2 Bakgrunnen for lovforslaget
Bioteknologiloven skal sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Loven gir bl.a. regler om assistert befruktning, forskning på befruktede egg og kloning, fosterdiagnostikk, genetiske undersøkelser av fødte og genterapi.
9. juni 2005 vedtok Stortinget følgende i forbindelse med behandling av Innst.S. nr. 225 (2004-2005) til Dok.nr.8:64 (2004-2005):
«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til revidert bioteknologilov og i den forbindelse åpne for begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på overtallige befruktede egg. Et forslag til revidert lov bes fremmet så tidlig som mulig i neste stortingsperiode.»(Vedtaksnr. 443)
I Regjeringens Soria Moria-erklæring er det slått fast at «Regjeringen vil revidere bioteknologiloven slik at det på bestemte vilkår åpnes for forskning på overtallige befruktede egg, herunder stamcelleforskning, og begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk.»
Proposisjonen tar sikte på å følge opp Stortingets vedtak av 9. juni 2005 og Soria Moria-erklæringen når det gjelder forskning på overtallige befruktede egg og genetisk undersøkelse av befruktede egg (preimplantasjonsdiagnostikk).
Et forslag til endringer i bioteknologiloven ble sendt på høring 3. april 2006, med høringsfrist 7. juli samme år. I forbindelse med utarbeidelsen av høringsnotatet innhentet departementet faglige råd og innspill fra Sosial- og helsedirektoratet, Bioteknologinemnda og Dispensasjons- og klagenemnda for behandling i utlandet.
Høringsnotatet ble sendt til ca. 450 høringsinstanser. En fullstendig liste følger vedlagt. Departementet har mottatt om lag 95 høringsuttalelser, hvorav ca. 70 uttaler seg om det materielle innholdet i hele eller deler av forslaget. Følgende instanser har avgitt realitetsuttalelser:
Agder og Telemark biskop
Akershus universitetssykehus
Autismeforeningen i Norge
Barneombudet
Bioingeniørfaglig institutt (BFI), NITO Bioteknologinemnda
Bjørgvin biskop
Datatilsynet
Den katolske Kirke
Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin (NEM)
Den norske advokatforening
Den norske lægeforening
Diakonissehjemmets Høgskole
Dispensasjons- og klagenemnda for behandling i utlandet
Foreningen for ufrivillig barnløse
Forum for bioteknologi
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Hamar biskop
Haukeland universitetssykehus
Hiv Norge
Human-Etisk Forbund
Høgskolen i Oslo
Justisdepartementet
Kirkerådet
Klinisk etikkomité ved Helse Bergen
Kreftforeningen
Kreftregisteret
Kunnskapsdepartementet
Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte
Landsforeningen for trafikkskadde
Legemiddelindustriforeningen
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Menneskeverd
Møre biskop
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Nidaros biskop
Nord-Hålogaland biskop
Norges blindeforbund
Norges Diabetesforbund
Norges forskningsråd
Norges handikapforbund
Norges kristelige legeforening (NKLF)
Norsk forbund for utviklingshemmede
Norsk forening for assistert befruktning (Nofab)
Norsk forskerforbund
Norsk psoriasisforbund
Norsk revmatikerforbund
Norsk senter for stamcelleforskning
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Oslo biskop
REK Sør
REK Øst
Rikshospitalet – Radiumhospitalet
SINTEF Helse
Sosial- og helsedirektoratet
Statens helsetilsyn
Statens råd for funksjonshemmede
Stavanger biskop
Stavanger universitetssykehus
Støtteforeningen for Kreftsyke Barn
Sykehuset Buskerud
Sør-Hålogaland biskop
Tunsberg biskop
Ullevål universitetssykehus
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS).
Et relativt klart flertall blant høringsinstansene støtter høringsnotatets forslag om å åpne for forskning på overtallige befruktede egg. Det er også flertall for en begrenset bruk av PGD, men en del av de som støtter PGD ønsker et noe strengere sykdomskriterium enn det departementet la opp til i høringsnotatet. PGD i kombinasjon med vevstypetesting (PGD/HLA) blir oppfattet som det etisk vanskeligste spørsmålet. Kun et knapt flertall av de som tar stilling til spørsmålet (i overkant av 20 instanser) støtter PGD/HLA. Rundt 20 instanser sier nei til dette, mens ca. 10 instanser uttrykker sterk tvil, dissens eller drøfter spørsmålet uten å ta endelig stilling. De resterende velger å ikke uttale seg om denne problemstillingen.