En flyktning (§1-7) som er medlem i trygden, får fullt særtillegg uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid.

Til medlemmer som er født i årene 1923-1940,og som har tapt minst halvpartenav inntektsevnen/arbeidsevnen, ytesdet en minste garantert tilleggspensjon etter bestemmelsene i § 3-22.

En person som er innvilget en inntektsavhengig ytelse etter folketrygdloven kapittel 12, 16, 17 eller 19, og som får beregnet personinntekt fra foretak etter skatteloven § 55 nr 4 eller nr 5, kan kreve at den pensjonsgivende inntekten settes ned. Det er et vilkår at den beregnede personinntekten, med tillegg av en eventuell arbeidsgodtgjørelse, er vesentlig høyere enn antatt normallønn for den arbeidsinnsatsen vedkommende utfører i foretaket. Den pensjonsgivende inntekten skal da settes til dette normalbeløpet.

Nåværende fjerde, femte og sjette ledd, blir nye femte, sjette og sjuende ledd.

§ 3-21 Spesielt om antatte framtidige pensjonspoeng for unge uføre født etter1940

Et medlem som før fylte 26 år har fått sin inntektsevne/arbeidsevne varig nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte, får medregnet framtidige pensjonspoeng med minst 3,3 for hvert år. Det er et vilkår at vedkommende er født etter1940.

§ 3-22 Garantert tilleggspensjon til unge uføre født før1941

Et medlem som er født i et av årene 1931 -1940,og som før fylte 26 år har fått sin inntektsevne/arbeidsevne varig nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte, har rett til en minste garantert tilleggspensjon basert på full opptjeningstid.

Til en person som mottar rehabiliteringspenger, attføringspenger, uførepensjon eller alderspensjon,ytes det et barnetillegg for hvert barn vedkommende forsørger.

Barnetillegget utgjør30prosent av grunnbeløpet foralderspensjonister og uførepensjonister, og 25 prosent av grunnbeløpet for mottakere av rehabiliteringspenger eller attføringspenger.Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, blir tillegget tilsvarende mindre.

I § 3-26 femte ledd bokstavene b og c erstattes tallet 25 med tallet 30.

Når en arbeidstaker har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 247dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra trygden. Når andre medlemmer har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 250 dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra trygden. Dersom trygden yter sykepenger i de første 17 kalenderdagene eller to ukene, ytes det sykepenger i opptil 260 dager.

Et medlem som har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at vedkommende sist fikk sykepenger fra trygden, får igjen rett til sykepenger fra trygden i 247,250 eller 260 sykepengedager. Ved vurderingen av om medlemmet har vært helt arbeidsfør, ses det bort fra perioder da vedkommende har mottatt sykepenger i arbeidsgiverperioden eller fra forsikringen for selvstendig næringsdrivende og frilansere for de første 14 dagene.

Til en arbeidstaker ytes reisetilskottet tidligst fra og med 18. dag etter at arbeidsuførheten oppstod. Ellers ytes reisetilskottet tidligst fra og med 15. dag.

Arbeidsgiveren skal betale sykepenger i et tidsrom på opptil 17 kalenderdager (arbeidsgiverperioden).

Når det er gått mindre enn 17 kalenderdager siden forrige sykefravær, skal et nytt sykefravær regnes med i samme arbeidsgiverperiode.

Når arbeidstakeren har vært i arbeid sammenhengende i 17 kalenderdager etter et sykefravær, plikter arbeidsgiveren igjen å betale sykepenger for et tidsrom på opptil 17 kalenderdager (en ny arbeidsgiverperiode).

Egenmelding kan nyttes for opptil tre kalenderdager om gangen. Ved nytt sykefravær innen 17 kalenderdager regnes tidligere fraværsdager uten legeerklæring med.

Trygden yter feriepenger av sykepenger som trygden har utbetalt til en arbeidstaker etter § 8-17. Feriepenger ytes bare for de første 47 sykepengedagene i opptjeningsåret, se ferieloven § 4.

