8 Merknader til de enkelte bestemmelsene
8.1 Merknader til endringen i tinglysingsloven
Til § 34
Etter tinglysingsloven § 34 tredje ledd første punktum gjelder blant annet regelen i tinglysingsloven § 28 om foreldelse av tinglysingsvirkningen tilsvarende for dokumenter som registreres i Løsøreregisteret. Det foreslås en endring i § 34 tredje ledd annet punktum som går ut på at panteloven § 3-4 medtas i oppregningen av for hvilke pantobjekter tidsfristen i tinglysingsloven § 28 første ledd skal være 20 år. Tinglysingsvirkningen av registrering i Løsøreregisteret av pant i driftstilbehør som nevnt i panteloven § 3-4 faller dermed bort etter 20 år.
Departementet legger til grunn at endringen i § 34 tredje ledd skal forstås slik at når en eldre panterett som fra før er tinglyst i grunnboken, blir re-tinglyst i Løsøreregisteret, skal 20-års-fristen regnes fra tidspunktet for re-tinglysing. Det skal altså ikke løpe en ny 30-års-frist etter tinglysingsloven § 28 første ledd for slike eldre panteretter, selv om det heter i overgangsbestemmelsen at eldre panteretter som tinglyses i Løsøreregisteret innen ett år, «beholder rettsvern og prioritet etter tidligere lovgivning».
Det vises for øvrig til punkt 5.1 foran.
8.2 Merknader til endringene i panteloven
Til § 2-2
§ 2-2 annet ledd foreslås opphevet. § 2-2 angir hva panterett i fast eiendom omfatter. Gjeldende § 2-2 annet ledd sier at i næringsvirksomhet kan driftstilbehør til eiendommen pantsettes sammen med denne etter reglene i §§ 3-4 til 3-7. Opphevelsen av annet ledd er en følge av at kravet om samlet pantsettelse av driftstilbehør og fast eiendom i § 3-4 foreslås opphevet.
Til § 2-5
I § 2-5 tredje ledd foreslås uttrykket «bolig» erstattet med «husrom». Uttrykket «husrom» omfatter både bolig og forretningslokaler. Endringen er en følge av at rettsvernsregelen i § 4-3 utvides til også å omfatte adkomstdokumenter til leierett til forretningslokaler. Det vises for øvrig til punkt 3.5 foran og til merknadene til § 4-3.
Til § 3-4
§ 3-4 første ledd annet punktum foreslås opphevet. Første ledd annet punktum bestemmer at pantsettelse av driftstilbehør skjer sammen med pantsettelse av eiendomsretten eller en tinglyst og overførbar bruksrett til den faste eiendommen som virksomheten er knyttet til. Opphevelsen av annet punktum innebærer at driftstilbehør som nevnt i § 3-4 for fremtiden vil kunne pantsettes separat.
I § 3-4 fjerde ledd er det presisert at pant i driftstilbehør ikke omfatter ordinært tilbehør til fast eiendom, jf. § 2-2 første ledd bokstav c.
I § 3-4 femte ledd annet punktum oppheves kravet om at driftsmessig adskilte avdelinger må være knyttet til forskjellige eiendommer for at driftstilbehør for den enkelte avdeling skal kunne pantsettes særskilt. Det avgjørende for om driftstilbehør for en enkelt avdeling av næringsvirksomheten kan pantsettes særskilt, vil dermed bare være om avdelingen er «driftsmessig adskilt» fra den/de øvrige avdeling(er). Selv om kravet om at avdelingene må være knyttet til forskjellige eiendommer oppheves, må det ved vurderingen av om det foreligger driftsmessig adskillelse fremdeles være relevant å legge vekt på den geografiske adskillelsen. For øvrig må kravet om driftsmessig adskillelse forstås på samme måte som etter gjeldende rett. Det vises for øvrig til punkt 3.1 foran.
Til § 3-6
§ 3-6 første ledd foreslås endret slik at panterett i driftstilbehør får rettsvern ved tinglysing på eierens blad i Løsøreregisteret i stedet for som i dag ved tinglysing i grunnboken. Samtidig oppheves kravet om at tinglysing skal skje sammen med tinglysing av panterett i eiendomsrett eller bruksrett til fast eiendom.
