8 Lovteknisk revisjon av folketrygdloven kapittel 9 om Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom
8.1 Bakgrunn
I folketrygdloven av 17. juni 1966 nr 12 var foreldres rettigheter ved barns sykdom regulert i samme kapittel som sykepenger ved egen sykdom. I folketrygdloven av 28. februar 1997 nr 19, som trådte i kraft 1. mai 1997, er disse bestemmelsene tatt inn i et eget kapittel 9 om Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom.
I Ot prp nr 26 (1996-97), som ble behandlet og vedtatt i Stortinget samtidig med ny folketrygdlov, foreslo departementet flere endringer i kapittel 9 for å forbedre foreldrenes rettigheter. Stortinget vedtok i tillegg ytterligere utvidelser i kapittel 9 i forhold til departementets opprinnelige lovforslag, se Innst O nr 46 (1996-97). De vedtatte endringene i kapittel 9 fremgår av lov om endringer i lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr 20, som trer i kraft 1. januar 1998.
8.2 Departementets vurdering og forslag
De ovenfor nevnte endringene har ført til at kapittel 9 i ny folketrygdlov er blitt mindre oversiktlig og konsistent. Enkelte av endringene trenger også en nærmere presisering. På bakgrunn av dette har departementet funnet det nødvendig å foreta en lovteknisk gjennomgang og revisjon av kapittel 9, med sikte på å avklare visse tvetydigheter og få et oversiktlig regelverk.
Departementet har valgt å fremme hele kapitlet på nytt, fordi det foreslås relativt mange språklige og redaksjonelle endringer. Det fremgår av kursiveringen i lovteksten og merknadene til de enkelte paragrafer hvilke endringer som foreslås i forhold til lov om endringer i folketrygdloven av 28. februar 1997 nr 20 og gjeldende kapittel 9. Det forutsettes at merknadene leses parallelt med lovteksten. Merknadene er derfor tatt inn umiddelbart etter de enkelte paragrafer.
Gjeldende kapittel 9 og deler av endringsloven foreslås opphevet, men innholdet er tatt inn i lovteksten i nytt kapittel 9. På bakgrunn av dette foreslår departementet enkelte henvisningsendringer i folketrygdloven og ferieloven. Forslagene innebærer ikke materielle endringer av betydning.
Kommunal- og arbeidsdepartementet har i Ot prp nr 16 (1997-98) foreslått endringer i arbeidsmiljøloven § 33A for å sikre samsvar mellom stønadsreglene i folketrygdloven og arbeidsmiljølovens regler om rett til fri fra arbeidet når barn er innlagt i helseinstitusjon. Endringsforslagene er fremmet på bakgrunn av lov om endringer i lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr 20.
Blant annet på bakgrunn av de lovtekniske endringene som foreslås i denne proposisjonen er det nødvendig med mindre justeringer i arbeidsmiljøloven § 33A nr 5. Lovforslaget i proposisjonen her dekker fullt ut innholdet av de tilsvarende lovforslagene i Ot prp nr 16 (1997-98). Vi ber om at Stortinget tar hensyn til dette under behandlingen av proposisjonene.
Departementet foreslår følgende endringer i kapittel 9:
Kapittel 9. Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom
Bestemmelser om
formål står i § 9-1
generelle vilkår står i §§ 9-2 til 9-4
omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom står i §§ 9-5 til 9-9
pleiepenger når barn er innlagt i helseinstitusjon m m står i §§ 9-10 til 9-12
opplæringspenger til et medlem med et funksjonshemmet barn står i § 9-13
dokumentasjon av sykdom står i § 9-14
stønadstiden for pleiepenger og opplæringspenger står i § 9-15
stønadsnivå for pleiepenger og opplæringspenger står i §§ 9-16 til 9-17
Til kapitlets innholdsfortegnelse
I samsvar med folketrygdloven for øvrig inneholder kapittel 9 en innholdsfortegnelse som er plassert rett etter kapitlets overskrift. Innholdsfortegnelsen er justert i overensstemmelse med endringene i dette lovforslaget.