Til et medlem som er permittert, ytes det sykepenger etter sykepengegrunnlaget før permittering ble iverksatt fra den dagen arbeidet etter avtale skulle vært gjenopptatt.

Nåværende andre punktum blir nytt tredje punktum.

NYTT KAPITTEL 9 SKAL LYDE:

Bestemmelser om

Formålet med stønad etter dette kapitlet er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med barns eller barnepassers sykdom, barns funksjonshemning og pleie av nære pårørende i livets sluttfase.

For å få rett til stønad må medlemmet ha vært i arbeid i minst to uker umiddelbart før fraværet fra arbeidet (opptjeningstid). For øvrig gjelder bestemmelsene i § 8-2 tilsvarende, se likevel § 8-47.

Et medlem som har tapt pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) ved fravær fra arbeidet på grunn av et barns, en barnepassers eller en nær pårørendes sykdom, har rett til stønad etter bestemmelsene i dette kapitlet.

Inntektsgrunnlaget for sykepenger (sykepengegrunnlaget, se § 8-10) må utgjøre minst 50 prosent av grunnbeløpet. Denne inntektsgrensen gjelder ikke foromsorgspenger fra arbeidsgiveren,se §9-8.

Bestemmelsen i § 8-9 om opphold i Norge gjelder tilsvarende.

Til en arbeidstaker som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet

Retten til omsorgspenger gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til og med det året barnet fyller 16 år.

Omsorgspenger etter § 9-5 første ledd ytes til den enkelte arbeidstaker i opptil 10 stønadsdager for hvert kalenderår. Har vedkommende omsorgen for mer enn to barn, ytes det omsorgspenger i opptil 15 stønadsdager. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, økes antallet stønadsdager til henholdsvis 20 og 30.

Dersom en arbeidstaker har et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn og dette fører til en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet, ytes det omsorgspenger i opptil 20 stønadsdager. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, økes antallet stønadsdager til 40.

Arbeidstakeren regnes for å ha aleneomsorg for et barn også hvis den andre av barnets foreldre i lang tid ikke kan ha tilsyn med barnet fordi han eller hun er funksjonshemmet, innlagt i helseinstitusjon e.l.

For at arbeidstakeren skal få utvidet rett til omsorgspenger etter andre ledd, må trygdekontoret ha godtatt at barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet.

Selv om den ene av foreldrene er alene om den daglige omsorgen, kan stønadsdagene (20, 30 eller 40) fordeles mellom foreldrene i forhold til omfanget av avtalt samvær. Det er et vilkår at trygdekontoret får skriftlig erklæring fra begge foreldrene om samværsfordelingen.

Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder om hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet rett til omsorgspenger etter andre ledd.

For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger fra arbeidsgiveren, må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres med egenmelding ellerlegeerklæring.

Med egenmelding menes det at arbeidstakeren uten å legge fram legeerklæring melder fra til arbeidsgiveren om at fraværet skyldes sykt barn eller syk barnepasser.

Arbeidstakeren kan gi skriftlig eller muntlig egenmelding for de første tre kalenderdagene i hvert enkelt tilfelle. Fra den fjerde dagen kan arbeidsgiveren kreve at barnets eller barnepasserens sykdom blir dokumentert med legeerklæring.

For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger fra trygden må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres med legeerklæring.

Bestemmelsene i §§ 8-7 andre ledd og 8-27 første ledd bokstav b gjelder tilsvarende.

Arbeidsgiveren yter omsorgspenger etter § 9-5 første ledd dersom arbeidsforholdet har vartiminst to uker (opptjeningstid). For øvrig gjelder bestemmelsene i §§ 8-18 og 8-22 tilsvarende.

Omsorgspenger fra arbeidsgiveren beregnes etter de samme bestemmelsene som sykepenger, ogutgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10og 8-28.

Når enarbeidsgiverharbetaltomsorgspengertil en arbeidstakeri mer enn 10 stønadsdager i et kalenderår, kan arbeidsgiveren kreve å få refusjon fra trygden for det antall stønadsdager som overstiger 10.

