2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Garantier
2.1.1 Forbrukerkjøpsloven og markedsføringsloven
Forbrukerkjøpsloven viderefører de bestemmelsene med betydning for garantier som fremgikk av lov 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp. For å tydeliggjøre gjennomføringen av direktiv 1999/44/EF om visse sider ved forbrukerkjøp og tilknyttede garantier ble det også gitt en uttrykkelig bestemmelse i forbrukerkjøpsloven § 18 tredje ledd om at en garanti er bindende for garantigiveren. I Ot.prp. nr. 44 (2001-2002) ble det videre vurdert om man skulle lovregulere de nærmere virkningene av å bruke ordet garanti, men dette ble ikke foreslått. I Ot.prp. nr. 44 (2001-2002) s. 176 heter det:
«Utvalget drøfter i NOU 1993: 27 s. 126-127 spørsmålet om det bør innføres en bestemmelse som svarer til den svenske konsumentköplagen § 21. Den svenske bestemmelsen innebærer at garantier utløser rett til å gjøre gjeldende alle mangelsbeføyelsene i loven. Selgeren kan med andre ord ikke tilby noen, men avskjære andre av lovens beføyelser. Utvalget konkluderer med at det ikke vil foreslå noen slik bestemmelse. Dette begrunnes med at misbruk av garantier bør løses gjennom markedsføringsloven § 2, og at en bestemmelse som den svenske kan motvirke garantier som er til gunst for kjøperen.
Departementet slutter seg til utvalgets konklusjon, og vil særlig peke på at en bestemmelse som den svenske kan motvirke garantier som ellers er til gunst for kjøperen. Det gjelder særlig i tilfeller hvor andre misligholdsbeføyelser enn de tilbudte i praksis er av mindre betydning for kjøperen.
Departementet vil gjøre oppmerksom på at den svenske bestemmelsen om garantier er under vurdering med utgangspunkt i en utredning om nye forbrukerregler inntatt i SOU 1995: 11 (s. 93-116). Departementet finner det uansett ikke gunstig å foreslå en regel etter mønster av den svenske på et tidspunkt der den svenske bestemmelsen vurderes endret.»
Forbrukerkjøpsdirektivets øvrige bestemmelser om garantier ble gjennomført ved endringer i markedsføringsloven, jf. lov 21. juni 2002 nr. 30, som ble vedtatt på grunnlag av Ot.prp. nr. 43 (2001-2002) og Innst. O. nr. 48 (2001-2002). Bestemmelsene fremgår av markedsføringsloven kapittel II a. Det ble her lovfestet ytterligere krav til garantier, utover de kravene direktivet stilte, for å klargjøre forholdet mellom reklamasjonsrettigheter etter loven og krav etter en garanti – et skille som tidligere ofte synes å ha vært noe uklart for kontraktspartene.
Ved behandlingen av forbrukerkjøpsloven gikk Stortinget inn for at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med forslag til en sivilrettslig bestemmelse om garantier. Justiskomiteen uttaler følgende om spørsmålet i Innst. O. nr. 69 (2001-2002) s. 12:
« Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti , vil påpeke at garantibegrepet i forbrukerkjøp i stor grad har forvirret forbrukeren og i flere tilfeller innskrenket rettighetene ut fra kjøpslovgivningen. Flertallet ønsker derfor en klargjøring av garantibegrepet, og at det knyttes klare rettsvirkninger til dette når det tas i bruk.
Sverige har bestemmelser om garantier i sin konsumentkjøpslov. Bestemmelsen i Svensk konsumentköplag (§ 21) lyder:
«Har säljaren eller nogon annan för hans räkning genom en garanti eller liknande utfästelse åtagit sig att under en viss tid svara för varan eller en del därav eller för en egenskap hos varan, skall fel anses föreligga, om varan under den angivna tiden försämras i det avseende som utfästelsen omfattar.
Førsta stycket gäller inte, om det görs sannolikt att försämringen beror på en olyckshändelse eller därmed jämförlig händelse eller på vanvård, onormalt brukande eller nogot liknande förhållande på köparens sida.»
Bestemmelsen fastsetter at det foreligger en mangel dersom det foreligger et brudd på garantien. Dette fører igjen til at kjøperen kan gjøre alle mangelsbeføyelsene gjeldende.
Flertallet er i utgangspunktet positiv til en tilsvarende regel i den nye norske forbrukerkjøpsloven. Forslaget fra departementet går ut på at garantien skal være rettslig bindende på de vilkår som er gitt. Det følger videre av forslaget at forbrukerkjøpsloven ellers er ufravikelig, det vil si at en garanti som søker å frata forbrukeren mangelsbeføyelser i reklamasjonsperioden ikke vil være gyldig. Forbrukeren er således gitt et visst vern ved garantier. Videre vil reglene om bruk av garantier i markedsføringsloven styrkes og til dels henge sammen med forbrukerkjøpslovens regler. En regel som den svenske vil således ved første øyekast ha mindre betydning i Norge. Det er imidlertid et poeng at markedsføringsloven ikke gir sivilrettslige sanksjoner.
Flertallet ber Regjeringen ut fra ovennevnte komme tilbake til Stortinget med forslag til bestemmelse vedrørende garantier.»
2.1.2 Høring
På bakgrunn av Stortingets anmodning sendte Justisdepartementet 29. juli 2004 på høring et forslag til en ny bestemmelse om garantier i forbrukerkjøpsloven. Høringsnotatet ble sendt til følgende organisasjoner og institusjoner:
Departementene
Regjeringsadvokaten
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forbrukertvistutvalget
Statens institutt for forbruksforskning
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø
Autoriserte Bruktbilhandleres Landsforbund
Bilimportørenes Landsforening
Byggmesterforbundet
Byggherreforeningen
Dagligvareleverandørenes forening
De norske Bokklubbene as
Den Norske Advokatforening
Den norske Bokhandlerforening
Den norske Dommerforening
Den norske stats husbank
eforum.no
Eiendomsmeglerforetakenes Forening
ElektronikkForbundet
Elektro- og Elektronikkbransjen
Elektronikk Importør Foreningen
Elite Foto
Energiforsyningens fellesorganisasjon
Entreprenørforeningen Bygg & Anlegg (EBA)
Fellesforbundet
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Fotorådet
Glassbransjens arbeidsgiverforening
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Hobby- og Leketøyhandlernes Forening
HSH, Seksjon møbel og interiør
Isolasjonsfirmaenes Forening
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Juss-Buss
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Nord-Norge
Kommunenes Sentralforbund
Konkurransetilsynet
Kontor- og datateknisk Landsforening (IKT-Norge)
Kreditorforeningen i Oslo
Kredittilsynet
Landsorganisasjonen i Norge
Leverandørforeningen for mobiltelefoner og radiokommunikasjon
Maler- og byggtapetsermestrenes Landsforbund
Maskinentreprenørenes Forbund
Norges Automobil-Forbund
Norges Bilbransjeforbund
Norges Bondelag
Norges Byggmesterforbund
Norges Båtbransjeforbund
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Eksportråd (Innovasjon Norge)
Norske Elektroleverandørers Landsforening
Norges Elektriker- og kraftstasjonsforbund
Norges Energiverkforbund
Norges Fiskarlag
Norges Handelsstands Forbund
Norges Huseierforbund
Norges Hytteeierforbund
Norges Ingeniørorganisasjon
Norges Jernvarehandlerforbund
Norges Juristforbund
Norges Kooperative Landsforening
Norges Kreditorforbund
Norges Kvinne- og familieforbund
Norges Markedsføringsforbund
Norges Musikkhandlerforbund
Norges Praktiserende Arkitekter
Norges Rederiforbund
Norges Skogeierforbund
Norges Zoohandleres Bransjeforening
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norsk Direkte Markedsføringsforening
Norsk forening for bygg- og entrepriserett
Norsk Kennel Klub
Norsk Renseri- & vaskeriforbund
Norsk senter for menneskerettigheter
Norsk Ventilasjon og Energiteknisk Forening
Norske Arkitekters Landsforbund
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske Inkassobyråers Forening
Norske Murmestres Landsforening
Norske Skohandleres Forbund (HSH)
Norske Trevarefabrikkers Landsforbund
NORVAR
Næringslivets Hovedorganisasjon
Parfymehandlernes Landsforbund
Pukk- og grusleverandørenes landsforening
Rettspolitisk forening
Rådgivende Ingeniørers forening
Sorenskriveren i Orkdal
Sparebankforeningen i Norge
Standard Norge
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Tekna
Teknologibedriftenes Landsforening
Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
Høringsfristen var 1. november 2004. Følgende høringsinstanser har hatt merknader til forslaget:
Barne- og familiedepartementet
Olje- og energidepartementet
Den Norske Advokatforening
Elektro- og ElektronikkBransjen, Norske Elektroleverandørers Landsforening og ElektronikkForbundet (felles høringsuttalelse)
Energibedriftenes Landsforening
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forbrukertvistutvalget
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Landsorganisasjonen i Norge
Maskinentreprenørenes Forbund
Norges Automobil-Forbund
Coop NKL BA
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norsk Kennel Klub
AL norsk vann og avløp BA (NORVAR)
Næringslivets Hovedorganisasjon
Høringsinstansenes syn vil bli tatt opp i forbindelse med drøftelsen av de enkelte spørsmål.
