10 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til endringene i utlendingsloven § 38

Endringen i første ledd innebærer at loven ikke lenger avskjærer departementet fra å gi UDI, og andre underordnede organer som utøver myndighet etter utlendingsloven (politiet, utenriksstasjonene m.m.), generelle instrukser om lovtolking og skjønnsutøvelse. Endringen omfatter imidlertid ikke instruksjon av UNE. Som det fremgår av annet punktum, vil departementet fremdeles som hovedregel ikke kunne instruere UNE om lovtolking og skjønnsutøvelse. Bestemmelsen skal tolkes antitetisk, slik at den ikke er til hinder for at departementet gir UNE generelle instrukser om f.eks. saksbehandling.

Det er ikke gjort noen endringer mht. departementets adgang til å instruere om avgjørelsen av enkeltsaker.

Første ledd er videre endret ved at bestemmelsene om instruksjon på bakgrunn av hensynet til rikets sikkerhet og utenrikspolitiske hensyn, er flyttet til § 38 tredje ledd. Samtidig er dagens bestemmelse i § 38 annet ledd om departementets adgang til å instruere om prioritering av saker, inntatt i første ledd.

Annet ledder endret ved at dagens bestemmelser i tredje ledd om klageorgan er inntatt i annet ledd. Videre er ordlyden presisert slik at det fremgår at det er vedtak truffet av UDI (som første instans) som kan påklages til UNE. Presiseringen innebærer ingen materiell endring.

Særbestemmelsene om instruksjon og klageorgan i saker der hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn gjør seg gjeldende, er nå samlet i tredje ledd. Første punktum slår fast at for å ivareta hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn, kan departementet instruere uavhengig av begrensningene i første ledd. Ordlyden er presisert sammenholdt med gjeldende ordlyd i § 38 første ledd, men presiseringen er ikke ment å innebære noen materiell endring. Annet punktum innebærer at det innføres en ny klageinstans, nemlig Kongen i statsråd. Det følger av bestemmelsen at Kongen i statsråd er klageinstans i saker der departementet, for å ivareta hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn, har instruert førsteinstansen om lovtolking, skjønnsutøvelse eller avgjørelsen av enkeltsaker. I saker der departementet ikke har gitt slik instruks, kommer de vanlige reglene om klageorgan i annet ledd til anvendelse. Dette gjelder selv om saken berører hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn.

Fjerde ledder nytt. De nye bestemmelsene innebærer at Kommunal- og regionaldepartementet kan besluttet at et vedtak truffet av UDI som første instans, til gunst for utlendingen, skal overprøves av UNE. I UNE vil vedtaket bli prøvd av en stornemnd, se forslaget til § 38 b annet ledd. Fristen for departementet for å beslutte overprøving er senest fire måneder etter at vedtaket ble truffet av UDI. Beslutningen skal være skriftlig og inneholde en begrunnelse. I en slik begrunnelse vil det være naturlig at departementet gir anvisning på hvilke spørsmål det ser som sentrale for stornemnda å drøfte. Stornemnda skal imidlertid ikke være begrenset til å drøfte de spørsmålene som reises av departementet, men vil av eget tiltak kunne uttale seg om andre sider ved saken.

Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for departementets beslutning om at et vedtak skal overprøves.

Videre er femte leddnytt. Det slås her fast at dersom stornemnda i en sak etter fjerde ledd kommer til at direktoratets vedtak er ugyldig, skal den oppheve vedtaket og sende saken tilbake til UDI for helt eller delvis ny behandling. Hvorvidt ugyldighet kan konstateres, beror på alminnelige forvaltningsrettslige regler. Dersom UDI, når direktoratet behandler saken på nytt, fatter et negativt vedtak, kan dette påklages på vanlig måte.