§ 3-6 annet ledd foreslås opphevet. Dette innebærer ingen realitetsendring i forhold til gjeldende rett. Annet ledd bestemmer at tinglysing av driftstilbehørspant bare gir rettsvern så langt vilkårene for gyldig pantsettelse etter §§ 3-4 og 3-5 er oppfylt. At tinglysing eller annen sikringsakt ikke har noen reparerende effekt for gyldigheten av en pantsettelse, er imidlertid et alminnelig prinsipp som gjelder generelt i panteretten. Departementet foreslår å oppheve § 3-6 annet ledd fordi det kan skape uklarhet når dette alminnelige prinsippet er lovfestet for underpant i driftsløsøre og varelager, men ikke for andre pantsettelsesformer. Det vises for øvrig til punkt 3.4 foran.
Til § 3-8
Det er foreslått et nytt annet punktum i § 3-8 annet ledd som bestemmer at ved enkeltvis pantsettelse av registrert motorvogn som registreres i Løsøreregisteret, blir panteretten også beskyttet mot rettserverv etter lov 2. juni 1978 nr. 37 om godtroerverv av løsøre. Regelen innebærer et unntak fra hovedregelen i panteloven § 1-2 fjerde ledd. Regelen kommer bare til anvendelse for registrerte motorvogner og bare ved enkeltvis pantsettelse. Det vises for øvrig til punkt 3.8 foran.
§ 3-8 femte ledd første punktum endres ved at henvisningen til § 3-6 annet ledd utgår. Endringen er en følge av opphevelsen av § 3-6 annet ledd, jf. punkt 3.4 foran.
I § 3-8 femte ledder det foreslått et nytt annet punktum som sier at for næringsdrivende i landbruksnæring gjelder § 3-9 fjerde ledd tilsvarende. Etter § 3-9 fjerde ledd kan Kongen fastsette i forskrift hva som skal regnes som næringsvirksomhet i landbruket. Henvisningen til § 3-9 fjerde ledd innebærer at det for næringsdrivende i landbruket gjøres unntak fra kravene i § 3-5 med forskrifter til hva som skal til for å regnes som næringsdrivende. Adgangen til å foreta pantsettelse etter § 3-8 for næringsdrivende i landbruket er i stedet avhengig av hva som er bestemt i forskrift i medhold av § 3-9 fjerde ledd. For næringsdrivende i landbruket vil det dermed være tilstrekkelig med registrering i merverdiavgiftsregisteret for å foreta pantsettelse etter § 3-8. Det vises for øvrig til punkt 3.7 foran.
Til § 3-9
I § 3-9 annet ledd bokstav b er ordet «mærer» rettet til «merder», som er den riktige skrivemåten.
§ 3-9 fjerde ledder en hjemmel for Kongen til å fastsette i forskrift hva som skal regnes som næringsvirksomhet i landbruket «etter denne bestemmelse». Ordene «etter denne bestemmelse» foreslås opphevet for at fjerde ledd skal gi en generell hjemmel til å fastsette hva som skal regnes som næringsvirksomhet i landbruket. Hjemmelen vil dermed også få betydning for pantsettelser som næringsdrivende i landbruket foretar etter §§ 3-8 og 4-10, jf. de nye henvisningene i § 3-8 femte ledd annet punktum og § 4-10 tredje ledd annet punktum. Det vises for øvrig til punkt 3.7 foran.
Til § 3-10 og § 3-12
I § 3-10 tredje ledd og § 3-12 annet ledd endres ved at henvisningen til § 3-6 annet ledd utgår. Endringen er en følge av opphevelsen av § 3-6 annet ledd, jf. punkt 3.4 foran.
Til § 4-3
I overskriften og i første og annet ledd i § 4-3 er uttrykket «bolig» erstattet med «husrom». Endringen innebærer at § 4-3 ikke bare vil gjelde for adkomstdokumenter til leierett til bolig, men for adkomstdokumenter til leierett til husrom generelt. Om begrunnelsen for endringen vises til punkt 3.5 foran. «Husrom» er en fellesbetegnelse for bolig og lokale, og skal forstås på samme måte som i lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler. Dette innebærer at uttrykket leierett til husrom blant annet omfatter leierett til lokaler til næringsvirksomhet, undervisningsformål, barnehager, biblioteker, konsertlokaler, offentlig administrasjon m.v. Men § 4-3 vil selvsagt fremdeles bare gjelde i leieforhold hvor leieretten er knyttet til en overførbar fordring på utleieren og/eller en andelsrett i et selskap.