2.2 Forholdet mellom regler om absolutte reklamasjonsfrister i enkelte kontraktslover og foreldelseslovens regler
I høringsnotatet om garantier, jf. punkt 2.1, reiste departementet også et spørsmål om forholdet mellom regler om absolutte reklamasjonsfrister i enkelte kontraktslover og foreldelsesloven. Bakgrunnen var at departementet i Ot.prp. nr. 44 (2001-2002) s. 116 signaliserte at man ville komme tilbake til spørsmålet. Det vises til punkt 2.1.2 for en oversikt over høringsinstansene.
Følgende høringsinstanser har hatt synspunkter på dette spørsmålet:
Barne- og familiedepartementet
Olje- og energidepartementet
Advokat Alex Borch
Den Norske Advokatforening
Husbanken
Elektro- og ElektronikkBransjen, Norske Elektroleverandøreres Landsforening og ElektronikkForbundet (felles høringsuttalelse)
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Landsorganisasjonen i Norge
Norsk Kennel Klub
Norges Automobil-Forbund
Norges vassdrags- og energidirektorat
A/L Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norges Kooperative Landsforening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Forbrukertvistutvalget
2.3 Digitale ytelser
2.3.1 Forbrukerkjøpsloven. Utredningsoppdrag
I Ot.prp. nr. 44 (2001-2002) Om lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven) s. 71-74 drøftet Justisdepartementet spørsmålet om forholdet mellom forslaget til ny forbrukerkjøpslov og digitale ytelser.
Bakgrunnen var at både Forbrukerrådet og Forbrukerombudet under høringen av forslaget til forbrukerkjøpslov pekte på behovet for å avklare hvilket vern forbrukerne har i forbindelse med distribusjon av digitale ytelser over nettet.
Det fremgår av Ot.prp. nr. 44 (2001-2002) s. 72 at overføring av filer lagret på fysiske objekter, for eksempel en CD, allerede er omfattet av kjøpslovgivningen. Det samme gjelder når det ved kjøp av datamaskiner følger med programvare som ligger lagret som filer i maskinens harddisk. Departementet gikk imidlertid inn for at overføring av filer gjennom nettet ikke skulle anses som kjøp, jf. uttalelsene på s. 73 i proposisjonen:
«Departementet konstaterer etter dette at digitale ytelser reiser spørsmål om særregler på flere punkter. Det kan heller ikke ses bort fra at det vil være behov for særregler på ytterligere punkter enn de som er omtalt ovenfor. Departementet antar at verken behovet for å regulere denne typen ytelser eller hvilke særregler som i tilfelle bør gjelde er tilstrekkelig utredet til at departementet i denne omgang finner å kunne foreslå at digitale ytelser som overføres gjennom nettet, skal omfattes av loven. Slike ytelser anses altså ikke omfattet av lovforslaget.
Når det gjelder digitale fremføringsytelser, er disse etter departementets oppfatning av en så vesentlig annen karakter enn den typen ytelser som omfattes av utkastet, at det uansett ikke er aktuelt å la forbrukerkjøpsloven få anvendelse på slike ytelser.»
Under stortingsbehandlingen av proposisjonen fant flertallet i justiskomiteen (medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti) det naturlig å la digitale ytelser omfattes av forbrukerkjøpsloven uavhengig av leveransemåte mellom kjøper og selger, jf. Innst. O. nr. 69 (2001-2002) s. 7:
«Flertallet ber Regjeringen vurdere å innarbeide disse endringene parallelt med endringer i strømforsyning som en del av forbrukerkjøpsloven. Dette er viktig fordi digitale kjøp blir stadig mer brukt, ikke minst blant ungdom. Det er derfor viktig at også dette området dekkes av forbrukerkjøpslovgivningen.»
Komiteens mindretall (medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti) hadde på sin side ingen merknader i denne sammenhengen, jf. Innst. O. nr. 69 (2001-2002) s. 7-8.
