5 Organisering og drift av utlendingsinternat

5.1 Innledning

Det fremgår av utlendingsloven § 37 d annet ledd at utlendingsinternat administreres av politiet, og det foreslås her å videreføre dette. Det er ikke regulert i lov eller forskrift hvordan den nærmere gjennomføringen av driften på utlendingsinternatet skal finne sted. Dette anses heller ikke som hensiktsmessig å regulere i det formelle regelverket. Når departementet likevel omtaler dette spørsmålet nærmere her, er det fordi det naturlig kan ses i sammenheng med forslagene ellers.

5.2 Ansatte på utlendingsinternat

Det er Politiets utlendingsenhet (PU), som et særorgan under Politidirektoratet (POD), som administrerer utlendingsinternatet. Ledelsen av internatet er polititjenestemenn, i tillegg til en del såkalte transportledsagere med begrenset politimyndighet (sivilt ansatte), samt ca. 50 vektere. I høringsbrevet ble dagens praksis med bruk av sivile vektere foreslått avviklet. Ved å erstatte vektere med transportledsagere, vil man totalt sett få en bedre fleksibilitet i den daglige tjenesten. Dette fordi transportledsagere har politimyndighet på et begrenset område, og kan brukes til alle typer oppdrag som virksomheten har ansvar for. Vektere har ikke politimyndighet, og de kan derfor ikke utføre oppgaver som krever slik myndighet, for eksempel kontrolltiltak overfor innsatte og besøkende. Ved alvorlige hendelser kan det være et sikkerhetsmessig spørsmål vedrørende innsats fra vektere uten politimyndighet. Innsats som nødvendiggjør maktbruk fra disse må i så fall begrunnes med nødverge/nødrett, noe som anses utilfredsstillende. Hjemmelsgrunnlaget for nødvendig innsats bør være klarere. Det antas at en slik omlegging vil gi et betydelig bedre grunnlag for å styrke kontinuitet og kvalitetsmessig utførelse av den krevende tjenesten som driften av utlendingsinternatet er. Denne styrkingen vurderes å oppveie den fleksibilitet som ligger i at antall vektere kan reguleres etter det antall utlendinger som befinner seg i internatet.

Transportledsagere skal ha 3-årig videregående skole og førerkort klasse BD1, de bør ha minimum tre års yrkesutdanning og beherske engelsk muntlig og skriftlig, samt at det er en fordel med flere fremmedspråk. Krav til utdanning kan fravikes for søkere med særlig gode personlige egenskaper og spesielt kvalifiserende praksis. Transportledsagerne søkes rekruttert blant ulike yrkesgrupper, blant annet skoleverket, helsevesenet, fengselsvesenet, politiet og det private næringsliv for øvrig. Det legges hovedvekt på personlig egnethet. Transportledsagere gjennomgår godkjent kurs ved Politihøgskolen over fire uker som omfatter utlendingslovgivningen, bruk av tvangsmidler, psykologi/situasjonsvurdering, konflikthåndtering/mekling, etikk, kulturforståelse og arrestasjonsteknikk.

To av høringsinstansene hadde merknader til forslaget om å erstatte ordningen med bruk av vektere fra privat firma med politiansatte transportledsagere, samt til opplæringskrav. Departementet kan ikke se noe grunnlag for å ta innvendingene som ble reist til følge. MiRA-senteret foreslår å innhente tjenester og kompetanse fra andre relevante etater, og senteret er sterkt kritisk til bruk av transportledsagere. Departementet forutsetter at samarbeidet med andre relevante etater i ethvert tilfelle styrkes, jf. pkt. 4.2.3, hvor det fremkommer at forslaget til tredje ledd forutsetter at politiet plikter å tilrettelegge for et så godt samarbeid som mulig med kommunale, fylkeskommunale og statlige etater på de andre etatenes ansvarsområder. Særlig gjelder dette helsevesenet, barnevernet og overformynderiet, som er ansvarlige for områder det er spesielt viktig å ivareta ved opphold i en lukket institusjon. Dette vil reguleres nærmere i forskrift. Videre forutsetter departementet, som påpekt i høringsutkastet, at fast ansatte innebærer høyere kompetanse og større kontinuitet enn vektere. Opplæring med stor vekt på menneskerettighetene er en selvfølge i denne sammenheng .

Servicebedriftenes Landsforening mener at bruk av private vektere er mer kostnadseffektivt. Departementet påpeker at PU og POD ikke ser at en ordning med faste transportledsagere i politiet vil innebære noen merkostnad i forhold til dagens ordning. Videre bemerker departementet at det gjennomgående er staten som har enerett til å utøve makt når det er behov for dette; en utstrakt bruk av vektere i en lukket institusjon vil stride mot et slikt prinsipp. Den fleksibilitet bruken av vektere kan gi i forhold til rask økning eller reduksjon i bemanningen etter behov, kompenseres i stor grad ved at transportledsagere også kan utføre en rekke andre oppgaver av politimessig art, som vektere er avskåret fra å utføre.