6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Politiets utlendingsinternat disponerer i dag en bygning hvor utlendingene oppholder seg. Bygningen inneholder avdelinger for forskjellige grupper innsatte, kontorer, legekontor, oppholdsrom, lager og diverse rom til andre formål. I forbindelse med bygningen er det en luftegård og et område for familier med barn. I tillegg disponerer internatet en administrasjonsbygning. Det nye regelverket vil få stor betydning for driften av internatet og vil føre til økte kostnader både til engangsinvesteringer og til den ordinære driften.

Det foreslås som nevnt at dagens praksis med bruk av sivile vektere avvikles. Ordningen koster ca. 18 mill. kr per år og innebærer å ha syv vektere til disposisjon døgnet rundt. Ved å erstatte disse med et vaktlag på fem transportledsagere, vil dette kreve ansettelse av 35 nye transportledsagere. I dag benyttes ca. 50 vektere. Omleggingen vil ikke overstige kostnadene forbundet med dagens ordning.

Det legges til grunn at antall klagesaker grunnet større rettighetspreg medfører at administrasjonen må styrkes med én stilling, tilsvarende merkostnad på 0,5 mill. kr.

Regelendringen innebærer et bedret aktivitetstilbud. Dette vil kreve større lokaler og mer areal. Det er allerede iverksatt planarbeid for etablering av et eget aktivitetssenter i bygning på tilstøtende eiendom. Det må i tillegg foretas enklere ombygging av eksisterende bygningsmasse, for å ivareta gruppen av utlendinger som oppholder seg ved utlendingsinternatet over lengre tid.

Det legges til grunn en videreføring av dagens ordning med helsetjenester, det vil si at politiet stiller til rådighet og betaler for nødvendige helsetjenester som utlendingene ikke har krav på etter blant annet kommunehelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven. Som påpekt i Helse- og omsorgsdepartementets høringsuttalelse, er det offentlige helsevesenets ansvar regulert blant annet i kommunehelsetjenesteloven og pasientrettighetsloven. Utgifter til helsetjenester til internerte som ikke dekkes etter de ordinære finansieringsordninger i helse- og trygdelovgivningen, forutsettes dekket som i dagens ordning, det vil si av politiets eget budsjett.

Det legges til grunn følgende investeringskostnader og økning av driftskostnader:

Investeringskostnader

Totalt anslås dermed et behov for engangs investeringskostnader som vil beløpe seg til ca. 5,5 mill. kr, fordelt på følgende hovedposter:

• Ombygging av bygg til aktivitetssenter 3,5 mill kr

• Utbygging av overvåkingssystem av fellesområder 0,5 mill kr

• Utdanning av egne ansatte – nyansatte og nåværende 0,5 mill kr

• Enklere ombygging av nåværende bygg 1,0 mill kr

Økning av driftskostnader

Nye og større lokaler vil medføre økt husleie og økte driftsutgifter til lokaler. Videre vil økt aktivitetstilbud og flere transportledsagere innebære økte utgifter til administrasjon og kompetanseoppbygging. Det anslås derfor et behov for økning i driftskostnadene på 3,5 mill. kr per år.

Videre vil gjennomføring av eksterne tilsyn medføre økte utgifter. De nærmere utgiftene i forbindelse med tilsynsordningen vil avhenge av tilsynes omfang.

Gjennomføringen av endringsforslagene forutsettes dekket innenfor Justisdepartementets budsjettrammer. Forslag om eventuelle økte bevilgninger vil tas opp i den ordinære budsjettprosessen.