Kommer stornemnda til at vedtaket er gyldig, kan det ikke endres. I slike tilfeller kan stornemnda avgi en uttalelse om sakens prinsipielle sider. En slik prinsipputtalelse skal i utgangspunktet gis, men unntak kan tenkes f.eks. der nemnda ikke har noe å bemerke til førsteinstansens vedtak, eller eventuelt slutter seg til departementets merknader i overprøvingsbeslutningen.

Prinsipputtalelsen skal være retningsgivende for fremtidig praksis der vedtak fattes etter utlendingsloven. Unntak gjelder i den utstrekning departementet benytter sin myndighet til å instruere om lovtolking, skjønnsutøvelse eller avgjørelsen av enkeltsaker. Dersom departementet gir slik instruks til UDI, politiet, utenriksstasjonene eller UNE, vil altså instruksen gå foran prinsipputtalelsen ved eventuell motstrid. Videre vil Kongen i statsråd ikke være bundet av prinsipputtalelsen.

Også sjette ledd er nytt. Bestemmelsen innebærer hjemmel for Kongen til å gi nærmere regler ved forskrift om saksforberedelse og UNEs kompetanse der departementet bringer UDIs positive vedtak inn for overprøving i nemnda. Forvaltningsloven §§ 33 og 34 inneholder regler om saksforberedelse i klagesak og klageinstansens kompetanse. Departementet legger til grunn at bestemmelsene ikke er direkte anvendelige i dette tilfellet, siden det her formelt sett ikke dreier seg om en klagesak. Det er imidlertid naturlig at bestemmelsene kommer til anvendelse for nemndas vedtak og saksforberedelse, så langt de passer. Den nærmere reguleringen av disse spørsmålene kan skje i forskrift.

Til endringene i utlendingsloven § 38 a

Endringene i første ledd er av teknisk art. I annet ledd er reglene om nemndlederne skilt ut, slik at annet ledd nå bare inneholder regler om nemndas direktør. Ordlyden er noe justert, men innebærer ingen materiell endring sammenlignet med gjeldende rett.

Reglene om nemndlederne som tidligere stod i annet ledd, utgjør nå tredje ledd. Reglene er endret ved at åremålsperioden er utvidet fra fire år til åtte år. Samtidig har adgangen til gjenoppnevning for én periode bortfalt.

Någjeldende fjerde ledd bortfaller og någjeldende tredje ledd blir fjerde ledd. At någjeldende fjerde ledd bortfaller innebærer at nemnda ikke lenger vil ha et koordineringsutvalg for behandling av spørsmål om alminnelige retningslinjer for nemndas arbeid m.v.

Endringen i sjette ledd innebærer at departementet får adgang til å bringe vedtak truffet av UNE til gunst for søkeren, inn for domstolene for prøving av vedtakets gyldighet. Fristen for å reise søksmål er fire måneder etter at UNE traff vedtaket. Søksmålet reises mot utlendingen, ikke UNE. Det skal ikke foretas forliksmegling etter tvistemålsloven.

Någjeldende sjette ledd blir nytt sjuende ledd.

Til endringene i utlendingsloven § 38 b

Endringen i første ledd er av teknisk art.

Någjeldende bestemmelser i annet ledd om hvilke saker som kan behandles av en nemndleder alene, eventuelt delegeres til sekretariatet å avgjøre, er flyttet til tredje ledd. I stedet inneholder annet ledd nå bestemmelser om behandling av saker i stornemnd. Stornemndsbehandling er en ny behandlingsform i UNE, som kommer i tillegg til dagens behandlingsformer. I stornemndsbehandlingen deltar tre nemndledere og fire medlemmer (lekmenn). Av de fire medlemmene trekkes to ut blant nemndmedlemmene som er oppnevnt etter forslag fra Kommunal- og regionaldepartementet, Utenriksdepartementet og Norges Juristforbund. De to øvrige medlemmene trekkes ut blant nemndmedlemmene som er oppnevnt etter forslag fra humanitære organisasjoner.

