15 Krav til rekneskapsføring m.m.

15.1 Gjeldande rett

Friskolelova § 7-1 fastset at skolane må leggje fram «budsjett, rekneskap og revisjon etter forskrifter fastsette av departementet». Nærmare krav til rekneskapen er fastsett i økonomiforskrift til friskolelova. I § 3 første ledd i forskrifta er det fastsett:

«Alle skolar som driv verksemd etter friskolelova, skal føre rekneskap. Rekneskapsføringa skal vere i samsvar med rekneskapslova og bokføringslova. Kontoplanen skal byggje på Norsk Standard 4102 med eigne konti for skolepengar og statstilskot.»

15.2 Høringsforslaget frå departementet

I departementets høringsbrev stod det:

«De fleste private skolene i Norge vil være pålagt å følge regnskapsloven som følge av at de er regnskapspliktige etter regnskapsloven. Det kan imidlertid tenkes at enkelte skoler faller utenfor regnskapslovens bestemmelser om regnskapsplikt. Privatskoleloven bør derfor fastslå at skolene skal følge regnskapsloven.

Ved å innta i loven en bestemmelse om plikt til å følge regnskapsloven, vil de reglene for regnskapsføring som er gitt i regnskapsloven og forskrifter til denne automatisk bli gjort gjeldende for skolene. Departementet slipper dermed å gi detaljerte regler om regnskapsføring i forskrifter til loven. Bruk av regnskapslovens prinsipper har også den fordelen at revisor er fortrolig med de prinsippene som benyttes.

Norske skoler i utlandet kan få en del merarbeid som følge av krav om å følge norsk regnskapslov, da disse skolene også må utarbeide regnskap i henhold til lovgivningen i de landene der skolene holder til. Skolene i Europa vil her dra nytte av at regnskapslovgivningen i EØS-området er blitt tilpasset felles EU-regelverk. Regnskapslovgivningen i de ulike landene bygger derfor på de samme prinsippene.

Merarbeidet kan potensielt bli større for skoler utenfor Europa. Samtidig er departementets behov for å få et regnskap etter norsk lovgiving størst der skolen holder til i et land med regnskapslovgivning som er svært avvikende fra den norske. De som skal føre tilsyn med skolene, vil ha behov for å kunne forholde seg til kjente regnskapsprinsipper. Dessuten varierer det hvor god regnskapslovgivning de ulike landene der skolene holder til har. For å sikre en tilfredsstillende kvalitet på regnskapene slik at regnskapene kan brukes for kontrollformål, er det etter departementets vurdering nødvendig å stille krav om at private skoler med rett til statstilskudd følger norsk regnskapslovgivning.

Det er ikke gitt bestemmelser om bokføring og dokumentasjon av bokføring i regnskapsloven, men i en egen bokføringslov. Denne loven gjelder i henhold til § 2 «Enhver som har regnskapsplikt» etter regnskapsloven. Revisorloven har tilsvarende bestemmelse om at kravene til revisjon gjelder regnskapspliktige etter regnskapsloven

Departementet foreslår at det lovfestes i privatskoleloven § 7-1 at skolene skal følge regnskapsloven, bokføringsloven og revisorloven.

Statistisk sentralbyrå (SSB) trenger regnskapsdata fra de private skolene etter samme prinsipper som gjelder for kommunenes rapportering til Kostra. Slik rapportering vil gjøre det mulig å utarbeide statistikk der det kan gjøres sammenligninger av ressursbruken i private og offentlige skoler. Rapportering fra private skoler er videre nødvendig for å få et totalbilde av ressursbruken i norsk skole, som kan brukes i internasjonale sammenligninger.

Rapportering til SSB vil måtte medføre noe ekstraarbeid for skolene. Ved noen skoler kan det bli nødvendig å gjøre tilpasninger i regnskapssystemene, noe som kan medføre en mindre ekstrakostnad i en innføringsfase. Ulempene for skolene i form av kostnader og ekstraarbeid vil trolig ikke være store.

