8 Økonomiske og administrative konsekvenser

8.1 Forslaget til en ny regel om garantier og endringen av enkelte kontraktslover

Departementet kan ikke se at en regel om garantier som foreslått i punkt 3 vil ha nevneverdige økonomiske og administrative eller andre konsekvenser for det offentlige.

Når det gjelder konsekvensene for private aktører, peker departementet på at selgersiden vil kunne risikere økte kostnader i forbindelse med mangelskrav. Siden mangler vil kunne konstateres i flere tilfeller enn etter dagens regler, vil nødvendigvis slike kostnader ved at det gjøres gjeldende mangelsbeføyelser, kunne øke i omfang. Departementets forslag er imidlertid modifisert sammenliknet med forslaget i høringsnotatet, noe som vil begrense mulige konsekvenser. Det kan imidlertid ikke utelukkes noe økte kostnader for selgersiden i forbindelse med utformingen av garantierklæringen slik at den blir tilstrekkelig opplysende for forbrukeren. Det er vanskelig å si noe nærmere om konsekvensene for selgersiden, da dette vil avhenge av hvordan selgersiden forholder seg til reguleringen. Dersom virkningen skulle bli at selgere blir mer tilbakeholdende med å gi garantier, vil de økonomiske konsekvensene på selgersiden bli liten. Økte kostnader for selgersiden kan uansett lede til prisstigning på varer.

For forbrukerkjøperen vil forslaget representere motsvarende økonomiske fordeler i den grad forslaget ikke vil medføre at det blir gitt færre garantier. Dersom næringen som følge av de foreslåtte reglene reduserer garantigivningen, vil dette kunne være en negativ konsekvens for forbrukerne, men bare i den grad det gjelder garantierklæringer som gir reelle rettigheter utover de rettighetene man uansett har etter forbrukerkjøpsloven. Det er vanskelig å si noe nærmere om hvordan reglene vil slå ut i praksis, og dermed noe mer konkret om konsekvensene. Det kan vises til erfaringene i Sverige, hvor garantigivningen raskt tok seg opp igjen etter innføringen av lignende regler, men hvor det også ble pekt på at man vanskelig kan si noe om hvilket omfang garantigivningen ville ha hatt uten reglene.

Når det gjelder forslaget om et opplysende tillegg om foreldelse i enkelte kontraktslover, jf. punkt 4, kan departementet ikke se at dette skulle ha særlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Det foretas ingen realitetsendring i forhold til dagens rettstilstand, men forslaget kan bidra til at kreditorer vil utvise større aktpågivenhet og aktivitet når det gjelder å forfølge sine krav.

8.2 Forslaget om endring av regler for markedsføring av lån mv.

En regel om utvidet opplysningsplikt ved markedsføring av lån og kreditt (se punkt 6) vil nok – iallfall i en periode etter ikrafttredelsen – medføre at det offentlige må følge opp forslaget i form av tilsynsvirksomhet mv. Forslaget vil dermed kunne ha visse økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige, slik Kredittilsynet er inne på i sin høringsuttalelse. Det lar seg ikke gjøre å fastslå omfanget av kostnadene ved et slikt tilsyn, men departementet antar at disse ikke vil være særlig store. Det føres allerede i dag tilsyn med markedsføring av lån og kreditt, og det er vanskelig å se at forslaget i proposisjonen her vil medføre at tilsynet i særlig grad må utvides.

Når det gjelder konsekvensene for private aktører, peker departementet på at de næringsdrivende som yter lån og kreditt, kan bli påført noe økte kostnader ved at markedsføringsmateriell og annonser vil måtte endres. Departementet utelukker ikke at kostnadene forbundet med markeds­føringen kan øke noe, fordi markedsføringen må inneholde flere opplysninger enn tidligere. Departementet peker imidlertid på at de opplysningene som skal gis, er standardiserte opplysninger som den næringsdrivende vil ha enkel tilgang til. Dette trekker i retning av at kostnadene vil være mindre.

I utgangspunktet kan det neppe utelukkes at økte kostnader for næringsdrivende kan medføre at prisen på lån og kreditt for forbrukere øker noe . Generelt vil det ofte være slik at økt forbrukerbeskyttelse vil kunne lede til at prisen på produktet øker. Det er imidlertid usikkert i hvor stor grad dette vil være tilfellet her. Departementet viser til det som er sagt ovenfor om omfanget av den næringsdrivendes kostnader. Departementet peker videre på at forslaget også vil kunne lede til bedret konkurranse i markedet for lån og kreditt. Det kan tilsi at prisene ikke vil øke.

8.3 Forslaget om endringer i stiftelsesloven

De foreslåtte endringene i stiftelsesloven § 52 og § 61 om at Stiftelsestilsynet kan unnlate å kunngjøre eller begrense kunngjøringen av vedtak om opphevelse av stiftelser (se punkt 7) vil ha positive økonomiske konsekvenser for Stiftelsestilsynet ved at man unngår eller reduserer utgiftene til kunngjøring for de stiftelser der det treffes vedtak om dette. Det er vanskelig å anslå hvor store besparelser det vil dreie seg om, da det er usikkert hvor mange opphevelsessaker som vil komme, og hvor mange vedtak om opphevelse det vil være aktuelt å unnlate å kunngjøre. Lovforslaget innebærer at det bare er i de saker der hensynet til kreditorene er forsvarlig varetatt uten kunngjøring, at Stiftelsestilsynet kan unnlate å kunngjøre opphevelsesvedtaket. Stiftelsestilsynet anslår imidlertid at det særlig i forbindelse med utløpet av overgangsperioden etter stiftelses­loven § 61 bokstav c kan være et nokså stort antall stiftelser dette kan være aktuelt for.

Lovforslaget vil ha visse administrative konsekvenser for Stiftelsestilsynet ved at tilsynet i de saker der det vurderer å unnlate kunngjøring, må foreta en forsvarlig saksbehandling for å bringe på det rene om stiftelsen kan ha kreditorer som bare kan nås ved kunngjøring etter lovens regler. Forslaget innebærer imidlertid bare at Stiftelsestilsynet har en adgang til å bestemme at opphevelsesvedtaket ikke skal kunngjøres. I saker der det fremstår som noe tvilsomt om lovens krav for å unnlate kunngjøring er oppfylt, kan tilsynet dermed uansett sørge for kunngjøring av vedtaket. Tilsynet må dessuten – uavhengig av de reglene som foreslås – foreta en viss saksbehandling av hver enkelt opphevelsessak. Det antas på denne bakgrunn at de administrative konsekvensene ikke vil være betydelige.

Forslaget antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser for private på annen måte enn at økonomiske besparelser for Stiftelsestilsynet i prinsippet vil være en fordel også for stiftelsene, siden tilsynets virksomhet er bruker­finansiert, jf. stiftelsesloven § 7 tredje ledd annet punktum.