Ubefruktede egg som er hentet ut i forbindelse medbefruktning utenfor kroppen, men som ikke egner seg for dette formål,kan anvendes til opplæring i og kvalitetssikring av etablertemetoder for assistert befruktning. Eggene skal destrueres etter endtforsøk.

Overtallige befruktede egg kan anvendes til opplæringi og kvalitetssikring av etablerte metoder for assistert befruktningog preimplantasjonsdiagno­stikk. Vilkårene forforskning på overtallige befruktede egg i § 3-2annet, tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Ubefruktede og befruktede egg som nevnt i første ogannet ledd kan bare anvendes til opplæring og kvalitetssikringetter frivillig, uttrykkelig og informert samtykke fra paret sommottar fertilitetsbehandling. Frivillig, uttrykkelig og informertsamtykke skal også innhentes fra sædgiver dersomdet benyttes donorsæd.

Befruktede egg kan ikke innsettes i livmoren til enannen kvinne enn den kvinnen eggcellen stammer fra.

Etter fem år skal befruktede egg destruereseller avgis til opplæring og kvalitetssikring jf. § 2-14eller forskning jf. kapittel 3.

Lagrede befruktede egg skal ikke benyttes til reproduksjonnår kvinnen eller mannen i paret som har søktassistert befruktning er død eller ikke lenger har samtykkekompetanse.

Med preimplantasjonsdiagnostikk menes en genetisk undersøkelse av befruktede egg utenfor kroppen før innsetting i livmoren, herunder undersøkelse av kjønn.

Preimplantasjonsdiagnostikk kan bare tilbys par der en eller begge er bærere av alvorlig monogen eller kromosomal arvelig sykdom og det er stor fare for at sykdommen kan overføres til et kommende barn.

Preimplantasjonsdiagnostikk kan i tillegg utføres for å undersøke vevstype med sikte på å få et vevstypelikt barn som kan være stamcelledonor for et søsken med alvorlig, arvelig sykdom.

Preimplantasjonsdiagnostikk skal ikke benyttes til å kartlegge eller velge andre egenskaper ved det befruktede egget, enn det som fremgår av paragrafen her.

Befruktede egg som utvelges må ikke genetisk modifiseres.

Før preimplantasjonsdiagnostikk foretas, må paret som søker behandlingen gi skriftlig, informert samtykke.

Før søknad om preimplantasjonsdiagnostikk fremmes for nemnda jf. § 2A-4, skal paret motta nøytral informasjon og genetisk veiledning, herunder opplysninger om risiko forbundet med behandlingen, belastningen for kvinnen og sannsynligheten for å lykkes med behandlingen.

Preimplantasjonsdiagnostikk som nevnt i § 2A-1 kan bare utføres etter tillatelse fra en nemnd som departementet oppnevner. Nemndas vedtak kan ikke påklages.

I sin vurdering av om det skal gis tillatelse til preimplantasjonsdiagnostikk, skal nemnda ta stilling til om det foreligger stor fare for overføring av alvorlig monogen eller kromosomal arvelig sykdom. Sykdommens alvorlighetsgrad må vurderes konkret i det enkelte tilfellet, ut fra kriterier som redusert livslengde, hvilke smerter og belastninger sykdommen fører med seg og hvilke lindrende eller livsforlengende behandlingsmuligheter som finnes.

Dersom det i tillegg til å utelukke alvorlig, arvelig sykdom som nevnt i annet ledd er aktuelt å undersøke befruktede eggs vevstype, kan nemnda bare gi tillatelse til dette dersom følgende vilkår er oppfylt:

Nemnda må vurdere om de forventede kostnadene knyttet til preimplantasjonsdiagnostikk står i et rimelig forhold til effekten av behandlingen.

Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om nemndas organisering, sammensetning, saksbehandling og vilkår for å tillate preimplantasjonsdiagnostikk.

Nemnda skal avgi en årlig rapport til departementet om nemndbehandlede saker, herunder antall saker, hvilke sykdommer sakene gjaldt, utfallet av saksbehandlingen og nemndas begrunnelser for å avslå eller innvilge søknaden.

Dersom nemnda finner at preimplantasjonsdiagnostikk skal tilbys, og behandling ikke kan utføres forsvarlig i Norge etter aksepterte metoder, skal tjenesten kjøpes i utlandet. Dette gjelder uavhengig av om vilkårene i pasientrettighetsloven § 2-1 femte ledd er oppfylt.

Nemnda avgjør hvilken institusjon i utlandet paret kan få behandling ved. Avgjørelsen skal bygge på dokumentert kunnskap om faglig forsvarlig praksis og bred erfaring ved institusjonen.

De alminnelige reglene for befruktning utenfor kroppen i kapittel 2 i loven her gjelder også for par som søker preimplantasjonsdiagnostikk. Kravet om befruktningsudyktighet i § 2-4 gjelder ikke.

Preimplantasjonsdiagnostikk kan bare finne sted ved virksomhet som er godkjent av departementet for å utføre slik behandling. Departementet kan i vedtaket sette nærmere vilkår for godkjenningen.

Virksomhet som er godkjent etter første ledd, skal avgi skriftlig rapport til departementet om virksomheten. Departementet fastsetter nærmere regler om rapporteringsplikten.

Overtallige befruktede egg og celler som stammer fraovertallige befruktede egg, kan bare anvendes til forskning nårformålet er:

Forskning som nevnt i § 3–1er kun tillatt på befruktede egg som har blitt overtalligeetter befruktning utenfor kroppen med sikte på fertilitetsbehandlingeller preimplantasjonsdiagnostikk. Det er ikke tillatt å befrukteegg for forskningsformål alene.

Forskning på befruktede egg må ikkeforetas senere enn 14 dager etter at egget ble befruktet. Den tidenbefruktede egg er lagret nedfryst, medregnes ikke.

Befruktede egg som har vært gjenstandfor forsk­ning må ikke settes inn i en kvinne,men skal destrueres.

Forskning som medfører genetiske forandringer somkan gå i arv hos mennesker, er ikke tillatt.

Forskning, herunder klinisk forskning, som medførerbruk av overtallige befruktede egg og celler som stammer fra overtalligebefruktede egg, skal godkjennes av regional komité formedisinsk og helsefaglig forskningsetikk.

Behandlingsformer som forutsetter bruk av celler fraovertallige befruktede egg, skal godkjennes av departementet. Departementetkan i godkjenningsvedtaket stille nærmere vilkår.

Før departementet avgjør omgodkjenning etter annet ledd skal gis, skal søknaden foreleggesBioteknologinemnda.

Overtallige befruktede egg kan bare anvendes til forskningog behandling etter frivillig, uttrykkelig og informert samtykkefra paret som mottar assistert befruktning. Før samtykketavgis, skal paret motta informasjon om hva forskningen kan innebære, hvordanden blir utført og annen relevant informasjon.

Dersom befruktning foretas med donorsæd,skal også sæddonor avgi frivillig, uttrykkeligog informert samtykke. Sæddonors samtykke skal innhentesi forbindelse med donasjonen.

Samtykket kan trekkes tilbake i trådmed reglene i biobankloven § 14.

Det er forbudt:

Med kloning menes teknikker for å framstille arvemessig like kopier.

Medisinsk bruk av bioteknologi m.m. som krever godkjenning etter §§ 2–19, 3–3annet ledd, 4–2, 5–3 og 6–3 første ledd i denne loven, kan bare finne sted ved virksomheter som er spesielt godkjent av departementet for det aktuelle formål.