5 Endringer i andre lover

5.1 Endring i tinglysingsloven

Etter tinglysingsloven § 28 første ledd foreldes tinglysingsvirkningen av en heftelse som hovedregel 30 år etter at heftelsen ble tinglyst. Etter tinglysingsloven § 29 tredje ledd bortfaller virkningen av tinglysing av et pantedokument likevel ikke før det er gått minst 5 år etter den dag da gjelden i sin helhet etter dokumentets innhold enten skulle ha vært betalt eller tidligst kunne ha vært oppsagt fra kreditors side. Etter tinglysingsloven § 34 tredje ledd første punktum gjelder blant annet tinglysingsloven § 28 tilsvarende for tinglysing i Løsøreregisteret. For pant etter panteloven §§ 3-8 til 3-11, § 3-17 fjerde ledd og § 4-10 som er tinglyst i Løsøreregisteret, er tidsfristen i tinglysingsloven § 28 første ledd 20 år, jf. tinglysingsloven § 34 tredje ledd annet punktum. Bakgrunnen for at foreldelsesfristen er 20 år for slik tinglysing, er at pant i de der nevnte objektene i praksis antas å gjelde mer kortsiktige kreditter enn pant i fast eiendom, jf. Ot. prp. nr. 39 (1977-78) s. 151. Når pant i driftstilbehør skal få rettsvern ved tinglysing i Løsøreregisteret, bør fristen for foreldelse av tinglysingsvirkningen være den samme som for de andre pantobjektene som er nevnt i tinglysingsloven § 34 tredje ledd. Det foreslås derfor at panteloven § 3-4 tilføyes i oppregningen i tinglysingsloven § 34 tredje ledd.

5.2 Endring i rettsgebyrloven

I høringsnotatet er det foreslått en overgangsregel som går ut på at panterett i driftstilbehør som er tinglyst i grunnboken før endringslovens ikrafttredelse, må tinglyses i Løsøreregisteret innen ett år etter ikrafttredelsen. Departementet opprettholder den foreslåtte overgangsregelen i proposisjonen her, jfr nedenfor under punkt 6.

Under høringen uttalte Brønnøysundregistrene:

«Vi anbefaler at gebyret for retinglysning av pantobligasjon i driftstilbehør settes lavere enn gebyret for ordinær tinglysning av pantobligasjoner. Hvis gebyret settes lavere foreslås dette inntatt i rettsgebyrlovens § 21 a som i dag omhandler gebyr for retinglysning av factoringavtaler.»

Etter rettsgebyrloven § 21 annet ledd skal det som hovedregel betales to ganger rettsgebyret for tinglysing eller registrering av pantobligasjon eller skadesløsbrev. Rettsgebyrloven § 21 A ble tilføyd ved lov 20. desember 1991 nr. 85. Etter § 21 A skal det betales to ganger rettsgebyret for registrering av særskilt melding om det beløp, eller det høyeste beløp, som panteretten skal sikre i avtale om factoring etter panteloven § 4-10 som er inngått før 1. januar 1992. Bakgrunnen for bestemmelsen er at det ved lov 20. juli 1991 nr. 68 ble foretatt en endring i panteloven § 4-10 som innebærer at det i fremtidige factoringavtaler må angis en beløpsgrense for panteretten. Endringen innebar at det ble tinglyst meldinger om beløpsgrensene for panteretten for allerede eksisterende factoringavtaler. Meningen var at § 21 A senere skulle oppheves, jf. Ot. prp. nr. 9 (1991-92) s. 3.

Justisdepartementet er enig i at rettsgebyrloven § 21 A er et naturlig sted å plassere en bestemmelse om gebyr for re-tinglysing. Fordi det fremdeles forekommer et fåtall registreringer årlig av meldinger om beløpsgrensen for eldre factoringavtaler, er det for tidlig å oppheve det gjeldende innholdet i rettsgebyrloven § 21 A. Departementet har derfor valgt å plassere bestemmelsen om gebyr for re-tinglysing i et nytt tredje ledd i § 21 A. Samtidig bør paragrafnummeret avfattes i samsvar med den praksis som ellers er fulgt i rettsgebyrloven og som det generelt legges opp til for innskutte paragrafer i en eksisterende lov, dvs. § 21 a.

Når det gjelder størrelsen på gebyret, har Brønnøysundregistrene i brev til departementet 20. september 2000 foreslått at det settes til en femtedel av rettsgebyret. Dette vil dekke registrenes kostnader ved re-tinglysingen. Departementet har fulgt opp dette forslaget i § 21 a tredje ledd.