På denne bakgrunn ga Justisdepartementet professor dr. juris Olav Torvund ved Universitetet i Oslo i oppdrag å utrede spørsmålet om digitale ytelser nærmere. Mandatet til utredningen lød som følger:
«Utredning om kontraktsrettslig lovregulering av avtaler om erverv av digitale ytelser mot betaling, der erververen er forbruker og avtalen går ut på at det skal overføres filer gjennom nett, og filene kan lagres hos forbrukeren slik at denne får permanent tilgang
1. Utredningsoppdraget
Utredningen skal:
1 vurdere om det er behov for kontraktsrettslig lovregulering av avtaler om erverv av digitale ytelser mot betaling der erververen er forbruker og avtalen går ut på at det skal overføres filer gjennom nett, og filene kan lagres hos forbrukeren slik at denne får permanent tilgang.
2 vurdere hvilke regler som bør gjelde for slike avtaler, og komme med forslag til slike regler i forbrukerkjøpsloven.
3 vurdere alternative lovtekniske løsninger.
Med digitale ytelser menes i denne sammenheng filer som består av en mengde data. Dataene kan representere forskjellige typer informasjon som for eksempel programvare, musikk, film, bilder eller tekster.
2. Bakgrunn
Bakgrunnen for utredningsoppdraget er følgende merknad fra Justiskomiteens flertall i forbindelse med Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 44 (2001-2002) Om lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven), jf. Innst. O. nr. 69 (2001-2002) s. 7:
«Flertallet ser det som naturlig at også digitale ytelser bør kunne omfattes av forbrukerkjøpsloven uavhengig av leveransemåte mellom kjøper og selger. Flertallet ber Regjeringen vurdere å innarbeide disse endringene parallelt med endringer i strømforsyning som en del av forbrukerkjøpsloven. Dette er viktig fordi digitale kjøp blir stadig mer brukt, ikke minst blant ungdom. Det er derfor viktig at også dette området dekkes av forbrukerkjøpslovgivningen.»
3. Kort om gjeldende rett
Det vanligste i dag er at de ytelser det er tale om anskaffes ved kjøp av fysiske objekter hvor filene ligger lagret. Når det gjelder programvare, vil det vanligvis ved kjøp av datamaskiner følge med filer som ligger lagret i maskinens harddisk. Forbrukerkjøpsloven vil gjelde ved kjøp av ytelser som består av filer som ligger lagret på fysiske objekter som CD eller DVD-plater, jf. Ot.prp. nr. 44 (2001-2002) Om lov om forbrukerkjøp s. 72. Forbrukerkjøpsloven vil også gjelde ved overdragelse av filer som ligger lagret på harddisk og som følger med ved kjøp av datamaskiner eller annet datautstyr, dersom ikke overdragelsen av filene utgjør den overveiende delen av leverandørens forpliktelser etter avtalen, jf. Ot.prp. nr. 44 (2001-2002) side 72. Forbrukerkjøpsloven (og kjøpsloven) gjelder derimot ikke for filer som anskaffes ved at de overføres gjennom nettet eller på lignende måte mot betaling, se nærmere om begrunnelsen for dette i Ot.prp. nr. 44 (2001-2002) side 57 og side 72-74.
Verken forbrukerkjøpsloven eller kjøpsloven gjelder for såkalte digitale fremføringsytelser, jf. Ot.prp. nr. 44 (2001- 2002) side 57 og side 74. Slike ytelser kan for eksempel bestå i at forbrukeren får avspilt en film på sitt fjernsynsapparat etter eget valg. Informasjonen som overføres for å få avspilt filmen, vil i slike tilfeller ikke lagres hos forbrukeren. Forbrukeren vil dermed ikke ha mulighet til å se filmen mer enn én gang uten å bestille en ny overføring fra leverandøren. Det følger av Ot.prp. nr. 44 (2001-2002) at disse ytelsene er av en så vesentlig annen karakter, at det uansett ikke er aktuelt å la forbrukerkjøpsloven få anvendelse på slike ytelser.
4. Nærmere om hva som ønskes utredet
4.1 Behovet for lovregulering
Utredningen skal vurdere om det er behov for kontraktsrettslig lovregulering av avtaler om erverv av digitale ytelser mot betaling der erververen er forbruker og avtalen går ut på at det skal overføres filer gjennom nett, og filene kan lagres hos forbrukeren slik at denne får permanent tilgang.
Utredningen skal undersøke i hvilket omfang det forekommer avtaler om slike erverv, og hvor stor del av avtalene som etter partsforholdet vil kunne karakteriseres som forbrukeravtaler, jf. forbrukerkjøpsloven § 1. Det skal videre undersøkes hva slags type digitale ytelser som vanligvis erverves gjennom slike avtaler.
Utredningen skal gi en oversikt over hvilke tekniske metoder som pr i dag kan benyttes for overføring av digitale ytelser over nett.
