlegg og gårdsplasser mv. Forskriftsendringen knyttet til opphevelse av den øvre beløpsgrense for skadelidtes andel, omtalt i Landbruks- og matdepartementets budsjettproposisjon for 2005, jf. kapittel 2 foran, vil gi en ytterligere innsparing på statsbudsjettet på ca. 4 mill. kr. Forsikringsselskapene vil på sin side beregne en viss økning i forsikringspremiene. For hager, hageanlegg og gårdsplasser forventes økningen å bli ganske beskjeden på grunn av de relativt lave utbetalingene ved denne type naturskader hensett til det store antallet forsikringstakere. Når det gjelder forsikring av skog mot stormskader, vil premieøkningen bli en del høyere ettersom statistikk for tidligere år viser et relativt større skadeomfang i forhold til innbetalt premie enn ved skader på hager, hageanlegg og gårdsplasser. Det vil imidlertid være anledning til å benytte skogavgiftsmidler til dekning av forsikringspremien. Skogeiere som ikke tegner forsikring står uten den sikkerhet som naturskadeordningen kostnadsfritt til nå har representert for skader ut over 2 års beregnet produksjonsnivå (nyttbar tilvekst), på linje med dem som ikke tegner boligforsikring.