Omsorgspenger til en arbeidstaker som bare har omsorg for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, refunderes fullt ut. Tilsvarende gjelder for omsorgspenger til en arbeidstaker som nevnt i § 8-20.

Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf § 8-2) i til sammen minst to uker umiddelbart før fraværet, men ikke har rett til omsorgspenger fra enarbeidsgiver.

Omsorgspengerberegnes etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8.

Til et medlemsom haromsorg for barnunder 12 årsom er innlagt i helseinstitusjon,ytes det pleiepengertidligst fra åttende dag regnet fra innleggelsen. Det kan ytespleiepengerogså etter at barnet er utskrevet, hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene.Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av hensyn til barnet.Det er et vilkår at det ikke ytes pleiepenger etter §9-11. Pleiepengeretterdenne bestemmelsengis ikke til begge foreldrene samtidig.

Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til barnet fyller 16 år.

Til et medlem som har omsorg for barnunder 16 år som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade,ytes det pleiepenger.Det er et vilkår at medlemmet av hensyn til barnet må oppholde seg i en helseinstitusjon mens barnet er innlagt, eller må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersomdet er nødvendig avhensyn tilbarnet.

Til et medlem som har omsorgen for en psykisk utviklingshemmet personsom har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade,ytes det pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen på 16år.

Til et medlem som i hjemmet pleier en nær pårørende i livets sluttfase, ytes detpleiepenger.

Til et medlem som har omsorg for barnmed en funksjonshemning eller en langvarig sykdom,ytes det opplæringspenger dersom medlemmetgjennomgår opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller deltar på foreldrekurs vedet offentlig spesialpedagogiskkompetansesenter. Det er et vilkår at opplæringen er nødvendig for at medlemmet skal kunne ta seg av og behandle barnet.

Stønad kan gis selv om barnet har fylt 18 år.

For å få rett til pleiepenger etter §§ 9-10 og 9-11 må den helseinstitusjonen som har ansvaret for behandlingen av barnet, legge fram legeerklæring om at medlemmet må være borte fra arbeidet.

For å få rett til pleiepenger etter § 9-12 må det legges fram legeerklæring fra den helseinstitusjonen eller den legen som har behandlet pasienten.

For å få rett til opplæringspenger etter § 9-13 må det legges fram legeerklæring om at opplæringen er nødvendig.

Pleiepengeretter §§ 9-10 og 9-11 ytes så lenge det er nødvendig forbehandlingen og rehabiliteringen avdet enkelte barn.

Pleiepenger etter § 9-12 ytes i opptil 20 dager for hver pasient.

Opplæringspenger etter § 9-13 ytes så lenge det er nødvendig for det enkelte barn.

Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger etter de samme bestemmelsene som sykepenger fratrygden, sekapittel 8. Bestemmelsene om ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd og § 8-47 femte ledd gjelder likevel ikke.

Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.

Til arbeidstakere yter trygden feriepenger tilpleiepenger og opplæringspenger.

Til samlet utbetaling av pleiepenger opplæringspengeretter §§ 9-10, 9-11 og 9-13 i et opptjeningsår ytes det feriepenger bare for de 12 første ukene. og

Feriepengene utgjør 10,2 prosent av stønaden.

Medlemmer som nevnt i første ledd bokstavene a til d er yrkesskadedekket for yrkesskader som de blir påført på undervisningsstedet i undervisningstiden. For elever under 18 år ved internatskoler skal hele det tidsrommet elevene er under skolens eller internatets tilsyn, regnes som undervisningstid. Yrkesskadedekningen gjelder også under transport, skoleturer, idrettsdager,deltagelse i skolefritidsordningo.l. som skjer i skolens regi.

Rikstrygdeverket utøver statens partsstilling i søksmål der gjenstanden for tvisten skriver seg fra trygdeetatens vedtak etter folketrygdloven eller andre lover som forvaltes av Rikstrygdeverket. Det samme gjelder i øvrige søksmål som er knyttet til trygdeetatens virksomhet. Departementet kan overta utøvelsen av partsstillingen i enkeltsaker.