I den utstrekning det finnes utarbeidet kontraktsvilkår for denne typen virksomhet, skal utredningen belyse innholdet i disse.
Det skal vurderes hvordan den fremtidige utviklingen med hensyn til omfanget av slike avtaler må antas å bli.
4.2 Forslag til regler
Uansett hvilken konklusjon utredningen kommer til når det gjelder spørsmålet om behovet for lovregulering, skal det utarbeides et fullstendig forslag til endringer i forbrukerkjøpsloven med sikte på at lovens virkeområde utvides til å omfatte avtaler om erverv av digitale ytelser der erververen er forbruker og avtalen går ut på at filene skal overføres gjennom nett, og at filene kan lagres hos forbrukeren slik at denne får permanent tilgang.
I Ot.prp. nr. 44 (2001-2002) side 72-74 er det pekt på en del punkter hvor det må antas at reglene i forbrukerkjøpsloven ikke er tilstrekkelig tilpasset avtaler om overføring av digitale ytelser som skjer gjennom nettet, og hvor det vil være behov for særregler. Disse problemstillingene er også behandlet i rapporten «Shopping på Internettet» inntatt i TemaNord 1999:598 side 89-100. Departementet ønsker vurdert om det er behov for særregler på de punktene som er nevnt i Ot.prp. nr. 44 (2001-2002) side 72-74, og hvilket innhold eventuelle særregler bør ha. Utredningen skal også vurdere om det er behov for særregler på andre punkter.
Utredningen skal i tillegg vurdere andre mulige lovteknisk løsninger som alternativ til plassering av reglene i forbrukerkjøpsloven.
Utredningen skal videre kartlegge annet regelverk som kan ha betydning for den type erverv som er tema for utredningen, med sikte på å oppnå best mulig samordning av regelverket.
Utredningen skal gi en oversikt over hvordan lignende spørsmål er regulert i utenlandsk rett, herunder utviklingen innen EU-retten. Utredningen skal dessuten i noen grad behandle jurisdiksjons- og lovvalgsspørsmål som kan oppstå når digitale ytelser blir levert fra utlandet.
Utredningen skal vurdere mulige økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av de forslagene som fremsettes.
4.3 Forhold som faller utenfor utredningen
Spørsmål om overføring av digitale ytelser gjennom nettet uten at det betales vederlag for ytelsene skal ikke behandles. Utredningen skal heller ikke behandle digitale fremføringsytelser. For øvrig bør utredningen ha for øye om det finnes tilgrensende avtaler til de mandatet omfatter, som det eventuelt kan være naturlig å behandle på samme måte som disse.
5. Frist for arbeidet
Utredningen skal foreligge innen 31. oktober 2003.»
Professor dr. juris Olav Torvund avga sin utredning «Forbrukerkjøpslovens anvendelse ved levering av digitale ytelser» 27. januar 2004 (heretter betegnet «utredningen»). Den er trykt i Justisdepartementets rapportserie.
2.3.2 Utredningen
Torvund foretar innledningsvis i utredningen kapittel 3 noen presiseringer og avgrensninger i lys av mandatet. I kapittel 4 omtales markedet for nedlastingstjenester i forhold til de produktgrupper hvor nedlasting av filer er aktuelt og har et potensiale. I utredningens kapittel 6 går Torvund nærmere inn på dagens og mulige fremtidige distribusjonsmodeller. I kapittel 7 foretas det en sammenlikning av digital overføring og fysisk levering. I utredningens kapittel 8 omtales gjeldende rett i forhold til nedlastingstjenester, herunder lovgivning i andre land. I kapittel 9 vurderes behovet for lovregulering. I kapitlene 10, 11 og 12 tar Torvund opp spørsmålet om mulig lovregulering på området, økonomiske og administrative konsekvenser samt valg av lovteknisk løsning. Torvund foreslår endringer i forbrukerkjøpsloven med sikte på at loven skal omfatte levering av datafiler for lagring med sikte på etterfølgende anvendelse, jf. kapitlene 13 og 14. Det vises til punkt 5.2 nedenfor for en nærmere omtale av utredningen.
