2 Tilhøvet til Grunnlova § 100

Lovfesting av prinsippet om redaksjonell fridom vil innebere ei avgrensing av eigaren/utgivaren sin rett til å ytre seg gjennom eige medieføretak. Det er difor grunn til å sjå nærmare på tilhøvet til Grl. § 100 om ytringsfridom.

Ytringsfridomskommisjonen tok opp spørsmålet i NOU 1999: 27 «Ytringsfrihed bør finde Sted». Kommisjonen tok ikkje stilling til om Kulturdepartementets framlegg frå januar 1998 var i strid med den då gjeldande § 100 i Grunnlova, men la til grunn at framlegget ikkje ville kome i konflikt med kommisjonens framlegg til ny § 100.

I St.meld. nr. 26 (2003-2004) Om endring av Grunnloven § 100 viser Justisdepartementet til argumenta som Ytringsfridomskommisjonen la fram for og imot lovfesting og konkluderer med følgjande:

«Etter departementets syn bør en ta opp igjen spørsmålet om lovfesting av den redaksjonelle uavhengighet. Hensynene bak en slik lovfesting bør veie tyngre enn at lovgiverne bør være forsiktige med å gripe inn i interne kompetanseforhold i medievirksomhetene.

Departementet legger til grunn at en lovfesting av prinsippet om redaksjonell uavhengighet ikke kommer i konflikt med forslaget til forbud mot forhåndskontroll, forutsatt at loven tar vare på den typen forbehold som ligger i Redaktørplakatens henvisning til «grunnsyn og formålsbestemmelser».»

Innst. S. nr. 270 (2003-2004) uttalte Kontroll- og konstitusjonskomiteen følgjande:

«Komiteens flertall; medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at den grunnlovsbestemmelsen flertallet går inn for ikke er til hinder for slik lovfesting.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har merket seg Ytringsfrihetskommisjonens vurdering av at lovfesting av redaksjonell uavhengighet ikke kommer i konflikt med kommisjonens forslag til nr. § 100, fjerde ledd i Grunnloven og legger dette til grunn.

Komiteen viser til at en lovregulering kan bidra til ytterligere å befeste prinsippet om redaksjonell uavhengighet, som i dag står sterkt i det norske mediemiljøet. Komiteen har registrert en tendens til økende eierkonsentrasjon i mediebransjen, ofte på tvers av landegrensene. Det kan ikke utelukkes at det vil komme sterke og dominerende eiere inn i det norske mediemarkedet, som ikke har den samme respekten for prinsippet om redaksjonell frihet som vi har vært vant til.

Komiteen har merket seg at departementet viser til at hensynet til mediebedriftenes frihet kan trekke i motsatt retning, og at et forslag om lovfesting bør gis en utforming som - så langt det er mulig - tar høyde for de hensynene som taler mot en lovregulering blir ivaretatt. Komiteen legger til grunn at Regjeringen vil utarbeide og fremme for Stortinget et lovforslag i tråd med de vurderingene og avveiningene som går fram under dette punktet i meldingen.»

Ny § 100 i Grunnlova vart vedteken og sett i kraft 30. september 2004.

Departementet legg etter dette til grunn at ei lovfesting av den redaksjonelle fridomen ikkje vil vere i strid med gjeldande § 100 i Grunnlova. Føresetnaden er at lova tek vare på den typen atterhald som ligg i tilvisinga til «g runnsyn og formålsbestemmelser » i Redaktørplakaten, jf. nærmare om dette under punkt 6.3.

Med utgangspunkt i merknaden frå Kontroll- og konstitusjonskomiteen vil departementet i den nærmare utforminga av lovframlegget ta omsyn til dei motførestillingane mot lovfesting som vart reist av Ytringsfridomskommisjonen og Justisdepartementet under arbeidet med ny § 100 i Grunnlova.