§ 9-1. Formål
Formålet med stønad etter dette kapitlet er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med barns eller barnepassers sykdom, barns funksjonshemning og pleie av nære pårørende i livets sluttfase.
Til § 9-1
Paragrafen er i samsvar med gjeldende rett og angir formålet med stønad etter kapittel 9. Rett til stønad etter dette kapittel kan ikke påberopes med hjemmel i denne formålsparagrafen. Det foreslås ingen endringer i bestemmelsen.
I. Generelle bestemmelser
§ 9-2. Opptjeningstid
For å få rett til stønad må medlemmet ha vært i arbeid i minst to uker umiddelbart før fraværet fra arbeidet (opptjeningstid). For øvrig gjelder bestemmelsene i § 8-2 tilsvarende, se likevel § 8-47.
Til § 9-2
Paragrafen er i samsvar med gjeldende rett og bygger på folketrygdloven § 8-2 om ventetid for rett til sykepenger, som gjelder tilsvarende for stønad etter kapittel 9.
Det tas inn en henvisning til § 8-47 som gjelder for yrkesaktive medlemmer som midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid.
§ 9-3. Tap av pensjonsgivende inntekt og minsteinntekt
Et medlem som har tapt pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) ved fravær fra arbeidet på grunn av et barns, en barnepassers eller en nær pårørendes sykdom har rett til stønad etter bestemmelsene i dette kapitlet.
Inntektsgrunnlaget for sykepenger (sykepengegrunnlaget, se § 8-10) må utgjøre minst 50 prosent av grunnbeløpet. Denne inntektsgrensen gjelder ikke for omsorgspenger fra arbeidsgiveren, se § 9-8.
Til § 9-3
Paragrafen er i samsvar med gjeldende rett og bygger på folketrygdloven § 8-3 om tap av pensjonsgivende inntekt som vilkår for rett til sykepenger, som gjelder tilsvarende for stønad etter kapittel 9.
Overskriften endres i samsvar med overskriften i § 8-3.
I andre ledd andre punktum foretas det en språklig presisering, og henvisningen endres fra § 9-7 tredje ledd til § 9-8. Inntektsgrensen gjelder kun for omsorgspenger fra trygden, se §§ 9-9 og 9-16.
§ 9-4. Opphold i Norge eller i utlandet
Bestemmelsen i § 8-9 om opphold i Norge gjelder tilsvarende.
Til § 9-4
Paragrafen bestemmer at reglene i § 8-9 om opphold i Norge skal gjelde tilsvarende for kapittel 9. Det foreslås ingen endringer i bestemmelsen.
II. Omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom
§ 9-5. Stønadssituasjonen for omsorgspenger
Til en arbeidstaker som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet
på grunn av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon, eller
fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk.
Retten til omsorgspenger gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til og med det året barnet fyller 16 år.
Til § 9-5
Paragrafen er i samsvar med gjeldende rett og gir arbeidstakere rett til omsorgspenger når de er borte fra arbeidet på grunn av omsorg for et sykt barn eller fordi barnepasseren er syk.
I første ledd bokstav a er det presisert at bestemmelsen gjelder både når barn er sykt i hjemmet og når det er innlagt i helseinstitusjon, se merknad til ny § 9-10. Ordet «stell» er erstattet med «pleie» for å få et enhetlig språk i kapitlet, se bl a ny § 9-10 første ledd.
§ 9-6. Antall dager med omsorgspenger
Omsorgspenger etter § 9-5 første ledd ytes til den enkelte arbeidstaker i opptil 10 stønadsdager for hvert kalenderår. Har vedkommende omsorgen for mer enn to barn, ytes det omsorgspenger i opptil 15 stønadsdager. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, økes antallet stønadsdager til henholdsvis 20 og 30.
Dersom en arbeidstaker har et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn og dette fører til en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet, ytes det omsorgspenger i opptil 20 stønadsdager. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, økes antallet stønadsdager til 40.