I § 4-3 tredje ledd er det gjort en endring som presiserer hvilke dokumenter som skal overleveres for at panteretten i adkomstdokumentene skal få rettsvern. Dersom det gjelder en obligasjonsleilighet, skal innskuddsbeviset (andels- eller partialobligasjonen) overleveres. Gjelder det en borettslagsleilighet, skal andelsbeviset i borettslaget og andels- eller partialobligasjonen overleveres. Er det en aksjeleilighet, skal både aksjebeviset og andels/partialobligasjonen overleveres hvis det er knyttet en andels/partialobligasjon til leieretten. Er det ikke det, skal bare aksjebeviset overleveres. Det er altså ikke avgjørende for om dokumentet skal overleveres om det er et negotiabelt dokument eller et innløsningspapir eller ingen av delene. Husleiekontrakten skal i ingen tilfelle overleveres.
I stedet for overlevering kan rettsvern sikres ved at besitteren av dokumentene gis melding etter reglene i § 3-2 tredje ledd. Og etter § 4-3 tredje ledd annet punktum må alltid vedkommende utleier eller selskap gis melding om pantsettelsen for at den skal få rettsvern.
§ 4-3 tredje ledd innebærer at rettsvern for pant i aksjer i aksjeleiligheter oppnås på annen måte enn for andre aksjer, som vil få rettsvern etter reglene i §§ 4-1 eller 4-2 a. Men departementet legger til grunn at ordensforskriften i aksjeloven § 4-8 tredje ledd om at melding om pantsettelse av aksjer skal innføres i aksjeeierboken, også må gjelde for boligaksjeselskaper.
Til § 4-10
I § 4-10 tredje ledd er det tilføyd et nytt annet punktum som bestemmer at for næringsdrivende i landbruksnæring gjelder § 3-9 fjerde ledd tilsvarende. Etter § 3-9 fjerde ledd kan Kongen fastsette i forskrift hva som skal regnes som næringsvirksomhet i landbruket. Henvisningen til § 3-9 fjerde ledd innebærer at det for næringsdrivende i landbruket gjøres unntak fra kravene i § 3-5 med forskrifter om hva som skal til for å regnes som næringsdrivende. Adgangen til å foreta pantsettelse etter § 4-10 for næringsdrivende i landbruket er i stedet avhengig av hva som er bestemt i forskrift i medhold av § 3-9 fjerde ledd. For næringsdrivende i landbruket vil det dermed være tilstrekkelig med registrering i merverdiavgiftsregisteret for å foreta pantsettelse etter § 4-10. Det vises for øvrig til punkt 3.7 foran.
Til § 5-4
Det er foreslått en endring i § 5-4 første ledd som går ut på at utlegg i driftstilbehør som nevnt i § 3-4 får rettsvern ved tinglysing på saksøktes blad i Løsøreregisteret i stedet for som i dag ved tinglysing i grunnboken. Rettsvernsregelen blir dermed den samme som for avtalepant, jf. § 3-6. Det vises for øvrig til punkt 3.6 foran.
Til § 5-8
I § 5-8 er uttrykket «bolig» erstattet med «husrom». Endringen innebærer at også utlegg i adkomstdokumenter til leierett til forretningslokaler skal tas etter reglene i § 4-3. Det vises for øvrig til merknadene til § 4-3 og punkt 3.5 foran.
8.3 Merknader til endringen i rettsgebyrloven
Til § 21 a
I § 21 a er det foreslått et nytt tredje ledd om gebyr for registrering i Løsøreregisteret av eldre panteretter i driftstilbehør som fra før er tinglyst i grunnboken. Størrelsen på gebyret for slik registrering er en femtedel av rettsgebyret.
For registrering av nye avtaler om pant i driftstilbehør gjelder rettsgebyrloven § 21 annet ledd om at gebyrets størrelse er to ganger rettsgebyret.