2.3.3 Høringen
Utredningen om digitale ytelser ble sendt på høring 20. april 2004 – sammen med NOU 2004: 4 Lovregulering av strømavtaler sluttet med forbrukere – til følgende høringsinstanser:
Departementene
Allmennkringkastingsrådet
Datatilsynet
Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forbrukertvistutvalget
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Regjeringsadvokaten
Statens institutt for forbruksforskning
A-pressen ASA
Anti-Piratgruppa og Scandinavian TV Organisations Against Piracy (STOP)
Autoriserte Bruktbilhandleres Landsforbund
Bilimportørenes Landsforening
Blomqvist Kunsthandel AS
BONO
Canal Digital Norge AS
COOP NKL BA
Dagligvareleverandørenes Forening
De norske Bokklubbene AS
Den Norske Advokatforening
Den norske Bokhandlerforening
Den norske Dommerforening
Den Norske Fagpresses Forening
Den norske Forfatterforening
Den norske Forleggerforening
Det norske komponistfond
Det sakkyndige råd for åndsverker
Digital Entertainment Europe AS
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
E-CO Partner
ECON
EFN (Elektronisk Forpost Norge)
eforum.no
EL & IT Forbundet
Elektroforeningen (EFO)
Elektronikk Importør Foreningen
ElektronikkForbundet
Elklagenemnda
Energibedriftenes Landsforening
Energiforsyningens fellesorganisasjon
Enova SF
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Fond for lyd og bilde
Fond For Utøvende Kunstnere
FONO – Foreningen Norske Plateselskaper
Foreningen for norske småkraftverk
Forum for Strategisk Nettutvikling
FunCom
GramArt
GRAMO
Grev Wedels Plass Auksjoner
Gyldendal Rettsdata
Hafslund ASA
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Hobby- og Leketøyhandlernes Forening
IBM Software Group
IFPI Norge
Institutt for energiteknikk
Jernbaneverket
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Juss-Buss
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Nord-Norge
KanEnergi AS
Kjelforeningen Norsk Energi
Kommunenes Sentralforbund
Kontor- og datateknisk Landsforening (IKT-Norge)
Kopinor
Kraftmeglerforbundet i Norden c/o Bergen Energi AS
KS Bedrift
Kunnskapsforlaget
Landsdelsutvalget
Landsorganisasjonen i Norge
Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar
Leverandørforbundet Lyd & Bilde
LINO
Lovdata
Mekaniske Verksteders Landsforening
Møbelhandlernes Landsforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon
Nasjonalbiblioteket
NOPA
Nord Pool ASA
Nordisk Copyright Bureau (NCB)
Nordisk institutt for sjørett, avd. for petroleumsrett
Norges Automobil-Forbund
Norges Båtbransjeforbund
Norges Bilbransjeforbund
Norges Eksportråd
Norges Elektriker- og kraftstasjonsforbund
Norges Fotografforbund (NFF)
Norges grossistforbund
Norges Håndverkerforbund
Norges Jernvarehandlerforbund
Norges Juristforbund
Norges Kvinne- og familieforbund
Norges Markedsføringsforbund
Norges Musikkhandlerforbund
Norges Rederiforbund
Norges Tele Auksjon AS
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norges Zoohandleres Bransjeforening
Norsk Bibliotekforening
Norsk Direkte Markedsføringsforening
Norsk Elvarmeforening
Norsk Filmforbund
Norsk Fjernvarmeforening
Norsk Forbund for Fjernundervisning
Norsk Forbund for Lokal-TV (NFL)
Norsk forening for bygg- og entrepriserett
Norsk Kabel-TV forbund
Norsk Kennel Klub
Norsk Komponistforening
Norsk Kulturråd
Norsk Lokalradioforbund
Norsk Petroleumsinstitutt
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Norsk varmepumpeforening (Novap)
Norsk Videogramforening
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske Elektroleverandørers Landsforening
Norske Energikjøperes Interesseorganisasjon (NEKI)
Norske film- og TV-produsenters forening (Produsentforeningen)
Norske Fotografers Opphavsrettsutvalg
Norske Inkassobyråers Forening
Norske videohandleres forbund
NORVAR
NORWACO
NRK AS
Ny Musikk
Opera Software
Orkla Media AS
Parfymehandlernes Landsforbund
Phonofile AS
Prosessindustriens Landsforening (PIL)
QXL Auksjon Norge AS
Rettspolitisk forening
Samarbeidande Kraftfylke c/o SFE Energisekretariatet
Schibsted ASA
Sintef Energiforskning AS (SEFAS)
Sorenskriveren i Orkdal
Sparebankforeningen i Norge
Statens bibliotektilsyn
Statens medieforvaltning
Statnett SF
Strømforbrukernes Interesseorganisasjon
Teknologibedriftenes Landsforening
Tele2 Norge AS
Telenor AS
TONO
TV 2 AS
TV Norge AS
TV3 AS
TV4 – Nordisk Televisjon AS
UPC v/Advokatfirmaet Haavind Vislie
Vassdragsregulantenes fagforum v/Arne Erlandsen c/o EBL
YaTack ASA
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
Høringsfristen var 1. august 2004. Følgende instanser har hatt realitetsmerknader til utredningen:
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Barne- og familiedepartementet
Kultur- og kirkedepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Konkurransetilsynet
Abelia
Den norske Advokatforening
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forbrukertvistutvalget
GramArt
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Automobil-Forbund
Norsk Bibliotekforening
Næringslivets Hovedorganisasjon
TONO
Høringsinstansenes syn vil bli tatt opp i forbindelse med drøftelsen av de enkelte spørsmål.
