1 Proposisjonens hovedinnhold
Regjeringen legger med dette fram forslag til endringer i lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven). Endringene innebærer forslag om å åpne for forskning på overtallige befruktede egg på bestemte vilkår og begrenset bruk av genetisk undersøkelse av befruktede egg før innsetting i kvinnens livmor (preimplantasjonsdiagnostikk).
I kapittel 2 redegjør departementet kort for bakgrunnen for lovforslaget og gir en oversikt over hvilke høringsinstanser som har uttalt seg i forbindelse med den alminnelige høringen. En fullstendig liste over alle høringsinstansene følger i vedlegg 1.
Kapittel 3 omhandler forskning på overtallige befruktede egg, herunder departementets vurderinger og bakgrunnen for lovforslaget om å åpne for forskning på overtallige befruktede egg.
Etter dagens lovgivning er forskning på befruktede egg og materiale fra disse ikke tillatt. Forslaget går ut på å tillate forskning på overtallige befruktede egg på klart avgrensede områder. For det første foreslås det å åpne for forskning på overtallige befruktede egg når formålet er å utvikle og forbedre metoder for assistert befruktning og genetiske undersøkelser av befruktede egg. For det andre er det ønskelig å åpne for bruk av overtallige befruktede egg og materiale fra disse til forskning når formålet er å oppnå ny kunnskap med sikte på behandling av alvorlige sykdommer. Det kan bl.a. være mulig at forskning på stamceller fra overtallige befruktede egg kan bidra til å finne metoder for behandling av alvorlige sykdommer som Parkinson, hjerteinfarkt, multippel sklerose (MS), ryggmargsskader, demens, kreft, HIV/AIDS og diabetes.
Det presiseres at man med overtallige befruktede egg mener befruktede egg som er blitt overtallige i forbindelse med assistert befruktning. Forskningsprosjekter skal underlegges en etisk vurdering og godkjenning, og par som donerer egg og sæd til forskning skal gi informert samtykke. Departementet skiller også i høringsnotatet mellom opplæring og kvalitetssikring knyttet til assistert befruktning og preimplantasjonsdiagnostikk på den ene siden, og forskning og metodeutvikling på den andre siden.
I kapittel 4 redegjøres det for forslaget til regulering av preimplantasjonsdiagnostikk. Med preimplantasjonsdiagnostikk forstås genetisk undersøkelse av befruktede egg før innsetting i livmoren. Metoden forutsetter at paret gjennomfører prøverørsbefruktning, også kalt in vitro fertilisering (IVF), selv om de i utgangspunktet er befruktningsdyktige. Begrepet preimplantasjonsdiagnostikk vil for øvrig i denne proposisjonen ofte bli forkortet til PGD (Pre implantation Genetic Diagnosis).
Departementet foreslår å tillate PGD for å utelukke alvorlig, arvelig sykdom, samt PGD i kombinasjon med vevstyping med sikte på at et kommende barn kan bli donor for et alvorlig sykt søsken. Søknader om PGD skal behandles av en nemnd, og nemndas vedtak kan ikke påklages. Inntil den nødvendige kompetanse og et adekvat medisinsk tilbud finnes i Norge, vil departementet legge opp til at norske pasienter fortsatt får tilbud om behandling i utlandet.
Departementet foreslår å stille krav om at paret skal motta informasjon og genetisk veiledning før en søknad om preimplantasjonsdiagnostikk fremmes. Det er viktig med god og nøytral informasjon og veiledning, slik at paret kan gi et informert samtykke før behandlingen påbegynnes.
I proposisjonens kapittel 5 drøftes mulige økonomiske og administrative konsekvenser ved forslagene. Kapittel 6 inneholder merknader til de enkelte bestemmelsene. Departementets forslag til lovendringer følger til slutt i proposisjonen.