2 Bakgrunn
2.1 Bakgrunnen for forslaget
Hovedregelen etter lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven) var at søksmål om gyldigheten av Utlendingsdirektoratets (UDI) og Utlendingsnemndas (UNE) vedtak skulle anlegges ved Oslo tingrett. Tvistemålsloven ble 1. januar 2008 avløst av lov 17. juni 2006 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Etter tvisteloven er saksøkeren gitt utvidet valgfrihet i forhold til valg av verneting. Saksøkeren kan i medhold av den nye loven velge å anlegge søksmål mot staten ved sitt alminnelige verneting, som er der saksøkeren har bopel. Det fremgår av forarbeidene til tvisteloven at denne adgangen er motivert av et ønske om i størst mulig grad å likestille sakens parter. Styrkeforholdet vil ofte tale i statens favør når saksøkeren er en privatperson, og for mange privatpersoner vil det være en fordel å kunne føre en sak på hjemstedet, jf. NOU 2001: 32 Rett på sak del III kap. 4.4.3.1 og Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) Om lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) s. 160.
I sin høringsuttalelse til ny tvistelov bemerket Regjeringsadvokaten at det i utlendingssaker gjør seg gjeldende særlige hensyn, som kan tilsi at Oslo tingrett bør være tvungent verneting i slike saker. Det ble vist til at en bestemmelse om frivillig verneting «vil (…) kunne påføre en allerede overbelastet utlendingsforvaltning en betydelig arbeids- og kostnadsøkning i form av utenbysreiser for partsrepresentanter og ekspertvitner», at «stevninger i utlendingssaker som regel er ledsaget av en begjæring om midlertidig forføyning» og at saksøkerne ofte vil «ha forlatt landet eller gått i dekning før saken kommer til hovedforhandling». Det ble også trukket frem at Oslo tingrett har opparbeidet seg stor kompetanse på fagfeltet.
Regjeringsadvokatens syn ble ikke tatt til følge under arbeidet med tvisteloven. Justis- og politidepartementet ga uttrykk for at man var innforstått med at innføring av en adgang til å saksøke staten ved saksøkerens hjemting kan medføre økte utgifter for det offentlige, men at en målsetting med lovforslaget er at kostnadene for den som ønsker å gå til sak, skal være så lave som mulig. Justis- og politidepartementet sa seg enig i at Oslo tingrett har bygget opp verdifull erfaring med det offentlige som part, og at dette ikke minst gjelder for utlendingssakene, men antok at også andre tingretter vil kunne håndtere de utfordringer som utlendingssakene reiser på en tilfredsstillende måte. Justis- og politidepartementet uttalte imidlertid, jf. Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) s. 160:
«Skal det innføres en særlig regel om verneting i utlendingssaker, bør det i tilfelle skje ved en bestemmelse i utlendingsloven.»
Vernetingsreglene er ikke berørt i NOU 2004:20 Ny utlendingslov. Regjeringsadvokaten minnet imidlertid i høringsuttalelsen til ny utlendingslov om sin tidligere uttalelse når det gjelder vernetingsreglene i utlendingssaker. Under henvisning til ovennevnte uttalelse fra Justis- og politidepartementet, anmodet Regjeringsadvokaten Arbeids- og inkluderingsdepartementet om å vurdere hvorvidt det bør gis en særregel i utlendingsloven.
Regjeringsadvokatens anmodning ble ikke fulgt opp i forslaget til ny utlendingslov i Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) Om lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) , på bakgrunn av at det ville være nødvendig med en egen høring av spørsmålet, samtidig som det uansett ville være behov for endringer i gjeldende lov, ettersom ny utlendingslov ikke trer i kraft før senere.
2.2 Høringen
Forslag om å gjøre unntak i utlendingsloven fra tvistelovens bestemmelser om valgfritt verneting ved søksmål mot staten, ble sendt på høring 31. august 2007. Frist for å avgi uttalelse til forslaget var 28. september 2007.
Høringsbrevet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Utlendingsnemnda (UNE)
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Politidirektoratet (POD)
Riksadvokaten
Regjeringsadvokaten
Politiets sikkerhetstjeneste
Politiets utlendingsenhet (PU)
Domstolsadministrasjonen
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering
UNHCR, Stockholm
Flyktninghjelpen
Norsk Organisasjon for Asylsøkere
Amnesty International Norge
Norges Røde Kors
Redd Barna
PRESS Redd Barna Ungdom
Antirasistisk senter
Norsk Folkehjelp
Human Rights Service
Kirkerådet
Den Norske Advokatforening
Norges Juristforbund
Den norske Dommerforening
Politiembetsmennenes Landsforening
Politiets Fellesforbund
Norges lensmannslag
Juridisk rådgivning for kvinner
Kontoret for fri rettshjelp
Juss-Buss, Innvandrergruppa
Jussformidlingen
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
Rettspolitisk forening
MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner (MiRA-Senteret)
Norsk Innvandrerforum
Innvandrernes Landsorganisasjon
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Næringslivets Hovedorganisasjon
Akademikerne
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
Norsk senter for menneskerettigheter
Det norske Arbeiderparti
Kristelig Folkeparti
Sosialistisk Venstreparti
Fremskrittspartiet
Høyres hovedorganisasjon
Senterpartiets hovedorganisasjon
Venstre
Følgende høringsinstanser har kommet med realitetsmerknader til forslaget om tvungent verneting i Oslo for utlendingssaker:
Justis- og politidepartementet
Agder lagmannsrett
Frostating lagmannsrett
Borgarting lagmannsrett
Hålogaland lagmannsrett
Oslo byfogdembete
Domstoladministrasjonen
Den norske Dommerforening
Politidirektoratet (POD)
Regjeringsadvokaten
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Utlendingsnemnda (UNE)
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Den Norske Advokatforening
MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner (MiRA-Senteret)
Følgende høringsinstanser har gitt uttrykk for at de ikke har realitetsmerknader til forslaget:
Kunnskapsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Fiskeri- og kystdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Barne- og likestillingsdepartementet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Forsvarsdepartementet
Utenriksdepartementet
Politiets sikkerhetstjeneste
Landsorganisasjonen i Norge (LO), Riksadvokaten og Likestillings- og diskrimineringsombudet opplyste at de ikke avgir uttalelse.
Innholdet i høringsuttalelsene blir behandlet i forbindelse med forslaget.