Trygdekontoret utøver statens partsstilling ved tvangsforretning for namsmannen og annen rettslig behandling i forbindelse med inndriving og sikring av krav etter lover som forvaltes av Rikstrygdeverket, dersom ikke annet er fastsatt i vedkommende lov. Det samme gjelder ved inndriving og sikring av øvrige krav som skriver seg fra trygdeetatens virksomhet. Rikstrygdeverket kan overta utøvelsen av partsstillingen i enkeltsaker eller i grupper av saker.

Krav om hjelpemidler og tolkehjelp etter § 10-7 bokstavene a, f og g skal vanligvis settes fram for hjelpemiddelsentralen.

I en legeerklæring om sykefravær plikter legen å opplyse om en sykdom eller en skade kan ha sammenheng med arbeidssituasjonen.

Krav om ytelser etter kapitlene 5, 8, 9 og 14 skal så vidt mulig avgjøres straks, og underretning om vedtaket kan gis muntlig eller på annen måte. Det samme gjelder krav om nærmere bestemte enkle hjelpemidler og tolkehjelp etter § 10-7 bokstavene a, f og g. Medlemmet kan i så fall kreve å få vedtaket skriftlig bekreftet.

Rikstrygdeverket kan delegere sin myndighet som klageinstans etter første ledd til fylkestrygdekontorene.

Overgangsstønad etter kapittel 15 stanses fra utgangen av den tredje måneden etter den måneden da omsorgen for barn opphører uventet.

Når retten til overgangsstønad faller bort etter bestemmelsene i § 15-8 andre og tredje ledd, stanses overgangsstønaden tidligst fra og med måneden etter at det inntraff et forhold som nevnt i § 15-8 andre ledd.

Dersom en enslig mor eller far har fått utbetalt overgangsstønad for tidsrom da meldeplikten i § 15-8, jf. § 4-8 ikke var oppfylt, skal det gjøres fradrag for dette i senere utbetalinger. Det legges til grunn for beregningen at det ytes stønad for alle dager unntatt lørdag og søndag.

Et medlem som blir ufør før fylte26år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, får medregnet framtidige pensjonspoeng med minst 3,30 for hvert år. Det er et vilkår at vedkommende er født etter1940.

Selv om et medlem har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte26år, gis det framtidige pensjonspoeng etter denne paragrafen dersom det er klart dokumentert at vilkårene i første ledd var oppfylt før fylte26år og kravet settes fram før fylte36år.

Endringene i §§ 9-5, 9-9, 9-11, 9-13 og 9-14 oppheves.

Overgangsstønad faller ikke bort før barnet fyller ti år dersom forsørgeren eller barnet har en forbigående sykdom som hindrer forsørgeren i å være i arbeid. Sykdommen må dokumenteres med legeerklæring.

For tidsrom som oppfølgingsleder/brukerkontakt (§ 15-12 fjerde ledd), kan stønadstiden utvides med opptil to år ekstra fram til det yngste barnet fyller ti år.

§ 15-8 Krav til yrkesrettet aktivitet

Når det yngste barnet har fylt tre år, er det et vilkår for rett til overgangsstønad etter § 15-6 andre og femte ledd at den enslige moren eller faren enten

Rett til overgangsstønad som reell arbeidssøker etter første ledd bokstav c faller bort i to måneder dersom vedkommende

Tidsbegrenset bortfall kan ikke fastsettes på grunnlag av forhold som ligger lenger tilbake i tid enn seks måneder. For forhold som nevnt i andre ledd bokstavene a eller b regnes seksmånedersfristen fra det tidspunktet vedkommende ikke lenger har krav på lønn eller rett til permisjon etter arbeidsmiljøloven § 31. Det kan ikke fastsettes tidsbegrenset bortfall for forhold i tidsrom da vedkommende ikke fylte vilkårene for rett til overgangsstønad i §§ 15-2 til 15-5.

Medlemmet må stå tilmeldt arbeidsformidlingen og fylle vilkårene for rett til overgangsstønad i bortfallsperioden.

