7 Høringsinstansenes merknader

7.1 Generelt

I tillegg til de muntlige kommentarene som ble avgitt i høringsmøtet i november 2000, der ca 50 representanter fra 32 høringsinstanser var til stede, har departementet mottatt skriftlige merknader fra 17 høringsinstanser.

Tilnærmet samtlige høringsinstanser støtter intensjonene bak forslaget, nemlig å forhindre diskriminering av funksjonshemmede i arbeidslivet.

Arbeidstakerorganisasjonene har ikke hatt merknader til forslaget, mens arbeidsgiverorganisasjoneneuttrykker bekymring for innskrenkninger i arbeidsgivers styringsrett og er av den oppfatning at intensjonene bør kunne oppnås på andre måter. Interesseorganisasjoneneer udelt positive til forslagene. Enkelte av interesseorganisasjonene foreslår at arbeidsmiljøloven § 55 A også bør ivareta andre interesser utover de grupper som i dag er omfattet av bestemmelsen.

Flere av høringsinstansene, herunder samtlige av arbeidsgiverorganisasjonenesom har uttalt seg, kommer med kraftig kritikk av de korte fristene som er satt i en viktig sak som denne, og som medførte at det ikke ble tid til å gjennomføre en ordinær skriftlig høring.

7.2 Arbeidsgiverorganisasjoner

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er i prinsippet positive til tiltak som kan motivere bedrifter til å tenke mangfold ved ansettelser, med hensyn til kjønn, innvandring og med hensyn til funksjonshemmede arbeidstakere. NHO mener imidlertid at andre tiltak enn individuell rettighetslovgivning vil kunne være mer hensiktmessig i denne sammenheng, for eksempel å dekke ekstrautgifter til hjelpemidler ved ansettelse av funksjonshemmede fullt ut, uten egenandelen på ½ G for bedriftene. Etter NHOs vurdering vil forslagene få betydning for det store flertall av norske bedrifter som er små og hvor det består et nært og personlig forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. NHO viser til at det ved ansettelser i det private ofte legges stor vekt på personlige forhold fremfor formelle kvalifikasjoner og at disse forhold ofte vil være av en slik art at de ikke er objektivt kontrollerbare. Særlig mener NHO at forslaget om å innføre delt bevisbyrde vil medføre at arbeidsgiver vil måtte bevise hvorfor en søker ikke ble valgt, og dette vil innebære en drastisk endring for private arbeidsgivere. Det kan forventes at en arbeidsgiver i en slik situasjon ikke ser seg tjent med en åpen rekruttering med reell konkurranse om stillingen. NHO viser til at forslaget om opplysningsplikt og bevisbyrderegel er identisk med det som ble fremmet i Ot.prp. nr. 67 (1996-97) og som den gang ble nedstemt i Stortinget. NHO var den gangen kritisk til disse forslagene, og har ikke endret oppfatning siden.

Handels- og Sevicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)anser særlig forslaget om å innføre en bevisbyrderegel som en uheldig innskrenkning i arbeidsgivers styringsrett.

Kommunenes Sentralforbund (KS)er positiv til intensjonen med forslaget, dvs. å styrke de funksjonshemmedes muligheter på arbeidsmarkedet. KS kan imidlertid ikke gi sin støtte til endringsforslagene, på bakgrunn av forslagenes utforming og særlig de sanksjonsbestemmelser som foreslås. Etter KS sin vurdering er det ikke dokumentert å være et reelt behov for å beskytte funksjonshemmede gjennom § 55 A. Andre positive tiltak, som for eksempel bedre informasjon om refusjonsordningen over folketrygden ved tilrettelegging av arbeidsplassen, vil etter KS' vurdering være mer egnet til å fremme likebehandling av funksjonshemmede.

KS påpeker at forslaget til opplysningsplikt for arbeidsgiver er uproblematisk for KS-området. KS viser til at tariffavtalene på deres område regulerer «kvalifikasjonsprinsippet», og at det således vil være tariffbrudd å legg vekt på utenforliggende og usaklige hensyn ved ansettelser.

Arbeidsgiverforeningen NAVOviser til at forslagene til sanksjonsbestemmelser i § 55 A ble nedstemt i forrige runde i Stortinget. NAVO mener at omfanget av diskriminering i arbeidslivet burde vært nærmere utredet før det legges fram forslag til endringer i § 55 A. NAVO vurderer særlig forslagene til sanksjonsbestemmelser å være byrdefulle for arbeidsgiver, og særlig gjelder dette arbeidsgivere i de mange små virksomhetene.

7.3 Funksjonshemmedes organisasjoner

Norges Handikapforbunder positive til forslagene i høringsnotatet, og uttaler følgende:

«Vi er tilfreds med at forslaget innebærer delt bevisbyrde og sanksjonsmuligheter. Dette er to viktige forutsetninger for at lovhjemling mot diskriminering skal fungere i praksis. Både erfaringene fra lov om likestilling mellom kjønnene, samt lovhjemlingen av forbud mot diskriminering av etniske minoriteter viser at dette er helt nødvendig.»

Blindeforbundet støtter forslagene, og understreker at det etter deres vurdering absolutt er behov for slike endringer i arbeidsmiljøloven § 55 A. Erfaringer fra medlemsmassen til Blindeforbundet viser at mange blir avvist i forbindelse med jobbsøknad kun med henvisning til deres funksjonshinder, uten at det foretas noen vurdering av deres kvalifikasjoner for den konkrete stilling.

