7 Økonomiske og administrative konsekvenser
Opphevelsen av kravet om samlet pantsettelse av fast eiendom (eventuelt bruksrett til fast eiendom) og driftstilbehør fører til at næringsdrivende som i dag ikke eier fast eiendom eller innehar overførbar bruksrett, får adgang til å pantsette driftstilbehør som nevnt i panteloven § 3-4. Dette vil øke kapitaltilgangen til disse næringsdrivende. Kravet om samlet pantsettelse av fast eiendom/bruksrett og driftstilbehør har skapt en del praktiske problemer for de næringsdrivende, som nå vil bli borte. Problemene har blant annet bestått i at bedrifter som har tilknytning til flere faste eiendommer, har måttet pantsette alle disse eiendommene for å få pantsatt driftstilbehøret. For enkelte bedrifter har det å etablere pant i alle eiendommene som virksomheten er tilknyttet, vært ressurskrevende, f.eks. når de har måttet innhente samtykke til pantsettelse fra flere utleiere. Kravet om at alle eiendommer eller bruksretter må følge med i pantsettelsen, har for enkelte medført at det ikke kunne etableres pant i driftstilbehøret. Kravet om tilknytning til fast eiendom har også i en viss utstrekning virket prosesskapende.
Forslaget om endring i panteloven § 3-4 første ledd innebærer altså i realiteten en utvidelse av pantsettelsesadgangen. Dette vil igjen medføre at det i enkelte konkursbo vil bli mindre dekning til de usikrede kreditorene.
Endringen av panteloven § 3-6 første ledd innebærer at pant i driftstilbehør for fremtiden får rettsvern ved registrering i Løsøreregisteret i stedet for ved tinglysing i grunnboken. Det finnes ikke noe nøyaktig tall på hvor mange pantobligasjoner i driftstilbehør som blir tinglyst årlig, men tallet kan anslås til om lag 10 000. Endringen i panteloven § 5-4 første ledd innebærer at også utlegg i driftstilbehør for fremtiden skal registreres i Løsøreregisteret i stedet for i grunnboken. Det årlige antallet utlegg i driftstilbehør kan anslås til 5000. Dette innebærer at Løsøreregisteret vil få en økt dokumentmengde på ca. 15 000 årlig.
Løsøreregisteret har de siste tre årene hatt en gjennomsnittlig dokumentinngang på ca. 366 000 dokumenter årlig, og det medgår totalt 34,2 årsverk til tinglysingsarbeidet. Hvert årsverk saksbehandler således ca. 10 700 dokumenter årlig. En saksmengde på 15 000 nye dokumenter tilsvarer dermed ca. 1,4 årsverk. Men 70% av dokumentene som innkommer for tinglysing er salgspant i motorvogn og slettinger som er enklere å saksbehandle enn pantobligasjoner. Brønnøysundregistrene har derfor anslått at de vil få behov for to nye årsverk på grunn av endringene i rettsvernsreglene. Gjennomsnittlig etableringskostnad for ett årsverk ved Brønnøysundregistrene er kr. 380 000. Brønnøysundregistrene vil derfor få ca. kr. 760 000 i årlige økte lønnsutgifter.
Endringen av rettsvernsregelen vil innebære noe mindre arbeid på tinglysingskontorene. Men det er vanskelig å anslå hvor stor denne reduksjonen vil være. I de tilfellene det tas pant i både fast eiendom og driftstilbehør, må panteretten i den faste eiendommen fremdeles tinglyses i grunnboken. Opphevelsen av kravet om samlet pantsettelse vil nok medføre at enkelte faste eiendommer eller bruksretter som etter dagens ordning ville vært pantsatt, utelates hvor det er driftstilbehøret som er det mest interessante pantobjekt. Dette vil medføre noe redusert dokumenttilgang til tinglysingskontorene.
For registrering av en pantobligasjon i driftstilbehør skal det i medhold av rettsgebyrloven § 21 annet ledd betales to ganger rettsgebyret. Etter gjeldende rett skal det betales to ganger rettsgebyret for tinglysing av en pantobligasjon i fast eiendom med driftstilbehør. Når pant i driftstilbehør og fast eiendom for fremtiden skal pantsettes og tinglyses separat, vil det altså medføre økte gebyrinntekter for staten og økte kostnader for næringslivet, i de tilfellene der det tas pant også i den faste eiendommen eller bruksrett til fast eiendom. Dersom det bare etableres pant i driftstilbehøret, vil kostnaden bli den samme som tidligere.
I overgangsbestemmelsen er det foreslått en regel om at eldre panteretter i driftstilbehør som er tinglyst i grunnboken, skal re-tinglyses i Løsøreregisteret innen ett år etter at lovendringen har trådt i kraft. Tall innhentet fra Norsk Eiendomsinformasjon AS viser at det per 15. februar 2000 er tinglyst 46 504 pantobligasjoner med pant i fast eiendom (eventuelt tinglyst overførbar bruksrett) og driftstilbehør som nevnt i panteloven § 3-4. Tallet er imidlertid noe usikkert. Når utlegg regnes med, er det påregnelig at ca. 60 000 dokumenter vil bli re-tinglyst innen ett år etter at lovendringen trer i kraft, men dette er et usikkert tall. Re-tinglysing av 60 000 dokumenter medfører et midlertidig behov for 5,6 årsverk i Brønnøysundregistrene, dersom en baserer seg på at hvert årsverk saksbehandler ca. 10 700 dokumenter. Men fordi re-tinglysing av pantobligasjoner vil være vanskeligere å behandle enn registrering av salgspant og slettinger, anslår Brønnøysundregistrene ressursbehovet til 7 årsverk. Dette utgjør kr. 2 660 000. I tillegg anslås Brønnøysundregistrenes utgifter til porto, konvolutter mv. på grunn av de nye rettsvernsreglene til kr. 300 000.
I rettsgebyrloven § 21 a er det foreslått et nytt tredje ledd om at gebyret for re-tinglysing av eldre panteretter skal være en femtedel av rettsgebyret, dvs. kr. 120. Registrering av utlegg er ikke gebyrbelagt. Det kan anslås at det vil bli re-tinglyst ca 45 000 gebyrbelagte dokumenter, noe som vil gi gebyrinntekter på 5 400 000. De kr. 120 vil utgjøre en ekstra utgift for de næringsdrivende som allerede har betalt for tinglysingen i grunnboken.
De øvrige forslagene i proposisjonen forventes ikke å få nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser.