9 Økonomiske og administrative konsekvenser

9.1 Adgang til å instruere UDI

Dersom instruksjonsmyndigheten skal være et effektivt styringsmiddel, vil det kreve en styrking av så vel direktoratet som departementet, fordi det vil forutsette at man har god kunnskap og informasjon om praksis og mulige praksisendringer. Direktoratet vil måtte legge ned tid og ressurser i å gi departementet systematisk og god informasjon. Departementet på sin side vil trenge økt kompetanse og kapasitet når det gjelder å bestille og analysere informasjon fra direktoratet, sammenlikne med andre lands praksis og utarbeide instrukser.

9.2 Adgang til å bringe UDIs positive vedtak inn for UNE

Forslaget om at departementet skal kunne bestemme at et positivt vedtak truffet av Utlendingsdirektoratet skal vurderes på nytt i UNE, er en ordning som bare skal brukes unntaksvis. Det vil ikke føre til noen særlig økning i saksmengden i UNE.

Dersom adgangen til å få en slik vurdering skal være et effektivt styringsmiddel, vil det kreve en styrking av så vel direktoratet som departementet. Direktoratet må vurdere om et vedtak skal forelegges departementet og i tilfelle hvorfor, og departementet må ta stilling til om det skal besluttes at vedtaket skal vurderes på nytt av UNE. Dette bør skje hurtig, og beslutningen skal begrunnes, noe som fordrer at departementet har relativt inngående kunnskap om praksis. Forslagets økonomiske og administrative konsekvenser bør på dette punkt sees i sammenheng med den generelle instruksjonsmyndigheten som er omtalt i punkt 9.1 ovenfor.

Som tidligere nevnt legger departementet til grunn at vurdering av UDIs positive vedtak vil skje i stornemnd. Forslaget antas ikke å medføre nevneverdige ekstra utgifter i Utlendingsnemnda utover utgifter ved behandling i stornemnd, se punkt 9.5 nedenfor. Omleggingen antas å omfatte ca. 10-15 saker årlig.

I tillegg vil det påløpe utgifter ved at utlendingen gis fritt rettsråd uten behovsprøving. Forutsatt at ordningen omfatter 10-15 saker årlig vil utgiftene beløpe seg til 50 000 - 75 000 kr.

9.3 Adgang til å bringe UNEs positive vedtak inn for domstolene

Det antas at en adgang for departementet til å bringe UNEs positive vedtak inn for domstolsprøving, bare vil bli benyttet helt unntaksvis. Det er vanskelig å forutsi nøyaktig hvor mange saker som vil bli brakt inn for retten på bakgrunn av ordningen, men domstolsprøving av én sak i året i gjennomsnitt kan synes som et realistisk anslag. Kostnadene ved ordningen vil for det første knytte seg til utgifter til saksbehandling og sakførsel (departementets egne utgifter og utlendingens utgifter), samt avvikling av rettsmøte. Disse kostnadene antas ikke å bli vesentlige.

Videre vil det påløpe utgifter til opphold i mottak der utlendingen er asylsøker. Dersom departementet beslutter å bringe et nemndvedtak om at utlendingen skal gis opphold inn for domstolsprøvelse, vil dette innebære at utlendingen ikke vil bli bosatt. Legger en til grunn at det vil være én slik sak i året og at oppholdet i mottak vil bli forlenget med ett år, blir kostnadene om lag 100 000 kr.

I tillegg til utgiftene som er nevnt her og som knytter seg mer direkte til domstolsprøvingen, vil det påløpe noe utgifter som følge av departementets forslag om at UDI skal varsle departementet om positive nemndvedtak som det kan være aktuelt å bringe inn for domstolsprøvelse.

9.4 Kongen i statsråd som klageinstans

Forslaget om Kongen i statsråd som klageinstans, antas ikke å få økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Utlendingsdirektoratet vil ikke få endrede oppgaver i klageforberedelsen. Utlendingsnemnda vil ikke lenger ha ansvaret for klagebehandlingen av denne type saker, men nemnda har til nå (pr. 09.12.2004) ikke fattet vedtak i noen slike saker. I tillegg antas det å ville være så få saker av denne type hvert år, anslagsvis under fem saker, at Kongen i statsråd ikke vil få økt sin arbeidsbyrde i særlig stor grad. Departementet vil få noen økte utgifter, men vil ikke bli nevneverdig berørt som sekretariat for Kongen i statsråd. Dette skyldes at departementet oftest allerede kjenner saken godt.

9.5 Opprettelse av stornemnd

Det antas at den skisserte stornemndsordningen ikke vil medføre særlig store økonomiske eller administrative konsekvenser. Hensikten er å bidra til å skape en mer ensartet praksis og likebehandling. Dette vil trolig gi større effektivitet i saksbehandlingen i utlendingsforvaltningen fordi man raskere får avklart tvilsspørsmål i vanskelige saker. Det kan dreie seg om ca. 30 saker hvert år som kommer til stornemnda. Merutgiftene i forbindelse med opprettelse av stornemnd anslås til 0,7 mill.kr. Innsparingen ved oppløsning av Koordineringsutvalget er da trukket fra. I tillegg vil sekretariatet i UNE få noe merarbeid, bl.a. med å spre informasjon om stornemndas praksis. Det kan derfor bli behov for noe økte ressurser i nemnda.

9.6 Nemndledernes tilsettingsforhold

Forslaget om å forlenge åremålet for nemndlederstillingene til åtte år, uten mulighet for gjenoppnevning, antas ikke å få økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.