7.4 Offentlige myndigheter og institusjoner

Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD)støtter arbeidet med å bedre mulighetene for at funksjonshemmede skal kunne delta i arbeidslivet, herunder også arbeidet med å gi funksjonshemmede som gruppe et bedre vern i arbeidslivet. AAD legger til grunn at forslaget om opplysningsplikt ikke vil ha så stor betydning i statlig virksomhet, jf. regler om partsoffentlighet i saker om tilsetting i den offentlige forvaltning. AAD går imidlertid imot forslaget om delt/omvendt bevisbyrde. Etter AADs oppfatning vil særlige regler om bevisbyrde skape problemer for arbeidsgiverne på grunn av den uklarhet som hersker om det nærmere innhold i begrepet funksjonshemmet og uklarhet i spørsmålet om arbeidsgiver vil kunne be om helseopplysninger/helseattest og lignende. På denne bakgrunn vil man kunne risikere at arbeidsgiver vegrer seg for å ta inn en funksjonshemmet arbeidssøkende. I forbindelse med forslaget om erstatningsbestemmelse, reiser AAD spørsmål om det strengt tatt er nødvendig å foreslå en egen regel om erstatningsansvar. AAD antar at selv uten særskilt regulering, vil arbeidstaker kunne reise krav om erstatning på alminnelig erstatningsrettslig grunnlag. Dersom det likevel ønskes en egen bestemmelse om erstatning, viser AAD til at likestillingslovens bestemmelse vil kunne tjene som modell.

Statens råd for funksjonshemmedestøtter forslaget til endringer i § 55 A som innebærer at funksjonshemmede innlemmes i diskrimineringsforbudet. Rådet understreker at det er vanskelig for funksjonshemmede å komme inn på arbeidsmarkedet, og at det derfor er behov for virkemidler, slik som styrkingen av § 55 A, for å oppnå økt sysselsetting for funksjonshemmede. Rådet er positive til at Norge i likhet med andre nordiske land styrker sin lovgivning på området, samt at lovendringen er viktig sett i forhold til EUs arbeid med et direktiv om likebehandling.

Senter mot etnisk diskriminering (SMED)slutter seg til forslaget, og understreker at de foreslåtte endringene er påkrevet. SMED viser til at det ikke foreligger rettspraksis etter gjeldende § 55 A, og at dette har sin årsak i at bestemmelsen i dag kun fungerer som en ren formålsbestemmelse. SMED påpeker at forslaget om å innføre opplysningsplikt for arbeidsgiver vil styrke bestemmelsen og bidra til å gi arbeidssøkende et reelt vern etter § 55 A. SMED uttaler i denne forbindelse at:

«Ved å gi arbeidssøkende en rett til å få opplyst hvilken utdanning, praksis og andre klart konstaterbare kvalifikasjoner for arbeidet den som ble ansatt har, vil arbeidssøkere som ikke fikk stillingen og som mener at dette skyldes diskriminering kunne få klarhet i om det faktisk har forekommet diskriminering. Uten en slik opplysningsplikt vil søkere kunne føle at de har blitt utsatt for diskriminering, uten å kunne dokumentere dette. Uten en opplysningsplikt er det heller ikke mulig for søkere som mener seg diskriminert, å få avkreftet denne mistanken. En opplysningsplikt er således en nødvendig betingelse for å avklare hvorvidt diskriminering har forekommet. Videre er det en betingelse for at den som mener seg utsatt for diskriminering skal ha forsvarlig grunnlag for å vurdere sin sak med sikte på eventuell domstolsbehandling.»

Etter SMEDs oppfatning vil fordelene som følger av opplysningsplikten, langt overstige de ulempene som arbeidsgiver måtte føle i form av å bli pålagt ekstraoppgaver.

7.5 Andre

Den norske advokatforening (DNA)viser til sin uttalelse i forbindelse med departementets forslag til endringer i § 55 A i 1996 (etnisk diskriminering), der DNA ber departementet vurdere å utarbeide en generell regel som forbyr diskriminering i alle arbeidsforhold, dvs. fra ansettelse til oppsigelse.

Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) slutter seg til samtlige av departementets lovforslag. OMOD er av den oppfatning at alle forslagene vil bidra til å styrke diskrimineringsvernet for de berørte gruppene. OMOD mener at § 55 A hittil kun har hatt en symboleffekt, og at bestemmelsen ikke har gitt et brukbart rettsvern for personer som er blitt utsatt for diskriminering ved ansettelse. OMOD er derfor av den oppfatning at Norge etter gjeldende rett ikke etterlever internasjonale forpliktelser, jf. FNs rasediskrimineringskonvensjon. OMOD anser det også som nødvendig å innføre en egen straffebestemmelse i § 55 A, samt fastsette forskrifter til § 55 A som nærmere presiserer hvilke former for diskriminering paragrafen forbyr.

Antirasistisk Senterslutter seg til de foreslåtte endringene i § 55 A som har til formål å hindre diskriminering på arbeidsmarkedet, og uttaler i denne forbindelse at: «Diskriminering i arbeidslivet har vært et problem i lang tid som Antirasistisk Senter har påpekt overfor myndighetene. Vi er positive til at man nå har valgt å ta et skritt videre på veien mot et reelt vern mot diskriminering.»Senteret understreker at loven ikke minst vil være et viktig redskap før en eventuell rettssak, i form av et redskap for bevisstgjøring av arbeidsgiver i en ansettelsesprosess. Antirasistisk Senter foreslår at også forskjellsbehandling ved forfremmelse og oppsigelse bør omfattes av vernet i § 55 A. Videre mener Antirasistisk Senter at diskrimineringsforbudet også bør omfatte religion.

Arbeidssøkerforbundetslutter seg til forslaget, og mener at dette vil gi arbeidssøkere et bedre rettsvern enn i dag.

Stopp Jobb Mobbenslutter seg til forslaget. Stopp Jobb Mobben foreslår at også alder inkluderes i lovteksten i arbeidsmiljøloven § 55 A.