8.4 Merknader til endringene i tvangsfullbyrdelsesloven
Til § 7-20
§ 7-20 første ledd første punktum gir regler om avslutning av forretning for utleggspant ved utlegg i formuesgoder som er registrert i et realregister. Første ledd tredje punktum gir reglene tilsvarende anvendelse for tilbehør, herunder driftstilbehør til fast eiendom. Som følge av at utlegg i driftstilbehør for fremtiden skal få rettsvern ved registrering i Løsøreregisteret, er tredje punktum endret slik at det ikke lenger omfatter driftstilbehør.
Til § 8-1
§ 8-1 annet ledd bestemmer at den som har pant i driftstilbehør som nevnt i panteloven § 3-4 eller i lagrede reservedeler som omfattes av rettigheter i luftfartøy, kan begjære særskilt salg av tilbehøret eller deler av dette etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 12. Som følge av at tvangsfullbyrdelsesloven § 11-18 foreslås endret slik at hovedregelen skal være at driftstilbehør og fast eiendom realiseres hver for seg, er det ikke lenger behov for regelen i § 8-1 annet ledd for driftstilbehørets vedkommende. Alternativet driftstilbehør er derfor tatt ut, slik at annet ledd bare gjelder for lagrede reservedeler som omfattes av rettigheter i luftfartøy.
Til § 8-2
I § 8-2 annet ledd er alternativet driftstilbehør som nevnt i § 3-4 tatt ut, slik at regelen bare gjelder for lagrede reservedeler som omfattes av rettigheter i luftfartøy. Det vises for øvrig til merknadene til § 8-1.
Til § 8-6
I § 8-6 tredje ledd er det en bestemmelse om tvangssalgsbegjæringens innhold som gjelder i tilfeller der det begjæres særskilt tvangssalg av driftstilbehør som nevnt i panteloven § 3-4 eller av lagrede reservedeler som omfattes av rettigheter i luftfartøy. Som følge av endringene i § 8-1 og § 11-18 annet ledd er alternativet driftstilbehør som nevnt i panteloven § 3-4 tatt ut av tredje ledd. Det vises for øvrig til merknadene til § 8-1.
Til § 11-18
Etter gjeldende § 11-18 annet ledd er hovedregelen at salg av fast eiendom også skal omfatte driftstilbehør som saksøkeren har panterett i. Denne regelen foreslås opphevet. Om begrunnelsen for dette vises det til punkt 4.1 foran. Hovedregelen vil i stedet være at driftstilbehør og fast eiendom skal realiseres hver for seg, driftstilbehøret etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 8 og den faste eiendommen etter reglene i kapittel 11. Men i § 11-18 annet ledd er det foreslått en adgang for saksøkere som også har panterett i driftstilbehør som nevnt i panteloven § 3-4, til å kreve at tvangssalg av fast eiendom også skal omfatte driftstilbehøret. Forutsetningen er at samlet salg antas å gi størst samlet utbytte, og at det for driftstilbehøret må foreligge tvangskraftig tvangsgrunnlag som nevnt i § 8-2. Kravet om slik samlet realisasjon må fremsettes i begjæringen om tvangssalg av den faste eiendommen. Reglene i § 8-6 første og annet ledd om tvangssalgsbegjæringens innhold er gitt tilsvarende anvendelse for slikt krav om samlet salg. Det innebærer at tvangssalgsbegjæringen i tillegg til å inneholde det som kreves etter § 11-6, må inneholde opplysninger om rettigheter i driftstilbehøret som saksøkeren kjenner til, og så vidt mulig opplysninger om den effektive gjelden og rente for alle de rettighetshavere som har bedre prioritet enn saksøkeren i driftstilbehøret. Videre må begjæringen vedlegges utskrift fra Løsøreregisteret som nevnt i § 8-6 annet ledd. Henvisningen til § 8-7 første ledd annet punktum innebærer at saksøkte når begjæringen fremlegges etter § 11-7, skal oppfordres til å opplyse om det finnes rettigheter i driftstilbehøret som ikke fremgår av Løsøreregisteret eller begjæringen, eller om det finnes tilbehørsgjenstander som eies av andre eller som er beheftet særskilt. Henvisningen til § 8-7 annet ledd innebærer at det ved meddelelsen av tvangssalgsbegjæringen for saksøkte skal opplyses at driftstilbehøret ikke må flyttes fra riket uten namsmannens samtykke. Henvisningen til § 8-8 innebærer at namsmannen kan gi meddelelse om tvangssalgsbegjæringen med det innhold som følger av § 8-7 første ledd annet punktum og annet ledd til personer som kan antas helt eller delvis å eie driftstilbehøret uten å være saksøkt.
