8 Merknader til bestemmelsen i lovforslaget

Til § 47 a:

Første setning slår fast at søksmål mot staten om gyldigheten av vedtak truffet av UNE etter utlendingsloven, eller om erstatning som følge av slike vedtak, skal anlegges ved Oslo tingrett. Det må innfortolkes at søksmål med krav om fastsettelsesdom for krenkelse av menneskerettighetene, skal omfattes av bestemmelsen. Det vises til at et søksmål med påstand om at et vedtak etter utlendingsloven er i strid med menneskerettighetene, nettopp gjelder gyldigheten av vedtaket, jf. utlendingsloven § 4.

UNE er klageinstans i utlendingssaker og det vil derfor normalt være UNEs vedtak som bringes inn for domstolene ved søksmål. Søksmål om gyldigheten av UDIs vedtak og vedtak fra Kongen i statsråd, er mindre praktisk og er derfor skilt ut, jf. annet punktum. UDIs vedtak vil kunne være gjenstand for søksmål hvor vedtaket er endelig fordi klagefristen er oversittet, eller hvor vedtaket er fattet av UDI som klageinstans. UDI er klageinstans når vedtak er fattet av politiet eller av utenriksstasjonene. I saker hvor departementet har instruert førsteinstansen for å ivareta hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn, vil Kongen i statsråd være klageinstans, jf. utlendingsloven § 38 tredje ledd.

Det følger av tvistelovens regler at begjæring om midlertidig forføyning mot staten også kan settes fram for saksøkerens alminnelige verneting, jf. tvisteloven § 32-4 annet ledd. De hensyn som taler for tvungent verneting ved søksmål mot staten i utlendingssaker, gjør seg også gjeldende ved forføyningssaker. I bestemmelsens tredje punktum er det derfor slått fast at tvisteloven § 32–4 annet ledd ikke skal gjelde i utlendingssaker, slik at det også ved begjæring om midlertidig forføyning vil være tvungent verneting i Oslo.