Departementet mener at det bør være en forskriftshjemmel i privatskoleloven med hensyn til krav til rapportering fra de private skolene som mottar statstilskudd. Konsekvensene av å sette slike rapporteringskrav må vurderes nærmere før det eventuelt blir fastsatt forskriftsbestemmelser om rapportering, og et eventuelt forslag til forskrift om rapportering av informasjon om ressursbruk og tjenesteproduksjon til bruk i nasjonale informasjonssystemer vil bli sendt på alminnelig høring på vanlig måte etter forvaltningsloven. Det vil imidlertid være upraktisk for departementet å måtte endre loven dersom det skal fastsettes rapporteringskrav for de private skolene. Departementet foreslår derfor at departementet får en forskriftshjemmel i privatskoleloven § 7–1 om rapportering av informasjon om ressursbruk og tjenesteproduksjon til bruk i nasjonale informasjonssystemer.»

15.3 Synspunkta frå høringsinstansane

Alle høringsinstansane som har kommentert forslaget, støttar forslaget om at det blir lovfesta at skolane skal følgje rekneskapslova, bokføringslova og revisorlova.

Til forslaget om at departementet får ein forskriftsheimel i lova om rapportering til nasjonale informasjonssystem, har fleire frittståande skolar og friskoleorganisasjonar gitt høringsfråsegn med oppfordring til departementet om å samordne all rapportering frå skolane for å avgrense arbeidsbyrda for skolane.

15.4 Vurderingar og forslag frå departementet

Plikt etter lova til å følgje rekneskapslova, bokføringslova og revisorlova vil innebere at reglane for rekneskapsføring, som er gitt i desse lovene med forskrifter, automatisk blir gjorde gjeldande for skolane. Departementet vil dermed sleppe å gi detaljerte reglar om rekneskapsføring i forskrift. Eintydige reglar om rekneskapsføring er ein føresetnad for effektiv kontroll med skolane. Bruk av prinsippa i rekneskapslova har også den fordelen at revisorane ved skolane er fortrulege med dei prinsippa som blir nytta.

Dei fleste skolane i Noreg som er godkjende etter friskolelova, vil vere pålagde å følgje rekneskapslova som følgje av at dei er rekneskapspliktige etter rekneskapslova. Ei føresegn i lova som gjer rekneskapslovgivinga gjeldande for skolane, har derfor ikkje konsekvensar for desse skolane. Norske skolar i utlandet kan få ein del meirarbeid som følgje av krav om å følgje norsk rekneskapslovgiving, sidan desse skolane også må utarbeide rekneskap i samsvar med lovgivinga i dei landa der skolane held til. Ingen av utanlandsskolane eller organisasjonane deira har kommentert forslaget i høringsrunden. Ulempene for skolane må uansett vegast mot fordelane ved felles krav til rekneskapsføringa.

Departementet har lagt vekt på at dei som skal føre tilsyn med skolane, har behov for å kunne halde seg til kjende rekneskapsprinsipp. Dersom det ikkje blir stilt krav til skolane utover det å følgje rekneskapslovgivinga der skolane er lokaliserte, vil det ikkje finnast minstekrav til kvaliteten av rekneskapen. Kravet om å følgje norsk rekneskapslovgiving er derfor nødvendig for å sikre tilfredsstillande kvalitet i rekneskapane, slik at rekneskapane kan brukast for kontrollformål.

For å kunne gjere samanlikningar av ressursbruk og tenesteproduksjon i private og offentlege skolar, er det nødvendig at dei private skolane rapporterer etter dei same retningslinjer som gjeld for offentlege skolar. Rapportering frå private skolar om ressursbruk og tenesteproduksjon er også nødvendig for at nasjonale informasjonssystem kan gi eit fullstendig bilete som kan brukast i internasjonale samanlikningar. Det trengst derfor ein forskriftsheimel i lova om krav til rapportering frå skolar med rett til statstilskot etter lova. Konsekvensane av å stille slike rapporteringskrav må vurderast nærmare før det eventuelt blir fastsett forskriftsføresegner om rapportering, og eit eventuelt forslag til forskrift om rapportering av informasjon om ressursbruk og tenesteproduksjon til bruk i nasjonale informasjonssystem vil bli sendt til alminneleg høring på vanleg måte etter forvaltningslova.

Departementet fremjar etter dette forslag til endringar i privatskolelova § 7-1 i samsvar med forslaget i høringsbrevet. Som følgje av dette forslaget fremjar departementet også forslag til ei endring i § 6A-7. Elles viser departementet til lovutkastet og merknadene i kapittel 19.