I § 11-18 tredje og fjerde ledd er någjeldende § 11-18 annet og tredje ledd videreført, men anvendelsesområdet er innskrenket slik at reglene bare gjelder for salg av lagrede reservedeler til luftfartøy.
Til § 11-55
Nåværende § 11-55 første ledd tredje punktum gir § 11-18 annet og tredje ledd tilsvarende anvendelse for tvangsbruk av driftstilbehør som nevnt i panteloven § 3-4. Denne regelen oppheves som følge av endringene i § 11-18 annet og tredje ledd.
I § 11-55 annet ledd er driftstilbehør som nevnt i panteloven § 3-4 føyd til listen over løsøre som en saksøker kan kreve at tvangsbruk av fast eiendom kan omfatte.
Til § 12-1, 12-3 og 12-4
I disse bestemmelsene er ordet «bolig» erstattet med «husrom». Endringene innebærer at adkomstdokumenter til leierett til forretningslokaler for fremtiden skal tvangsrealiseres etter reglene i kapittel 12. Om begrepet «husrom» vises det for øvrig til merknadene til § 4-3 foran.
8.5 Merknad til endringen i tomtefesteloven
I § 33 tredje ledd er det satt inn en henvisning til første ledd fjerde punktum for å sikre en klar forskriftshjemmel i tråd med det som ble forutsatt ved vedtakelsen av lov 28. april 2000 nr. 34, se Ot.prp. nr. 3 (1999-2000) s. 101.
8.6 Merknader til ikraftsettings- og overgangsbestemmelsene
Det foreslås at loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
I overgangsbestemmelsen nr. 2 er det foreslått en regel om at panterett i driftstilbehør som er tinglyst i grunnboken før endringslovens ikrafttredelse, må tinglyses i Løsøreregisteret innen ett år etter ikrafttredelsen. Regelen gjelder både for utlegg og avtalepant. For re-tinglysing av avtalepanteretter skal det betales en femtedel av rettsgebyret, jf. det foreslåtte nytt tredje ledd i rettsgebyrloven § 21 a. Re-tinglysing av utlegg er ikke gebyrbelagt. Eldre panteretter som tinglyses innen utløpet av fristen, beholder rettsvern og prioritet etter tidligere lovgivning. Men departementet legger til grunn at endringen i tinglysingsloven § 34 tredje ledd skal forstås slik at når en eldre panterett som fra før er tinglyst i grunnboken, blir re-tinglyst i Løsøreregisteret, skal 20-års-fristen regnes fra tidspunktet for re-tinglysing. Det skal altså ikke løpe en ny 30-års-frist etter tinglysingsloven § 28 første ledd for slike eldre panteretter. Dersom en eldre panterett ikke re-tinglyses innen ett-års-fristen, vil panteretten bestå, men uten rettsvern. Re-tinglyses den etter utløpet av ettårsfristen, vil panteretten få prioritet etter tidspunktet for re-tinglysingen.
I overgangsbestemmelsen nr. 2 siste punktum er det foreslått en regel om hvordan panteloven § 5-13 skal anvendes i forhold til re-tinglysing av utlegg. Regelen går ut på at for namsutlegg i driftstilbehør som tinglyses i Løsøreregisteret innen utløpet av ett-års-fristen, skal tre-års-fristen i panteloven § 5-13 første ledd første punktum regnes fra tidspunktet for re-tinglysing.
De foreslåtte endringene i tvangsfullbyrdelsesloven skal gjelde for tvangssalg og tvangsbruk der begjæring om tvangsfullbyrdelse er inngitt etter at loven har trådt i kraft. Etter overgangsbestemmelsen nr. 3 annet punktum skal begjæring om tvangssalg av driftstilbehør som fremmes innen ett år etter lovens ikrafttredelse, være vedlagt attest fra grunnboken om eierforholdet og registrerte heftelser. Bakgrunnen for dette er at panterett i slikt driftstilbehør ikke nødvendigvis vil være re-tinglyst. Regelen i tvangsfullbyrdelsesloven § 11-6 annet ledd annet og tredje punktum om krav til attesten gjelder tilsvarende for slike begjæringer.
Det vises for øvrig til merknadene foran under punkt 6.3.