Arbeidstakeren regnes for å ha aleneomsorg for et barn også hvis den andre av barnets foreldre i lang tid ikke kan ha tilsyn med barnet fordi han eller hun er funksjonshemmet, innlagt i helseinstitusjon e.l.
For at arbeidstakeren skal få utvidet rett til omsorgspenger etter andre ledd, må trygdekontoret ha godtatt at barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet.
Selv om den ene av foreldrene er alene om den daglige omsorgen, kan stønadsdagene (20, 30 eller 40) fordeles mellom foreldrene i forhold til omfanget av avtalt samvær. Det er et vilkår at trygdekontoret får skriftlig erklæring fra begge foreldrene om samværsfordelingen.
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder om hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet rett til omsorgspenger etter andre ledd.
Til § 9-6
Paragrafen gir regler om antall dager som det kan ytes omsorgspenger for. Det foreslås ingen endringer i bestemmelsen.
§ 9-7. Dokumentasjon av sykdom
For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger fra arbeidsgiveren, må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres med egenmelding eller legeerklæring.
Med egenmelding menes det at arbeidstakeren uten å legge fram legeerklæring melder fra til arbeidsgiveren om at fraværet skyldes sykt barn eller syk barnepasser.
Arbeidstakeren kan gi skriftlig eller muntlig egenmelding for de første tre kalenderdagene i hvert enkelt tilfelle. Fra den fjerde dagen kan arbeidsgiveren kreve at barnets eller barnepasserens sykdom blir dokumentert med legeerklæring.
For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger fra trygden må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres med legeerklæring.
Bestemmelsene i §§ 8-7 andre ledd og 8-27 første ledd bokstav b gjelder tilsvarende.
Til ny § 9-7
Bestemmelsene om dokumentasjon foreslås samlet i en paragraf, på samme måte som i del III, se ny § 9-14. Paragrafen er i samsvar med gjeldende rett og tilsvarer gjeldende § 9-8 og § 9-9 andre ledd. Reglene om dokumentasjon er flyttet foran reglene om omsorgspenger fra arbeidsgiver (ny § 9-8), i samsvar med strukturen i del III.
«Når arbeidsgiveren yter omsorgspenger» er tatt ut av overskriften, fordi bestemmelsen skal gjelde både omsorgspenger fra arbeidsgiveren og fra trygden.
Nytt fjerde ledd tilsvarer gjeldende § 9-9 andre ledd.
Nytt femte ledd inneholder henvisning til §§ 8-7 andre ledd, som gjelder generelt for bestemmelsen. Leddet tilsvarer gjeldende § 9-8 første ledd andre punktum og § 9-9 andre ledd andre punktum. Henvisningen til § 8-27 første ledd bokstav b flyttes fra gjeldende fjerde ledd til nytt femte ledd.
§ 9-8. Omsorgspenger fra arbeidsgiveren
Arbeidsgiveren yter omsorgspenger etter § 9-5 første ledd dersom arbeidsforholdet har vart i minst to uker (opptjeningstid). For øvrig gjelder bestemmelsene i §§ 8-18 og 8-22 tilsvarende.
Omsorgspenger fra arbeidsgiveren beregnes etter de samme bestemmelsene som sykepenger, ogutgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-28.
Når en arbeidsgiver har betalt omsorgspenger til en arbeidstakeri mer enn 10 stønadsdager i et kalenderår, kan arbeidsgiveren kreve å få refusjon fra trygden for det antall stønadsdager som overstiger 10.
Omsorgspenger til en arbeidstaker som bare har omsorg for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, refunderes fullt ut. Tilsvarende gjelder for omsorgspenger til en arbeidstaker som nevnt i § 8-20.
Til § 9-8
Paragrafen er i samsvar med gjeldende rett og tilsvarer gjeldende § 9-7 som gir regler om beregning av omsorgspenger fra arbeidsgiveren.