2.4 Markedsføring av lån og kreditt
Det finnes i dag flere regler som regulerer markedsføring av lån og kreditt som ytes til forbrukere.
Med hjemmel i lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) § 48 sjette ledd er det gitt bestemmelser om markedsføring av lån, jf. forskrift 11. februar 2000 nr. 101 om låneavtaler (heretter omtalt som låneavtaleforskriften) § 5.
Et krav om at det skal opplyses om effektiv rente ved skriftlig markedsføring av lånetilbud, hvor det opplyses om kredittvilkår, følger også av lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) § 2-12 tredje ledd.
Videre gjelder det en tilsvarende opplysningsplikt ved markedsføring av kreditt til forbrukere i forbindelse med kjøp av varer eller tjenester etter lov 21. juni 1985 nr. 82 om kredittkjøp m.m. (kredittkjøpsloven) § 6. Bestemmelsen suppleres av forskrift 15. juli 1986 nr. 1616 til kredittkjøpsloven.
Felles for reglene som er nevnt ovenfor, er at plikten til å opplyse om effektiv rente mv. bare gjelder i tilfeller der det gis opplysninger om låne- eller kredittvilkår. Regelverket rammer ikke såkalt nøytral markedsføring der slike opplysninger ikke gis.
Det har fra flere hold vært tatt til orde for at opplysningsplikten bør utvides til også å omfatte nøytral markedsføring av lån og kreditt, jf. rapporten Informasjonstilbud til sluttbrukerne i finansmarkedet (2004), som er utarbeidet av Forbrukerombudet, Forbrukerrådet og Kredittilsynet. Spørsmålet har også en side til Stortingets behandling av dok 8: 66 (2003-2004) om tiltak for å hindre en ny gjeldskrise, som ledet til at Stortinget ba regjeringen fremme forslag til lovendringer som styrker kontrollen av form og innhold i markedsføring av usikret kreditt.
Justisdepartementet sendte 7. juni 2006 på høring et forslag om endring av låneavtaleforskriften § 5. Forslaget gikk i korthet ut på at det skal gis opplysninger om effektiv rente ved all markedsføring av lån som omfattes av finansavtaleloven, og ikke bare ved markedsføring av lån der det opplyses om lånevilkår mv. Høringsnotatet ble sendt på høring til følgende instanser:
Departementene
Regjeringsadvokaten
Datatilsynet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forbrukertvistutvalget
Kredittilsynet
Statens institutt for forbruksforskning
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø
Autoriserte Bruktbilhandleres Landsforbund
Bilimportørenes Landsforening
Dagligvareleverandørenes forening
De norske Bokklubbene as
Den Norske Advokatforening
Den norske Bokhandlerforening
Den norske Dommerforening
eforum.no
Elektronikkforbundet
Elektronikk Importør Foreningen
Energibedriftenes Landsforening
Finansieringsselskapenes Forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Hobby- og Leketøyhandlernes Forening
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Juss-Buss
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Nord-Norge
Konkurransetilsynet
Kontor- og datateknisk Landsforening (IKT-Norge)
Landsorganisasjonen i Norge
Markedsføringsforeningen i Oslo
Møbelhandlernes Landsforbund
Norges Automobil-Forbund
Norges Bilbransjeforbund
Norges Båtbransjeforbund
Norges Eksportråd
Norske Elektroleverandørers Landsforening
Norges Elektriker- og kraftstasjonsforbund
Norges grossistforbund
Norges Håndverkerforbund
Norges Jernvarehandlerforbund
Norges Juristforbund
Norges Kooperative Landsforening
Norges Kvinne- og Familieforbund
Norges Markedsføringsforbund
Norges Rederiforbund
Norges Zoohandleres Bransjeforening
Norsk forening for bygg- og entrepriserett
Norsk Kennel Klubb
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske Inkassobyråers Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Rettspolitisk forening
Sparebankforeningen
Teknologibedriftenes Landsforening
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
Høringsfristen var 15. august 2006. Følgende instanser har hatt realitetsmerknader til høringsnotatet:
Barne- og likestillingsdepartementet
Finansdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Kredittilsynet
Den Norske Advokatforening
Finansieringsselskapenes Forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Juss-Buss
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Automobil-Forbund
Norges Kvinne- og Familieforbund
Sparebankforeningen
Høringsinstansenes syn vil bli tatt opp i forbindelse med drøftelsen av de enkelte spørsmål.