Selv om vilkårene for rett til overgangsstønad i denne paragrafen ikke er oppfylt, gis det likevel overgangsstønad hvis den enslige moren eller faren ikke har en tilfredsstillende barnetilsynsordning og dette ikke kan tilskrives vedkommende selv. Det samme gjelder når den enslige forsørgeren eller barnet har en sykdom som hindrer forsørgeren i å ta arbeid eller utdanning. Sykdommen må dokumenteres med legeerklæring.

Stønad gis til det yngste barnet har fullført fjerde skoleår. Etter fjerde skoleår kan det gis stønad når den enslige moren eller faren har et barn som trenger vesentlig mer tilsyn enn det som er vanlig for jevnaldrende. Det kan også gis stønad etter fjerde skoleår når forsørgeren er borte fra hjemmet på grunn av arbeid eller utdanning og fraværet er mer langvarig eller uregelmessig enn det en vanlig arbeidsdag medfører.

Del II. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser bokstav a skal lyde:

Styret gir forskrifter om avgiftsterminer og forfallstidspunkter. Dersom arbeidstaker- og rederavgift ikke er betalt ved forfall, skal rederen svare forsinkelsesrenter. Rentesatsen er 3 prosentenheter høyere enn den alminnelige forsinkelsesrenten som er fastsatt med hjemmel i lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd.

Innkrevingssentralen utøver statens partsstilling ved tvangsforretning for namsmannen og annen rettslig behandling i forbindelse med inndriving og sikring av krav på underholdsbidrag som etter loven her skal inndrives av sentralen. Rikstrygdeverket kan overta utøvelsen av partsstillingen i enkeltsaker eller i grupper av saker.

I slike tilfeller kommer bestemmelsene ifolketrygdloven tilanvendelse.

Folketrygdlovenkommer tilsvarende til anvendelse for skader som omfattes av bestemmelsene i lov av 24. juni 1931 om ulykkestrygd for industriarbeidere m.v., lov av 24. juni 1931 om ulykkestrygd for sjømenn og lov av 10. desember 1920 om ulykkestrygd for fiskere dersom de meldes etter 31. desember 1989.

Arbeidstaker som har omsorg for barn som er innlagt i helseinstitusjon har rett til permisjon fra åttende dag regnet fra innleggelse, dersom vedkommende av hensyn til barnet oppholder seg ved helseinstitusjonen. Aldersgrensene som følger av nr 1 annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. Retten til permisjon gjelder også etter at barnet er utskrevet, når arbeidstaker må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie.

Arbeidstaker som har omsorg for barn under 16 år med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, har rett til permisjon dersom vedkommende av hensyn til barnet oppholder seg ved helseinstitusjonen. Retten til permisjon gjelder også når arbeidstaker må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie.Arbeidstaker som har omsorg for psykisk utviklingshemmede barn har rett til tilsvarende permisjon, uten hensyn til aldersgrensen på 16 år.

Pensjonen skal, uten hensyn til de øvrige bestemmelsene under denne bokstaven, utgjøre maksimalt 70 prosent av tidligere pensjonsgivende inntekt.Vedtektsfestede tillegg til pensjonen regnes som en del av pensjonen.

Kap. VIIIa. Stoffer som kan brukes ved ulovlig fremstilling av narkotika og psykotrope stoffer

Kongen kan gi forskrifter om at det kreves særskilt godkjenning for import, eksport, transitt, tilvirkning, mottak, besittelse, håndtering og omsetning av stoffer som kan brukes ved illegal fremstilling av narkotika og psykotrope stoffer, for å hindre spredning av slike stoffer.

Kongen kan gi forskrifter om krav til innholdet i søknad om godkjenning for import, eksport, transitt, tilvirkning, mottak, besittelse, håndtering og omsetning av stoffene, til innholdet i dokumenter som vedrører handelen, om merking og om rapporteringsplikt til kontrollmyndigheten på området.

Kongen kan bestemme hvem som skal være kontrollmyndighet. Kontrollmyndigheten skal vurdere søknader om godkjenning og gjennomføre tilsyn.