Andre ledd er noe misvisende formulert og endres slik at det går frem at omsorgspenger ytes etter de samme reglene som sykepenger fra arbeidsgiver, se også ordlyden i § 9-9 nytt andre ledd. Henvisningen til § 8-30 er derfor erstattet med henvisning til § 8-28 om sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden
Tredje ledd endres, slik at det går klart frem at arbeidsgiver betaler omsorgspenger i hele stønadsperioden, selv om noe refunderes fra trygden.
§ 9-9. Omsorgspenger fra trygden
Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf § 8-2) i til sammen minst to uker umiddelbart før fraværet, men ikke har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver.
Omsorgspengerberegnes etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8.
Til § 9-9
Paragrafen er i samsvar med gjeldende rett og gir regler om omsorgspenger fra trygden når arbeidstaker ikke har rett til omsorgspenger fra arbeidsgiver.
Andre ledd om dokumentasjon oppheves. Bestemmelsen er flyttet til ny § 9-7 nytt femte ledd.
Tredje ledd blir nytt andre ledd.
Lov om endringer i lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr 20 § 9-9 første ledd oppheves. Endringen er unødvendig fordi endringsloven § 9-5 nytt andre ledd foreslås flyttet til ny § 9-10. Innholdet er tatt inn i § 9-16 første ledd. Gjeldende § 9-9 første ledd foreslås ikke endret.
III. Pleiepenger og opplæringspenger fra trygden
Til del III overskriften
Overskriften endres fordi det er mer hensiktsmessig å behandle pleiepenger først og opplæringspenger etterpå. Pleiepenger er en ytelse som er mer lik stønadssituasjonen for omsorgspenger, og bør derfor behandles i tilknytning til del II.
§ 9-10. Pleiepenger til et medlem med omsorg for et barn som er innlagt i helseinstitusjon
Til et medlem som har omsorg for barn under 12 år som er innlagt i helseinstitusjon, ytes det pleiepenger tidligst fra åttende dag regnet fra innleggelsen. Det kan ytes pleiepenger også etter at barnet er utskrevet, hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av hensyn til barnet. Det er et vilkår at det ikke ytes pleiepenger etter § 9-11. Pleiepenger etter denne bestemmelsen gis ikke til begge foreldrene samtidig.
Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til barnet fyller 16 år.
Til § 9-10
Paragrafen gir regler om pleiepenger til foreldre med barn som er innlagt på sykehus på grunn av mindre alvorlige sykdommer eller skader enn de som omfattes av § 9-11, og tilsvarer § 9-5 nytt andre ledd i lov om endringer i lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr 20, som foreslås opphevet. Pleiepenger etter § 9-10 ytes tidligst fra åttende dag etter innleggelse. Frem til åttende dag kan det ytes omsorgspenger etter § 9-5. Det vises til Ot prp nr 26 (1996-97) og Innst O nr 46 (1996-97).
Bestemmelsen er i endringsloven plassert i del II om omsorgspenger. Den foreslås flyttet til del III og kalles heretter pleiepenger, fordi den i likhet med stønad etter §§ 9-11 og ny 9-13 gis til alle yrkesaktive medlemmer, ytes så lenge det er nødvendig for det enkelte barn og dekkes av trygden, se ny §§ 9-15 og 9-16. Omsorgspenger ytes kun til arbeidstakere, har en begrenset stønadsperiode og utgiftene dekkes delvis av arbeidsgiver.
Paragrafen er noe omskrevet i forhold til endringsloven. I første ledd er «som er sykepengedekket og» tatt ut fordi det er overflødig. Videre er «yter trygden» erstattet med «ytes det», fordi trygden alltid yter pleiepenger, se ny § 9-16. Det er også tatt inn at pleiepenger etter ny § 9-10 ytes til foreldre med barn «under 12 år».
I første ledd tredje punktum er det tilføyd at «også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av hensyn til barnet.» Departementet mener det bør være lik praksis etter ny § 9-10 og § 9-11 på dette området. Tilføyelsen tilsvarer § 9-11 første ledd tredje punktum, se merknadene til § 9-11. Første ledd siste punktum gjelder tilsvarende når andre enn barnets foreldre mottar pleiepenger. Se også forslaget til endringer i arbeidsmiljøloven § 33A nr 5.
