3 Gjeldende rett

Tvistemålsloven ble fra årsskiftet avløst av tvisteloven. Tvisteloven viderefører reglene i tvistemålsloven om at søksmål kan anlegges ved saksøktes alminnelige verneting, som er der vedkommende har bopel, jf. tvisteloven § 4–4 første og annet ledd. Staten har alminnelig verneting i Oslo, jf. tvisteloven § 4–4 fjerde ledd. Søksmål om gyldigheten av UDIs eller UNEs vedtak i saker etter utlendingsloven skal etter dette som hovedregel fortsatt anlegges for Oslo tingrett. Den nye loven gir imidlertid utvidet valgfrihet med hensyn til privatpersoners rett til å velge hvor sak mot staten skal anlegges. Etter tvisteloven § 4–5 åttende ledd kan privatpersoner velge å anlegge sak mot staten ved sitt alminnelige verneting. Det fremgår av forarbeidene at endringen er motivert av et ønske om i størst mulig grad å likestille sakens parter, jf. Ot.prp. nr. 51 (2004–2005). Justiskomiteen viser til at det for mange privatpersoner vil være en fordel å kunne føre en sak på hjemstedet, dette ut fra både likhets- og kostnadshensyn, jf. Innst. O. nr. 110 (2004–2005) kap. 10.2. Har ikke saksøkeren fast bopel noe sted i landet, følger det av tvisteloven § 4–4 fjerde ledd, jf. § 4–4 første ledd, at søksmål må anlegges i Oslo.

Saksanlegg medfører ingen oppsettende virkning. Reglene om midlertidig forføyning gir imidlertid en mulighet for raskt å få en rettslig avgjørelse som hindrer effektueringen av vedtaket. I utlendingssakene vil et negativt vedtak ofte innebære at vedkommende må forlate Norge, noe som medfører at det ofte begjæres midlertidig forføyning. Tvisteloven opphever kapittel 15 i tvangsfullbyrdelsesloven og bestemmelsene om midlertidig forføyning er flyttet til tvisteloven, jf. tvisteloven sjuende del. Det følger av tvisteloven § 32–4 første ledd at begjæring om midlertidig forføyning som hovedregel skal fremsettes for tingretten i den krets der saksøkte har alminnelig verneting. Begjæringer om midlertidig forføyning mot staten, som fremsettes uten at ordinært søksmål er reist, behandles i Oslo av Oslo byfogdembete og ikke av tingretten, jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1494 om domssogns- og lagdømmeinndeling del I nr. 19. I henhold til tvisteloven § 32–4 annet ledd er saksøker gitt den samme valgfriheten i forhold til hvor forføyningssak mot staten skal anlegges, som ved søksmål. Saksøker kan dermed velge å begjære midlertidig forføyning mot staten der vedkommende har bopel.