5 Økonomiske og administrative konsekvenser
5.1 Forskning på overtallige befruktede egg
En lovendring som åpner for forskning på overtallige befruktede egg innebærer ikke i seg selv økonomiske eller administrative konsekvenser. I den grad virksomheter i Norge etter en lovendring vil benytte overtallige befruktede egg til de forskningsformål det foreslås å åpne for, vil dette kunne gjøres innenfor gjeldende rammer.
På stamcelleforskningens område har det siden 2002 vært en satsing på adulte stamceller. For 2006 ble det bevilget 9 millioner kroner til denne forskningen. For 2007 har satsingen blitt styrket med 6 millioner kroner gjennom avkastninger fra Fondet for forskning og nyskaping. Når det nå også foreslås å tillate forskning på stamceller fra overtallige befruktede egg (embryonale stamceller), taler dette for en fortsatt satsing på stamcellefeltet.
De høringsinstanser som på ulike måter uttaler seg om økonomiske og administrative konsekvenser gir i stor grad uttrykk for at det er ønskelig med et klarere signal fra myndighetene om at det faktisk vil skje en regulær økning av de økonomiske rammene for stamcelleforskning, ettersom lovforslaget ønsker å åpne for forskning på stamceller som det til nå ikke har vært tillatt å forske på.
Regjeringen vil i forbindelse med senere budsjettforslag vurdere fortsatt satsing på stamcelleforskning som en del av den helhetlige vurderingen av medisinsk og helsefaglig forskning.
5.2 Preimplantasjonsdiagnostikk
Gjeldende ordning for PGD i dag innebærer at behandlingen med hormonstimulering påbegynnes i Norge. Paret reiser deretter til utlandet for egguttak, befruktning, genetisk undersøkelse og implantering. Departementet har fått opplyst at de fleste par som har fått tilbud om PGD har reist til Sverige. Kostnadene per behandling er ca. 50 000 nkr. I tillegg kommer reise og opphold for paret, som ligger i underkant av 10 000 nkr. Behandlingene i Sverige dreier seg om PGD for å utelukke sykdom, ikke for det doble formål å også undersøke vevstype med tanke på senere stamcelletransplantasjon til et sykt barn.
I ett tilfelle med PGD i kombinasjon med HLA (vevstyping) er departementet kjent med at behandlingen ble foretatt i Chicago. Kostnadene til behandling var ca. 120 000 nkr. Reise og opphold beløp seg til ca. 25 000 nkr.
Dispensasjons- og klagenemnda har virket siden 1. september 2004, og har i den tiden mottatt 50 saker (per 2. januar 2007). Utgiftene til reise og behandling har blitt dekket innenfor de enkelte helseforetakenes rammer. Det er ikke i lovforslaget lagt opp til å lempe på vilkårene for PGD. Følgelig er det heller ingen grunn til å tro at etterspørselen og kostnadene forbundet med behandling av søknader og til selve behandlingen skal øke i særlig grad i forhold til dagens situasjon.
Det foreslås at en ny nemnd med en noe bredere sammensetning skal erstatte dagens dispensasjons- og klagenemnd for behandling i utlandet. Gjeldende nemnd vil da fortsette som en ren klagenemnd for behandling i utlandet, mens en ny PGD-nemnd skal behandle søknader om PGD og PGD/HLA. Dette vil kunne medføre enkelte økte utgifter. Det er imidlertid aktuelt å vurdere å beholde dagens sekretariat, slik at man har ett sekretariat for to atskilte nemnder. Dette vil være en ressursbesparende utnyttelse av erfaring og kompetanse. Utgiftene vil i hovedsak knytte seg til utgiftsdekning og godtgjørelse til nemndsmedlemmene, og vil kun innebære små endringer i forhold til i dag.
En etablering av et tilbud om PGD i Norge er anslått til å kunne koste i størrelsesorden 1 mill kr i etablering, noe avhengig av hvor i landet tilbudet bygges opp. I driftsutgifter vil det ikke koste mer enn det i dag koster å sende pasienter til våre nærmeste naboland.