I nytt andre ledd er det tatt inn en bestemmelse om aldersgrensen når barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet.
Gjeldende § 9-10 om opplæringspenger flyttes til ny § 9-13.
§ 9-11. Pleiepenger til et medlem med omsorg for et alvorlig sykt barn
Til et medlem som har omsorg for barn under 16 år som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade , ytes det pleiepenger.Det er et vilkår at medlemmet av hensyn til barnet må oppholde seg i en helseinstitusjon mens barnet er innlagt, eller må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig avhensyn til barnet.
Til et medlem som har omsorgen for en psykisk utviklingshemmet person som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, ytes det pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen på 16 år.
Til § 9-11
Paragrafen gir regler om pleiepenger til et medlem med omsorg for et svært alvorlig sykt barn, og tilsvarer gjeldende § 9-11. Paragrafen er omskrevet i samsvar med utformingen av ny § 9-10.
I overskriften er «yrkesaktiv» erstattet med «medlem», som i overskriften til ny § 9-10. Hvilke krav som stilles til yrkesaktivitet fremgår av §§ 9-2 og 9-3.
Innholdet i første ledd andre og tredje punktum tilsvarer lov 28 februar 1997 nr 20 om endringer i folketrygdloven § 9-11 første ledd andre punktum, som foreslås opphevet. Etter gjeldende rett ytes det pleiepenger ved pleie av barnet i hjemmet kun i kritiske perioder.
I andre ledd er det presisert at det er et vilkår for rett til pleiepenger at den psykisk utviklingshemmede lider av en svært alvorlig eller livstruende sykdom.
Tredje ledd om dokumentasjon flyttes til ny § 9-14 første ledd.
§ 9-12. Pleiepenger for pleie av en nær pårørende
Til et medlem som i hjemmet pleier en nær pårørende i livets sluttfase, ytes det pleiepenger.
Til § 9-12
Paragrafen inneholder regler om rett til pleiepenger ved pleie av nær pårørende i hjemmet i livets sluttfase, og tilsvarer gjeldende § 9-12.
Andre ledd om dokumentasjon flyttes til ny § 9-14 andre ledd.
§ 9-13. Opplæringspenger til et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn
Til et medlem som har omsorg for barn med en funksjonshemning eller en langvarig sykdom, ytes det opplæringspenger dersom medlemmetgjennomgår opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller deltar på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogiskkompetansesenter. Det er et vilkår at opplæringen er nødvendig for at medlemmet skal kunne ta seg av og behandle barnet.
Stønad kan gis selv om barnet har fylt 18 år.
Til § 9-13
Paragrafen er i samsvar med gjeldende rett og tilsvarer gjeldende § 9-10 om opplæringspenger til et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn. Paragrafen er omskrevet og omredigert i samsvar med utformingen av ny § 9-10.
I overskriften er «ved kurs» tatt ut, fordi begrepet opplæringspenger i seg selv forklarer hvilke stønadssituasjoner som omfattes av bestemmelsen.
I første ledd er «godkjent offentlig kompetansesenter» erstattet med «offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Dette er ikke en materiell endring, men kun en presisering av at kompetansesentrene i dag ikke er underlagt noen særskilt godkjenningsordning.
Det er ingen aldersgrense for opplæringspenger. Det følger av nytt andre ledd at opplæringspenger også kan gis til foreldre med omsorg for langvarig syke eller funksjonshemmede barn over 18 år. Også andre enn barnets foreldre kan få opplæringspenger hvis de har den faktiske omsorgen for barnet.
Gjeldende § 9-10 tredje ledd andre punktum om dokumentasjon flyttes til ny § 9-14 tredje ledd.
§ 9-14. Dokumentasjon av sykdom
For å få rett til pleiepenger etter §§ 9-10 og 9-11 må den helseinstitusjonen som har ansvaret for behandlingen av barnet, legge fram legeerklæring om at medlemmet må være borte fra arbeidet.