Forslaget i høringsnotatet omfattet ikke endringer av kredittkjøpsloven. Under høringen kom det imidlertid synspunkter på at man også burde endre reglene i kredittkjøpsloven med tilhørende forskrift. Blant annet på denne bakgrunn holdt Justisdepartementet 24. oktober 2006 et høringsmøte der dette var tema. Følgende høringsinstanser ble invitert til høringsmøtet:
Departementene
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Kredittilsynet
Autoriserte Bruktbilhandleres Landsforbund
Bilimportørenes Landsforening
Den Norske Advokatforening
Elektronikkforbundet
Elektronikk Importør Foreningen
Finansieringsselskapenes Forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Juss-Buss
Landsorganisasjonen i Norge
Møbelhandlernes Landsforbund
Norges Automobil-Forbund
Norges Bilbransjeforbund
Norges Båtbransjeforbund
Norske Elektroleverandørers Landsforening
Norges Kooperative Landsforening
Norges Kvinne- og Familieforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon
Sparebankforeningen
Følgende instanser deltok på høringsmøtet:
Barne- og likestillingsdepartementet
Finansdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Kredittilsynet
Den Norske Advokatforening
Finansieringsselskapenes Forening
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Automobil-Forbund
Sparebankforeningen
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har avgitt en skriftlig høringsuttalelse i forbindelse med høringsmøtet.
Høringsinstansenes syn vil bli tatt opp i forbindelse med drøftelsen av de enkelte spørsmål.
2.5 Endringer i stiftelsesloven
Ved høringsbrev 18. september 2006 sendte Justisdepartementet på høring et forslag om endring av stiftelsesloven. Forslaget gjaldt reglene om kunngjøring ved opphevelse av stiftelser i stiftelsesloven § 52 annet ledd. Bakgrunnen var at Stiftelsestilsynet i et brev 11. september 2006 til Justisdepartementet ba om at det vurderes en endring av bestemmelsen, slik at det i fremtiden ikke skal være nødvendig med kunngjøring i alle opphevelsessaker. Stiftelsestilsynet ga uttrykk for at kunngjøring i mange saker fremstår som unødvendig fordi det dreier seg om stiftelser uten egenkapital, og som det ikke har vært aktivitet i på flere år. I høringsbrevet ble det også foreslått å rette en inkurie i foretaksregisterloven § 3-6. Høringsbrevet ble sendt til følgende adressater:
Departementene
Fylkesmennene
Fylkesmennenes arkivforum
Brønnøysundregistrene
Forbrukerrådet
Kredittilsynet
Norges Bank
Riksrevisjonen
Statens Innkrevingssentral
Statistisk Sentralbyrå
Stiftelsestilsynet
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Økokrim
Bergen kommune
Oslo kommune
Stavanger kommune
Trondheim kommune
Oslo skifterett og byskriverembete
Akademikerne
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Den Norske Revisorforening
Det norske Veritas
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Foreningen for allmennyttige stiftelser
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Kommunenes Sentralforbund
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Autoriserte Regnskapsføreres forening
Norges Juristforbund
Norges Kreditorforbund
Norges Museumsforbund
Norske Boligbyggelags landsforening
Norske Inkassobyråers forening
Norsk forening for Fartøyvern
Norsk Presseforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Børs
Sparebankforeningen i Norge
Stiftelsen UNIFOR
Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Høringsfristen ble satt til 30. oktober 2006. Følgende instanser avga realitetsuttalelse:
Kultur- og kirkedepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Brønnøysundregistrene
Den Norske Advokatforening
Foreningen for allmennyttige stiftelser
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Oslo kommune
Næringslivets Hovedorganisasjon
Universitetet i Bergen
Følgende instanser uttalte at de ikke hadde merknader eller innvendinger, eller at de ikke ville avgi uttalelse om saken:
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Barne- og likestillingsdepartementet
Finansdepartementet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Olje- og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Fylkesmannen i Østfold
Forbrukerrådet
Kredittilsynet
Norges Bank
Statens innkrevingssentral
Statistisk sentralbyrå
Den norske Revisorforening
Eiendomsmeglerforetakenes Forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Landsorganisasjonen i Norge
Norsk Presseforbund