Nemndlederne deltar i stornemnda på grunnlag av en rullerende ordning som vil bli nærmere fastsatt. Likeledes leder en av nemndlederne stornemnda iht. til en slik rullerende ordning. Medlemmene og varamedlemmer oppnevnes av departementet for fire år. Bestemmelsen åpner både for oppnevning av personlige varamedlemmer, og for at det oppnevnes f.eks. en «pool» av varamedlemmer.

Annet ledd siste punktum innebærer hjemmel for Kongen til å gi nærmere regler. Slike regler kan gis både ved forskrift og/eller instruks. Det kan etter bestemmelsen gis regler om hvilke saker som skal behandles i stornemnd. Med «hvilke saker» siktes for det første til sakenes karakter (f.eks. saker som kan få store økonomiske og administrative konsekvenser). Imidlertid vil det også være adgang til å gi regler som tar utgangspunkt i hvem som har bedt om stornemndsbehandling (f.eks. regler som slår fast at saken alltid skal behandles i stornemnd der departementet ber om slik behandling). Videre kan det etter bestemmelsen gis regler om myndighet til å avgjøre hvorvidt en sak som er brakt inn for behandling i stornemnda, skal antas til behandling. En slik avgjørelse vil bare gå ut på å ta stilling til om saken fyller vilkårene for stornemndsbehandling. Alle saker som fyller vilkårene, skal tas til stornemndsbehandling når en med kompetanse til det har bedt om slik behandling. Hjemmelen innebærer at det kan gis regler f.eks. om hvem som skal ha slik kompetanse, og i hvilke tilfelle.

Dagens annet ledd er blitt tredje ledd.

Bestemmelsene i tredje ledd er videreført i fjerde ledd, men endret på noen punkter. Endringene innebærer at nemndas kompetanse til å selv bestemme behandlingsform, ikke gjelder der en sak skal behandles i stornemnd, jf. annet ledd. Videre er bestemmelsen om at sakene avgjøres ved flertallsvedtak, endret slik at den også gjelder for saker som behandles i stornemnd.

Dagens fjerde ledd er blitt femte ledd. Ordlyden er justert ved at begrepet «klager» er endret til «utlending». Bakgrunnen er at bestemmelsen skal gjelde både for ordinære klagesaker og saker der departementet bringer UDIs positive vedtak inn for overprøving i UNE. Videre er bestemmelsen i første punktum om adgang for utlendingen til å møte personlig og uttale seg i sak som behandles i ordinært nemndsmøte, endret slik at den også gjelder når saken behandles i stornemnd.

Dagens femte og sjette ledd er blitt sjette og nytt sjuende ledd.

Til endringene i utlendingsloven § 42

I § 42 er fjerde leddendret ved at det er inntatt en bestemmelse om at i saker der departementet bringer et positivt vedtak i UDI inn for overprøving i UNE, har utlendingen rett til fritt rettsråd uten behovsprøving. På samme måte er det inntatt en bestemmelse om at der departementet bringer et positivt vedtak i UNE inn for domstolsprøving, har utlendingen rett til fri sakførsel.

Til § 13 i lov om fri rettshjelp

I første ledd første punktumer det inntatt en henvisning til utlendingsloven § 42 fjerde ledd første punktum. Endringen innebærer at utlendingen gis rett til fritt rettsråd uten behovsprøving der departementet bringer vedtak truffet av Utlendingsdirektoratet, etter utlendingsloven og til gunst for utlendingen, inn for overprøving i Utlendingsnemnda.

Til § 19 i lov om fri rettshjelp

I nr. 4 er det inntatt en henvisning til utlendingsloven § 42 fjerde ledd annet punktum. Endringen innebærer at utlendingen gis rett til fri sakførsel uten behovsprøving der departementet bringer vedtak truffet av Utlendingsnemnda, etter utlendingsloven og til gunst for utlendingen, inn for domstolsprøving.