For å få rett til pleiepenger etter § 9-12 må det legges fram legeerklæring fra den helseinstitusjonen eller den legen som har behandlet pasienten.
For å få rett til opplæringspenger etter § 9-13 må det legges fram legeerklæring om at opplæringen er nødvendig.
Til § 9-14
Bestemmelsene om dokumentasjon foreslås samlet i en paragraf, som tilsvarer gjeldende §§ 9-10 tredje ledd andre punktum, 9-11 tredje ledd og 9-12 andre ledd. Lov 28. februar 1997 nr 20 om endringer i folketrygdloven § 9-9 andre ledd nytt tredje punktum om dokumentasjon ved stønad etter ny § 9-10 oppheves, men innholdet tas inn i første ledd i denne paragraf.
Første ledd er noe omskrevet.
§ 9-15. Stønadstiden for pleiepenger og opplæringspenger
Pleiepengeretter §§ 9-10 og 9-11 ytes så lenge det er nødvendig for behandlingen og rehabiliteringen avdet enkelte barn.
Pleiepenger etter § 9-12 ytes i opptil 20 dager for hver pasient.
Opplæringspenger etter § 9-13 ytes så lenge det er nødvendig for det enkelte barn.
Til ny § 9-15
Bestemmelsen regulerer hvor mange dager det kan ytes pleie- og opplæringspenger for.
Paragrafen er noe omredigert som følge av endringene i lovforslaget her. Overskriften er endret i tråd med overskriften i § 9-6 og oppbyggingen av del III.
Innholdet i paragrafen tilsvarer gjeldende § 9-13, og § 9-13 første ledd i lov av 28 februar 1997 nr 20 om endringer i folketrygdloven som samtidig foreslås opphevet.
I første ledd er det presisert at pleiepenger bare ytes så lenge det er nødvendig av hensyn til behandlingen og rehabiliteringen av barnet. Ved pleie av varig funksjonshemmede barn ytes det forhøyet hjelpestønad, se § 6-5. Pleiepenger skal ikke ytes for å dekke inntektstap som følge av et varig pleiebehov hos barnet. Dette er i samsvar med lovgivers intensjoner ved utvidelsen av antall stønadsdager, se Innst O nr 46 (1996-97) side 18.
§ 9-16. Pleiepenger og opplæringspenger fra trygden
Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Bestemmelsene om ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd og § 8-47 femte ledd gjelder likevel ikke.
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
Til § 9-16
Paragrafen tilsvarer gjeldende § 9-14, og gir regler om beregning av omsorgs-, pleie- og opplæringspenger fra trygden. Overskriften er endret i samsvar med oppbyggingen av ny del III.
I første ledd er «for egen sykdom» tatt ut, i samsvar med ordlyden i gjeldende § 9-9 tredje ledd.
Andre ledd tilsvarer lov om endringer i lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr 20 § 9-14 andre ledd, som foreslås opphevet.
§ 9-17. Feriepenger til arbeidstakere
Til arbeidstakere yter trygden feriepenger til pleiepenger og opplæringspenger.
Til samlet utbetaling av pleiepenger og opplæringspenger etter §§ 9-10, 9-11 og 9-13 i et opptjeningsår ytes det feriepenger bare for de 12 første ukene.
Feriepengene utgjør 10,2 prosent av stønaden.
Til § 9-17
Paragrafen er ny og tilsvarer gjeldende § 9-14 tredje til femte ledd om feriepenger av pleie- og opplæringspenger til arbeidstakere. Det ytes ikke feriepenger av pleiepenger til et medlem som pleier en nær pårørende i hjemmet i livets sluttfase, se § 9-12.
Første og andre ledd er endret i samsvar med oppbyggingen av ny del III, slik at pleiepenger nevnes før opplæringspenger.
8.3 Ikrafttredelse
Departementet foreslår at endringene trer i kraft 1. januar 1998.